Gå til innhold

jenspetter

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    148
  • Ble med

  • Besøkte siden sist


Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    jenspetter ga poeng til SnorreL i Hvor har du vært på tur i dag - 2020   
    Guttungen på 7 og jeg trengte en pause fra jentene i familien og valgte derfor nå i kveld å ta en natt i telt her på Ringebufjellet ved foten av Trabelifjell.  Utrolig deilig å komme seg i telt igjen etter 2 mnd med andre ting som har kommet i veien! 
     


     


  2. Liker
    jenspetter ga poeng til Tom42 i Det er liv i meg ennå   
    Bare en liten julehilsen fra den absolutte sidelinje.  9 desember i år ble en protese satt inn i høyre skulder.  Så nå er jeg enda mer handycappet med protese i både skulder og kne.  Mange vil kanskje si at å operere rett før julvar et dårlig valg, men fordi opptreningenn tar vinter og vår har jeg som ihuga friluftsmann ingen tid å miste for i ca 1 september satser jeg på Femunden.  
  3. Liker
    jenspetter ga poeng til Terka i Juletur ved Tyin   
    Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv  også), så får jeg bidra litt i motsatt retning.
    Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. 
    I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes!
    Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for Skjult lenke - logg inn for å se den så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på.
    Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag.
    En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset.
    Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året?


    Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del.
    Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens Skjult lenke - logg inn for å se den var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang.
    En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin.



    Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄

    Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. 



    Skjult lenke - logg inn for å se den hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄


    Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst.


    Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til.



    Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna.
    God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.
  4. Liker
    jenspetter ga poeng til Miamaria i Norges råeste toppturhytte - Snytindhytta i august   
    Jeg har lenge hatt lyst til å gå Snytindhytte-ruta fra Sigerfjorden. Jeg har prioritert padling foran gåing i marka de siste årene, så jeg har ikke helt sett for meg å gå den på en dag ut fra formen. Men nå hadde jeg begynt å tenke på å gå den med overnatting faktisk, underveis. Det hadde jeg tenkt litt på akkurat den dagen det kom melding fra Inger, med spørsmål om jeg ville bli med på en tur til Snytindhytta – men hun tenkte å gå fra Løbergbukta.

    Derfra har jeg kun gått på senhøsten, og det sverget jeg at jeg aldri skulle med. En kjedelig dal man går i bunnen av, langs våte myrgreier og denslags, såvidt jeg husket det. Men når vi skulle gå to stykker, så åpnet det jo for helt nye muligheter – vi kunne sette en bil i Sigerfjorden.
    Da kunne vi plutselig gå opp fra Løbergbukta, som var en lettere rute – og så gå ned til Sigerfjorden, som er noe lettere nedover enn oppover. Jeg ble med, så her på bildet er vi på tur innover Løbergdalen. Inger er jo i om lag tusen ganger bedre form enn meg, men hun hadde lovet å ta det med ro så jeg skulle greie å henge med.

    En og annen bekk underveis var fint krydder på turen. 

    Her har vi kommet litt lenger inn dalen, og det begynner så smått å bære oppover. I solskinn var den slett ikke så kjedelig og trasig som jeg husket. Hytta ligger på rundt fire hundre høydemeter bare, men vi må opp på fem hundre først. Ikke allverdens, det er derfor vi går denne veien opp – det er også noen kilometre kortere enn Sigerfjord-ruta.

    Ny bekk, og frodig grønt opp mot røffere fjellsider.

    Her har vi kommet til Regnhellaren. Ikke så mye regn i dag, heldigvis.

    Vi trengte jo ikke egentlig kart, løypa er godt merket. Men det er med likevel, god trening i kart bruk å følge med på kartet uansett.

    Nå begynner det å gå oppover ja! Utsikten blir stadig finere utover dalen.

    Vegetasjonen endrer seg litt oppover. I tillegg til at det er høyere opp, så er dette området mye i skyggen.

