Grimner

Kleslista er nøktern og grei. Fleecebukse er noe du trenger om du er innom DNT-hytter eller hvis det blir kaldt på natta. Men x2 av noe som helst på en drøy uke er ikke nødvendig. Ikke stress med hvordan teltet "tåler dårlig vær". Ruta går i Trøndelag og det tøffeste fjellet er Sylane som du går forbi (om planen var å slå leir på ryggen der oppe i full storm... mye, mye bedre telt... eller en bedre plan). Resten er under eller litt over tregrensa. Du kan dermed dukke ned i bjørkeskog og finne bra ly for teltet. Spørsmålene som da står igjen er hvor vanntett teltet er og hvor komfortabelt du synes det er. Førstehjelpspakker er mye det samme som et fullt stormkjøkkensett. Kommer du til å bruke alt? Kan du bruke alt? Sett sammen en liten pose med plaster som tåler vann, litt bomull og tape. Ta eventuelt med desinfiserende og smertestillende. Da er du i mål til langt under vekten, volumet og prisen til sånne førstehjelpspakker.

Trøndelag i slutten av juni? Du kan legge igjen myggsprayen og pakke et par ekstra meter myggnetting. Knott, mygg i mange varianter og alt av klegg. Terrenget er flott og lett å gå i. Det absolutt beste tipset i tråden kommer her: ta med et par av de feiteste ullsokkene du kan finne og putt dem på føttene om natta. Tørre, varme ullsokker på mørbanka føtter er den beste avslutning på dagen. Teltet bør testes før du går, ja, men tenk litt på hvordan du kommer til å bruke det og hvor lenge. Her er en test: det pøser ned og blåser fra vest. Hvor lett er teltet å få opp? Er det noenlunde tørt innenfor etter oppsett? Kan du sno deg deg rundt klær, sekk og sovepose på en grei måte? Ingenting av dette er et problem i godt vær, men som i regn og blåst er godt å ha tenkt/øvd på i forkant. I forhold til gjengs standard her på forumet, så har du et knøttlite, lavt og trangt telt. Det er riktig, så tenk heller på det som tidenes mest luksuriøse bivak. Det holder fint til turen, så lenge du ikke forventer mer enn at det gir ly og en plass å sove på natten. Dette med forventninger vil være viktig for hvordan du opplever turen. Så langt tegner det til "lav vekt på lavt budsjett", hvilket er en krevende øvelse, men godt innenfor det mulige. Kutt på ting du "må gjøre" og dette blir bra. Staver er fint, men mest for variasjon og balanse. De er veldig fine dersom du bærer tungt (som du bør prøve å unngå i utgangspunktet). "20% raskere" er riktig - - - under visse forhold. Staver gir en merkbar fartsøkning med god teknikk på grusvei og brede stier. Ellers ikke i nærheten av sånne turboeffekter.

Norge på tvers kan være så mangt, men i slutten av juni er det svært gode sjanser for horder av blodsugere på deler av strekningen. Myggnetting til å ha over hodet/lua er gull verdt. Er du vant med tynt underlag, så bruk det. Hvis ikke, invester for all del i oppblåsbart som flere nevner over. Vedvarende regn - du kommer til å bli våt uansett. En skikkelig regnbukse og skalljakke høres ut som en god kombinasjon, men du kan gå greit med våte legger og bruke en poncho/fjellduk. Bonus er at du slipper våt sekk, minus er at det blir flagring i vind. Fjellduk er forresten fornuftig uansett. Mye greiere å ta en pause i dårlig vær og du har en nødløsning til teltet dersom ting virkelig slår seg vrange. Artig telt! Er du komfortabel med det, så bruk det. I og med at det er lavt og smalt, så vil det være greit å finne le i sterk vind. Jeg må bare ha nevnt at "superlett" er det ikke... Pakkliste må du ha. Før en komplett liste over hva du skal ha med og vei alt sammen. Ikke nødvendigvis for å spare gram, men for å ta beslutninger om hva du har med. Sekken er sikkert fin, men den har en innebygget felle i at den har god plass. Dersom du starter med den sekken full, så har du problemer (eller sterk rygg og stål i beina). Halvfull... ja, da går det nok an. Under gange i slutten av juni vil du sannsynligvis bare trenge en trøye, eventuelt en vindjakke/skalljakke/poncho over. Blir det kaldt drar du frem den andre ulltrøya og går med alt yttertøy over. Dun/fleece/ull er mest aktuelt i leir og/eller som pysj på natten. Hvis du planlegger å kose deg i leir, så ta med ekstra lag - det blir fort kaldt når du stopper og sola forsvinner. Om du derimot spiser underveis og slår opp teltet først når du stuper i posen... vel, da trenger du bare ett mellomlag. Ull og fleece er helt greit. Dun er en fin investering dersom du har et par tusenlapper til overs på budsjettet. Hvordan har du tenkt å spise underveis? Det vil ha betydning for hva du trenger av kjøkken. Jeg trenger bare varmt nok vann til en pose frysetørret og da vil den stormkjøkken-varianten være i overkant. Andre legger mer arbeide i matlagingen. Ha gjerne med litt mat du kan hive i deg uten oppvarmning. Stormkjøkken i storm er en ganske miserabel affære (gitt teltet) - bedre å ligge tørt og varmt i telet og knaske på hva det nå var du tok med.

