Umbros

Det er forsåvidt ikke noe problem å gå med telt, bare man er litt bevist på hvordan man pakker og hva man trenger/ikke trenger å ta med seg. En fin ting er å spise på hyttene, slik at man ikke behøver å bære med seg mat og diverse. (utover en matpakke eller to til dagen) Velg ett telt som tåler litt, men som er lett å bære og sette opp. Da gir det minimalt med ekstravekt på ryggen,samtidig som man slipper å slite med å få det opp. Det er alikevel viktig å tenke på at man bruker lenger tid jo mer utstyr man må bære,og tidene som er satt opp på DNT sine sider er gjerne ikke helt korrekt om man bærer noe tungt. I forhold til turområder i Kr.Sand distrikter så har ikke jeg så alt for mange forslag å komme med, men ser du allerede har fått litt tilbakemeldinger på dette:) Om du benytter deg av mat på hyttene,så bestill middagene og frokostene i god tid før dere reiser På de fleste DNT hytter som er betjente er det en ordning så du kan fylt opp termosen din med varm drikke på morgenen. (te,kaffe,kakao,varm saft eller varmt vann) I tilleg kan dere smøre med lunsj som matpakke når dere er ferdig å spise frokost Håper dere finner ett fint sted å gå som kan vise dere litt av Norges natur

Våre er utrolig godt vant med både kulde og utelivet, og tåler en god del før de syns det blir kaldt. De er av rasen retriever og Border Collie. Alikevel har de jervehi som de kryper ned i på turer hvor det er minusgrader på natten. Etter en dag med gange og aktivitet, så trenger de å ha en god,varm plass når natten kommer, slik at muskler osv får restituert seg,og ikke minst slik at de får en god natt søvn før "alvoret" begynner igjen.

Vi har bestilt tur i 8 dager til Iisland, uke 31. I den forbindelse skal vi oppleve Mýrdalsjökull, en av europa`s største breer. Med stegjern og sikkerhetsutstyr skal vi utforske et fantastisk landskap av isskulpturer, åser og dype sprekker. Er det noen her som har opplevd Mýrdalsjökull? Vi skal også på tur med 4-hjuling for og oppleve naturen på steder man ikke kommer frem til fots, på grottevandring, og ikke minst på en lengere fottur gjennom natur og landskap, med bad i varme kilder. Gleder meg vannvittig til denne turen og håper den står til forventningene.

Da vi kom hjem etter å ha gått Hardangervidda på langs, gikk det ikke mange dagene før ny tur var under planlegging- Vi så litt på nett og sjekket opp litt, før vi landet på at vi i år ønsker å gå Peer Gynt rike gjennom gudbrandsdalen. Er det noen her som har gått turen/deler av turen og kan fortelle litt om sine erfaringer? Vi satser på å ligge i telt, men å spise på DNT hyttene. Hundene skal såklart også være med Planlegger å reise i uke 29. =)

Fantastisk! Jeg har stemt,delt og likt, og oppfordret mine venner til å gjøre det samme Dere er et STORT forbilde! Jeg heier på dere!

Rayun: De delte en jervenduk, de har en slik intern "rutine" som de selv har laget, hvor den yngste ( og faktisk den med minst pels) kryper nederst, og de to andre vedsidenav hverandre forann han igjen. Blir akkurat plass. Husker jeg bekymret meg over om de fikk luft nedi der de første turene da den eldste enda var ung, men det er altså ikke et problem hehe.

Hei! Det var Nor-way bussene vi tok, og vi satt med en liten klomp i magen for hver buss vi måtte bytte til nettopp fordi hver eneste bussjåfør opplyste oss i klartekst om at vi var sisteprioritert om det kom noen med allergi. Heldigvis var alle som kom på bussen blide og hyggelige,å vi fikk være med uten problemer