    Snø! Nå følte vi oss jo nesten som vi var på høyfjellet! Straks er vi oppe, og har stort sett bare bortover og nedover igjen til hytta. Det var i grunnen på tide, det begynte å kjennes nå at jeg ikke har gått allverdens i marka tidligere i sommer, spesielt med sekk.

    Sprek grønnfarge på denne! Noen som kjenner til hva den heter?

    Oppe! Nå er det bare litt bortover og så nedover – nuvel, den nedoverbakken kan bli interessant nok, etter å ha gått så pass langt først. Men det er i hvert fall ikke langt igjen.

    Der! Der nede ligger hytta, så nå er det bare nedoverbakken igjen. Vi hadde betalt overnatting på forhånd, men fristen for å nå fram til hytta og ha reservert seng er så tidlig at det var ikke sjans å rekke på en fredag om man ikke har fri fra jobb. Så vi var litt spente på hvor fullt det ville være på hytta.

    Folk var det, men vi fikk hver sin seng på et rom med noen utenlansske menn, en far og sønn. De gikk tidlig til sengs og var tidlig borte på morran, så det vil være drøyt å si at de var noe bry. Folk sto generelt overraskende tidlig opp egentlig. Men det var litt forskjellig folk skulle når de dro herfra, blant annet var hytta en stopp underveis på en tur med lang marsj videre denne dagen. Sistnevnte skulle i retningen vi ser her.

    Vi derimot, skulle opp til Løbergsdalsskardet vi ser her, og så videre opp mot venstre og bortover fjellene. Det er noen år siden jeg fikk lyst til å gå denne ruta, men det har ikke passet bra før nå.

    Vi hadde hele dagen på oss, så vi tok det med ro ved hytta ei god stund før vi tok på tur. Det skal jo vaskes ut av hytta etter oss, også – og fint vær som dette må jo nytes.

    Dette er hovedhytta. Tofarget tak kommer av at den har vært bygget ut for noen år siden (2012), med ei ekstra soveavdeling. Hytta, som er kåret til Norges råeste toppturhytte, er så populær at det var nok lurt.

    Vesterålen turlag markerte jubileumet til grunnloven i 2014 med denne varden med minneplakett. Her blir den nok stående.

    Her ser vi bortover der ruta går ned mot Djupfjorden, ofte brukt vinterrute. Sist jeg kom hit kom jeg opp i ura cirka midt i bildet (fra Blokkenvassdraget), og gikk ned til høyre for vannet vi ser (Djupfjordruta) etter å ha blitt innelåst på hytta.

    Dette vannet, og vannene nedenfor var det jeg fulgte opp med packraften sist. Det gjør jeg neppe igjen, for å si det sånn. Men tenk at med så mye folk på hytta, så fant jeg moden multe bare kort gangavstand fra den?

    Den var slett ikke alene heller! Jeg spiste til jeg ble passelig småkvalm, og ga hyttevertene beskjed om hvor resten sto. Så kunne de sørge for at de ikke bare sto der og ble dårlige, det ville jo vært for galt.

    Etter multefråtsing og utvask var vi klare for turen nedover til den ene bilen. Her med hyttene (Snytindhytta består egentlig av tre bygg) og Møysalen i bakgrunnen.

    Her har vi gått opp første lia, og tatt av i skardet videre oppover. Inger står og ser bortover veien vi kom opp kvelden før.

    Har det vært lemenår nå, tro? Det var i hvert fall all verdens masse skit, og jeg mistenker lemen sterkt – noen som vet med sikkerhet?

    Puh, det er varmt i dag. Vi måtte litt opp innimellom, men faktisk mindre enn fryktet. Det hadde jeg også regnet med, etter å ha finstudert kartet mer før vi gikk. Men jeg er glad jeg gikk en annen vei ned sist, da det hang tåke her oppe.

    Stor snøflekk! Tøft! Det er jo litt stilig i august, da.

