Gå til innhold

Droppen

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    39
  • Ble med

  • Besøkte siden sist


Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    Droppen ga poeng til tklami i 2 Ukers tur Hardangervidda 2019   
    Dag 1
     
    Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag.
     
    Dag 2
     
    Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter.  Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var.

    Dag 3.
    Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet.
     
    Dag 4.
    Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. 
     
    Dag 5.
    Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene.
    Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola.
     
    Dag 6.
    I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. 
     
    Dag 7.
    Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute.
     
    Dag 8.
    Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt.
     
    Dag 9.
    Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld.
     
    Dag 10.
    Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt.
     
    Dag 11.
    Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under.
     
    Dag 12.
    Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. 
    Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.
     
  2. Liker
    Droppen fikk poeng fra esstrom i Fiskestang til sønnen på 4 år   
    Ungene her i huset bruker Skjult lenke - logg inn for å se den. Den har fungert veldig bra. Var innom et billig barnesett først, men snella her fungerte veldig dårlig. Minstemann bruker fortsatt stanga fra det settet fordi den er kort og grei å håndtere, men da sammen med daiwa-snella.
  3. Liker
    Droppen ga poeng til Lompa i Giftige fiskesener.   
    De fleste av oss som fisker er opptatt av ren natur, men ofte er det sånn for oss som alle andre at vi kan bidra til miljøskadelige utslipp uten å være bevisst det selv. Mange har etter hvert blitt opptatt av at vi ikke skal ha membranklær med fluorcarbon (PFOA/PFAS), og det legges for eksempel begrensninger på bruken av skismøring med fluor i juniorkonkurranser, men det er ikke den samme bevisstheten i fiskeutstyrsverdenen.. Jeg vil derfor oppfordre til ikke å bruke sene med fluor.
    Jeg har selv brukt dem og de har gode egenskaper, men jeg klarer seg utmerket godt uten nå. Fluorcarboner brytes nesten ikke ned i naturen, slik at disse stoffene hoper seg opp høyt i næringskjeden (som f.eks ørret). De kan føre til fosterskader, nedsatt fertilitet og kreft, og de kan redusere immunforsvaret.
     
    Skitt fiske!
  4. Hehe
    Droppen ga poeng til Espen Ørud i Helsport Reinsfjell - kjøp til fantasipris XXL (utskilt)   
    Bare si fra - jeg er klar til å betale det som er normalen for brukte telt. Vi begynner vel på ca halv pris som er ca 750,-?



    ;-) 
     
  5. Liker
    Droppen fikk poeng fra Marius Engelsen i Hjelp til soveposevalg   
    En fordel med Skjult lenke - logg inn for å se den er også at du har stor frihet til å tilpasse posen. Lengde, bredde, mengde dun osv.
  6. Liker
    Droppen ga poeng til Espen Ørud i Fjellfisketur   
    Hei og hopp folkens. 

    Jeg har valgt å klippe sammen en videosnutt fra en fisketur for tre gamle kompiser i området mellom Alta og Hammerfest i Finnmark. Området ble valgt ut fra at det var et utall av vann å velge mellom for dagsutflukter fra camp. En sekvens i filmen viser utvalget av vann innen meget overkommelige dagsturer.

    Beklageligvis sprakk tidsskjemaet mitt med solid margin pga av at vi røyk på overtid på jobben hele forrige uke for å komme i mål med et prosjekt. 15-timersdager på jobb er ikke helt forenelig med videoredigering på kveldstid Det er derfor 2 ting som mangler. Det ene er justering av lydnivå på klipp/musikk og det andre er voiceover/fortellerstemme. Jeg eksporterer likevel filmen til kalenderluken, men vil oppdatere linken med en ferdig utgave så fort julen bringer tid til å ferdigstille filmprosjektet. 

    Håper likevel det skal være mulig å finne inspirasjon eller turglede for noen av dere i det foreløpige resultatet. 

    God jul!
     
  7. Liker
    Droppen ga poeng til tklami i 2 uker på hardangervidda sommer 2018   
    Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen.
    Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe.
    Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst
    Bråkafoss
    Teltplassen ved holmavatnet.
    14. juli
    Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker.
    På vei inn til et vann langt oppe i høydenSkjult lenke - logg inn for å se den
    15. juli
    Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. 
    MorgenutsiktSkjult lenke - logg inn for å se den
    16. juli
    Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden.
    FlautenutenSkjult lenke - logg inn for å se den
    17. Juli
    Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene.Skjult lenke - logg inn for å se denSkjult lenke - logg inn for å se den
    18. juli
    En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var.Skjult lenke - logg inn for å se den
    19. juli
    Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut.
    Teltplassen på dimedalshøydeneSkjult lenke - logg inn for å se denSkjult lenke - logg inn for å se den
    20. juli
    Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua.
    Kaffe på tur er viktig
    Rund og finSkjult lenke - logg inn for å se denTjukk og fin
    21. juli
    Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det.
    22. juli
    Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus.
    Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr derSkjult lenke - logg inn for å se den
     
    23. juli
    Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld.Skjult lenke - logg inn for å se den
    Utsikten på Litlos er det ingenting feil med
    24. juli
    Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen.Skjult lenke - logg inn for å se denSkjult lenke - logg inn for å se den
     
    Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.
  8. Liker
    Droppen ga poeng til Anders Eriksen i pannebandFjellfiske i moskusens rike   
    Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark var et ubeskrevet blad for min del og hadde lenge stått på listen for potensielle fisketurer. Dette høyfjellsområde er blant annet kjent for å ha en bestand av villrein, og ikke minst moskus. Landskapet går for å være storslått og preget av spektakulære topper, som Snøhetta og Storskrymten. Dette er jo eksotisk i seg selv, men det var rykter om storfisk, som fikk meg til å sette kompasskursen mot områdene mellom Sunndalen og Lesja. Datoen viste 13 august og nå ventet fem dager med godt gammeldags villmarksliv. Telt, primus, fiskestang og kølsvart kaffi, en dødelig kombinasjon. Ikke minst skulle jeg være helt mutters alene. Fyttifasiken som jeg gledet meg! Det ble lagt opp til ei forholdsvis ambisiøs rute der det ville bli en del lengre etapper for å komme til områdene jeg ønsket å besøke. Etter en sommer med fotball VM, alt for mye usunn mat og voksenbrus, ville det mildt sagt ikke skade med litt ekstra trim. Dessuten begynte det å bli ei stund siden sist jeg passerte kilosgrensa på ørretfronten, nesten litt flaut for en som fisker såpass mye som meg. Dermed ble det store spørsmålet om Sunndalsfjella skulle være i det spandable hjørne, eller skulle skuffe en fjellfisker med ganske så høye skuldre? Oddsen var mildt sagt lav på at det ville bli nok en nedtur.
      Skjult lenke - logg inn for å se den Jakten på storfisken i moskusens rike.   Dagen fikk en hyggelig start da jeg under lunsjpause på Bjorli kjente igjen et av mine egne bilder i brosjyren Skjult lenke - logg inn for å se den. Alltid trivelig når bildene mine blir brukt i sånne sammenhenger. Bare å sjekke ut linken for å se bilde og lese om flere flotte turmuligheter. Min tur startet på Skamsdalsætrin, ikke langt fra Aursjøen. I dag var det virkelig flott vær og det gikk rimelig fort unna når jeg trasket oppover langs Jori, elven som renner ut av Lesjøen. Det tok ikke lang tid før jeg virkelig fikk følelsen av å være på høyfjellet. Terrenget ble mer og mer preget av bratte fjell og steinur. Langt opp i fjellsiden kunne jeg se noen reinsdyr som stod i silhuett mot himmelen, men etter bare noen sekunder var de borte. Det fikk meg til å tenke på Helge Ingstads kjente ord om villreinen som han lærte av indianerne på tundraen. "De er som ånder, kommer ingensteds fra, fyller landet - og bare forsvinner". Jeg kunne bare puste den friske fjellufta godt inn, nyte utsikten og være veldig glad for at jeg var akkurat her akkurat nå. Det føltes nesten litt som å komme hjem. Ved Lesjøen stoppet jeg for å se litt på Lesjøhytta som Lesja fjellstyre leier ut. Dette så ut som et koselig krypinn, og den første tanken som slo meg var at opp hit, hadde det vært gull å tatt med Kathrine og Tormund på en familietur. Det er herved notert. Etter å ha passert Lesjøen observerte jeg det som etter mitt syn var en våk av et slag, kanskje en fjellvåk. Jeg ble stående å se på denne en stund og fikk tatt noen dårlige bilder, før jeg måtte sette kursen videre. Det var fortsatt langt igjen å gå.   Skjult lenke - logg inn for å se den Så var jeg innafor nasjonalparkgrensa. Skjult lenke - logg inn for å se den Jori. Skjult lenke - logg inn for å se den Lesjøhytta. Skjult lenke - logg inn for å se den Første del av dagen fulgte jeg en DNT-sti. Skjult lenke - logg inn for å se den Fjellvåk Skjult lenke - logg inn for å se den Du må belage deg på en del steinur om du skal på tur i Sunndalsfjella. Skjult lenke - logg inn for å se den Av og til må man bare stoppe å nyte utsikten.
    Ut på kvelden var jeg endelig fremme ved Barmenvatnet, som jeg har døpt det til. Her så det lovende ut og teltet ble slått opp i full fart. Nå skulle det endelig fiskes, men ørreten var tydeligvis ikke helt i humør denne kvelden. Desperasjonen ble større og større. Etter å ha fisket gjennom stort sett hele slukskrinet, gikk jeg for en rød og svart kystwobbler. Ikke akkurat den som har blitt brukt mest de siste åra, men jeg kunne huske tilbake til min første langtur i Finnmark, da funket kystwobbleren som bare juling. Min skepsis sa at der oppe beit jo fisken på alt, å fiske i høyfjellet i disse trakter var noe helt annet. Men så feil kan man altså ta, det ble jaggu fisk på første kast. En flott ørret som ved første øyekast så ut som kilosfisk. Før turen fant jeg ut at den digitale fiskevekten min var ødelagt, så nå hadde jeg kun med en helt enkel analog vekt. Da var det helt innafor å runde oppover. Men den lille moralen jeg hadde igjen, satte en stopper for å runde den helt opp til kilosgrensen, det fikk holde med 800 gram. Kanskje det er håp for meg også? Moral eller ei, sprøstekt ørret til kveldsmat smakte uansett nydelig, og det var liten tvil om at første dag av turen her i Sunndalsfjella hadde vært en innertier. Dette lovde bra!
      Skjult lenke - logg inn for å se den Endelig fremme. Skjult lenke - logg inn for å se den Tok ikke lang tid før teltet var oppe, nå skulle det fiskes! Skjult lenke - logg inn for å se den Bingo! 800 gram....ish. Skjult lenke - logg inn for å se den Lite å si på kvaliteten her gitt. Skjult lenke - logg inn for å se den Proppfull av ørret betyr god natt.   Neste morgen våknet jeg i åttetiden, godt uthvilt etter det solide ørretmåltidet kvelden før. Som alltid,  stod vatnet klart i kjelen. Det var bare å fyre opp primusen og etterhvert unne seg en kopp med rykende fersk, og velsmakende kaffi. Fra teltåpningen hadde jeg det som for meg akkurat der og da, var verdens fineste utsikt. Barmenvatnet lå blikkstille kun forstyrret av et par vakringer av ørreten som slurpet i seg forsvarsløse insekt som sprellet i vannskorpa. Så jeg videre utover, stod Storskrymten der majestetisk med sine 1905 moh. På hver side hadde han selskap av to litt mindre kamerater, nemlig Salhøe 1853 moh og Grøvudalstinden 1844 moh. Nok en gang måtte jeg bare konstatere for ei perle dette var. Her kunne jeg egentlig lagt i dagevis og glana, men lysten etter å utforske nye områder fristet mer. Når frokosten var ferdig, ble det en kjapp fiskerunde før jeg gikk videre. Det ventet en lang marsj i dag også. Nå stod nemlig Haugenvatnet for tur, nok et vatn som har fått nytt navn av undertegnende. Denne etappen ble litt tyngre enn nødvendig, i stede for å følge sti, valgte jeg å gå korteste vei i luftlinje. Dette lønner seg sjelden, og plutselig stod jeg mitt i ei enorm steinur og banna for meg selv. Dermed ble det en møysommelig forflytning over krevende terreng, som krevde både mer tid og energi enn hvis jeg hadde tatt et bedre rutevalg. Jeg må vel gå på denne smellen et par ganger til før det er håp om at jeg lærer.
      Skjult lenke - logg inn for å se den Dagens teltutsikt. Skjult lenke - logg inn for å se den Kaffi og kartstudier. En bra start på dagen. Skjult lenke - logg inn for å se den Lite navnløst tjønn jeg passerte på dagens etappe. Ingen fisk å få her.     Godt utpå dagen var jeg endelig fremme. Som alltid når man kommer til et nytt fiskevatn stiger forventingene, og det var ikke noe unntak denne gangen heller. Et aller annet i meg sa at her var det bra. Klok av skade har jeg lært å aldri stole på egen magefølelse når det kommer til fiskelykke, men akkurat i dag hadde jeg virkelig trua. En Aura flake 12 gram ble satt på svivelen. Nok et uortodoks slukvalg for min del. Jeg hadde ikke en gang fått tatt av meg sekken før stanga bøyde seg, og bremsa hylte. Jeg tok meg virkelig god tid med ørreten, denne skulle på land. Flere ganger raste den ut igjen da den nærmet seg land, en skikkelig spreking. Et eksempel på at jeg faktisk av og til lærer av egne feil, er at på denne turen hadde jeg med håv. Det har ikke vært vanlig de siste åra, men denne gangen skulle absolutt ingenting overlates til tilfeldigheter. Da den endelig var på land viste vekta et sted mellom 0,9 og 1 kg. Nok engang fikk jeg glede av analogvekta, ørreten ble sporenstreks stemplet som kilosfisk. Moralen ble tydeligvis brukt opp dagen før. Dermed ble det nok en ørretmiddag, og enda en kveld med slumring i posen der kaffikoppen aldri lå langt unna. Da det mørknet ble det stjerneklart, og bare for å toppe hele mannskiten, lyste plutselig hele himmelen opp av et enormt stjerneskudd. Eller kanskje det var noe annet? Det så ut som ei stor ildkule med en lang hale av flammer. Som du sikkert skjønner er ikke astronomi min sterke side. Bare så det er sagt, jeg hadde ikke med alkohol på turen. Uansett bidro dette til at turen så langt lå på 9,9 på den velkjente turkos-skalaen. Det er sjelden vare.
      Skjult lenke - logg inn for å se den Leir etablert ved Haugenvatnet. Skjult lenke - logg inn for å se den Kilosfisk? Skjult lenke - logg inn for å se den Kilosfisk...Ish. Skjult lenke - logg inn for å se den Snaddermat. Skjult lenke - logg inn for å se den En killer kombo. Polarbrød, smørsost, ørret og sprøstekt løk. Skjult lenke - logg inn for å se den Fin leirplass. Skjult lenke - logg inn for å se den Mer fisking utpå kvelden, men det ble ikke mer fisk.  
