Gå til innhold
  • Bli medlem

Grimner

+Støttemedlem
  • Innlegg

    1 768
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    20

Alt skrevet av Grimner

  1. Kleslista er nøktern og grei. Fleecebukse er noe du trenger om du er innom DNT-hytter eller hvis det blir kaldt på natta. Men x2 av noe som helst på en drøy uke er ikke nødvendig. Ikke stress med hvordan teltet "tåler dårlig vær". Ruta går i Trøndelag og det tøffeste fjellet er Sylane som du går forbi (om planen var å slå leir på ryggen der oppe i full storm... mye, mye bedre telt... eller en bedre plan). Resten er under eller litt over tregrensa. Du kan dermed dukke ned i bjørkeskog og finne bra ly for teltet. Spørsmålene som da står igjen er hvor vanntett teltet er og hvor komfortabelt du synes det er. Førstehjelpspakker er mye det samme som et fullt stormkjøkkensett. Kommer du til å bruke alt? Kan du bruke alt? Sett sammen en liten pose med plaster som tåler vann, litt bomull og tape. Ta eventuelt med desinfiserende og smertestillende. Da er du i mål til langt under vekten, volumet og prisen til sånne førstehjelpspakker.
  2. Trøndelag i slutten av juni? Du kan legge igjen myggsprayen og pakke et par ekstra meter myggnetting. Knott, mygg i mange varianter og alt av klegg. Terrenget er flott og lett å gå i. Det absolutt beste tipset i tråden kommer her: ta med et par av de feiteste ullsokkene du kan finne og putt dem på føttene om natta. Tørre, varme ullsokker på mørbanka føtter er den beste avslutning på dagen. Teltet bør testes før du går, ja, men tenk litt på hvordan du kommer til å bruke det og hvor lenge. Her er en test: det pøser ned og blåser fra vest. Hvor lett er teltet å få opp? Er det noenlunde tørt innenfor etter oppsett? Kan du sno deg deg rundt klær, sekk og sovepose på en grei måte? Ingenting av dette er et problem i godt vær, men som i regn og blåst er godt å ha tenkt/øvd på i forkant. I forhold til gjengs standard her på forumet, så har du et knøttlite, lavt og trangt telt. Det er riktig, så tenk heller på det som tidenes mest luksuriøse bivak. Det holder fint til turen, så lenge du ikke forventer mer enn at det gir ly og en plass å sove på natten. Dette med forventninger vil være viktig for hvordan du opplever turen. Så langt tegner det til "lav vekt på lavt budsjett", hvilket er en krevende øvelse, men godt innenfor det mulige. Kutt på ting du "må gjøre" og dette blir bra. Staver er fint, men mest for variasjon og balanse. De er veldig fine dersom du bærer tungt (som du bør prøve å unngå i utgangspunktet). "20% raskere" er riktig - - - under visse forhold. Staver gir en merkbar fartsøkning med god teknikk på grusvei og brede stier. Ellers ikke i nærheten av sånne turboeffekter.