    Utsikt til havet langt der borte, faktisk. Såvidt. Så er det vel Øvre Vangpollvatnet, det stor her nærmest tror jeg.

    Vi hadde god tid til å stoppe og kikke på utsikten jevnlig. Det er vel liten grunn til å stresse i så flott terreng.

    Ei vaskeekte steinur! Den var bedre å gå enn det kan se ut for.

    Sjekk det brune fjellet. Det var helt oppsmuldra, bare grus liksom.

    Kan dette være en issoleie?

    Her bortover skal vi. Akkurat her var vi litt i tvil om akkurat hvor ruta gikk, men det er heldigvis godt merket de aller fleste steder. Vi vet at det i hvert fall nå skal gå mye nedover resten av turen.

    Det ble lunsj på vei nedover, dere ser nå har vi det morkne grusfjellet til venstre for oss, vi har gått forbi det.

    Variert terreng var det, og det var mer enn en gang jeg var glad jeg hadde drasset med meg stavene. Det hadde vært upraktisk å vrikke foten her et sted, med staver kan man kjapt slenge vekta over på dem istedenfor foten hvis man kjenner at det holder på å skje. Jeg berget meg i hvert fall en gang på det.

    Her tror jeg vi ser videre innover Tverrelevdalen. Dette hadde nok vært et fint sted å ha leir hvis man tok dette som en rolig tur med overnatting underveis, sånn som jeg opprinnelig hadde tenkt hvis jeg skulle gått motsatt vei. Men det er fullt overkommelig på en dag også, altså, det er ikke det.

    Ved det nederste Tverrelevvatnet, så ser vi vel ned Tverrelva her. Tror det er tatt cirka fra brua øverst i elva.

    Derfra var det ei stigning med mye blåbærspising, bortover langs ei ganske bratt side, og så bar det ganske jevnt nedover til bilen. Men her var vi kommet i multebærland, så det ble jevnlige stopp underveis. Grønt og frodig her nede.
    Denne turen var minst like flott som jeg hadde sett for meg. Men i den (dårlige) formen jeg var i, så var jeg i grunnen glad for at jeg gikk den nedover. Jeg var også glad for at det ikke var lenger enn det var, for det var noe som begynte å halte kort tid før vi var ned. Husker heldigvis ikke lenger om det var kne eller ankel… Men det gikk bra, og i grunnen langt bedre enn jeg hadde regnet med ut fra (antatt) formen.
    Flott tur, takk for turen!
  5. Liker
    jenspetter ga poeng til Heriks i Turåret 2019   
    Vel, sannelig går den fort tida og egentlig bare fortere og fortere jo eldre man blir, eller sånn føles det i alle fall. 2019 er snart historie og da er det vel på tide å oppsummere turåret 2019. Synes ikke jeg har vært så mye ute, men når jeg begynner å se nærmere på det så blir det da litt likevel.

    Tenker vi får starte helt på tampen av 2018, og planen var å feire nyttår sånn rundt Heimdalen et sted. Målet var vel egentlig Sandbakkbue ved Øvre Heimdalsvann, vinterstid er det jo et stykke lenger å gå inn dit enn på sommeren siden Valdresflye er stengt. Men vi parkerte nå ved Maurvangen, lasta opp pulker og la i vei oppetter vegen. Ny episode av nasjonale turistveger til fots der altså, ser potensiale for en føljetong her. Dårlig skiføre så måtte gå på beina. Hadde ei teltnatt sånn omtrent ved Heimdalsmunnen hvor det fortsatt var mulig å få inn noen røyksignaler fra yr.no. Været tilsa at det kunne bli friskt og problemer med å komme seg ut igjen, så det ble noen raske endringer og nyttårsaften på hytte i Rennebu i stedet. Tur er tur, men nyttårsturen ble da hyttetur og ikke telttur, jaja .. begynner å bli vant med å reise etter været. Perfekt start på det nye året!