    At været snur fort på fjellet, er vel noe som de fleste har hørt om. Det er egentlig ikke så rart siden dette ser ut til å stemme ganske så bra. Da jeg våknet var det ikke samme idyllen som dagen før. Nå var det grått, en del kjøligere og det regnet. Javel, ikke like lett å komme seg opp på morgenen da, men det fristet fortsatt å traske videre. I dag var det Skålevikvatnet som stod for tur. Der oppe visste jeg at det hadde blitt tatt virkelig stor fisk, da snakker vi over to kg. Det er nok til å gi en fjellfisker hjertebank og elveblest. Jeg måtte dit. I det jeg forlot Haugenvatnet la jeg merke til noe som så ut som en slags matstasjon, eller et menneskebygd hi. Det ble vist satt ut fjellrev i nasjonalparken i 2007, kanskje dette kan være noe som har blitt brukt som hi, eller til å mate disse små sjarmerende pelsdottene? Jeg holdt uansett god avstand i tilfelle det fortsatt var beboere tilstede. Når det gjelder Skålevikvatnet kan jeg kjapt oppsummere at storfisken ikke ville ta, og for så vidt ikke småfisken heller. Noen napp ble det, solide napp også, men det virket som at ørreten ikke var helt på hugget i det kalde været. Ut på kvelden ble det gråere og gråere, og jeg ble for det meste liggende i teltet å lese bok. Spennende lesning om ekspedisjoner i den Canadiske villmarken var ikke feil i dag. En dag.....
      Skjult lenke - logg inn for å se den Litt gråere i dag gitt. Skjult lenke - logg inn for å se den Til fjellreven?   Skjult lenke - logg inn for å se den På vei til Skålevikvatnet. Skjult lenke - logg inn for å se den Her også kan du leie hytte av Lesja fjellstyre. Skjult lenke - logg inn for å se den Dårlig med fisk i dag. Skjult lenke - logg inn for å se den Teltkos. Skjult lenke - logg inn for å se den Av og til føles teltet litt i minste laget. Skjult lenke - logg inn for å se den Boklesing.   På dag fire av turen var været fortsatt rimelig midt på treet. Det begynte å lukte hjemkomst, men først var det enda et spennende vatn jeg ville prøve. Etter en solid havregrøtfrokost, og en ufrivillig selfie da jeg skulle gå ut av teltet for å slå lens, pakket jeg sammen og gikk til Lanvatnet. Det regnet enda mer nå og jeg kjente at regntøyet ikke lenger er så veldig vanntett. Kanskje på tide å investere i noe nytt der snart. Det var tydelig at villreinen trasket en del i området her. Jeg kunne se spor flere ganger, dessuten fant jeg gamle beinrester. Trolig er det reinsdyrsjegere som har slaktet, men jeg lekte også med tanken at kanskje det kunne være et rovdyr som hadde tatt rein her. Kanskje en jerv? Nesten så jeg håper på det siste. Lanvatnet leverte som bare juling. Først fikk jeg opp en rugg på 1,1 kg, da var det hvertfall ingen tvil om at kilosgrensa var brutt. Endelig! I dag spilte manglende moral ingen rolle. Dette prakteksemplaret av en ørret fikk svømme videre siden han ikke var skadet. Å fiske med enkeltkrok har sine fordeler. Like etter landet jeg en på 0,6 kg. Perfekt til lunsj. Jeg søkte ly bak en stein der jeg fikk le for den kalde vinden, og unngikk det verste av plaskregnet. Siste rest av polarbrød og løk gikk ned sammen med sprøstekt ørret. Må virkelig si at jeg har fått smaken på ørret igjen etter å ha vært litt lei noen år. Under langturene våre på Nordkalotten ble det spist så mye fisk, at jeg faktisk fikk litt nok. At jeg nå hadde fått smaken igjen passet egentlig bra, siden jeg er seriøst dritlei Real turmat.    Skjult lenke - logg inn for å se den Ufrivillig selfie. Ikke vakkert Skjult lenke - logg inn for å se den Det fyres med primus for å få en liten lunk i teltet. Skjult lenke - logg inn for å se den På vei til Lanvatnet. Skjult lenke - logg inn for å se den Turens største 1,1 kg. Skjult lenke - logg inn for å se den Fin matfisk. 0,6 kg. Skjult lenke - logg inn for å se den Blir ikke ferskere enn dette.   Skjult lenke - logg inn for å se den Småkjølig. Har søkt ly bak en stein for å steike fisk og koke kaffe.
    Etter å ha tenkt litt frem og tilbake ble det bestemt at jeg skulle begynne å traske tilbake mot bilen. Planen var egentlig å ikke sette kursen hjemover før i morgen, men kombinasjonen av dårlig vær, og at det ventet en feit burger på Bjorli gjorde at fristelsen ble for stor. At det var drøye to mil tilbake tenkte jeg skulle gå helt fint, det var bare å mose på. Men så enkelt skulle det ikke bli. Etter å ha gått noen få usle minutter gikk jeg skikkelig på tryne i steinura. Jeg rakk knappest å tenke på cola og burger, før jeg mistet bakkekontakten med begge beina og deiste i bakken. Instinktivt reiste jeg meg opp med en gang, først sjekket jeg at fiskestengene var like hele, det viktigste først. Så kjente jeg at ribbebeina og høyre fot hadde fått seg en trøkk. Balle! Jeg vurderte å slå opp teltet å ta ei natt til, og håpe på at foten skulle bli bedre. Men jeg var redd for at den skulle stivne helt, og at det skulle bli enda vanskeligere å gå. Derfor tok jeg valget om å bare bite tenna sammen, og gå videre i sneglefart. Dette var et godt eksempel på at våt steinur, og en uoppmerksom løk av en fjellfisker i helt egne tanker, er en dårlig kombinasjon. Nok ei lekse lært på den kjipe måten. Dermed ble det noen veeeeldig lange timer før jeg endelig kunne skimte Lesjøen i det fjerne. Etter en kald elvekryssing som egentlig bare gjorde godt for foten, kunne jeg gå den siste biten til Lesjøhytta. Her skulle det bli en liten pause før den siste biten tilbake til Skamsdalsætrin. Ved innoset til Lesjøen traff jeg på to personer som skulle til å slå opp telt. Nå var jeg såpass kald og sliten at jeg ikke orket noen prat, det fikk holde med et lite vink.   Skjult lenke - logg inn for å se den Ei lita pause på vei ned.  Skjult lenke - logg inn for å se den Elvekryssing.  Skjult lenke - logg inn for å se den Her har jaggu DNT vært på jobb. Rød T ut i elva.
    Pausen ble ikke lang. Jeg ble fort kald og da nyttet det ikke å sitte stille. Her var det bare å begynne å gå igjen. Men så, i det jeg reiste meg opp så jeg det stod noe digert midt på stien, ca 30 meter foran meg. Første tanken som slo meg var at det var en bjørn, men det virket veldig rart. Etter noen sekunder som gikk veldig sakte, skjønte jeg hva som stod der. I alle dager, tror du ikke det var en moskus! Det hadde jeg ikke trodd. Plutselig lettet han på hode og så rett på meg. Jeg så tilbake, og i rein refleks løftet jeg kamera og fikk knipset noen bilder, mens jeg bevegde meg langsomt bakover til baksiden av hytten igjen. Moskusen viste ingen tegn til aggresjon, og fortsatte med spisingen etter å ha sett på meg noen sekunder. Så stod jeg der da, iskald og gjennomvåt, med en moskus som blokkerte veien tilbake. Typisk, nå hang den burgeren på Bjorli i en tynn tråd! Men fra spøk til alvor, jeg var litt usikker på hva man skulle gjøre i en sånn situasjon, men kom etter hvert frem til at det beste var å gå i ei lang bue rundt moskusen så han ble ikke ble forstyrret. Her gjaldt det å vise respekt, det var tross alt jeg som var inntrengeren, ikke moskusen. Dermed gikk jeg stille og rolig et stykke tilbake, og så helt ned til Jori og fulgte den et par hundre meter før jeg gikk opp igjen til stien. Dette fungerte bra og moskusen viste ingen interesse for meg. Jeg kunne ikke se noen flokk, så trolig var denne karen på egenhånd. I ettertid har jeg forstått at det er de dyrene som er utstøtt av flokken som er de mest aggressive, heldigvis var denne karen rolig. Håper bare han ikke ble for satt ut når han så en gjennomvåt og illeluktende sunnmøring kave seg nedover stien, det kan jo være traumatisk for de fleste. Sjelden har jeg vært så sliten og kald da jeg endelig var tilbake til bilen. Nå var det bare å druse opp varmen og få på tørre klær. Om jeg ga full gass kunne jeg kanskje rekke kroa på Bjorli før den stengte.
      Skjult lenke - logg inn for å se den Ikke en stein gitt. Skjult lenke - logg inn for å se den Så stod moskusen der å så rett mot meg.     For en tur dette endte opp med å bli. Til tross for at jeg fortsatt har en fot som ikke er helt god, så sitter jeg ikke igjen med noe annet enn gode minner om storfisk og mektig natur. At jeg skulle oppleve så godt fiske hadde jeg faktisk ikke trudd, er du glad i fjellfiske er det ingen tvil om at Sunndalsfjella anbefales på det sterkeste. Der oppe kan du finne virkelig stor fisk, også større enn de jeg klarte å dra opp. Finn frem kartet og prøv å finne dine godplasser, jeg har valgt å holde mine hemmelige denne gangen. Alle vanna jeg fisket i har som tidligere nevnt fått nye og egenkomponerte navn. Om du tar inspirasjonen til navnevalgene blir du den heldige vinneren av bokseren jeg brukte under HELE turen. Lykke til! I tillegg til fisket var det mye mer som gjorde inntrykk på denne turen. Flere ganger så jeg rovfugl, som oftest fjellvåken, men også det som høyst sannsynlig var ei jordugle. Så er det ikke til å komme unna at det å oppleve en moskus på nært hold var veldig spesielt. Det er noe jeg aldri kommer til å glemme. Sånn i ettertid har jeg tenkt en del på om jeg burde ha gjort noe annerledes. Jeg kan hvert fall med hånda på hjerte si at jeg prøvde å gjøre det som virket mest fornuftig der og da. Så er jeg den første til å innrømme at jeg ikke er noen ekspert, og er åpen for at jeg kanskje kunne håndtert situasjonen på en annen måte. Det blir nok litt lesing av moskus-teori før neste tur i disse områdene. For tilbake, det skal jeg! Skjult lenke - logg inn for å se den
  9. Liker
    Droppen ga poeng til Isak Knutsen i Norge på langs 2018 - 70 dager på tur!   
    Det er ikke særlig lett å skrive et sammendrag av en tur som har vart i 70 dager, altfor mye å velge mellom, men her er noen høydepunkter:
    I år startet eventyret! Jeg og kompisen min Simon har endelig begynt reisen gjennom Norges villmark.