  3. Norge på tvers kan være så mangt, men i slutten av juni er det svært gode sjanser for horder av blodsugere på deler av strekningen. Myggnetting til å ha over hodet/lua er gull verdt. Er du vant med tynt underlag, så bruk det. Hvis ikke, invester for all del i oppblåsbart som flere nevner over. Vedvarende regn - du kommer til å bli våt uansett. En skikkelig regnbukse og skalljakke høres ut som en god kombinasjon, men du kan gå greit med våte legger og bruke en poncho/fjellduk. Bonus er at du slipper våt sekk, minus er at det blir flagring i vind. Fjellduk er forresten fornuftig uansett. Mye greiere å ta en pause i dårlig vær og du har en nødløsning til teltet dersom ting virkelig slår seg vrange. Artig telt! Er du komfortabel med det, så bruk det. I og med at det er lavt og smalt, så vil det være greit å finne le i sterk vind. Jeg må bare ha nevnt at "superlett" er det ikke... Pakkliste må du ha. Før en komplett liste over hva du skal ha med og vei alt sammen. Ikke nødvendigvis for å spare gram, men for å ta beslutninger om hva du har med. Sekken er sikkert fin, men den har en innebygget felle i at den har god plass. Dersom du starter med den sekken full, så har du problemer (eller sterk rygg og stål i beina). Halvfull... ja, da går det nok an. Under gange i slutten av juni vil du sannsynligvis bare trenge en trøye, eventuelt en vindjakke/skalljakke/poncho over. Blir det kaldt drar du frem den andre ulltrøya og går med alt yttertøy over. Dun/fleece/ull er mest aktuelt i leir og/eller som pysj på natten. Hvis du planlegger å kose deg i leir, så ta med ekstra lag - det blir fort kaldt når du stopper og sola forsvinner. Om du derimot spiser underveis og slår opp teltet først når du stuper i posen... vel, da trenger du bare ett mellomlag. Ull og fleece er helt greit. Dun er en fin investering dersom du har et par tusenlapper til overs på budsjettet. Hvordan har du tenkt å spise underveis? Det vil ha betydning for hva du trenger av kjøkken. Jeg trenger bare varmt nok vann til en pose frysetørret og da vil den stormkjøkken-varianten være i overkant. Andre legger mer arbeide i matlagingen. Ha gjerne med litt mat du kan hive i deg uten oppvarmning. Stormkjøkken i storm er en ganske miserabel affære (gitt teltet) - bedre å ligge tørt og varmt i telet og knaske på hva det nå var du tok med.
  4. Når du ikke finner roen i pose, er "uteteppe" tingen. Jeg kunne nok brukt sovepose, men teppe er langt mer komfortabelt. Pass på bredden - bør ikke være for smal. Trekk kan være et problem, så en eller annen form for snøring i topp og bånn og noe som går under underlaget er fint. En bonus med uteteppe er at du har en god unnskyldning for å ha godt underlag. Du trenger ikke bedre/mer underlag enn normalt, men luksus på natta skal ikke undervurders. Det du lenker til er ikke en quilt, men noe mellom sovepose og teppe. En god leverandør er https://enlightenedequipment.com/
  5. Fungerer også fint som vedbag. Testet i desember og januar og holder koken ennå.
  6. Ett skitak frem og to tak rett ned type føre? Huff, vel, fine bilder og fin tur, men jeg håper Faun fikk en pose tørrfisk på hjemkomsten.
  7. Det er en nøkkel laget av en legering av umulium og stryknorsk. "Nøkkelen skal ikke kjøpes av medlemmer eller gis i gave til andre ikke medlemmer." Ikke-medlemmer KAN ikke kjøpe og medlemmer SKAL ikke kjøpe. Hvem er så markedet? Kanskje det er en spøk fra 1. april som har sluppet ut litt for tidlig? I så fall blir det jo noe å le godt av.
  8. Muligens ikke hva Outnorth mener, men det er det de skriver. Hadde gitt mer mening om "totalt" var skiftet ut med "minst", men det blir en pinlig akademisk øvelse når "gjelder ikke" er så omfattende.
  9. Styr unna busker og kratt hvor du ikke har oversikt - som regel så tett at du går utenom uansett. Bjørnen er som folk. De blir gretne hvis du overrasker dem midt i middagen eller middagsluren. Historiene om bjørn som tar folk har det som kalles en "slagbjørn". Det er gjerne en gammel og/eller syk bjørn som ikke lenger greier å ta elg, men som ser seg nødt til å ta sjanser. Det vil si å jakte i matfatet til mennesker. Tidligere kunne det gå lengre tid slik at bjørnen ble vant med og mistet frykten for mennesker. Da får du den bjørnen du er redd for. I våre dager blir sånne skutt etter en håndfull sauer. Når du jogger langs E6, er faren klart størst fra de på fire hjul enn de på fire bein, men den faren overser du fordi "biler er en hverdagslig sak". Bjørnen/ulven er ukjent og dermed farlig. Hvilket er helt i tråd med hvordan en ape uten naturlige våpen har overlevd. Men da har du en vei ut av frykten: lær om bjørn
  10. Husarbeide og trapper med sekken på ryggen trener bæring i litt mer varierende omstendigheter enn "bare" å gå. Laste med litt mer enn du har tenkt å gå med. Etter å ha slitt deg gjennom treningen får du et merkbart overskudd å ta av. Tren gjerne samtidig med det andre utstyret du har med, særlig fottøyet. Rart hvordan støvler/sko er flotte helt til du laster opp med sekk. Du har også mye igjen for å passe på hvor mye du har i sekken. 25 kg nærmer seg halvparten av din egenvekt, noe som går fint om du er 24 år og i toppform. Kanskje sette 20 kg som max og jobbe i retning av 15 kg?