Når du ikke finner roen i pose, er "uteteppe" tingen. Jeg kunne nok brukt sovepose, men teppe er langt mer komfortabelt. Pass på bredden - bør ikke være for smal. Trekk kan være et problem, så en eller annen form for snøring i topp og bånn og noe som går under underlaget er fint. En bonus med uteteppe er at du har en god unnskyldning for å ha godt underlag. Du trenger ikke bedre/mer underlag enn normalt, men luksus på natta skal ikke undervurders. Det du lenker til er ikke en quilt, men noe mellom sovepose og teppe. En god leverandør er https://enlightenedequipment.com/

Fungerer også fint som vedbag. Testet i desember og januar og holder koken ennå.

Ett skitak frem og to tak rett ned type føre? Huff, vel, fine bilder og fin tur, men jeg håper Faun fikk en pose tørrfisk på hjemkomsten.

Det er en nøkkel laget av en legering av umulium og stryknorsk. "Nøkkelen skal ikke kjøpes av medlemmer eller gis i gave til andre ikke medlemmer." Ikke-medlemmer KAN ikke kjøpe og medlemmer SKAL ikke kjøpe. Hvem er så markedet? Kanskje det er en spøk fra 1. april som har sluppet ut litt for tidlig? I så fall blir det jo noe å le godt av.

Muligens ikke hva Outnorth mener, men det er det de skriver. Hadde gitt mer mening om "totalt" var skiftet ut med "minst", men det blir en pinlig akademisk øvelse når "gjelder ikke" er så omfattende.

Styr unna busker og kratt hvor du ikke har oversikt - som regel så tett at du går utenom uansett. Bjørnen er som folk. De blir gretne hvis du overrasker dem midt i middagen eller middagsluren. Historiene om bjørn som tar folk har det som kalles en "slagbjørn". Det er gjerne en gammel og/eller syk bjørn som ikke lenger greier å ta elg, men som ser seg nødt til å ta sjanser. Det vil si å jakte i matfatet til mennesker. Tidligere kunne det gå lengre tid slik at bjørnen ble vant med og mistet frykten for mennesker. Da får du den bjørnen du er redd for. I våre dager blir sånne skutt etter en håndfull sauer. Når du jogger langs E6, er faren klart størst fra de på fire hjul enn de på fire bein, men den faren overser du fordi "biler er en hverdagslig sak". Bjørnen/ulven er ukjent og dermed farlig. Hvilket er helt i tråd med hvordan en ape uten naturlige våpen har overlevd. Men da har du en vei ut av frykten: lær om bjørn

Husarbeide og trapper med sekken på ryggen trener bæring i litt mer varierende omstendigheter enn "bare" å gå. Laste med litt mer enn du har tenkt å gå med. Etter å ha slitt deg gjennom treningen får du et merkbart overskudd å ta av. Tren gjerne samtidig med det andre utstyret du har med, særlig fottøyet. Rart hvordan støvler/sko er flotte helt til du laster opp med sekk. Du har også mye igjen for å passe på hvor mye du har i sekken. 25 kg nærmer seg halvparten av din egenvekt, noe som går fint om du er 24 år og i toppform. Kanskje sette 20 kg som max og jobbe i retning av 15 kg?