Søndag 30 september var vi klare. Bilen var pakket, hundene danset gledesdansen i hundegården, heftig begeistret for at turutstyret ble lagt i bilen. De vet så alt for godt hva dette betyr! Bilen trillet ut fra tunet, og turen var igang! Da vi hadde kjørt i noe som virket som en "halv evighet" begynte vi endelig å nerme oss. En liten pause ble det langs veien, rett ved en gammel eplegård som også hadde lagt ut epler til selvbetjening. Vi tok med oss en pose med nydelige epler,og eplebonden fikk en 100 lapp ( det vi hadde) så der vil jeg tro han hadde litt av en fortjeneste, posen kostet egentlig 20 Men pengene var vel fortjent, for maken til fantastiske epler har vi aldri smakt. Etter denne lille oppfriskningen tok vi fatt på siste del av turen, veiene var noe dårlige, og pøs regn og mørket gjorde ikke tingene bedre. Gleden var derfor stor da vi ENDELIG kom frem til Geilo og Dyranut. Teltet ble satt opp og både vi og de 4 beinte var fornøyde da vi krøp inn i soveposene for noen timers søvn, før den virkelige turen begynte. Tidlig neste morgen våknet vi til strålende sol,vindstille og ikke en lyd å høre. Vi fortet oss å pakke sammen, før vi gikk ut av teltet. Og FOR et syn som møtte oss. Da vi kom på kvelden var det jo mørkt og vi så derfor ingenting av naturen. Det var derfor med glede vi nøt utsikten at snødekke på fjelltoppene,blandet med helt fantastiske høstfarger. Virkelig en fin start på turen, og ikke minst en herlig plass å nyte den første frokosten Hundene hadde vært klare for tur siden kvelden i foveien da vi først startet turen i bil, og de nerest skalv i iver da jeg fant frem kløvene. De satt seg pent ned og ventet spent på hva som skulle skje. På med sekker og kløver, magebeltet og bånd festet, DA kunne turen begynne for alvor! Bikjene startet intenst som de alltid gjør,og det er litt av en kraft de har når de virkelig bestemmer seg for å hjelpe til å få opp tempoet fremover;) Den første biten var rellativt bratt,og med ganske tunge sekker så måtte vi ha ettpar stopp. Alikevel gikk det veldig bra,med tanke på at både vær og vind var med oss. Etterhvert roet hundene seg og trakk i et jevnt og fint tempo. Etter noen timer kom vi frem til Stigstuv,der vi bestemte å spise lunsj. Hundene var ikke helt innstilt på en pause,men slo seg fort til ro alikevel, mens vi varmet vann på primusen for å lage til lunsj, bestående av kyllinggryte (drytec). Videre bar turen i rettning mot Rauhelleren. Vi bestemte oss for å fortsette ettpar timer før vi slo opp teltet for kvelden. på den måten hadde vi tid til å stoppe å se litt rundt oss, ta noen små pauser,og bare nyte naturen. Været var fremdeles godt, og hundene beviste nok en gang at de virkelig var i sitt rette element. De koste seg med å spise bær,lyng, og diverse avfall fra rein og andre dyr, vasse gjennom små bekker,balansere på steiner,og ikke minst gjøre en fantastisk innsats med både kløven og hjelp for oss. Vi fant oss et fint sted å sette opp teltet, og ble liggende i myke "senger" av reinlav og små busker. Hundene krøp først ned i jervenduken, men fant ut at det ble i overkant varmt ( omlag 0 grader ute.ikke frost) Vi koste oss med middag,bestående av kjøttkaker og spagetti ( også drytec) før vi ble sittende å prate litt over ettpar kopper te mens telysene vi hadde med oss, både gjore det hyggelig å lunt i teltet. Da vi våknet dagen etter ble vi overasket, for jammen lyste det ikke sol i teltet også denne dagen? Glade kunne vi konstantere at været nok en gang var med oss! Hundene sto allerede ved inngangen til teltet og maste om å komme ut. De løp rundt og koste seg i laven mens vi pakket utstyr og telt,og fikk i oss noe frokost. Rauhelleren var neste punkt på turen. Terrenget på vidda er jo generelt veldig greit å gå i, så tiltr oss for litt hit og dit,opp og ned, så får man aldri de absolutt største utfordringene, noe som gjør at man kan nyte turen og kose seg med både natur,dyr og sellskap. Etter noen timer til fots ankom vi rauhelleren. Ingen av hyttene på turen var åpene, da vi valgte å gå utenfor sessongen, men vi koste oss alikevel med lunsj,kaffe og kjeks utenfor teltet, mens hundene tok en velfortjent pause. Etter lunsj fortsatte vi turen i rettning mårbu. Nok en gang fant vi en fin plass å legge teltet for natten, noe som sikret god nattesøvn. Da vi våknet Onsdag morgen kunne vi fort merke at været ikke var med oss denne dagen. Turen til Mårbu ble derfor et kapittel for seg selv. Heldigvis hadde vi godt tøy begge to (gore tex) noe som holdt oss tørre en stund, men alt har sine grenser. Da vi måtte passere to bekker som helt klart var langt over sine bredder, ble vi gjennombløte i beina begge to. Etterhvert som tiden gikk hadde også så mye vann kommet på innsiden av jakkene våre at det hjalp fint lite med gore tex på utsiden. Vi kom frem til mårbu og laget oss lunsj i et forykende tempo, rett på andre siden av en stor hengebro. Hundene var kjempe flinke å passerte hengebroen uten problemer. Jeg var en smule mer gele i beina, men glad for å komme på andre siden å få lunsj. Vi gikk raskt videre igjen med rettning mot Kalhovd. Da ettermiddagen kom og vi bestemte oss for å sette opp teltet, snek minusgradene seg på. Dette i kombinasjon med klissbløtt utstyr kan dere jo tenke dere selv. Da jeg skulle ta av meg skoene var jeg så kald at jeg ikke kjente tærne mine, og det med god grunn. Sokkene hadde nemlig fryst til og fått et godt lag med rim på seg. Iinn i teltet bar det, og på med tørt ull fra topp til tå, og ned i varme soveposer. Hundene var også kalde, og tilbragte sin første natt vellvillig i jervenduken. Dagen etter våknet vi med et stort smil om munnen, solen var nemlig nok en gang på plass! vi pakket utstyr og satte kursen for Kalhovd. Turen gikk veldig fint, og vi kunne nok en gang kose oss med natur og utforske litt utover stien vi gikk på. ( veldig glad for vår garmin gps,som tok oss tilbake på rett spor uansett hvor mange utforskende veier vi valgte å ta.) Rett før vi skulle sette oss for å spise lunsj, møtte vi to andre (turens første menneskelige kontakt. hehe.) Som skulle til Mårbu for å overnatte. Vi snakket litt løst og fast med de, før vi gikk videre. Da vi nermet oss Kalhovd kom vi over en stor bekk hvor det nesten ikke var mulig å passere, vi brukte lang tid å roste vel nermest hundene opp i skyene, som tilslutt endte med å måtte svømme over til andre siden! Glade var vi da vi endelig anom Kalhovd å satt oss ned i husveggen for å kose oss med litt mat. Vi valgte å gå litt til før vi slo opp teltet for natten. Da vi våknet var også været greit, vi konkluderte med at vi alt i alt hadde vært veldig heldig med været denne turen! Da vi hadde spist frokost,pakket utstyr og kommet oss noen km avsted, kom plustselig Umbro,den yngste hunden, i full fart, tydelig fornøyd og stolt. Jeg så han hadde noe i munnen, og det så bemerkelsesverdig levende ut. Det viste seg at gogutten hadde vært på lemmenjakt og fanget en lemmen! Heldigvis fikk vi avverget at han spiste den Da vi nermet oss tiden for lunsj, måtte vi passere enda en bro som var delvis tatt ned for sommeren, dette gjore det noe ubehagelig å passere, men med litt tid og tolmodighet fikk vi både oss og de 4 beinte over Vi slo opp teltet over fikk en god natt søvn før lørdagens "siste" etappe Da lørdagen kom, var målet å gå til Helberghytta. Nok engang var værgudene med oss, og vi kom oss frem til Helberghytta før mørket kom. En litt spennende del av turen, der vi passerte vannkraftverk og virkelig fikk se flere naturkrefter i aksjon! Natten kom, teltet var satt opp og hundene var glade for å hvile etter en lang dag. Søndag morgen kom, og vi var veldig klare for å ta den siste biten av turen mot rjukan og taubanen! Etter litt under 2 timer gange i kjempe fint terreng,kom vi frem til Taubanen, og den følelsen var ubeskrivelig herlig! Solen skinte men gradestokken var et lite stykke under null. Vi var tidlig fremme og måtte vente 1 time på første taubane. Hundene hvilte i jervenduken og koste seg med å spise kjøtt. Vi spiste lunsj og nøt den gode solen mens vi ventet. Vel nede hadde vi ikke så altfor god tid, vi hadde kun en mulighet til å treffe riktig buss,og den gikk om bare 45 minutter. Heldigvis møtte vi på ei svært hyggelig dame i bilettluka til taubanen, og hun forklarte oss korteste og beste vei til bussterminalen Vi kom frem til bussen 10 minutter før den gikk,og rakk tilogmed en hamburger på narvesen før vi gikk satt oss på bussen i retning geilo hvor bilen ventet på oss. 2 bussbytter og 1 tog senere, befant vi oss ved bilen, og jeg skal love dere vi var en fornøyd gjeng på 2 og 4 bein som satt seg inn i varmen og pekte snuter og neser hjemmover! Hele turen var en fantastisk opplevelse, og jeg kan virkelig anbefale den på det sterkeste! Vi fikk tydeligvis ikke helt nok, å sitter allered å planlegger ny tur ti våren

