Gå til innhold
  • Bli medlem

Trygve

Aktiv medlem
  • Innlegg

    35
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Trygve

  1. Kjøp bindinger som du trives med. Det er et spørsmål om kroppsbygning, kjørestil, krav til vekt og ikke minst smak og behag. Jeg ville ikke kjøpt telemarkbindinger uten gåfunksjon, men hvis du har lave støvler og trives uten slik funksjonalitet så har du jo enda mer å velge mellom. Jeg ville prøvd å få tak i et par Voile Switchback - de er lette og fungerer sikkert helt greit i pudder og på topptur. Hvis du liker en mer aktiv og stiv binding så er Black Diamonds O1 et bra valg. For utløserfunksjon: 7tm power tour.
  2. Det går greit å gå opp på Snota med "tungt" utstyr og plaststøvler, men det er kanskje i overkant mye travers i forhold til nedkjøringen. På toppen er det nok ganske hardt, og det kan typisk bli en del skare på nedturen. Men med gode forhold kan man helt sikkert kjøre en del tøffere linjer ned mot Svartvatnet.
  3. XP er ikke spesielt stiv, kan sikkert sammenlignes med T2X. XR derimot, den er stiv.. Hvilken størrelse er du på jakt etter?
  4. Har bare gått opp fra Habostaddalen og Patchellhytta. Da gikk vi opp til venstre for den markerte renna mellom N. og Store, og traverserte så mot venstre og opp på ryggen mot Nordre. Dette var imidlertid først i mai, med relativt stabil vårsnø.
  5. Bekreftet omkommet.. triste greier. Usikkert om mannen mistet fotfestet eller ble tatt med da skavl raste ut. Det er ihvertfall noen skumle skavler på toppen av Kirketaket. Deltok på samme turen med tilsvarende arrangement for et par år siden, og observerte da flere turgåere som beveget seg farlig langt ut på skavlen på toppen. De ble da gjort oppmerksom på faren - det var dårlig sikt på toppen den gangen også.
  6. Det er lurt å se etter utstyr brukt. Veldig ofte prøver imidlertid selgere å kvitte seg med utstyr til nesten ny pris, så det lønner seg å sjekke priser i butikk - lokalt så vel som på nett. Det dukker opp mange gode tilbud i butikkene på denne tiden. Nå har du fått en anbefaling som går på lærstøvler og fjellski, men jeg vil anbefale noe fra andre enden av skalaen hvis det er kjøreegenskaper du er ute etter. Skistøvler er det viktigste, sørg for at de passer godt. Prøv flere modeller. Ikke for store, men heller ikke slik at de klemmer ubehagelig. Etterhvert leveres de fleste plaststøvlene med innerstøvler som kan bakes til å tilpasse foten, og det vil hjelpe en god del. Se om du får prøvd Scarpa T1, T2X, Crispi CXP. Sko som ikke passer ødelegger fort gleden med å stå på ski - kjøp nye om nødvendig. Ski: Det er et stort utvalg av gode ski til telemark/alpint. Jeg vil anbefale ski som er relativt brede, gjerne rundt 90mm på det smaleste. De bør ikke være for stive/tunge, siden du sikkert vil dra dem med på topptur etterhvert. Lengde rundt 173cm er jo et greit utgangspunkt, selv om ski som er oppgitt med samme lengde kan oppføre seg markert annerledes. Med litt brede ski kan du gå litt kortere, men jeg ville ikke gått kortere enn rundt 165. Bindinger som matcher ski/sko-valg ovenfor er relativt kraftige telemark-bindinger. Rottefella Cobra R6/R8, Linken og andre. Hvis bruken er primært topptur finnes det flere alternativ med gå-funksjon, en stor fordel med stive sko og relativt tungt utstyr. Black Diamond O1, G3 Ascent, Voile Switchback..
  7. Med utgangspunkt i Krossbu har du tilgang til en masse flotte toppturer med telemarkski i mai. Mest nærliggende er toppene rundt Smørstabbreen, da kan du ta på skiene rett utenfor døren. Storebjørn er en fin skitopp, men andre topper i området kan også bestiges. Stegjern kan være en fordel hvis det er viktig å komme seg helt opp. Ellers går turen over bre, så man må vurdere snøforhold i forhold til dette, men det går som regel greit uten tau i mai. Kjører du litt østover har du Loftet, som gir bra skikjøring også i mai. Kjører du vestover har du enda flere muligheter (Hurrungane). Fanaråken og Steindalsnosi er greie topper å ta med utgangspunkt i veien over Sognefjellet.
