Gå til innhold
  • Bli medlem

Gunnar

Aktiv medlem
  • Innlegg

    243
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

2 Neutral

Om Gunnar

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. What's on your mind?

  2. I fare for å få smekk på fingrene tar jeg likevel sjansen på å legge inn en salgsannonse her. Det er tross alt her de fotointeresserte er å finne. Altså: Panasonic Lumix LX 5 har fulgt meg på turer til Kaukasus, Jotunheimen og Denali de to siste årene. Det er et 24-60 mm zoom-kamera som henges på skulderreima - lett tilgjengelig, og unna vei på samme tid. Det har en vidvinkelkonverter ned til 18mm som jeg har blitt veldig glad i. Denne linken til et slideshow av en travers av Denali i 2011 viser hva kameraet er godt for: http://gunnarfermann.zenfolio.com/ Kameraet er lite, nett og helautomatisk, samtidig som det har en rekke overstyringsmuligheter for den som vil ha full kontroll med hva som skjer. Nytt og norsk koster utstyrspakken jeg tilbyr ca. 8.000,-: http://www.fotovideo...0000129793.aspx - Kamera LX 5: 3180,- - Påsettbar elektronisk søker (ved sterkt lys): 1995,- - Vidvinkelkonverter til 18mm (kreative muligheter) 1995,- - Adapter (nødv. ved bruk av konv.) 395,- - Diverse filtre (UV, ND, Pola) ca. 600,- ? - Batteri, lader og kabler følger med Dette selger jeg for 4000,- i sin helhet, inkl. frakt, og på oppkrav om du ikke kan hente det i Trondheim. Så hvorfor selger jeg et kamera som jeg har så mye glede av? Jeg er av typen som prøver sannheten før alle andre muligheter er utprøvd: Jeg skal oppgradere til LX7 som kommer om et par-tre måneder, samtidig som jeg reiser til USA for et år 30. juli. LX 7 kjøper jeg i USA. LX 5 blir ikke mindre godt i absolutt forstand av den grunn. Dette er et kamera for fjellfolk som vil ha hendene fri og lett tilgang til kamera. Spesielt liker jeg den lyssterke optikken, den brede vidvinkelen - ikke minst vidvinkelkonverteren til 18mm, og muligheten til å skifte mellom widescreen, 2:3 og 3:4-format. Jeg inviterer ikke til pruting. Først til mølla. Hvis kameraet ikke er solgt før vi reiser 30. juli, blir det en i overlag fet julegave til en heldiggris i familien. Gunnar Fermann 91897943
  3. Takk for hilsen. Vi var i tau 19 eller tjue dager - innbefattet enkelte hvile-/storm-/aklimatiseringdager. Gunnar
  4. Ja, sannelig har jeg ikke fanget et aftenstoalett! Gunnar
  5. OK. Da er travers av Denali fra sørvest (via West Buttress) og ut nordsiden (via Harper-breen, Karstenryggen, Muldrow-breen, ut tundraen og over McKinley-elva til Wonder Lake) gjennomført på 24 dager. Gikk ned 10 kilo. Kona er fornøyd med det - både at jeg kom tilbake, og at jeg la igjen litt av meg selv i fjellet. Stor natur- og mestringsopplevelse. I fare for å virke arrogant, var det nedturen mot nord - ikke selve bestigningen av Denali - som var turens høydepunkt. Kommer tilbake med en grundigere rapport "in due time". I mellomtiden har jeg også lagt ut noen bilder her: http://gunnarfermann.zenfolio.com/ Gunnar
  6. Haakon, Takk for det! Kan hende tar jeg meg vann over hodet. Mye bestemmes av hvordan og hvor mye man trener , say, 8 måneder i forkant. Så er det vær, snøforhold, gruppedynamikk etc. Det som gir meg en lett klaustrofobisk følelse er å være sammenbundet i tau i 20+ dager. En veldig konkret form for bindingsangst kanskje? Det hadde vært artig om noen visste hvor Jarles Trås travers-beskrivelse er å finne. Har ikke lyst til å bry ham med en slik henvendelse i det som fortsatt vel er en rekonvalens-periode for ham. Blir det ny Argentina-tur på deg, Håkon? Tre-toppsturen fra tidligere blir vanskelig å toppe. Mvh. Gunnar
  7. Petter og _OS_, Takk for nyttige innspill. For å oppklare en misforståelse med en gang: Travers av Denali er ikke noe jeg vurderer å gjøre alene. Sprekkene på Muldrow-breen alene utelukker dette. Etter et par mislykkede forsøk på å få med folk på traversen har jeg for første gang kjøpt meg inn i en komersiell ekspedisjon der ration er to førere på fire klienter. Jeg forstår det forsatt er to plasser ledige. http://www.mountaintrip.com/Alaska/denali_traverse.html Petter sin beskrivelse av egen tur på Denali var noe av det første jeg leste da tankene begynte å kretse omkring Denali (også beretningen fra Mt Logan er interessant lesning). Andre søk bidrar til at jeg nå synes jeg er godt kjent med utfordringene jeg kan forvente opp West Buttress - inkludert de store temperatursprangene; de abyssdype sprekkene i lavere deler av ruta; vindutsatthet ved Windy Corner, på ryggene og i høydecampen på 5200 moh.; bratt passasje med faste tau mellom 4600 og 4850 moh. - for å nevne noe. Å vite hva man mentalt (og selvfølgelig fysisk) skal trene for er viktig. Langt mindre informasjon er det om terrenget og de spesifikke utfordringene på nedstigningen mot nord. Dette bildegalleriet sier en god del: http://picasaweb.google.com/christian.kerrick/Denali2007Traverse# Det er f.eks. liten tvil om at nedstigningen fra Karsten-ryggen mot Muldrow-breen utmerker seg som det bratteste partiet (55 grader?). Her kan det være nyttig å få en vurdering av skredfaren (som uansett vil variere med snøforhold). På selve breen vil også mye avhenge av snøforholdene. Tidlig vår er nok ikke gunstig verken her eller ved den avsluttende kryssingen av McKinley-elva. Mvh. Gunnar