Hei! Først vil jeg bare si at med 2 hunder kommer dobbelt så mye ansvar,treninger ogutgifter,som på 1, men dette vil jeg tro du er klar over fra før. Om du velger valp,unghund eller voksen,kommer litt an på hva du ser for deg,hvor mye tid du har osv. En valp vil trenge din fulle oppmerksommhet de første månedene, for å lære seg å tisse ute, få mat 4 ganger om dagen,delta på valpekurs og tas med for å oppleve ulike miljøer og sosiale sammenhenger, osv. En unghund/voksen hund vil ikke trenge alt dette i samme grad, men igjen er dette et nytt familiemedlem du må bruke tid på å bli kjent med og forme til din egen. Min erfaring er at jeg personlig knytter meg mer til hunden når jeg har den fra den er valp, men det er somsagt veldig individuelt. selv har jeg to hannhunder, dette fungerer helt ypperlig. Den yngste har blitt vannvittig godt oppdratt av den eldste og har i dag et utrolig godt språk som jeg kan takle den eldste hannhunden for. de er som erteris, og vi har nettopp prøvd å la de dele samme hundegård og hundehus ( har tidligere stått vedsidenav hverandre.) dette fikk over all forventning. Den ene ligger i huset og sover, den andre holder litt vakt, brummer på skumle naboer, og passer på, så bytter de roller. Utover dette så leker de mye sammen i hundegården, og har fått en lek seg imellom som går ut på å hoppe opp og ned av taket på hundehuset (1,10m) for så å prøve å få fatt i den andre. Gjør dem ikke dette så ligger dem inntil hverandre i hundehuset eller ute og bare koser seg. Gjerne den ene med hodet oppå ryggen til den andre. Det er rett og slett herlig og se. Når det kommer til to hanner så vil det nok være lettere og innføre en valp en en voksen hund. Da blir rangen dem imellom mer naturlig og man kan unngå de helt verste "fightene". Tispe er jo også et alternativ,men da er det mange forhåndsregler å ta i løpetiden, både for tispen og hannhunden. De kan jo foreksempel heller ikke dele hundegård. Rase regner jeg med du har klart for deg allerede Masse lykke til!! Det er HERLIG med to 4 beinte som turkamerater,og ikke minst god bærehjelp når dem er gamle nok