    Teltnatt ved Heimdalsmunnen og Nasjonale turistveger til fots ... 
    Første overnatting ute i 2019 fant sted ved Honsjøen i Maura i anledning nybegynnerkurs i vinterfriluftsliv ei helg i januar. Fin liten skitur med pulk og trivelig kveld med bålbrenning og skravling. Kurset ble for øvrig holdt av Skjult lenke - logg inn for å se den og kan anbefales om man har lyst til å prøve vinterfriluftsliv, men ikke er helt sikker på hvordan, eller om man rett og slett har lyst på turselskap. Riktig så trivelig var det.

    Nybegynnerkurs i vinterfriluftsliv ved Honsjøen i Maura
    Februar forsvant i skidager og hundelufting. Det var skiføre på hjemmebane og jeg satt brede meier på sparkstøttingen og spente bikkjene foran. Det må jo da sies at bikkjene mine er bare passe duganes som trekkhunder og det gikk til skogen (helt bokstavelig) rett som det var.

    "Trekkhunder" du liksom ... høyre, venstre, samma det ... vi streiker! 
    Mars bød på isfiskehelg i Femundsmarka, vi losjerte på Litjrennbua som ikke akkurat kan skryte på seg verdens beste isolering (type ingen) men det er vedovn der og det var en trivelig helg. Undertegnede fikk prøve seg på ski i løssnø og hadde blitt der til snøen smelta om ikke noen hadde hjulpet meg opp igjen og reisefølget tror jeg har avlagt ed på at abbor ikke skal sløyes, men flås i fremtiden. Men finfin tur og Femundsmarka må man jo tilbake til.

    Isfiskehelg i Femundsmarka
    April og påsketur startet med topptur på fjellski til Kolåstind, det er vel det skumleste jeg har gjort i år og jeg tilhører vel et lite mindretall som kan si at jeg har gått på ski opp – og på bena ned hele turen til Kolåstind på snøføre. Men pytt! Det var jo en fantastisk tur i strålende sol og resten av påsken ble jo like bra med tur til Flø, tur til Utvikfjellet, Kråkenes fyr, Sankta Synneva-hornet og snørekjøring med hund i Tafjordfjella. Drømmepåske!
    Påsketur til Vestlandet  Et av høydepunktene i april er jo Orrhaneleik og prøver å få til en natt hvert år. Så også i år, så det ble ei natt på Finnskogen, og en påfølgende tur til Dronningens utsikt dagen etter. Har for så vidt tenkt for meg selv at jeg burde få tatt med hengekøya og tilbrakt ei natt der og få en fin soloppgang. Som tenkt så gjort så det gjorde jeg allerede helga etter, soloppgangen var riktignok så som så .. men turen og selskapet var bra. Deretter dro vi videre til Kongsvinger kommunes høyeste topp Rafjellet, Hokåsen utmarkslag har ei åpen hytte stående der så ble ei natt der også.
    Mai forsvant i en fei, men fikk til en tur til Nore & Uvdal og en dagstur til Dusetind (både toppen og hytta) og Dusehesten helt i slutten av måneden. Kjekt med Nore, et utall fjellturer å velge mellom så sant ikke dørstokkmila blir for lang.

    Dusetind
    Juni, året er jo allerede halvgått hvordan skjedde det? Jaja .. planen var en Sunnmøretur, men været var atter en gang ikke samarbeidsvillig så det ble Oppdal i stedet. Bårdsfjellet, Gjevilvassdalen, Ålmanberget og hytteliv. Fikk besøkt et par av Trollheimens smultringer og lekt litt turister på vei hjem. Atter en finfin tur i bra selskap.
    Oppdalstur
    Noen kommunetopper ble det også i juni, Årkjølen, Søndre fjellsjøhøgda, Bjørnholen og Kohinor ble krysset av i kommunetopplista på peakbook.
    En liten spasertur på Hardangervidda ble det også tid til, bare en dagstur riktignok, men med utgangspunkt fra Solheimstulen fikk jeg nå tatt meg en brukbar runde. Er fint på Hardangervidda, må vel se om jeg klarer å få tatt meg en tur over litt flere dager og med telt der på et eller annet tidspunkt.   