  8. FrP-ordføreren kunne kanskje begynne med å slå ned på den ulovlige (og uvettige) snøscooter-kjøringen i området. Det er en klar økende trend av skuterkjørere som havner i rasulykker, hvis man ser på statistikken (snoskred.no). Men det er kanskje ikke like populært blant velgerne hans. For ulykker med skikjørere involvert: Den ene dødsulykken i Lyngen i fjor skjedde med en gruppe som var del av et guidet opplegg (ikke lokale guider riktignok), men den omkomne hadde glemt å slå på sender/mottaker, som lå i sekken. Den forrige dødsulykken som involverte skiløpere før dette (2006) hadde muligens ikke fått så tragisk utfall hvis sender/mottaker-utstyr hadde vært i bruk. De såkalte "ekstremkjørerne" som drar til Lyngen for å gå på topper og kjøre ned igjen har stort sett gode kunnskaper om hva som utløser skred, og bør kunne vurdere forhold og terreng godt nok. Jeg sier ikke at det er ufarlig, eller at ulykker ikke vil skje - det vil det helt sikkert. Men ulykker vil også skje med guidede grupper -ingen er ufeilbarlige. Mer fornuftige tiltak enn det foreslått Bedre varsling av forhold og snøskredfare, kanskje spesielt for de mest populære turmålene med en viss bratthet. Mer fokus på kurs og kunnskap om hvordan forholde seg til skredfare.
  9. Da jeg så på sko til fjellski for noen år siden vurderte jeg at Crispi-skoene var mindre torsjonsstive i sålen enn Varg, og landet til slutt på Morgedal. Varg Skavl er vel en modell som er høyere og stivere enn Morgedal. Men til syvende og sist er det jo viktigst at skoen passer foten din. Mener at støvlene til Varg har en litt bredere lest, noe som passet meg bra ihvertfall. Hvis du ønsker ytterligere kontroll på nedturen kan du alltids holde utkikk etter lave plaststøvler, som Scarpa T4, Garmont Excursion eller lignende. Det er mange som sverger til en slik kombinasjon også på lengre turer.
  10. Jeg er veldig fornøyd med min Norrøna Lofoten (XCR) bukse. Den har vært langt mer slitesterk til skikjøring enn Trollveggen XCR buksa som jeg brukte før jeg fikk denne. Hadde også Lofoten-jakke på forhånd, som den har blitt brukt mye sammen med. Buksa passer best til skikjøring og toppturer. Til turer sommerstid blir den for tung og varm for min smak. Til klatring vinterstid er den kanskje også litt tung og stor i passformen for enkelte, men jeg mener den er minst like kraftig som Trollveggen ihvertfall.
  11. Skumkjerne med kevlar (eller karbon) for forsterkning da, tenker jeg. Hva er merke/navn på skia? Jeg har gjenbrukt gamle skruehull ved å fylle hull med epoxy og blande i litt stålull. Det er også mulig å plugge hullet, og så drille og montere på nytt. Annet lim enn epoxy er mulig å bruke, men jeg liker epoxy. Det er bare litt vanskeligere å få ut skruen igjen Du kan søke på nett etter en metode som involverer "heli-coils", men det er sannsynligvis overkill. Hvis du bestemmer deg for å lage nye hull, og flytter bindingene, så husk å plugg igjen de gamle hullene.
  12. Turen er fin den. Den går for det meste i flatt terreng i begynnelsen, så det kan bli litt tungt hvis det er mye nysnø. De fleste tar vel denne som skitur på våren, når snøen sitter godt, og dagene er relativt lange. Du finner detaljer om rutevalg mot toppen hvis du leter her på forumet. Nedkjøringa er fin den, og det er godt mulig å velge brattere linjer enn normalruta. Normalveien opp og ned bør være helt overkommelig også for amatører. Den største faren er kanskje at turen kan bli litt lang, og at man får skareføre på veien ned igjen..
  13. Til off-piste og toppturer er bredere ski generelt å anbefale. Bredden hjelper på stabiliteten, for eksempel på vekslende føre og i tung vårsnø. På hardt underlag og is vil Eight kanskje være bedre, men har hørt at Nine skal funke bra som allround-ski, så ville uansett gått for den.
