Gå til innhold

anders2

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    12
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Det bør være unødvendig å svette store mengder. Sjekk at voksingen av jakken ikke har gjort den potte tett. Jeg hadde en vokset jakke en gang, men skjønte etter hvert at den ikke pustet i det hele tatt. Jeg bruker tynnest mulig ytterste lag, helst mikrofiber som ikke er 100% vindtett og som puster bra. Et par tynne lag ull på overkroppen og en tynn lue og ev. tynn "buff", som tas av og på etter behov, bør gjøre det mulig å regulere varmen etter forholdene. Når jeg tar pauser er det på med lett dunjakke, og hvis man vil sitte en stund kan man i tillegg ta en vindsekk over ben og sko. PS. Jeg ser at du nevner ordet bomull. Ikke bra. Ull eller fleece!
  2. anders2

    mat på tur. trenger tips.

    Jeg har ikke lest hele tråden her, så det er ikke sikkert mine innspill er så unike. Men når jeg velger mat til tur legger jeg vekt på dette: - Lett i forhold til næringsinnhold, dvs minst mulig vann i produktet - Langsom energi er viktig for meg - Praktisk å lage, uten for mye søl Matlysten er sjelden et problem på tur, så at maten er så veldig interessant legger jeg sjelden vekt på. Men noe "kos" har man selvsagt med i sekken. Til frokost spiser jeg havregryn med mandler og/eller valnøtter. Jeg legger blandingen i en tallerk/stor turkopp og heller på kokende vann. Dette spises med fruktsukker (langsom energi) og kanel. Nøtter og mandler gir fett, som holder en mett lengre. Og så er det godt. Midt på dagen er selvsagt brødskiver praktisk. Kompakte brødtyper har den fordelen at de tar mindre plass, samt at de som regel gir mye langsommere energi enn brød med høyere "loff-faktor". Pålegg er i hovedsak smøreost på tube - i rikelige mengder. Smøreosten er holdbar og den metter bra med en del proteiner. Til middag/kveldsmat er real turmat veldig praktisk. Hvis man ønsker å lage maten selv, er kompakte matvarer som feks et godt stykke røkt skinke veldig bra. Dette kuttes opp, stekes med smør og serveres på pasta.
  3. anders2

    bretur på Hardangerjøkulen

    http://www.hovestott.no/ Kanskje disse ev. kan tipse deg videre
  4. Hei igjen. Flaks at du fikk et kvalifisert svar fra rungutt før du fulgte mine råd. Vi vil jo ikke at ytre brennerskall skal slå seg! Jeg er vel blitt for vant til mer robuste saker
  5. For meg høres dette helt normalt ut (med forbehold om at jeg har forstått deg riktig). Flammene oppstår fordi den kraftige varmen fra munstykket gjør at forvarmingsvæsken som er igen fordamper raskt, med store flammer som resultat. Jeg spør meg om det er nødvendig å kvele forvarmimgsflammen? Det er riktig nok lenge siden jeg prøvde en Ranger, men på min Optimus Nova pleier jeg bare å åpne munstykket rett før forvarmingsflammen dør ut. Etter noen sekunder med høye flammer brenner den som regel som den skal.
  6. anders2

    Frokost på vintertur?

    Her diskuteres både kosefaktor og ernæring her i en salig blanding. Det fine med å være i fysisk aktivitet er at kroppen bedre tåler inntak av kos (les: usunn mat). Jeg er av dem som prøver å unngå mye sukker når jeg ikke er i/har vært i aktivitet. For best ytelse har jeg tro på: Få i seg både proteiner, fett og karbohydrater - fortrinnsvis langsomme - til hvert måltid. Få i seg mat ofte. En brødskive i timen feks. Med mye pålegg. Finn mat med høyt næringsinnhold i forhold til vekt, og brødtyper som ikke går i oppløsning. Får jeg foreslå Polarbrød med et tykt lag medbragt dansk roastbeef og rikelig med remulade - hvis ikke vår danske trådstarter allerede er lei av den slags.
  7. anders2

    Rossignol BCX7

    Jeg eier et par BCX7. De er greie de, men helt syntetiske, med innersko av skumtype. Det er jo ingen måte å bli kvitt fukt, så de er kanskje ikke spesielt godt egnet til feks teltturer, hvor fuktige sko kan bli et problem. Jeg bruker dem sammen med fjellski med godt spenn. Har også bredere fjellski med 75mm lærstøvler til lengre turer og mer kupert terreng.
  8. anders2

    Størrelse på klatresko?