    Snartur på Hardangervidda, utgangspunkt: Solheimstulen 
    Mens de fleste andre koser seg på ferie jobber jeg hele juli, det er selvvalgt så ikke noe å klage på også er det jo deilig stille på kontoret hele sommeren og jeg reiser på ferie når alle kommer tilbake. Ble dårlig med tur da, i juli måned, men det var jo bare for at jeg skulle ta det igjen i august!
    For ferien skal jo selvsagt utnyttes til tur! Startet med noen fine dager i Reinheimen, hytte til hytte tur. Deretter videre på roadtrip gjennom Romsdalen, til Mardalsfossen, over Aursjøvegen og nordover til Snåsa, Leka, Brønnøysund, Vega, Herøy, Dønna og ned igjen til Fiplingdalen og en svipptur til Børgefjell Nasjonalpark. Mange mil i bil, men ble da sannelig noen kilometer og høydemeter for bena også. Finfin sommerferie!

    Denne står på planen til et annet besøk i Tafjordfjella
    Dønnamann og De syv søstre sett fra Herøy
    Lovund sett fra Dønna Har blitt noen returer i år også og første helga i september var en slik. Retur til kommunetopper i Sør-Hedmark, annet selskap, men like trivelig og en ny kommunetopp: Elgklinten i Åsnes.

    Opp grensegata for å finne kommunetopp i Åsnes
    Det var ikke noe utsiktstopp akkurat så vi får ta bildet ved grensevarden istedet  
    Høsten i fjellet er så fin! Altså det er stort sett fint i fjellet, men høsten er litt ekstra fin. Høstens fjellturer har funnet sted i Sjodalen og Leirungsdalen i finfint selskap, en helg i september og en helg i oktober.

    Høst i fjellet: Sjodalen og Leirungsdalen Da er vel turåret oppsummert så langt, er jo en stund igjen enda så kan jo ikke sette punktum riktig enda. Må vel i gang å se på en romjulstur kanskje, og deretter er det bare å starte turåret 2020 med friskt mot.
  6. Liker
    jenspetter ga poeng til Ignifer i Primussamletråd   
    Stekt bacon til blomkålsuppe og kaffe smaker fantastisk på gammel primus!


  7. Liker
    jenspetter ga poeng til fjellrypa i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Det bare måtte bli en kveldstur på ski siden det kom påfyll av snø over Nordmarka. Det har jo vært #superentusiastføre en stund, og på gårsdagens #entusiastføre møtte jeg opptil flere andre fornøyde skigåere.
    Bildet er tatt innenfor Frognersetra. Inne i mørkskogen var det nok lys til å gå uten lykt i åpne partier.
     

  8. Liker
    jenspetter ga poeng til Espen Ørud i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    I dag tur til dagsturhytte på Tyven, Hammerfest. Tidligere omtalt i tråden om åpne hytter.  
     
    Normalt er det ikke skiføre før jul, men i år er det såpass med sne at de faktisk har kjørt spør til den nye hytta allerede. -14 på det kaldeste, men flott vindstille vær gjorde det til en meget flott opplevelse. Når man først skulle på vintertur så var det greit å henge på en pulk og fylle opp med ved så man ikke trengte dårlig samvittighet for å fyre litt samtidig som man fikk en fin oppvarming til pulksesongen...

    Hytta ligger her: Skjult lenke - logg inn for å se den , men er såpass ny at den ikke er med på bildet til satelitt-tjenestene enda.
     
     

  9. Liker
    jenspetter ga poeng til Espen Ørud i Grillpinne med masse plass   
    Denne har plass til ca 5 pølser av gangen...
     