  14. Få ting er evigvarende. Spennet i en ski vil som regel avta over tid, og det er flere ting som påvirker prosessen: materialvalg og produksjonsmetode, skiens konstruksjon, bruk, oppbevaring osv. Mange mener f.eks. at ski med trekjerne holder bedre på spennet enn ski med skumkjerne. Det normale er at skia støpes med spennet, og det holder også som regel lenge. For å bevare spennet i skia er det bl.a. viktig å unngå at skiene lagres med spennet sammenklemt over lengre tid. En ny trend for brede ski beregnet for løssnøkjøring er å legge omvendt spenn i skiene, men det er en annen diskusjon.
  15. Trygve

    Crispi Telemarksko

    CXU er stivere enn CXR, det ble brukt karbon i skallet blant annet. Sko beregnet for hard kjøring, som racing. CXP er en del mykere. Dette er modeller som nå er på vei ut, siden Crispi har en ny linje med støvler. Nye modeller er: XR - stiv og høy støvel med 4 spenner, brukt karbon i såle og skaft. Årets modell har gul plast, fjorårets var gjennomsiktig gul og visstnok enda stivere enn årets. XP - tar over for CXP, mer allround støvel, men bygd på samme lest som XR. Har selv oppgradert fra CXP til XR nå, og er så langt fornøyd. Trenger nok noen turer for å kjøre inn skoene, siden de er såpass stive, men de sitter som støpt på føttene mine. Jeg vil nok anbefale en litt mer allround støvel til en som ikke har stått så mye før. CXU er beregnet på den råeste kjøringen, og på hardt underlag. Det viktigste er uansett at støvelen passer til foten din; kule fargekombinasjoner har lite å si hvis føttene verker og/eller utstyr ikke passer til kjørestil.
  16. Vel, Super telemark fås med vaier som opsjon. Se http://www.oslosportslager.no/product/2670/2770/354250/Rottefella_Super_Telemark_m_Vidje.html f.eks. Dette gir en løsning som visstnok er mye lik riva 3, men med muligheten for å gå bortover uten vaier. Cobra-bindingene er mer beregnet for plastsko, har jeg inntrykk av. Både Nansen og CCC fra Åsnes fås med kortfellesystem. Merk at disse skiene ikke går nedi sporene på oppkjørte løyper, og ikke har det samme smørespennet som Rago. Til gjengjeld er de bredere og har innsving som er mer egnet for nedkjøringen.
  17. Tror jeg ville gått for Rottefella super telemark med vidje. Synes Cobra R4 virker som overkill på Rago-skiene. Forøvrig ville jeg satset på andre ski hvis bruksområdet primært var toppturer/nedkjøring, f.eks CCC/Nansen, men til lengre turer er jo Rago perfekt.
  18. For et skipar som hovedsakelig skal brukes til fjell/topptur, så mener jeg telemark-bindinger med gå-modus absolutt er verdt det. Det avhenger litt av utstyret, siden vekten også øker, men for breie ski og stive støvler er forskjellen merkbar. Det synes å være bred enighet om dette blant de som har prøvd -det har vært snakk om 20% kraft-besparing på enkelte andre diskusjonssider. Cobra free vet jeg ikke om finnes i butikkene enda, men det finnes andre alternativer med samme funksjon: G3 Targa Ascent - lettest, ikke så kraftfull overføring BD O1 - tyngre, kraftfull overføring 7tm (Power)Tour - utløsbar, ikke fullt så "aktiv" som O1 Jeg brukte sistnevnte hele fjor vinter, og hadde ingen problemer med den. Mest til tur, men også en del i bakke. Det er virkelig stor forskjell i effektivitet når man går oppover - man må nesten prøve det.
  19. Har bare testet vindsekken som seil en gang. Spente da opp sekken mellom to teleskopstaver som jeg holdt foran meg. Med vinden i ryggen var det mulig å få litt hjelp av dette på flat mark.. Noen erstatning for "ordentlig" skiseil tror jeg ikke den er, det krever vel litt mer oppsett med linefester og slikt.
  20. Falketind egner seg sikkert bra til aktiv trening og lette turer i ruskevær, men jeg henger meg på Håvards anbefaling av en kraftigere bukse til skibruk. Diverse nærkontakt med stålkanter, kvister og underlag fører fort til rifter på pac-lite, tror jeg. Er skeptisk til produkter som skal brukes "til alt", siden det uansett blir kompromisser i forhold til egenskaper. Norrønas Lofoten-serie er et bra valg i skibakke og på toppturer, mener jeg.