    Det å gå Norge på langs er en drøm jeg har hatt lenge. Jeg var 13 år gammel og gikk i syvende klasse på barneskolen da jeg fikk ideen. Jeg planla deler av ruta allerede for tre år siden, jeg ville så inderlig gjennomføre denne ekspedisjonen. Problemet jeg støtet på var bare at jeg ikke fant andre som var like unormale som meg. Ingen ville bli med på en slik lang og ekstremt krevende ekspedisjon. Da jeg tok jegerprøven traff jeg på Simon, en hyggelig fyr som også var interessert i friluftsliv. Vi snakket mye sammen i starten og begynte raskt å dra på turer sammen. Det er egentlig rart at vi ikke har kommet i kontakt med hverandre tidligere da vi bor på samme øy (Tromøya utenfor Arendal) og i tillegg så har vi gått på samme trinn på skolen i 10 år! Under vinteren 2017/2018 spurte jeg han om ikke han tilfeldigvis ville bli med å gå Norge på langs. Uten engang å tenke seg om så svarte han ja, dette hadde han veldig lyst til!

                                               Turkompis Simon Simonsen, en skikkelig råtass! 
    I løpet av vinteren 2017/2018 og våren 2018 har jeg og Simon vært på en rekke treningsturer sammen.

    VI har teltet i -25 grader, jaktet hare i Fyresdal, vært flere dager i Birtedalen og fisket mengder med ørret, Gått med pulk, ski og truger i flere dager uten dekning i Telemarksheiene, i tillegg til en rekke turer i nærområdet hvor vi bor rundt Gjerstadvannet på Tromøya med tung sekk. Alt dette har vært forberedelser til den store prøven. Norge på langs! Etter mange timer med planlegging foran PC-skjermen var endelig det meste klart. I påska startet første etappe som gikk fra Lindesnes til Evje, ca. 100 – 120 effektive kilometer.

    Da vi startet ekspedisjonen på Lindesnes fyr var det full storm i vindstyrke, men vi trosset været og la av gårde. For å nå frem til Evje før skolen startet måtte vi gå i overkant av 20 kilometer hver dag noe som var veldig (altfor) tøft for kroppen i starten, men ble lettere etter hvert. Samme var det med sekkene, de føltes blytunge de første dagene, men etter ca. dag 4 ble kroppene vant til vekta samt at vi hadde spist opp et halvt tonn med mat;). Vi er ungdommer og spiser som hester, særlig når vi bruker masse energi hver dag! Etter omtrent tre dagers marsj nordover, ble det snø i terrenget noe vi ikke var særlig fornøyde med da vi var rimelig lei av vinteren… Dette gjorde det vanskeligere å finne åpne bekker samt at snøen under teltet gjorde nettene kaldere. Heldigvis var vi ekstremt heldige med været denne påsken, vi hadde blå himmel og sol hver dag!
    Etter en fin, men slitsom tur fikk vi en veldig brå start på siste dagen. Jeg våknet av at jeg var skikkelig kvalm og kastet opp i forteltet klokken 01.00 på natten! Jeg fikk heldigvis sove igjen frem til klokken 06.00 på morgenen da jeg og Simon bestemte oss for å komme oss av gårde. Det var ikke dekning på flere kilometers avstand! Jeg hadde lite energi så Simon bar det meste av bagasjen. Etter seks kilometer sjekket vi telefonene og fant dekning. Vi ringte hjem og forklarte situasjonen samt avtalte henteplass. Etter noen kilometer med gåing i snøen var vi kommet ned til veien noen få kilometer før Evje. Her møtte pappa oss og kjørte oss de siste meterne til Evje. I slike tilfeller er helse og sikkerhet mye viktigere enn å nå mål! Dette sier noe om hvor fort ting kan skje samt snu, og hvor viktig det er å prioritere rett.

    Etter påskens etappe tok vi noen uker pause før vi fant ut at vi hadde flere fridager på rad i mai. Både i fridagene rundt kristihimmelfartsdag og 17. Mai dro vi av gårde for å fortsette ekspedisjonen fra der hvor vi slapp.

    Første dagen fra der vi stoppet i påsken jogget vi 20 kilometer til Evje sentrum i styrtregn! Vi hadde satt bagasjen ifra oss på et lager en bensinstasjon. Dette var en effektiv måte å flytte seg på men kanskje den verste starten på en etappe vi noen gang har hatt. Dagen etter var vi begge støle etter den lange joggeturen dagen før, slik skal ikke en etappe starte igjen. Vi var på denne etappen også utrolig heldige med været, vi hadde oppimot 30 grader hvor eneste dag! På en av de siste dagene fikk Simon noen flotte ørreter som ble kok til et herlig middagsmåltid! Ørret smaker alltid godt samtidig som det er veldig sunt. Etter omtrent 70 effektive kilometer på fire dager ankom vi målet for denne korte etappen som var det lille tettstedet «Dale» rett ved Rjukanfossen i Aust-Agder.