     
  10. Liker
    jenspetter ga poeng til Susi i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Befinner meg per nu på Aurevann i Lillomarka. Dro hit på torsdag, også kom en venninne igår kveld. 
    Sliter litt med å sove nå pga. Sidemannen her. Er vant til å sove alene og det ble brått mye mer lyder og ting å våkne av merker jeg. I tillegg regner der litt av og på som forstyrrer. Varmt er det og 😛
    Ellers har jeg lagd mitt første bål! Og mistet favorittsluken min (og nei, var ingen kjenpefisk som tok den, den satt seg fast i bunn) 





  11. Liker
    jenspetter ga poeng til Imp i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Jeg fikk uventet barnefri ikveld. Sånt er sjelden kost, og da er det tur som blir prioritert! Fin tretimers tur i kveld med Ulv og en god venninne. Det gjorde godt for alle tre! Og belønningen ble en liten skål med gull som skal nytes til frokost i morgen. 
     
    God helg! 😊

  12. Liker
    jenspetter ga poeng til Bsv i Hardangervidda sommer 2019   
    Kom hjem i går kveld etter 8 dager på vidda. Inngang fra Tinnhølen.
    Kaldt vær og mye vind stort sett hele uken, men et fantastisk fiske. Stort sett all fisk vi fikk lå mellom 600-850gr, og gjerne da 4-5 stykker om dagen per pers.
    På turens siste kast ble også kilosgrensen brutt da dette prakteksemplaret av en ørret hugget til.

    2kg og 58cm er ny pers med god margin.
     
     
  13. Liker
    jenspetter ga poeng til Miamaria i "Jeg har oppdatert bloggen min" - tråden   
    Ah, jeg har blogget en tur jeg har glemt å poste her, men den var også fin. Skulle egentlig til et helt annet område for å gå i fjellet og padle packraft i vannene med fisking underveis, men så var været så flott at jeg ville klikket om jeg skulle sitte så lenge i bilen. Det ble bråstopp og utsetting i kajakk likevel, og en padletur i området mellom Ulvsvåg og Tranøy. (Hamarøy) Skjult lenke - logg inn for å se den.

  14. Liker
    jenspetter ga poeng til HegeJohnsen i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Har hatt noen fantastiske dager i Nordland denne uken. Hattfjelldal var første stopp, men egentlig kun for å korte ned kjørteturen. Deretter gikk ferden til Rabothytta som må være Norges råeste DNT-hytte?! Vi var heldige med været og fikk sett både Okstindene og breen. Spesielt flott når det klarnet helt opp til kvelds og vi fikk nyte den mektige naturen i lav kveldssol. 
    Etter en natt på Rabothytta kjørte vi videre nordover, nærmere bestemt til Saltdal hvor vi parkerte ved toglinja på Langånes og gikk inn til Hessihomphytta som vi hadde leid for tre netter. I hytteleien fulgte det med nøkkel til bommen så vi kunne kjøre helt opp til toglinja. Det sparte oss for ca 2 km på grusvei. Etter knappe 8 km kunne vi låse oss inn i en flott hytte med perfekt beliggenhet ved Hessihompvatnet. Hvorfor leide vi den bare for tre dager??? Litt fiske, mer vandring og enda mer  «gjøre-ingenting», bare se utover det vakre landskapet og nyte stillheten - slik gikk nå dagene (altfor fort). Når Saltfjellet byr på finvær, da er det ikke så mange plasser som er finere enn dette området. Liten tvil om at jeg en vakker dag skal tilbake! 




  15. Liker
    jenspetter ga poeng til Tom42 i Hjemkomst   
  16. Trist
    jenspetter ga poeng til Tom42 i En tragisk beskjed   
    Sitter en tidlig søndags morgen - og sturer.  Lizz er død. 

    I går fikk jeg den triste beskjeden om at min trofaste "lånehund" de siste fem årene er død. 
    Egentlig skulle jeg nå legge siste hånd på verket - planleggingen av årets tur til Hardangervdda, hvor Lizz hadde en meget sentral rolle, men nå må jeg revurdere det meste, ikke minst på det emonsjonelle planet. 
    Derfor:  Turen blir tilegnet Lizz, jeg går for henne.
     