  11. Proviantering underveis er nok lurt, ja. Norge på tvers er ikke Canada på tvers (dessverre eller heldigvis), og det er bare å ta med seg den positive biten. Sånn som jeg ser kartet og mulig rute, så er det to som peker seg ut: overgangen Dovrefjell-Rondane og Alvdal. Sistnevnte er grei. Med hensyn til D-R, så kan det være en tanke å sjekke tog,- og busstider. Om dere kommer ned på f.eks Kongsvoll, så er en tur-retur til Dombås eller Oppdal for påfyll av matposen nærliggende. Underveis har dere også flere DNT-hytter, så dere sulter neppe ihjel Tid på tur er forunderlige saker og det er ikke til å lure på at timeplanen får en strekk. Skulle jeg gått den turen med et utgangspunkt på ca 3 mil om dagen, så er det 3 uker +. Kan jo gå til første proviantering og gjøre regnskap der. Kommer dere dit på mindre enn 5 dager, så har du ikke bommet. Det er også et spørsmål med målene for turen. Hvis det er Åndalsnes-Sølen så fort som mulig, så er det en greie. Hvis dere vil ha tid til avstikkere som f.eks Snøhetta og Høgronden, vel det tar mer tid enn raskeste vei. Bør også legge inn en eller to "full stopp" dager. Mest aktuelt i starten. Med mindre det er noe dere må rekke, så ville jeg hatt full åpning i kalenderen for turen. Det er en ting å løpe for å rekke middagen på DNT-hytta der fremme, men en helt annen ting å måtte stresse hele tiden for å nå et mål om 10 dager, 12 timer og 2 minutter. Typisk for en såpass lang tur er at formen blir bedre. Eller kanskje er det perspektivet som endrer seg. I alle fall; Sølen kommer til å bli den letteste toppen dere går opp til.
  12. Ser det og vil absolutt anbefale at Sølen er en del av turen. Hva med å legge til tre-fire dager og sette Stor-Svuku som punktum? Enten dere går langs Femunden til Svukuriset eller langs grensa fra Valdalen, så er det en grei demonstrasjon på at "vi kunne gått til grensen flere ganger, men valgte å la være". Ser for øvrig ikke problemer med turen. Er dere i god form og ikke laster for tungt, så er dette en fin tur. Været blir som det blir. På en såpass lang tur er det lurt å ha god tid. Absolutte tidsfrister underveis eller på slutten er ikke bra for "turboblen".
  13. Så toppen av Sølen er ikke "ingenmannsland"? Da er svenskegrensa to dager unna; Femundsundet for å komme over Mistra, Galtåsen om asfalt ikke frister, Fra Femundtunet er det flere muligheter. Når dere først legger ut på en sånn tur, så bør dere avslutte på en grensevarde. Og bruke skikkelige kart. UT.no er fin til drodling av rute. Eneste jeg vet om ruta ellers (hva jeg gjetter med utgangspunkt i Åndalsnes), er at dere har god sjanse til å hilse på mokus. Greit å lese seg opp på skikk og bruk for urkviger (hold god avstand). Og dere bør kanskje ta en diskusjon om avstikkere underveis. Mye fint fjell hele veien.
  14. Høres ut som enkelte rapporter fra skisporene i Nordmarka. Superstressa folk som bommer på persen med to sekunder har gjerne kort lunte og behov for syndebukker. Sykler stort sett på vei selv, men det er minst to ting som gir god flyt på smale veier/stier. Ringeklokke... som merkelig nok ikke er vanlig lenger... og lavere fart i uoversiktlige partier. På stier mener jeg det burde være en selvfølge at man går av sykkelen der det er vått. Liten betydning hvor lett sykkelen og rytteren er; når hjulene treffer blautmyra blir det grøfter.
