Gå til innhold
  • Bli medlem

LillM

Aktiv medlem
  • Innlegg

    23
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

33 Neutral

Om LillM

Profile Information

  • Gender
    Not Telling

Nylige profilbesøk

1 180 profilvisninger
  1. De fleste turene jeg har hatt de siste årene har naturlig nok blitt noe annerledes enn tidligere. Med først èn, så året etter to smårollinger med på lasset kreves en helt annen tilnerming til friluftslivet. Først må endel utstyr på plass, det skal bæres og dras og ungene skal holdes varme og tørre. Den største endringen befinner seg likevel på helt andre plan. Man lærer fort at det beste er å ta det som det kommer, ungenes opplevelse av turen er topp-prioritet. De fleste turer har kun ETT mål: ungene skal ha en udelt positiv inntrykk av å være på tur, og skal etter enhver tur ha lyst til å dra på tur i morgen også! Dette resulterer selvsagt i mange turer der man stopper lenge før man har kommet halvveis, at man går ned til et vann og kaster stein i vatnet i stedet for til den planlagte toppen, eller man ender opp med å ha brukt store deler av turen med å finne noe å balansere på i stedet for å gå den planlagte ruta og å nå bestemmelsesstedet. Vi bestemte oss tidlig for å unngå å gi belønning i form av sjokolade eller rosiner underveis, og tar heller små pauser der det tilbys vann -og kanskje undersøkes en kongle eller de balanserer litt på en stokk, så er de plutselig klar til å gå videre. Men stadig vekk når vi også målet og vel så det, med unger som løper eller klatrer forran med foreldrene slentrende et stykke bak. Som liten ble også jeg dratt med på tur, og ser at utfordringen som voksen er å fremelske de tingene som er grunnen til at jeg dras ut i fjellet, ved sjøen eller til skogen i alle årstider. Noe av det som da stikker seg frem er fellesskap- både med naturen og de man evt. deler turen med, den store roen, og mestring. Jeg prøver å fokusere på dette grunnleggende, og heller droppe tanken på at vi ikke nådde toppen denne gangen, eller at dette var en skikkelig dum plass å stoppe. Å klare å videreformidle dette på en god måte til mine barn er for meg viktig, og jeg håper dette både kan gi dem gode opplevelser og hjelpe dem i vanskelige perioder i livet, slik det har gjort for meg. Noe vi også - som de fleste andre - har fokus på når turskoene snøres, er å ha med noe godt å spise! Da er det "skikkelig" mat som gjelder, det hender vi har med sjokolade eller kjeks i sekken, men oftest glemmer vi faktisk det. Vi koser oss med god mat, og barna er gjerne med på pakkingen. Av alle turer vi har gått sammen med barna er det faktisk den hittill aller lengste turen som sitter mest i, og som de har mest lyst til å gjenta. Jenta på fem år spurte senest for et par uker siden om vi ikke kan gå i Børgefjell fra Norge til Sverige igjen neste sommer. "Og nå er vi så store at vi kan gå eeenda lengre enn sist. Og jeg kan bære maten, så blir det plass til det gule teltet i din og pappas sekker" Herlig. Gleder oss til til flere turer sammen. Henger til slutt på en oppskrift på kanelsnurrer på bål, disse ble godt mottatt av både store og små i høst, en fin "dessert" både sommer og vinter. Oppskrift 2 1/2 kopper mel 1/2 ts salt 2 ts bakepulver 1 kopp melk 5 ss smør Rør sammen deigen. Ha sukker og kanel i en pose. Når du har snurret deigen på pinnen rulles den i sukker og kanel. Jeg foretrekker i grunn å steike denne i panna; en liten klatt smør eller olje i panna, legg på en ikke for tykk "pannekake" av deigen, strø sukker og kanel over og steik over "middels varme". Jeg brukte en blanding av grovt og fint mel. Neste gang skal jeg forsøke å presse noen tynne skiver eple ned i deigen også, tror det vil funke! Ønsker alle Fjellforumere en riktig god jul og et godt nytt år