    Etter noen dager på skolen dro vi opp den 16. Mai for å fortsette ekspedisjonen fra Dale ved Rjukanfossen i Aust-Agder. Dette var en av de finere etappene i hele år. Vi gikk gjennom Årdalen naturreservat som var et vanvittig flott område! Som vanlig hadde vi supert vær hele etappen. Dekningen derimot var dårlig, på det meste gikk vi fem dager uten å dekning på telefonen. Det å passere den mektige Rjukanfossen her i Tovdal var litt av en opplevelse som absolutt kan anbefales! Det er både en fin start på en langtur og et perfekt mål for en dagstur med familie.
    Andre dagen på etappen var datoen 17. Mai. Vi hadde med oss flagg og feiret mens vi gikk i flott norsk natur. Vi gikk muligens i Norges korteste tog, men til gjengjeld gikk vi over to mil mens vi sang nasjonalsangen med våre vakre stemmer;)

    På dag 3 av denne etappen var vi faktisk på vei hjemover i en kilometer til vi fikk dekning. Jeg var muligens blitt bitt av flått og hadde fått en ring på låret som tydet på infeksjon. Vi snakket med en lege på toppen av et fjell hvor han fortalte av det gikk helt fint å fortsette etappen. Vi var glade for denne avgjørelsen da været fortsatte å holde seg supert. På dag 5 avsluttet vi etappen med å gå ned til turisthytta Torsdalsbu hvor vi ble hentet med bil. Dette var en veldig vakker etappe.

    Etter noen uker til på skolen var siste året på ungdomsskolen over noe som også betyr at sommerferie! Etter mange dager med intens planlegging og pakking var endelig det store eventyret i gang for fullt!

    Til nå har vi bare gått korte etapper på maks en uke, slik er det ikke denne gangen. Vi skulle være borte i nesten åtte uker sammenhengende! Vi startet på DNT hytta Tordalsbu hvor vi slapp sist.

    Aller første leir i sommer var kun et par kilometer unna demningen ved DNT hytta. Vi var helt ville denne kvelden, det hadde ikke helt gått opp for oss hvor lenge vi faktisk skulle være bortreist! I løpet av fire utrolig varme dager kom vi oss til tettstedet Dalen i Telemark. Vi hadde gått lange dagsmarsjer hver dag og var helt utslitte da vi kom frem til tettstedet. Vi hadde tenkt til å legge oss inn på en camping her, men ombestemte oss da vi så hotellet i Dalen, det så mye mer fristende ut;). Her var vi en dag og fikk ladet skikkelig opp med god mat, vi var klare for en ny etappe mot Rjukan!

                                                                                            Dalen hotell
    Klokken elleve sjekket vi ut og gikk inn på en kafé i tettstedet for å fylle magene opp på nytt, denne gangen med is. Vi satt har inne i noen timer å jobbet med skriving, bilderedigering og planlegging til ettermiddagen hvor vi gikk inn på enda en restaurant hvor vi en siste gang fylte opp magene med en nydelig løvbiff. Etter dette måltidet gikk vi opp den bratte heia (600 høydemeter) fra Dalen nordover og la oss på en fin høyde ved et vann. Egentlig var det hviledag denne dagen, men vi ville gjerne ha et godt utgangspunkt for dagen etter.

    Etappen mellom Dalen og Rukan var generelt veldig flott, men litt overraskende mye under tregrensa. Vi har hatt over 30 grader flere dager, som gjorde det skikkelig vrient å finne vann. Nesten alt av småbekker er tørket ut. Vi måtte og passe på å legge teltet på en smart plass (bak høyde for morrasola), da vi ellers ville blitt kokt før frokost.

    Senere på dagen steg temperaturen ofte over 30 grader, og det er nesten litt skummelt i kombinasjon med lite vann. Vi så mye på kart og terreng og planla ruter ut i fra mulighet til å finne nok vann. Likevel måtte vi av og til drikke stillestående vann, og det er ikke optimalt. Vi fikk en liten økt med magesjau på grunn av dette tipper vi, men det gikk over kjapt. Kan og kanskje være pga varmen?
    Vi har fiske noe, og fått noen ørreter her og der, uten at de store har bitt på. I så sterk varme, mister en litt energi til ekstrainnsats. Man benytter sjansen til å hvile når man kan. Det samme gjør også ørreten!
    Etter flere dager på tur kom vi høyere opp, og fikk endelig øye på Gaustadtoppen, enda med snøflekker her og der tross høy varme i lang tid.

    I over 30 grader, ble det en tøff dag ned til Rjukan, der vi ankom ved Vemork midt på dagen. Familien min ventet her og vi dro sammen til en hytte hvor vi har spist i 20 timer sammenhengende siden vi ankom tettstedet, vekta har økt klart siste døgn (mer enn 3 kilo på en dag), og nå er både Simon klare for enda en ny etappe!
    Vi startet med altfor tunge sekker fra Rjukan den 7. Juli i håp om at etappen over Hardangervidda skulle bli enkel og lettgått.

    De siste to ukene har vi klatret som noen tullinger både opp og ned i bratte heier og skråninger. Dette har ført til at vi har forflyttet oss senere enn planlagt. Heldigvis var Hardangervidda mye enklere da vi ikke gikk opp og ned så mange høydemetere hver eneste dag. På to dager gikk vi på merket sti helt inn til Kalhovd hvor vi sov en natt og spiste en herlig frokost, viktig med avveksling fra havregrøt frokosten:)

    Etter vi hadde forlatt DNT hytta begynte det plutselig å blåse opp noe så veldig og enda mørkere skyer var på vei rett mot oss i god fart! Vi var det høyeste punktet på vidda og ville derfor helst unngå å være her oppe mens tordenværet virkelig slo til. Derfor satt vi opp tempoet og kom oss ned i Sandsetdalen, en sidedal fra Tessungdalen. Her var vi ikke det høyeste punktet lenger og følte oss mye tryggere enn oppe på vidda.
    Neste dag var vi heldige å treffe på en veldig hyggelig dame som serverte oss brus, sjokolade og nystekte vafler på en flott seter nede ved elva! Tusen takk:)
    Ulempen med å gå så langt ned i en dal er at man må opp igjen… Dalsiden vi skulle opp var så bratt at vi ikke ville klart å gå i terrenget, derfor fulgte vi hovedveien. Det å gå på asfalt “dreper” beina i lengden! Da vi var oppe på 1250 moh fant vi et flott vann et stykke vekk fra veien og biltrafikken hvor vi satt opp teltet. På kvelden i teltet snakket Simon og jeg om det å være borte så lenge fra familie og venner… Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i over en måned. Verken jeg eller Simon har noen gang vært bortreist så lenge som dette, det var en veldig ny opplevelse for oss begge.

    Neste dag gikk vi kun et par timer og slo leir klokken ett midt på dagen. Grunnen til dette var fordi vi ville fiske og hadde god tid til å rekke ned til Rødberg den 12. Både jeg og Simon monterte stengene og gikk i hver vår retning… Simon kom tilbake med ni flotte ørreter, mens jeg kun hadde fått fire. Til mitt forsvar hadde jeg hatt på en som trolig var langt over kiloen, men denne datt dessverre av. Dette ble en herlig middag med beinfri selvfanget fjellørret.

    Neste dag gikk vi i en vill fart ned til Uvdalen da vi var jaget av tordenvær. Vi kom oss et stykke ned før vi måtte søke ly under taket på en hytte da det begynte å hagle intenst. Etter å godt ned 900 høydemetere var vi nede i bunnen av dalen, men beina var rimelig slitene og såre.
    I Rødberg hadde vi for første gang på turen en full hviledag, noe som betydde at vi sov her i to netter noe kroppene våre trengte.
    Etter en litt sein morgen og en grei frokost på hotellet i Rødberg la vi i vei mot Aurdal, noe som var en lang etappe. Været var fremdeles helt suverent! Norge på langs ekspedisjonen hadde nå vart i 37 dager!

    Ettapestart er alltid spennende fordi man aldri vet hva man har i vente. En ulempe derimot er at sekken et utrolig tung! Grunnen til dette er fordi vi får proviant i de tettstedene vi er innom, det vil si ny mat, myggmiddel, solkrem osv.
    På grunn av den tunge sekken gikk vi ikke særlig langt i luftlinje den første dagen, men steg mange høydemeter. Neste dag derimot gikk vi langt, omtrent to effektive mil helt til vi kom til en flott hytte som vi spøket med å legge oss inn på helt til vi tok en nærmere titt på kartet… Det var jo en DNT hytte! Den var låst, men vi har med nøkkelen til disse hyttene da vi begge er medlem i turistforeningen. Denne hytta “Dalabu” var en romslig hytte med god plass til meg og Simon. Litt senere på kvelden kom et gammelt ektepar som hadde gått fra Langedrag som også skulle sove her. Det ble en hyggelig kveld og ekteparet var veldig interessert i ekspedisjonen vår gjennom Norges villmark.