altså, det er mulig jeg ser veldig dårlig, men jeg ser ikke annet en en sau

Bilde tatt i vinter fra en del av lysløypa her jeg bor. Hele løypa er en perle for seg selv,og spesielt denne broa som går over en liten foss/bekk, er et sted jeg og hundene har tilbragt mange,mange timer.

Jeg vet ikke med dere, men jeg er til stadig ute med sykkel eller bikjer på tur i skog,fjell,på heia osv. Rellativt ofte ser jeg ting som er verdt å ta bilder av. Ikke fordi bildekvaliteten skal være på topp eller materiale jeg tar bilder av kan bli veggpryd, men fordi det har en betydning for meg i det minuttet jeg er der,og kanskje også et sted som jeg har mange minner rellatert til. Slike bilder tas ofte med mobill,og i ny og ne sendes noen stemningsrapporter til min kjære mor og bestemor som bor langt bort, ellers blir de rett og slett lagt i egen mappe på PCen for å se på senere. Har dere noen slike bilder eller tanker fra daglige turer? Hadde vært kjempekjekt å få til en tråd hvor man kunne lagt ut enkeltbilder ( tatt med alt fra tlf til speilrefleks) hvor kvalitet og perfeksjonisme ikke er et tema, men stemningen og hva bildet forteller DEG. Noen som henger seg med? =)

ja det er vannvittig forskjell i pris på denne posen. Jeg sjekket opp flere steder før jeg kjøpte min, heldigvis.