    Helt enig med dette. Jeg husker godt da jeg kjøpte mine første sko da jeg begynte å klatre i fjor. Ekspeditøren prøvde først å overbevise meg om at jeg burde ha så små sko jeg klarte, men det føltes ikke riktig da. Jeg endet opp med et par sko som jeg så vidt kunne strekke ut hele foten i. Etter et par måneder med klatring en gang i uka skjønte jeg at skoene var for store for å komme meg videre teknisk. Jeg kjøpte da et par som var en del mindre. Man blir ganske fort vant til at de klemmer, men jeg snører dem opp og tar av dem over helen når jeg sikrer. Mitt forslag er å prøve ulike modeller som nevnt tidligere, og velg den modell som føles mest kompatibel med foten din. Størrelsen skal være slik at stortåa krummer seg litt, men ikke sånn at det er vondt når du har dem på uten å belaste foten. De andre tærne kan gjerne krumme seg en del. PS. Se opp for butikkekspeditører som "gir opp" og selger deg en for store sko, bare for å slippe høre på sytingen din over hvor vondt du har. Jeg traff nettopp en fersk klatrer som hadde kjøpt seg for store sko - det syntes lang vei. Men skulle det samme skje med deg, så har du i hvert fall et par sko for lengre lette ruter - som du kan ha en sokk i.
  9. For å gå tilbake til den opprinnelige tråden: Det er jo historisk sett mest nordmenn som driver friluftsliv på fremmed jord. Ta Nansen, Amundsen, Ingstad og Lars Monsen. Listen kan gjøres mye lenger. Skal tro de har forringet naturopplevelsen for mang en Tibetanere, inuitter og indianere med bleke ansikt og sjåvinistisk opptreden. De er sikkert grunnen til at det ikke lenger eksisterer noen selvbetjeningshytter i hverken Canada, Tibet eller på Sydpolen.
  10. Man føler seg som regel både liten og ydmyk i møte med storslått natur, og jeg har jo heller aldri opplevd annet enn at folk blir inkluderende og generøse i slike sammenhenger. Derfor er det trist å lese disse perspektivløse innleggene fra folk som opplagt ikke ønsker å se innvandrere i fjellheimen. Det eneste som kunne forringe min opplevelse neste gang jeg er i fjellet, er angsten for å treffe folk med slike holdninger på en liten DNT-hytte. Samfunnet vårt er hele tiden i endring. Innvandrere som lever i landet har selvsagt like rettigheter til å påvirke kulturen vår som alle andre. Naturen er det eneste som er slik det alltid har vært. Kanskje DNT, med ny generalsekretær, kan ta fatt i dette? Her trengs en holdningsendring.
  11. Det var jo i utgangspunktet turister fra de øvre samfunnslag i bla. England som begynte å interessere seg for fjellet her til lands. Dette smittet omsider over på norsk overklasse. At friluftsliv senere ble allemanseie henger sammen med at arbeiderpartiet "dyttet" industriarbeideren ut i fjellheimen, fordi han skulle ha samme livskvalitet som de bedre stilte. Det er fra denne perioden at det har etset seg inn et nasjonalromantisk bilde av at nordmenn går i fjellet. Kanskje vi skal glemme våre indre plakater fra 40-tallet, med friske hvite nordmenn i lusekofte, og heller gjenopplive ambisjonene fra den gang? At fjellet virkelig er for alle!
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.