  15. Tja, Synken - Mårbu - Rauhelleren - Sandhaug - Lågaros - Mårbu - Synken gir seg selv som ren tur. Da har du merkede stier og DNT-hytter å falle tilbake på hvis ting skjærer seg. Jeg har ingen greie på fiske på Hardangervidda, men kanskje Mårbu - Lågaros er en god start. Rote med kart er min greie for planlegging, gjerne ut.no > Kart. Nyttig å vite som omtrent hvor langt du går pr dag når du planlegger. Du vil ha mye igjen for å trene på å gå med sekk på forhånd. Ille å være halvveis inne på fjellet før du finner ut hvor vondt det kan være. En del av forberedelsene er å lage en pakkliste over hva du skal ha med... med nøyaktig vekt for hver eneste bit. Forskjellen i komfort mellom 25 kg og 15 kg på ryggen er ganske stor. 25 kg er forbausende lett å dra med seg når man pakker etter "kjekt å ha" prinsippet. Av utstyr vil jeg anbefale et stykke regntøy som dekker overkroppen og sekken. Det kan være en poncho eller en fjellduk, men poenget er å være så tørr som mulig om været slår seg vrangt. Vel, ok, om du ikke har det allerede: Jerven Fjellduk Orginal. Regntøy, ly for vinden, ekstra under/overvarme for soveposen, nødly den natten teltet blåste bort... Jeg synes det er lettere å navigere på fjellet enn i skog. Baksiden av medaljen er at været tar mye hardere. Jeg har trærne mistenkt for å ha skylda for begge deler.
  16. Ser heftig ut med en gang, men det er kanskje det som må til. Faren er vel at dette er tiltak som skulle ha vært gjort for mange år siden. Stenging av Immingdalsveien, helt eller delvis, er en utmerket idé, men samme logikken gjelder antagelig R7. Ikke helt enig med @Dompappen når det gjelder DNT, men "tilrettelegging" er for meg et banneord, så vi havner nok på omtrent samme stedet. Det å gjøre det vanskeligere for folk å ferdes i disse (og andre) områder, vil kutte kraftig ned på trafikken. Bare å sørge for at ingen DNT-hytter på Hardangervidda har matlager ville gi målbare resultater. I den forbindelse kunne man gjøre det farligere å være i nasjonalparker ved å forby bruk av all motorisert ferdsel ved redningsaksjoner.
  17. Når du har fulgt oppskriften til @sneakyowl, så skal du kjenne skulderstroppene mot forsiden av skuldrene/øverste del av brystet, ikke toppen av skuldrene. Disse stroppene holder sekken inntil ryggen din og skal ikke bære særlig vekt. Hoftereimene bærer mesteparten av vekta (og hvis de er fine, så er du nesten i boks). så... Lastjusteringsreimene (har ikke noe etablert ord på norsk, men en direkte oversettelse fra "load adjusters" er ikke så gal), der for å dra toppen av sekken nærmere ryggen. De har varierende effekt etter hvilken sekk det er og hvor mye du har i den, men når du strammer dem, så er det et lite, men merkbart skifte i tyngdepunkt. Bør løsnes og strammes hver gang lasten endrer seg. Om skulderstroppene er lange eller korte spiller liten rolle med mindre de er så korte at de hindrer bevegelse. Gnagsår i armhulene høres svært ubehagelig ut. Solbrillefestet fikser du med nål, tråd og elastiske bånd som finnes der garn og sysaker selges.
  18. Nå blir jeg "pensjonert" (eller hva de nå gjør med gamle øk som ikke duger lenger), i morgen, så jeg legger inn et musepip av et godt ord for M77. Har bare erfaring med den fancy sivile utgaven i brunt, narvet skinn med grønne skolisser. Minus: - sålene utmerker seg ikke når det skal bæres tungt og lenge - om det har bygget seg opp en forbannelse over ett skotøy, så er det M77. Først infanteristene som bannet og bar over fjell og dal, så turgåerne og jegerne som oppdaget at sålene smuldrer opp på et par timer sånn cirka halvveis mellom Ingensteds og Langtvekk. (Selvsagt et resultat av en av KGBs mer vellykkede planer. På dagen fem år med denne gummiblandingen ville minst halvparten av den norske hær løpe rundt på sokkelesten og være den Røde Arme evig takknemelig for spontan og overveldende hjelp. Uheldigvis jukset underleverandøren med blandingen og laget en såle som varte noen år lengre. Eller vi kan si at gummiblandingen ble som den ble fordi hæren ville ha en såle som gav godt tak på våt stein. De kunne få "holdbar" eller "litt sklisikker", men ikke begge deler på en gang.) På plussiden: - de er lette (relativt) - enkle i vedlikehold - tørker fortere enn de blir våte - passer utmerket (når du har gått dem inn, fortrinnsvis med vått lær)