  21. Jeg tillater meg å legge ut lenke til testrapport fra en annen bruker på forumet: http://www.ifriluft.net/content/view/101/62/
  22. Du kan jo se på anbefalingen fra Åsnes: http://www.asnes-ski.no/skilengde.htm Hvis du skal gå en del i bratt terreng eller mye skog så er ikke lange ski noen fordel. Tror du kan klare deg godt med 190 også.
  23. Skiføre på Vassfjellet utenfor Trondheim, etter snøfall natt til fredag.
  24. Linken er ihvertfall en torsjonsstiv og kraftig binding som ikke vil utgjøre noen begrensning i forhold til ski og teknikk. For å kunne anbefale en ski burde man egentlig vite litt mer om høyde, vekt, fysikk og ikke minst hvilke snøforhold man stort sett har Men generelt vil en relativt myk ski med rund fleks passe bra til telemark. En stivere ski krever mer tyngde, fart eller krefter for å svinge. En (for) myk ski vil derimot føles ustabil og blafrete når man kommer opp i fart, og på vanskelig føre. Noen populære modeller: Rossignol B2/B3, Dynastar Legend 8000, Atomic TM:X/Kongur.. Helt sikkert mulig å finne noen bra tilbud på fjorårets ski, som ofte bare har endret utseende til årets modeller.
  25. Jeg tror ikke du har lett så veldig godt da, men jeg kan gjøre et forsøk. Som nybegynner på telemark mener jeg det er viktig å ikke plage seg selv alt for mye. Å beherske telemarkteknikk i bratte bakker er en stor nok utfordring i seg selv, og det finnes nå et godt utvalg av utstyr som egner seg for å kjøre fort og bratt med telemark. Da snakker jeg om relativt brede (alpin)ski, med kraftige bindinger av wire/platetype, samt høye plaststøvler. For å få maks utbytte bør disse delene passe godt sammen. Hvis du skal gå mye bortover, og/eller ikke skal kjøre så bratt nedover, så kan du godt vurdere fjellski, gjerne sammen med et par lærstøvler (Varg Skavl el.lign). Det fungerer, men hvis det er nedturingen som er motivasjonen så ville jeg valgt kraftigere utstyr. Det er også mye mer morsomt hvis du vil kjøre litt i skianlegg. Jeg mener støvlene er den viktigste delen når du begynner. De skal passe foten din. Prøv forskjellige støvler og kjøp den som passer best. Jeg ville satset på en støvel som gir bra med støtte, men samtidig ikke er altfor stiv. Scarpa T2X, Crispi CXP/XP, Garmont Syner-G/Ener-G er aktuelle modeller. Scarpa hvis du har smal fot, Garmont hvis den er bred. Jeg har Crispi-føtter Legg penger i støvler, så kan du heller kjøpe et skipar med bindinger brukt til å lære på. Skiene bør ikke være noe særlig lengre enn deg selv, og kan gjerne være rundt 80mm på midten, men det er egentlig ikke så nøye. Bredere ski flyter letter i løssnø, men kan være tyngre å kante. Om bindinger finnes det også mange meninger, men det tror jeg er en vanesak. Rottefella Cobra, G3 Targa, Linken og andre er stort sett gjennomtestede bindinger som fungerer. Siden du vil bruke dem på tur er det jo greit at vekten er lav. Hæl-løftere bør du også ha til bindingene. Og så feller. Den nyeste trenden på binding-fronten er telemark-bindinger med gå-modus for oppoverturen. Disse er festet med et ledd foran på bindingen, slik at det ikke er noen motstand fra støvel og binding på vei opp. Før nedturen låses bindingen ned, og bindingen fungerer som en vanlig telemark-binding. Selv sverger jeg til slike bindinger, etter å ha brukt det i fjor. Her ventes Rottefella å komme med en tour-plate til Cobra-bindingen, mens de som finnes nå er G3 Targa Ascent, Black Diamond O1 og 7tm Power Tour. Det er fransk, for "kan ikke stå på telemark". Fra spøk til alvor, det er alpine tur-bindinger, som fungerer med løs hæl på vei oppover, på samme måte som forklart over. På toppen låses hælen ned, for å kjøre ned med alpinsvinger. Best egnet for å gå bratt opp, og kjøre bratt nedover.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.