  17. Liker
    jenspetter ga poeng til Tom42 i Hva gjør jeg nå?   
    Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse.
    Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse.  Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. 
    Alt var som det pleide.  Enda engang:  sekken var altfor tung. 
    Men for meg ble det likevel en mega opplevelse.  I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter.  Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. 
    Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest.   Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. 
    Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei.  men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. 

    Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa.  Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om.  Jo, alt var som det pleide.
    Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader.
    Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. 
    Og 1000 myggstikk.
    Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med:  «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken».  Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til.   
    Så ca 10 august: Nok en gang:  «Holken, here I come»

  18. Liker
    jenspetter ga poeng til virrma i GR20 - Korsika på langs   
    Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker.  Villcamping er ikke tillatt.   Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. 
    Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. 


     
    De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. 

    Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. 

     
    Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! 

    Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. 

    Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue.
     
    Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket  det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur.  Vi var i grunnen heldige der. 
    De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. 

     
    Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. 
    Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. 
    Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen. 

     
     
  19. Liker
    jenspetter ga poeng til Gittiamo i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Endelig kan jeg krysse av Store Austabotntind 💪🏻
    Gikk med guide og en venninne, som ikke har klatreerfaring, men naila hele greia 💪🏻 Starta opp fem om morgenen og rakk å være førstemann opp. Vi starta med kuling og tåke og når vi klamra oss fast i toppryggen før toppstøtet, så forsvant både vind og tåke 😀 





  20. Liker
    jenspetter ga poeng til Memento mori i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    27 grader i marka når vi reiste på tur kl 19.30. Kampen om multene, bare 3 biler på parkeringsplassen. 

    Jeg er med som huggorm-skremmer, elg-skremmer og har ansvaret for å lede konemor på den rette vei. Det siste er nok veldig lurt, ellers hadde turen blitt lang. 

    Vi hadde en solid gjennomgang etter multer for noen år siden, og de GPS punktene er gull verdt. Nå er de overført til Topokart appen, og det funker faktisk bedre en Garmin 64. 

    Nede igjen kl 22.00 og sola bak eneste skya på himmelen. Ny rekord, vi plukket det vi trenger for et år på kort tid. Supermodne bær.

  21. Liker
    jenspetter ga poeng til wakananka i Oversikt over gapahuker og åpne koier i Norge   
    Gamle Virvasshytta ligger flott til ved elva.



  22. Liker
    jenspetter ga poeng til Memento mori i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Da har vi vært i Skjult lenke - logg inn for å se den’s rike. 

    Sherpaer har laget flott sti/trapp opp til Ulleriken.

    Med det varme været ble jeg heit i toppen. 1 time og 40 minutter i kø for de som tok taubanen opp.

    Tåka lettet på veien opp.

    Mange mulig ruter til toppen.

    Det var 4 store båter så spørs om køen skyltes dette, pluss midt i turistsesongen. Vi sitter på toget nå og jeg gleder meg til turen over fjellet 😀
  23. Liker
    jenspetter ga poeng til Gittiamo i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 
    Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. 
    Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. 
    Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem
     
     







  24. Liker
    jenspetter ga poeng til Kristian J. Vabø i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Liten fisketur til tre små tjern på søndagskvelden.
    Har fått en liten "greie" for å se etter fisk(ørret) der andre folk kanskje ikke tror det er fisk, eller ikke gidder å fiske. Artig er det hvertfall når man ser det vaker masse og det biter på kroken  
    Tjern nr 1 og 3 er koblet sammen, renna til høyre for tjern nr 3  går ut i en liten bekk som renner ned langs en skogsvei og til et stort vann der det og er mye ørret. Dette store vannet renner videre ut i enda et stort vann og ut i sjøen. Skjult lenke - logg inn for å se den, er fra elva mellom disse to store vannene. Så store sjanser for ørret i dette området, selv om der jeg fisker er det mye smått. De store må man ut på vannene å ta.  