    Neste dag gikk vi over fjellet rett vest for Hallingnatten og videre ned i dalen på nordsiden. Her fikk vi plutselig så inderlig lyst til å se en film på telefonen. Strøm var heller ikke noe problem da vi hadde så godt vær og fikk derfor ladet på solcellepanelet. Vi brukte Simon sin telefon og så hele Iron Man 2 på mobildata noe som var skikkelig gøy, men kanskje ikke det aller smarteste å gjøre da man bruker hemningsløse mengder med data.
    Et par dager senere ankom vi Nesbyen I Hallingdal hvor vi som en natt på camping. Anne som jobber på Campingen var så grei å gi oss en gratis natt. Vi handlet Taco ingredienser og lagde oss en herlig middag. Litt senere så vi film, Iron Man 3 med store mengder snacks og brus!
    Etter en hviledag her i Nesbyen var vi klare til å fortsette etappen mot Aurdal. Første dag våknet tidlig i teltet av at regnet pøset ned på duken og lagde et voldsomt spetakkel! Litt senere hørte vi kraftig tordenvær og lyn som lyste opp terrenget. Vi ventet med å komme av gårde til regnet hadde gitt seg noe som tok litt tid… Vi hadde ikke kommet oss av gårde før klokken var 12 på dagen!

    Dag 43 våknet vi til fint vær igjen noe som helt perfekt da vi skulle over en topp, nemlig Vardefjellet! Vi brukte omtrent en time på å gå opp på den 1182 moh høye toppen. Utsikten her oppe var bare helt fantastisk!

    Nest siste dagen før vi ankom Aurdal møtte vi på tre hyggelige multeplukkere som spurte om vi var på langtur. Jeg svarte «vi skal bare opp til Nordkapp». De var kjempehyggelige og ga oss all snacksen de hadde med seg på sin egen tur, nemlig iskald Cola og sjokolade. Det smakte helt konge!

    Et par dager senere gikk vi ned i Aurdal noe vi kjente kraftig i låra da vi måtte ned 600 høydemeter på under to kilometer! Det aller første vi gjorde da vi kom ned var å bestille en stor pizza og en brus hver. Det smakte helt nydelig! Her i Aurdal hadde vi en full hviledag, første natten sov vi på camping, mens andre natten hentet familien min meg og kjørte oss til hotellet i Fagernes. Jeg hadde ikke sett familien min på nesten 20 dager. Mamma hadde kjøpt med seg nybakt brød fra bakeriet i Lom med et stort utvalg av pålegg og iskald melk, det smakte herlig!
    Etter en full hviledag i Aurdal var det behagelig å komme seg vekk fra all støyen i sivilisasjonen. Målet for denne etappen var å gå over fjellet til Ringebu i Gudbrandsdalen! Pappa skulle være med oss de første to dagene, noe som alltid er gøy. Dette var en lang etappe som gikk gjennom både flere naturreservater og Langsua nasjonalpark. Hverken jeg eller Simon hadde vært i denne nasjonalparken tidligere, så vi gledet oss til å se hva dette området hadde å by på.

    Pappa er klar for å bli med oss i noen dager!
    «Isak! Jeg har fisk på!». Simon hadde fått en fin Abbor på kroken! Dette var faktisk første gangen vi hadde fått abbor på hele turen! En time senere dro han opp en enda større som sammen med litt potetmos ble til et herlig måltid.
    Neste dag inneholdt en av de råeste opplevelsene på hele turen. Under dagsmarsjen fant vi noen utrolig flotte kulper! Vi sjekket dybden og heldigvis var de skikkelig dype. Vi tok av oss klærne, men beholdt skoene på slik at vi ikke skulle kutte oss på fjellet og hoppet først fra to meters høyde. Senere klatret vi høyere opp i fjellveggen og hoppet fra åtte meter på det høyeste! Fy søren, dette var utrolig gøy! Både jeg og Simon var helt i 100! Definitivt en av topp 10 opplevelsene i hele sommer;)
    Et par dager senere kom det vi lenge hadde prøvd å ignorere, nemlig drittvær! Yr.no hadde spådd 30 millimeter med nedbør på kun tre timer! Det var sent på ettermiddagen og vi måtte komme oss til en elv da vi trengte drikkevann. Vi hadde valget å gå en lang omvei rundt et fjell i tett kratt eller følge en merket sti over fjellet. Vi valgte det siste alternativet og gikk opp i skyene. Dette var kanskje ikke den lureste avgjørelsen, da det aldri er lurt å gå høyt opp i drittvær. Men vi tok sjansen og ble borte i tåka på toppen. Det regnet helt ekstremt mye og vi ble søkk bløte! Helt oppe på toppen fikk jeg en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde gått inni tåken hele veien opp og hadde ikke sett hvordan området så ut rundt oss. Plutselig da vi var på det høyeste punktet lettet tåken helt og vi så hvor høyt oppe vi var, 1300moh! Bare ti meter unna stien vi gikk på var det stupbratte fjellvegger flere hundre meter ned!

                                               Utsikten fra toppen etter uværet hadde gitt seg
    Vi fikk helt sug i magen av denne opplevelsen og klarte heldigvis å komme oss hele ned av fjellet selv om steinene var såpeglatte! Denne natten braket et skikkelig tordenvær løs og teltet fikk virkelig testet seg i uvær!
    Til tross for noen timer med skikkelig uvær kan vi ikke klage på været i sommer. Totalt på hele turen hadde vi kun fire regnværsdager noe som er helt sprøtt!
    Neste stoppested var Ringebu. Vi var rimelig gåene etter å ha klatret ned hele Gudbrandsdalen med tunge sekker! Her la vi oss inn på et hostel (B27) hvor de ansatte var superhyggelige! Tusen takk!
    Her sov vi en natt før vi dro videre mot Alvdal, endelig i et litt flatere terreng! På denne etappen fikk jeg noen flotte ørreter mens Simon pratet i telefonen med kjæresten langt oppå fjellet hvor det var dekning.

    Det ble en nydelig ørretmiddag denne dagen, kanskje den beste på hele turen?

    Terrenget mot Alvdal var bare helt eventyrlig vakkert!

    Min mening er at denne etappen var den fineste på hele ekspedisjonen. Toppene var lavdekte og i dalene rant det nydelig iskaldt og krystallklart fjellvann.

    Da vi nærmet oss Alvdal fikk vi øye på Sølnkletten på 1827moh! En utrolig stilig topp som jeg har veldig lyst til å gå opp på neste gang jeg er i området.

    Tronfjellet på 1665moh er også et mektig fjell rett ved Alvdal sentrum. Her bodde vi på en hytte i to netter, vi hadde altså en hviledag her noe kroppene våre trengte for å bli klare for aller siste etappe for sommeren, nemlig til Røros.
    Det føltes litt rart å fylle sekken med ny proviant for siste gang i sommer. Etter denne etappen skal vi hjem til Tromøya! Men samtidig går denne etappen gjennom et utrolig flott området, noe vi må nyte mens vi er her.

                                                                                       Simon studerer kartet...
    To dager inn i denne etappen skulle vi få et av de største problemene på hele turen, nemlig at primusen gikk i stykker!
    På kvelden denne dagen startet det å regne noe voldsomt en time før vi var fremme. Vi fikk på oss regntøy og fortet oss frem til der vi ville sette opp leiren. Litt senere var teltet oppe og vi var klare for å litt mat. Da vi skulle montere primusen fikk vi oss en overraskelse og et ganske så stort problem! Den var i stykker! Problemet var at etter en halv million ganger med bruk av primus var gjengene på primushodet blitt gradvis mer og mer slitt. Nå ville ikke primushodet skru seg på gassen…
    Både jeg og Simon er god på å fokusere på det positive, ikke problemene så vi kom raskt frem til løsninger. Vi bestemte oss for å gå en mil ekstra ned til Tynset for å kjøpe en ny dagen etter. Vi har en GPS tracker som sender punkter hjem til familien slik at de vet hvor vi er. Da vi ikke hadde mobildekning brukte vi denne enheten til å sende en melding hjem på satellitt signal hvor vi forklarte situasjonen. Det tok ikke lang tid før pappa hadde kontaktet en lokal fra Tynset som faktisk kom kjørende opp til oss klokken halv ti på kvelden med en ny primus! Fy søren for en hyggelig mann! Tusen takk!