  8. Kjære fjellentusiaster, Jeg har bundet meg til masten for en bestigning av Denali/Mount McKinley (ca. 6200 moh., Alaska) fra slutten av mai neste år. Det dreier seg om en travers, der oppturen går normalruten West Butress fra 1951, og nedturen ruffly går via den opprinnelige førstebestigningsruta fra 1913 (Karstenryggen ned og Muldrowbreen ut mot nord til Wonder Lake). Er det noen her som har gjort denne turen? Hvilke var de viktigste erfaringene du gjorde deg? Noen som vet om noen som har gjort den? Noen som vet om Nordmenn overhode har gjort den? Mvh. Gunnar
  9. Min erfaring er at det finnes flinke folk på turutstyr flere steder i Trondheim - UTE, Sportsbua, Bruuns og siden i fjor også Skandinavisk høyfjellsutstyr. Alle steder har jeg gode erfaringer, og enkelte mindre gode. Men etterhvert vet man hvem man skal snakke med om hva. Ikke alle ansatte kan alt like godt - naturlig nok. Det er riktig som det er sagt ovenfor at man må jobbe litt for å bli tatt på alvor. Dette har dels å gjøre med at man bruker litt penger, og dels med at man selv fremstår som reflektert. Dessuten er det ofte lurt å besøke butikkene litt utenom prime-time, da betjeningen har god tid. Jeg drar sjelden til butikk på måfå eller uforberedt. Som regel vet jeg mye om produktet jeg vil prøve se på eller ta på (Internett, egenerfaring). Det er alltid hyggelig når betjeningen har førstehåndserfaring med produktet og samtalen utvikler seg til noe i nærheten av et fagseminar. Slikt utvikler kundelojalitet hos meg. Om jeg må velge, foretrekker jeg en vrien kverulant av en fagperson fremfor en kunnskapsløs betjening som snakker meg etter munnen og bare kan betjene kassen. Ofte treffer jeg betjening som kan noe om produktet og er svært imøtekommende ovenfor en kunde som minner betjeningen om at turutstyr er et fag. Gunnar
  10. Jeg tror du her undervurderer betydning av styrketrening i forkant av turen. Det er lett å pådra seg belastningsskader i muskler og senefester med 25 kilo pluss på ryggen hver dag. Altså: Legg inn styrketrening for rygg og skuldre. Gunnar
  11. Hvis lav vekt og lite foravtrykk har topp-prioritet, er det ingen vei utenom et kompaktkamera. LX 3 er et av de aller beste - ikke minst fordi (i) bildesensoren er relativt større enn det de allere fleste andre kompakter har, (ii) LX3 har RAW-format, (iii) zoomlinsen har en stor blenderåpning på 2,0, og fordi (iv) kameraet har innebygget bildestabilisator. De to første faktorene borger for relativt god bildekvalitet (bedre dynamisk dybde enn nesten alle andre kompaktkameraer kanskje bortsett fra Fujis beste kompakter). De to siste faktorene gjør at man har mer å gå på før bilder blir uskarpe, eller før man for å forebygge uskarpe bilder må stille opp sensitiviteten/ISOen (med den økning av støy dette innebærer). Når dette er sagt, anbefaler jeg bruk av statisk støtte for kamera når enn det er mulig. Ta med en pose til å fylle sand og grus i og legg kameraet stabilt an mot denne. Kjøp en vandrestav du kan bruke som monopod også. Legg an mot stein, varde eller vinduskant. Bruker du en skikkelig pakkrammesekk, monter et lite stativhode i det ene aluminiumsrøret på sekken. Det beste bilderesultatet rent teknisk sett kommer av å optimalisere en rekke bare tildels forenbare hensyn. Hvis portabilitet er viktigst, ender man knapt opp med en speilrefleks og slett ikke en Nikon D3x eller dets like. Det er et kamera vi ønsker oss når budsjettet er ubegrenset og den ultimate bildekvalitet står høyt over portabilitet på prioriteringslisten. Nettopp derfor ender mange av oss opp med mer enn et kamera. Gunnar
  12. Vanskelig å angre på kjøp av LX3. Vær klar over at zoomen bare strekker seg til 60mm (fra 24). Altså ikke en telelinse. Selv setter jeg så stor pris på utvidelsen i den andre enden (fra 28 til 24 mm), at jeg fint kan leve med det. Mvh. Gunnar
  13. Hvis man har et ekstrovert (utvendig) forhold til sitt NPL-prosjekt, tror jeg absolutt at gode kafe-vaner og shopping vil være god mental trening. Som fysisk trening er det mindre å hente i Bogstadveien og dess like.. Jeg tror også behovet for sponsing vil reduseres betraktelig om man shopper mindre moteklær og reduserer kafe-besøkene. Men dette ville selvfølgelig redusere treningsgrunnlaget for NPL som et ekstrovert prosjekt... Blogg-verdien av NPL-prosjektet ville øke betraktelig om prosjektet ble gjennomført med høye hæler og bæreposer (moteriktig selvfølgelig). Mange vanskelige avveiininger her. Trasevalg, elvekrysninger, proviantplanlegging og myggen på Finnmarksvidda blir bagateller i sammenligning. Mvh. Gunnar
  14. Christian, Dette skal kona få se når jeg kommer hjem. Takk for hyggelig tilbakemelding. Mvh. Gunnar
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.