    Fisket ved tjern nr 1 forrige helg for å se om det var fisk her, og fant ut at det var mye småørret her, 100-200gr, vaket som bare det..fikk 4 stk ganske kjapt.



    I dag ble det ikke så mye fiske her, tok bare to. Men første fisken beit faktisk ikke på kroken, den ble tatt med den nye "lasso-metoden"  
               

    Stakk så tjern 2, her var det helt stille, ikke et eneste vak å se...


    Men...på andre kastet beit det med en gang, og det var mye mer motstand og kraft enn tidligere. Kanskje ikke så rart, denne var 3 ganger så stor!  
    Kan ikke vært mange fisk her, var noen få vak bare. Var en fisk til bortpå kroken, men den slapp unna.
    Her bor kanskje de større fiskene, i et mer lukket system der de få og kan vokse, og uten mulighet til å forflytte seg slik som fisken i de to andre tjernene.
    Var og lurt å finne en stabil måte å stå på ute langs vannkanten, myra var ikke veldig stabil...
               

    Det vaket mye ved tjern 3 også, men der var det ikke mye napp å få. Virket som fisken var enda mindre der..
    Skal tilbake til alle disse tjerna her å teste fluestanga ved en senere anledning! Slapp ut all fisk, men ved tjern 1 tror jeg kanskje at det skal "tynnes ut" litt, må bare sjekke med de som eier området at det evt er greit og at de ikke styrer med noe der selv.

    Skal ikke nevne mygg og knott noe særlig mer enn at de var "veldig tilstede"...

    Nå venter nye småvann og nye muligheter!  
  25. Liker
    jenspetter ga poeng til Gittiamo i Hvor har du vært på tur i dag - 2019!   
    Jeg har kviet meg skikkelig for å dra på tur alene til Nordmarka. Har ikke hatt lyst i det hele tatt egentlig.
    Dette er grunnene:
    1: Imaginære busemenn
    2: Fulle folk med boomblaster
    3: Kjede seg (jeg er født rastløs og sosial)
    4: Å få «gode» teltnaboer totalt blotta for sosial intelligens. 
    Men siden ingen lot seg lure til tur i helgen, så dro jeg sjæl. Må ut! Må puste! En så fin helg må brukes. 
    Så avsted jeg dro rett fra jobb fredag og rett på toget til Hakadal. Måtte vekk fra Oslo. Orker ikke campe for nærme Oslo. Derfor bar det inn til Elvannet. De fleste tar grusveien ut og ender opp i sørenden av vannet, men jeg valgte sti igjennom skogen for å komme til østsiden, som er litt mindre tilgjengelig. Fant en fin odde hvor jeg fikk rigga meg til for litt glamping.
    Heldigvis ingen folk på østsiden natt til lørdag. Men sørsiden var full av hengekøyefolk som hugge trær hele ettermiddagen 🤦🏼‍♀️ 
    Uansett så var det så digg å sove ute at jeg bare tok en natt til. Jeg kjeda meg ikke engang. Jeg hadde akkurat nok strøm til mobilen, gass til kaffe og smågodt. Litt mat også men ikke nok sånn egentlig 😂 planen var jo kun en natt, men planer er til for å endres.
    Dessverre kom det nok en hengekøyegjeng med øks utover lørdagen. De sleit som f for å få ned et friskt tre de prøvde å fyre opp senere 🤦🏼‍♀️ Men jeg orka ikke si noe. Hadde nok med å kjefte på en familie med to løse chow chow’er. Den ene totalt døv. Men etter at de rulla inn bikkjene var de helt OK. 
    Alt i alt en topp tur. Ikke var jeg redd og jeg kjeda meg heller ikke. Faktisk var det skikkelig digg med litt zen-tid 🙏🏻
     




×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.