    Neste dag tok vi i bruk den nye primusen og lagde nok en havregrøtfrokost, noe vi i hvert fall ikke er lei av i det hele tatt;) Det ble en fin dag med fantastisk vær! Vi holdt oss over tregrensa hele denne dagen og fikk et utrolig flott utsyn over landskapet vi befant oss i.

    Nest siste morgen fikk vi oss en rå opplevelse. Da jeg skulle gå ut av teltet denne morgenen for å gå på do sto jeg midt i en reinsdyrflokk! De hadde trolig ikke lagt merke til oss da vi hadde lagt helt stille inni teltet. De ble skremt når jeg gikk ut, men de få minuttene jeg fikk se flokken var utrolig kult!
    Vi krysset fjellovergangen mot dalen hvor DNT hytta Narjordet ligger i flott vær. Her hadde vi bestemt oss for å overnatte hvis det var plass, noe det heldigvis var. Faktisk så fikk vi hele hytta for oss selv noe som var digg siste natten på tur. Dette var helt sikkert den beste DNT hytta jeg noen gang har besøkt, og jeg har besøkt ganske mange DNT hytter… Denne anbefales!

    Neste dag eller siste dag på tur pakket vi sekkene for siste gang og la av gårde på den aller siste dagsmarsjen for i sommer! Både jeg og Simon sa nesten ikke et eneste ord hele denne dagen. Mens jeg gikk tenkte jeg på hele turen, fra start til slutt. Alle leirplassene vi har hatt, alle opplevelsene vi har hatt sammen, alle utfordringene vi har løst sammen.

    Vi hadde få stopp denne aller siste dagen, begge ville bare komme frem. Da vi hadde gått 16 effektive kilometer kom vi over høyden rett før Røros. Vi så byen! Vi så målet! Både jeg og Simon skrek så høy vi kunne, vi hadde klart det! Vi har vært ute i en hel sommer sammenhengende!

    Dette har vært et utrolig eventyr! Det vil komme mer innhold fra denne ekspedisjonen nå som jeg er hjemme og har dekning og tilgang til alle bilder osv. Håper dere har likt innleggene fra denne ekspedisjonen i sommer. Det har for meg og Simon vært en vanvittig reise gjennom Norges villmark! Etter en stund med hvile hjemme er det klart for nye turer igjen:)

    Dette ble et langt innlegg fra en lang tur… Håper dere likte det;)
    Ha en super dag videre folkens!

    Isak
     
     
     
     
  10. Liker
    Droppen ga poeng til rayun i Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018   
    Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018.
     
    Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet.
    Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen.
    På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. 
    Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. 
    Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass.
    Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket.
    Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no
    Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da.

    Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei.
    Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. 
    Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga.

    Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si.
    Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter.

    Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid.

    Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. 
    Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå.

    Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat.

    Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. 
    Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak.

    Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet.

    Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. 
    Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil.
    Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende.
    Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå.

    Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. 
    Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk.
    Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang.
    Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned.

    Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet.
    Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet.

    Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. 
    Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene.
    Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt.

    Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker.
    Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe.

    Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. 
    Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. 
    Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet.
    Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. 

    Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. 
    Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett.

     Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil.
    Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke?????
    Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. 
    Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet.
    Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men  i dag er jeg usikker.

    Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen.

    Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen.
    Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn.
    Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.
     
  11. Liker
    Droppen fikk poeng fra virrma i Tarptent Scarp 2 i vind   
    Jeg har Scarp1 og er veldig fornøyd med teltet, men har begynt å bruke "ekstrastengene" uansett vær og føre. Dette strammer opp teltet betraktelig. Høres ut som en god ide å forlenge endebardunene litt også.
  12. Liker
    Droppen ga poeng til Espen Ørud i Helgetur med ski, pulk og telt   
    Etter en vinter som over hodet ikke har samarbeidet så fikk jeg omsider til en tur i teltet igjen. I vinter har det stort sett vært Murphys Lov og stang ut. Enten har det vært uvær, sneras, stengte veier, sykdom, jobb eller annet som har kommet i veien for alle turhelger. 

    Denne halgen klaffet det heldigvis. Været var også spådd sånn passe. Maks vind på 8-9 m/s, minimalt med nedbør og temperaturer på ned til -4 var det Yr påstod på forhånd. De foreslo riktignok minimalt med sol, men vi ville være fornøyd om vi så den i løpet av helgen så det fikk gå. 

    FIkk med meg en kompis og hunden hans som jeg har fått glede av å høste noen ryper for i høst. Til tross for at jeg er allergisk for det aller meste med pels så kommer jeg veldig godt over ens med denne pelskledde skapningen. Såpass at jeg ville la det stå sin prøve med en helg i samme telt. Det skulle vise seg å gå helt greit hva allergien gjelder. 

    Kompis var skeptisk til vintertelting da forrige vinterovernatting var en frysehistorie gjennom 2 netter. Så vi helgarderte og tok han sommerpose i min Hyperlamina Torch. Det skulle vise seg å holde med solid margin all den tid det ikke ble noe særlig mer enn -4 til -6 om natten. Utendørs. Temperaturen i teltet lå nok noe over der med to voksne og en pelskledd varmekilde. 

    For å komme unna det meste av skuterlyd siktet vi oss inn på dette området: Skjult lenke - logg inn for å se den

    Det er noe skutertrafikk her når vi kommer ut i mai da reinflytting gjerne foregår noe innenfor her, men enn så lenge så er det så å si umulig å få hørt en skuter i løpet av helgen. 

    Halvveis inn fikk ekvipasjen med hund overta den tyngste pulken: 



    På kvelden var det klar for noe nostalgi og noe moderne på kokefronten: 



    Vi prioriterte pastakoking på 111 og sausen i den litt mindre kraftige Omnilite Ti. Det var grei skuring og ingen fastbrenning denne gang. Men det krever litt røring. Maten ble i hvertfall utmerket. Tilbehøret var heller ikke så verst: 



    Lørdangen var en skikkelig gråværsdag, så det ble prioritert trening med hund og avslapning. PopQuiz på DAB-radio er fast turinnslag på lørdagsformiddagen om det er slik at man ikke er under forflytning. 

    Denne gang ble det hele nydt i chairkittet til Exped i teltet: 



    Det ble gjort en bitteliten innsats på isfisket på ettermiddagen uten at det ga så mye å skrive hjem om til tross for at det det ble en og annen fisk. Første natten hadde det også vært litt vind, men ikke mer enn at vi sov mer enn trygt. Sporene om morgenen tydet faktisk på at det hadde blåst mer enn vi hadde registrert, men i og med at vi hadde stolt på værmeldingen så var vi ikke spesielt begymret og sov godt hele natten: 



    Søndagen startet også grått og vi valgte litt hundetrening før jeg satt meg på isen og kompis fortsatte treningen. Det ble etterhvert såpass fint at det ble mer enn middels lunk i teltet og kjøling måtte iverksettes. 