  2. Davy Crockett ble flittig lest av meg i sin tid...! En flerbinds-serie for barn, husker ikke forfatteren. Hos mine barn (5 og 6 år) er nå Newton-bøkene særs populære (basert på tv- programmet). Ikke turbok, men tar jo for seg ulike ting man kan se og oppleve ute på tur. Her forleden leste vi- til stor undring og latter- om fluelarva som ble til en liten eller stor flue avhengig av hvor mye bæsj den spiste som larve☺️
  3. Takker så mye for tipset, har nå bestilt to stk 30- sekker til våre små vandrere:)
  4. Når det gjelder bæremeis så satt i alle fall våre to mye mere ukomfortabelt i de, bæresela klagde de aldri på, men etter en dupp i meisa hendte det ofte de var støle i bena og sutret da de ble løftet ned på bakken. Uansett, bæremeis skal først brukes når barna kan sitte skikkelig stødig sjøl. (Og kan brukes kortere tid av gangen, etter vår erfaring..) Om man velger bæresele eller sjal er hva man venner seg til (helt små barn har det nok et ørlite hakk enda bedre i sjalet vil jeg tro), men jeg ble aldri komfortabel med sjal (knytting og klær av og på og knot) -men så kom jeg aldri så langt at jeg fikk prøvd den skikkelig da jeg heller tok sela på, og aldri hadde behov for å bære innendørs (untatt på butikken da..) Liggeunderlag: vi har alltid hatt eget underlag til ungene, fra første gang da gutten lå i skinnposen sin med ull-lua på. Men nå har våre små stort sett trivdes -og sovet godt alene under dyner og i poser. De har nå hvert sitt korte liggeunderlag som de sjøl har ansvar for å blåse opp, stor stas:) Og til deg som ønsker deg barn på sommern: kan være lurt å være litt tidligere ute, er rimelig begrenset hvor langt man kan ta med en fire uker gammel baby på telttur, men lykke til Og- vogn... har trillet både singel- og tvillingvogna de merkeligste steder. Anbefaler her vogn med tre hjul med bevegelig forhjul, jo større hjul jo bedre
  5. Hei.) Våre to små bar vi i bæresele (manduca sin) da de var så små, kjøpte bæremeis også etterhvert da det ble to som måtte bæres innimellom, men sjøl må jeg si at jeg foretrakk bæresela hele veien, lettere å bære:) I tillegg til manduca sin er vel ergo- selen to av de beste på markedet- kan brukes fra spedbarn til rundt fire år. I regnvær brukte vi en regnponcho over oss begge, brukte ellers også et trekk til å knyte over- med hette - til barna. Ellers er vel det beste tipset jeg kan komme på akkurat nå når det gjelder små (og større!) barn på tur å ta enhver tur på barnas premisser, kanskje når man ikke turmålet hver gang- av ulike grunner- men da er det desto viktigere å likevel nyte turen, sørge for at barna får positive turopplevelser hele veien;) Utstyr er ikke alt, men skal dere endel på tur vil jeg anbefale å allerede nå tenke vekt og sørge for kvalitet på utstyr som passer deres bruk. Er stor forskjell på om man skal overnatte i hagen i fint vær eller gå i fjellet skulle tåle både 25 og 5 grader på samme turen Vil ellers advare mot å gå i "bærefella". Dvs bære ungene for mye og for lenge, Vi oppdaget i alle fall at ungene tidlig gikk mye lengre sjøl når de ikke visste at bæresela lå i sekken Er en god stund til dere er der da men... ! Vet ikke hva du ellers lurer på, bare fyr løs- er nok mange tips å få her inne, God tur:)
  6. Gutten vår har ligget i sin little mammut sovepose -uten å fryse- ned til null grader (målte ikke tempen, men var rimet ute på morran...), da med ullundertøy på. Mammut- posen er forholdsvis romstor og tung, overnevnte mountain goat- pose er både noe varmere, lettere og lengre- men med innebygde muligheter for å snurpe inn posen nederst. Tenker forøvrig også å sy en fleecepose for å ha inni soveposen de (få) gangene vi blir å sove ute når denne evt. blir for kald i årene fremover. Har en plan om å få til denne fleeceposen slik at den kan brukes som lakenpose på hytteturer også, får se om planen lykkes