Forsåvidt enig, Dag. stjerne i boka for å være kreative, det skal de ha, men at det er spektakulært å gifte seg på drøye 250 moh, det er vel å ta i. Syns det hadde vært mer spektakulært å foreksempel klatre til tops på en av 2000 meter toppene med vitner og en som får kompensasjon til å vie ( vil vel tro det er noe problematisk å få en prest opp i de høydene,men man vet jo aldri)

her er min blogg(nyoppstartet vel og merke;) : http://aej.blogg.no

Jeg og min samboer ser etter en skikkelig GPS. fått anbefalt denne og lurer på om noen her har erfaringer med den? Det er jo touch skjerm, noe jeg ser på som både en fordel og en bakdel... Bakdelen er bla.kalde fingre om vinteren. Somsagt, jeg ønsker gjerne innspill og tilbakemeldinger om noen har erfaring med denne.

en klem og tanker sendes til dere i dag... håper alt gikk greit for seg og at deres trofaste turkamerat nå er på andre siden og koser seg med turer til dere møtes igjen en dag... Uansett hvor vanskelig det er så husk på de gode stundene og minnene og ta vare på dem så godt dere kan.

jeg ville ikke tatt sjangsen på stekt fisk, uansett hvor små. Det er utrolig lite som skal til for å forårsake skade. Gi de litt avb kjøttet uten bein gjør derimot ingenting

aldri bein til hunden om det er stekt/kokt eller varmebehandlet. Grunnen til det er at beinene blir porøse og sprø, det kan gjøre store skader innvendig på bikja. Magesyren tar knekken på "alt" som vi mennesker ville blitt syke av. Vær alikevel oppmerksom på at hunder som kun har blit fora på tørrfor (knotter) vil ha en rellativt lav tolleranse for rått kjøtt,med tanke på at magesyren er blitt mer basisk. Gi 50/50 med kjøtt og tørrfor ettpar uker,så gir du enda litt med kjøtt og mindre tørrfor, og deretter bare kjøtt. Det er ikke farlig og bytte direkte over heller,men du må være forberedt på noen mulige runder med diare/oppkast. La også bikja starte "kjøttkarieren" med lett fordøyelig kjøtt, slik som fisk,kylling/kalkun/fugl generelt og/eller vilt.

TOTONI OG FJOGGE: Ridgeback`ene er flotte bikjer. allsidige og herlige til både turer og familiekos i stua Selv har jeg 2 Border Collier. Den eldste på 3 år brukes på sau i tilleg til mangfoldige turer i skog og fjell bærende på kløv,trekke på ski osv. Han er min ultimate turkompis. Den minste er straks 8 mnd og har ikke kommet skikkelig igang på sau enda pga alder. turer er han med på, men mest oppdagelsesferder og turer hvor han er løs og selv bestemmer tempo. gleder meg til han tipper året og kan bli med litt mer "skikkelig" Skal ha han med til hardangervidda på langs nå i slutten på måneden, blir spennenden Den minste er nermest oppvokst i teltet og på tur,og vet hva han skal når teltet settes opp. Den eldste har vært på utallige turer nå og er vel nermest mer hjemme på tur en i huset. hehe Herlige gogutter begge to som er like gode å ha hjemme i huset som på tur i fjell og skog

"kremt...." der svarte jeg på langt mer en hva som egentlig var spørsmålet... Håper ingen halshugger meg

rå fisk er overhodet ikke noe problem. Hunder har en mye surere magesyre en oss mennesker, for å fordøye bein og rått kjøtt. Har du en hund som bare spiser tørrfor blir magesyren feilbalansert, noe som kan føre til vond mage ved foring på rått kjøtt (derfor mange tror at bikja ikke tåler rått kjøtt, når realiteten er at en hundemage egentlig ikke "tåler" tørrfor,og dermed får en mer basisk magesyre som igjen skaper problemer ved å ikke klare å fordøye rått kjøtt.) det er faktisk mye rått kjøtt,innmat og bein man kan gi til bikjene, men styr unna vektbærene bein og hule bein, som eks.lårbein. Dette klarer ikke hundetenner å knuse, det er altfor hardt, å kan gi skade på tenner og tarm. Her slenger vi hele rå kyllinger til bikjene, de spiser det de skal ( noe som kan være foreksempel 1/3 kylling) med innmat,hud,bein å det som måtte være. beina tygger de lett som en plett. Fisk gis rått og helt. Opp til 500g pr bikje. Lam gis i store lårstykker hvor bikjene storkoser seg. (fås av lokalslakter) rått kjøtt av Hest gis av forskjellige deler med unntak av vektbærende bein og hule bein. (fås av slakter) rå koteletter gis en sjelden gang ( svin er hard kost for en hundemage, det inneholder mye fett og kan være tungt fordøyelig.) Diverse avkapp og innmat fås også av slakteren og supleres til annet kjøtt. Ved fullforing på kjøtt skal man huske på at hunden skal ha 80% kjøtt, helst av 4 forskjellige slag (foreksempel fugl,fisk,hest og storfe) 10% bein og 10 % innmat. Lever er den innmaten man skal være forsiktig med. den inneholder mye vit.A og er tungt fordøyelig. Alikevel inneholder lever mye jern og andre nyttige stoffer, noe som gjør at lever anbefales å utgjøre 2-5% av innmatkvoten daglig ( noe som ikke tilsvarer noenting omtrent på en 20 kilos bikje) Det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde seg til en type kjøtt,innmat og bein en stund for så å gi en annen type. Er man på fisketur på hardangervidda i 14 dager så kan bikja uten tvil stooorkose seg å leve kanongodt på å spise mer eller mindre bare hel fisk ( her får den jo inmat,kjøtt og bein i de dosene den trenger) I jakta kan den helt fint ha det suverent med å spise stor/små vilt i noen uker eller mnd. Det er somsagt sjelden bikjene her i huset får en skål med knotter. hehe.. Vom og Hundemat brukes flittig også, i tilleg til at de på tur får frysetørket vom.