Folkens, kan det være at vi er... en minoritet?

Proviantering underveis er nok lurt, ja. Norge på tvers er ikke Canada på tvers (dessverre eller heldigvis), og det er bare å ta med seg den positive biten. Sånn som jeg ser kartet og mulig rute, så er det to som peker seg ut: overgangen Dovrefjell-Rondane og Alvdal. Sistnevnte er grei. Med hensyn til D-R, så kan det være en tanke å sjekke tog,- og busstider. Om dere kommer ned på f.eks Kongsvoll, så er en tur-retur til Dombås eller Oppdal for påfyll av matposen nærliggende. Underveis har dere også flere DNT-hytter, så dere sulter neppe ihjel Tid på tur er forunderlige saker og det er ikke til å lure på at timeplanen får en strekk. Skulle jeg gått den turen med et utgangspunkt på ca 3 mil om dagen, så er det 3 uker +. Kan jo gå til første proviantering og gjøre regnskap der. Kommer dere dit på mindre enn 5 dager, så har du ikke bommet. Det er også et spørsmål med målene for turen. Hvis det er Åndalsnes-Sølen så fort som mulig, så er det en greie. Hvis dere vil ha tid til avstikkere som f.eks Snøhetta og Høgronden, vel det tar mer tid enn raskeste vei. Bør også legge inn en eller to "full stopp" dager. Mest aktuelt i starten. Med mindre det er noe dere må rekke, så ville jeg hatt full åpning i kalenderen for turen. Det er en ting å løpe for å rekke middagen på DNT-hytta der fremme, men en helt annen ting å måtte stresse hele tiden for å nå et mål om 10 dager, 12 timer og 2 minutter. Typisk for en såpass lang tur er at formen blir bedre. Eller kanskje er det perspektivet som endrer seg. I alle fall; Sølen kommer til å bli den letteste toppen dere går opp til.

Ser det og vil absolutt anbefale at Sølen er en del av turen. Hva med å legge til tre-fire dager og sette Stor-Svuku som punktum? Enten dere går langs Femunden til Svukuriset eller langs grensa fra Valdalen, så er det en grei demonstrasjon på at "vi kunne gått til grensen flere ganger, men valgte å la være". Ser for øvrig ikke problemer med turen. Er dere i god form og ikke laster for tungt, så er dette en fin tur. Været blir som det blir. På en såpass lang tur er det lurt å ha god tid. Absolutte tidsfrister underveis eller på slutten er ikke bra for "turboblen".

Så toppen av Sølen er ikke "ingenmannsland"? Da er svenskegrensa to dager unna; Femundsundet for å komme over Mistra, Galtåsen om asfalt ikke frister, Fra Femundtunet er det flere muligheter. Når dere først legger ut på en sånn tur, så bør dere avslutte på en grensevarde. Og bruke skikkelige kart. UT.no er fin til drodling av rute. Eneste jeg vet om ruta ellers (hva jeg gjetter med utgangspunkt i Åndalsnes), er at dere har god sjanse til å hilse på mokus. Greit å lese seg opp på skikk og bruk for urkviger (hold god avstand). Og dere bør kanskje ta en diskusjon om avstikkere underveis. Mye fint fjell hele veien.

Høres ut som enkelte rapporter fra skisporene i Nordmarka. Superstressa folk som bommer på persen med to sekunder har gjerne kort lunte og behov for syndebukker. Sykler stort sett på vei selv, men det er minst to ting som gir god flyt på smale veier/stier. Ringeklokke... som merkelig nok ikke er vanlig lenger... og lavere fart i uoversiktlige partier. På stier mener jeg det burde være en selvfølge at man går av sykkelen der det er vått. Liten betydning hvor lett sykkelen og rytteren er; når hjulene treffer blautmyra blir det grøfter.