  7. Uansett sokker er vel tommelfingerregelen at du bør få plass til en finger bak hælen, altså omtrent en cm bør man ha "til overs". Jeg ville også gått for en litt lengre sko, og hvis denne føles for slarkete og du ikke får snørt den slik at den sitter godt, ville jeg prøvd en annen, litt smalere modell. God passform er like viktig som god kvalitet, - syns nå jeg da:)
  8. Når det gjelder mat på bålet... Testa ut pinnebrød (grovt) i helga, og fant vel ut at neste gang blir det grove pannebrød eller grove pannekaker istedet. Går kjappere å lage, enklere å få godt resultat og saftigere og bedre -syns vi da:) Ellers så spiste jeg som liten mengder av brødskiver med hvit og brun ost som ble "skjerpet" litt på bålet før inntak.... Nydelig:) Det å finne "den rette" bjørkekvisten og under kyndig veiledning spikke sin egen "brødskivepinne" med to- eller helst tre tagger er jo et prosjekt i seg selv, der det er mulig:) Forøvrig mange gode tips her, både for barnehager og foreldre! Får legge GPS ' n i dagstursekken, ender vel med at ungene lærer ho mor å bruke den i løpet av høsten;)
  9. I våre barns barnehage er friluftsgruppa, de fra tre år og opp, mye ute. Mye fri lek, ellers ser de også an hva barna ser ut til å interessere seg for. I høst har de bl.a. samlet insekter i eget "akvarium" (husker ikke hva det heter...), plukket rognebær og laget gele og syltetøy, laget lunsj på bålet, samlet ting i fjæra og skogen og laget "kunstverk"av dette, de har en gapahuk i passe gangavstand unna der de omkring har Enkle "lekeapparat" av tau, planker osv som de får boltre seg i i tillegg til skogen omkring. Som qwer993 skriver, barn finner alltids på ting selv bare de får mulighet til det, og jeg har sterkt inntrykk av at de i stor grad lar barna gjøre nettop det:) en stor fordel hos oss at både"fjell og fjære" er i nærheten da:)
  10. Flotte høstfarger der oppe ser jeg:) Når jeg ser bildet av huset på toppen ser jeg for meg et piano i stua der... De som bodde der på tidlig 1900 en gang -da det var nordlysobservatorium der oppe, hadde faktisk et piano med seg på flyttelasset! Er flott der oppe ja, til tross for-som du sier- : mengder av Stein;)
  11. Ville helt klart tatt med noe mer ja, hadde tatt med både ullundertøy og ekstra pledd/silkepose el.l. Å fryse på natta motiverer ikke til flere teltturer:)
  12. Artig å se dagens utsikt fra Komsatoppen, ble noen turer dit også da jeg bodde der for endel år tilbake. Jeg var omsider i Finnmark/Alta i vår igjen,det var et gledelig gjensyn,- i alle fall fra min side;) God bedring til foten din!
  13. Den jeg har er også helt klart liten i størrelsen, faktisk kort i ermene, noe jeg aldri ellers opplever i "min" størrelse på noen plagg.
  14. Vi har brukt langhåra saueskinn i pulk, og anbefaler det gjerne. De er jo varmere- men tyngre enn korthåra. Men vil ikke anbefale langhåret til annet bruk (vogn, vogge, gulv, seng osv) fordi de er vanskelig å tørke div. søl av. Korthåra skinn kan ellers brukes omtrent hele året, ute og inne, mens de langhåra rett og slett blir for varme. Reinskinn er flott det, men vær forberedt på reinhår "overalt"
  15. LillM

    Sovepose for barn

    Hei! Legger link til en annen tråd om soveposer til barn her: http://www.fjellforu...rn/#entry228933 Vi har en ajungilak mammut til gutten på snart fire. Den har vært varm nok til vårt bruk, dvs i pulk og vogn, samt at i teltet er den brukt ned til null grader, poden holdt seg varm med devold active kids undertøy på. Ulempen er at posen er 1,2 kilo, dvs tyngre enn, og i tillegg mere volumiøs enn mange voksenposer med antatt lik komforttemp. Dette ser ut til å gjelde de fleste poser beregnet til de minste barna, derfor er det mange som heller bruker en voksenpose som snøres igjen i fotenden, noe vi hittil har gjort til vesla vår. Har kjøpt mountain hardwear goat junior til henne, men er ikke testet ennå. Knøtt har vi ikke prøvd, vet ikke om denne skal være varmere eller tynnere enn mammut... LillM
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.