Tusen takk for et flott tips, Gisle =D Dette skal sjekkes ut, stifte er jo også mye raskere enn å sy, og ville tatt mindre tid (og ubehag) for bikja.

Zoolac er også alltid med her. man kan få kjøpt pasta tubene ( skal gis etter vekt på hunden,og gis som pasta gjennom sprøyte i munnen) i forskjellige størelser, så jeg har med den minste på tur. Som potesalve har jeg med propolis (aloe vera) den er uten vann ( vann= forfryste poter om vinteren) samtidig kan propolisen smøres på blemmer eller sår på oss mennesker også, noe som gjør at det er to funksjoner i ett,og dermed mindre å bære på. Potesokker er viktig, og gjerne noen med litt kvalitet. de som er i tøy tåler gjerne ingenting og blir fort revet opp. Gumitotten: Superlim? Tror neppe det ville vært noe suksess.

Signerer Martin over! Jeg ville også tenkt litt over hvilket tereng jeg går i på turen og lengde på turen. Err turen lang og på en slik tid/plass at man har langt til sivilisasjon/hytter, ville jeg nok vært mer "idiotsikker" en på en hytte til hyttetur på sommeren i lett terreng. Jeg har gått mye med bikjer i alt fra fjell til sauesanking langt ut på " ingenmansland" og fått erfare hvor forferdelig det er når det først skjer noe å du står mer eller mindre hjelpesløs flere timer fra folk og fe,og har planer om å tilbringe de neste dagene/uken(e) på tur. Jeg har derfor med bredspektet antibiotika og smertestillende ( jeg jobber selv i helsevesenet og har en hvis peiling og erfaring med disse medikamentene, men har også fått grundig forklaring av veterinær på når dette skal brukes.) jeg har også ved noen tilfeller hatt med meg beroligende tabletter,som også kan brukes sederende (bedøvende) om du må sy hunden ved dype kutt osv. Alt dette krever selvsagt en god dose vett og forstand, og det er kun til nødbruk. Jeg har alikevel hatt bruk for å ha med dette mer en 1 gang. Noen eksempler på når jeg har prist meg lykkelig for å ha med antibiotika,sm.stillende og beroligende: 10 dagers fjelltur hvor bikja hoppet ned fra en stein og rett i en knust glassflaske ( det var dette med å plukke med søppel etter seg...) Jeg hørte et hyl og så bare blodet som rant fra under kne til bikja. Beroligende tabletter,rensing med en hel del sterilt vann,3 sting, smertestillende og antibiotika resten av turen,gjore slik at bikja kunne fullføre uten at vi trengte å flys ut av diverse nødetater. ( alle fordelene med å unngå bruk av dette tror jeg vel vi alle er inneforstått med.) et annet eksempel er da den eldste tispa satt fast hele beinet mellom noen planker. Hun fikk seg en skikkelig smell i hofta og hadde tydelig vondt. Varme omslag på natten og smertestillende gjore at hun ble helt fin og kunne fortsette turen i sitt tempo ( og med hennes kløv på tursekken. hehe) Dette er alltid med som en "nødpakke" på tur her i gården! ( og selvsagt tablett mot hoggormbitt.)