  19. Vel, det er jo akkurat det denne 90-åringen hevder at de gjør.
  20. Så de skyter med rifle med flere hus som bakgrunn. Soterer under "uaktsom og skjødesløs omgang med skytevåpen". Et siste strå er å høre med andre på jaktlaget og få deres versjon av situasjonen. Hvis de støtter denne fyren, så er lensmann neste stopp. Alternativt kan du glemme hele greia og passe nøye på ikke å huske noe når 180 gr bly og kobber pløyer gjennom et hus og en nabo eller to. Det er et svært populært valg.
  21. Tja, lokalkunnskap, NJFF eller settogskutt.no, jf https://www.kammeret.no/topic/91808-finne-jaktleder/ Noe sier meg at de to siste ikke er relevante for dette jaktlaget. Artig håndbok for jaktleder. https://www.njff.no/nordland/jakt/_/attachment/download/a02aac36-3f6a-4bb1-8601-88b37e97bffa:51874f7d3ab23cc022e1e8dc0d5ea7fe1c4c517e/NJFF Jaktleders ansvar.pdf Du har retten på din side, ingen tvil om det (med mindre du har oppført deg mer idiotisk enn du selv rapporterer). Som 90-åring har han lært jakt lenge før det var snakk om jegerprøve så alle tanker rundt human og sikker jakt vil være fremmede. Man kan diskutere hvor god jegerprøven er, men den er langt bedre enn hva som var før - "sånn har vi alltid gjort det". Du har et voksenopplæringsprosjekt foran deg. Det høres ut som at hvis du pirker borti dette her, så ryker hele eller deler av "jaktområdet" (rett til jakt og våpen er også i faresonen). Avstandene du snakker om er ikke forsvarlige for kruttvåpen. Hvis de jakter ekorn med sprettert, så går det (ikke lov lenger), men det å jakte i husveggene er feil på alle vis. Du har nærmeste NJFF-forening eller lensmann på din side i denne saken. Men du er en "bråkmaker", så du kan plystre farvel til godt naboskap hvis "øvrigheta" blander seg inn. Alternativt... han er 90? Hvor lenge før han parkerer tøflene? Hvor mye ugang får han gjort på posten sin? Jeg ser for meg en halvblind, halvdøv, småfull harejeger som sitter på posten han har sittet på de siste 70+ årene og han har forlengst sluttet å lure på hvorfor det aldri kommer noen hare forbi... det viktigste er å være på jakt og drikke kaffe. Hvis det er barn og/eller rifler noe sted i dette bildet - anmeld. Ellers kan det være greit å ta den ekstra trimmen i et par uker på høsten i de neste par årene.
  22. Oppsøk fyren, få det der skriftlig/på video og sørg for at han mister jaktkortet. Det er fullstendig på jordet (mer enn du var), og forteller om en holdning til jakt vi ikke skal ha. Forhåpentligvis er det her snakk om jakt med hagle, men selv da er nærheten til bebyggelse tvilsom. Alle jegere skal, uansett situasjon og unnskyldninger, være klar over hva de skyter på og ha sikker bakgrunn (det er ikke turgåere eller hus). Dessverre er jakt en situasjon hvor diverse småkonger stikker frem hoven. En annen mulighet er å finne ut hvem som er jaktleder for laget. Skal vanligvis være en vettug person.
  23. Ja, det er nok flest skomakere på kirkegården, men han her sa nå "hei" og vinket senest i går. https://www.gulesider.no/atrupat+skomaker+as+askim/166442409/bedrift PS Askim er kanskje ikke verdens livligste plass, men det er en markert forskjell mellom sentrum og kirkegården (både gammel og nyere),
  24. De er inngått og trenger litt oppussing. En oppegående skomaker fikser det.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.