    Etter hvert ble det riktig så flott både på isen og i teltet: 





    En og annen fisk fikk også kikke på finværet: 



    På hjemturen gikk det såpass unna på skareføret at vi måtte etablere spoiler på parispulken: 



    Det går overraskende greit selv med litt høy last når tyngden er lagt i bunn: 



    Nesten nede på veiene igjen registrerte vi at det antakelig er snø nok til en tur til eller to i år: 





    Så forhåpentlig er Murphy-kvoten oppbrukt for i år og vi kan få til noen fine vårturer fremover... 
  13. Liker
    Droppen ga poeng til Espen Ørud i Om tilbud fra fjellsport - utskilt fra røverkjøp   
    Du er ikke den ansatte som håndterer innkomne meldinger om misvisende reklame i det minste da... 😉
     
    Jeg har jo opplyst minst en gang i tråden at de er gjort oppmerksom på det. I tillegg refererer Kjell Iver til at han har sett det omtalt på deres Facebook-sider. Så det er ikke min feil at du ikke er kjent med det eller ikke har sett det i tråden. 
     
    I og med at jeg følger med på rabatterte soveposer for en kompis som skal ha 2 nye var jeg inne under 30 minutter etter kampanjestart. De har har etter henvendelser heller ikke redegjort for at de faktisk har hatt noen på 55%. Det er i hvert fall noe jeg ville gjort om jeg ble anklaget fo misvisende annonsering...
     
    Som sagt tidligere så har jeg aldri hatt noe problem med handler via Fjellsport (verken hva service eller kvalitet har angått) og har nok lagt igjen et par månedslønner der de siste årene, men denne gangen var det så spesielt påfallende at ting ikke stemmer at jeg valgte å påtale det. Da blir jeg litt nysgjerrig på hvorfor noen velger å bruke masse energi på å forsvare en praksis som de fleste er enige om er en uting uavhengig om man reklamerer med for stor rabatt eller bruker en enkeltvare med høy lokkerabatt som blir borte etter 2 minutter av en kampanje som varer en måned....
  14. Liker
    Droppen ga poeng til Jan Erik Hansen i Travel light, rimelige packrafts   
    Forhandler kom litt skeivt ut i en annen tråd ved å ikke direkte oppgi at han var forhandler med en gang, og rettet det senere. Kan ikke se at det skulle være noe problematisk at importør har avtale med produsent for et marked (Norge). Det er vel normal praksis for de aller fleste produsenter, og noen tilfeller der nettbutikker importerer direkte fra produsent for varer som ikke har importør(er) i Norge. 
    Har jo etterhvert kommet flere forhandlere av packrafter i Norge som har gjort det på denne måten. Skjult lenke - logg inn for å se den, Skjult lenke - logg inn for å se den, Skjult lenke - logg inn for å se den og Skjult lenke - logg inn for å se den i tillegg til Nortik som blant annet selges hos Hekta på tur og Amfibi. Greit at det blir litt bedre utvalg og konkkuranse i Norge. Kanskje prisene til og med blir litt mer vennlige etter hvert.
    Selvsagt lov å være skuffet over ikke å få forhandle selv med produsent, men kanskje en ide å forhandle med noen av forhandlerne om rabatter for Fjellforum eller gruppekjøp? 
  15. Liker
    Droppen ga poeng til Eksilbergenseren i Travel light, rimelige packrafts   
    Jeg kjenner ikke hele saken, og ikke KolbjørnK heller, som muligens bare uttaler seg litt klønete. Jeg tror kanskje det han sier blir tolket litt verre enn det er.
    Det er helt vanlig at en importør krever eller får en enerett i sitt område. I tillegg til å tilby import og norske forbrukerrettigheter så er jo vanligvis slik at det er importøren som står for markedsføringsutgifter. Da vil importøren nødvendigvis måtte kreve en høyere pris enn produsenten. Produsenten tjener mer penger fordi importøren får opp salgsvolumet, og importøren tjener penger på prispåslaget (minus utgifter). Å inngå en avtale om eksklusivitet er derfor gunstig for både produsent og importør. Prisøkning gir selvsagt en ulempe for kunden, men det er også disse mekanismene som gjør at vi vet om varer fra utlandet, og at vi har dem i butikker.
    Det er helt OK å gå utenom importører, med de fordeler og ulemper det medfører, men jeg synes kanskje ikke det er noen grunn til å omtale dette som "en sånn forhandler".
  16. Liker
    Droppen fikk poeng fra Per Fredrik i Feil vekt på telt - innafor?   
    Skjønner at du er skuffet fordi du misforsto, men det står da ganske klart vekt telt, vekt plugger og vekt repkit.
  17. Takk
    Droppen fikk poeng fra Espen Ørud i Feil vekt på telt - innafor?   
    Skjønner at du er skuffet fordi du misforsto, men det står da ganske klart vekt telt, vekt plugger og vekt repkit.
  18. Liker
    Droppen fikk poeng fra Memento mori i Feil vekt på telt - innafor?   
    Skjønner at du er skuffet fordi du misforsto, men det står da ganske klart vekt telt, vekt plugger og vekt repkit.
  19. Liker
    Droppen ga poeng til Espen Ørud i Feil vekt på telt - innafor?   
    Det er her vi strides, vettu. Jeg brukte 22 sekunder på finne ut hva teltet ditt veier og poste det i tråden. 38 sekunder om man skal ta med %-utregningen. 

    Og når jeg totalt bruker under ett minutt på å finne ut hva et telt veier, regne ut prosentavvik og poste det i ett forum så synes jeg der er rart at folk som faktisk har tenkt å handle det aktuelle teltet ikke klarer å finne det ut. Det er også bakgrunnen for at jeg forsvarer at dataene er oppgitt på en kurant måte.

    Ut over det så er jeg ikke i tvil om at du har valgt rett modell for deg ut fra en rekke kriterier som er viktig for deg. Jeg synes også det er trasig at du får en negativ opplevelse som en start med det nye teltet. Min erfaring er at en slik halvkilo er glemt når man først kommer seg ut og får gleden av å være ute og sove i telt likevel...  

    Men som nevnt tidligere så synes jeg at den ideelle verden hadde vært om alle teltprodusenter på kloden oppga alle vekter og data på samme måte. Det samme for soveposeprodusenter. Og produsenter av fluestenger. Og biler. Og høyttalere og.....

     
  20. Liker
    Droppen ga poeng til ArveS i Pakkliste for Hardangervidda 2017   
    Kan sikkert spare 100-150 g på lettere knivløsning. Eller mindre multiverktøy. 
    Gaffatapen er veldig liten. Det er derfor den veier 60 g og ikke 600. 
    Hansker på sommeren når det skal gås i 1600-1700 MOH. Ikke uvanlig med nullføre og sludd da. 
  21. Liker
    Droppen fikk poeng fra gull i Dagstursekk for å ha i vandresekken - svipptursekk   
    Jeg bruker Osprey ultralight stuff pack til samme formål. Den er helt grei så lenge den ikke stappes for full. 
  22. Liker
    Droppen ga poeng til tubbs i mat i sekken i sommervarmen   
    Trådstarter spør om mat som tåler sommervarmen i sekken over ca 4 dagers tur !
    Hadde jeg vært TS så ville jeg vært veldig fornøyd med å få litt varierende svar. Altså ikke bare Real Turmat og potetmos.

    (For de som lurer på hva TS spør om, trykk "pil opp" nederst i høyre hjørnet på siden. Da kommer man rett på TS sitt startinnlegg 🙂)
  23. Liker
    Droppen ga poeng til sinje i Island på tvers 2016 film   
    I sommer fullførte jeg den drøyt 640km lange turen "island på tvers" og tenkte noen her inne kunne ha glede av filmen jeg har laget. 
     
  24. Liker
    Droppen fikk poeng fra josteink i Lett familietelt   
    Ja, ikke plass til all verden i forteltet. Jeg tenker at om vi er 4 stk så må en del av bagasjen inn i teltet, men at det går greit å plassere det i fotenden der barna ligger. Har Scarp 1 som enmannstelt og det er vel i prinsipp samme teltet bare mindre. Ser ut som Hogback bare leveres med mesh inner, kunne helst tenkt meg solid som jeg har på Scarp 1.
  25. Liker
    Droppen fikk poeng fra josteink i Lett familietelt   
    Hva med Skjult lenke - logg inn for å se den? Jeg vurderer det som familietelt til 4.
Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport sporing

Outnorth.no Skittfiske
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.