Gå til innhold

Kjell Iver

Administrators
  • Innholdsteller

    9 117
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    145

Omdømmeaktivitet

  1. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra OleEdvard for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  2. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Imp for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  3. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra ost for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  4. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra whistler for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  5. Takk
    Kjell Iver fikk poeng fra Martin HJ for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  6. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra 7homas for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  7. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra SteinarL for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  8. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra rayun for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  9. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra a_aa for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  10. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Blaser for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  11. Takk
    Kjell Iver fikk poeng fra Per Fredrik for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  12. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra lars p for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  13. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra martin.m for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  14. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra virrma for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  15. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Dingsen for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  16. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Phoney for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  17. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Bjarne H.S. for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  18. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Lompa for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  19. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Gittiamo for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  20. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra qwer993 for a record, Mellom natur og kultur   
    Trond E. Ludvigsen  Alder 45  år. Sivilstand: Ugift Bosted: Bodø Aktuell med bloggen http://helgetur.net/ (Alle bilder i denne artikkelen er fra hjemmesiden hans) Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? 
    Jeg har en far som bestandig har vært opptatt av det tradisjonelle friluftslivet. Og i hans ungdom var han med å sette opp disse trigpunktene og flysignalene som er på fjelltoppene rundt om. Det var veldig artig å høre på når han fortalte.  Det var i Grane og Vefsnområdet for det meste. Og da bodde de på avsidesliggende gårder, når det her foregikk. Og senere ble jeg tatt med på turer. Han hadde blant annet en båt i Svenningvatnet som han brukte der og fisket med oter.
    Jeg har selv aldri vært så kjempeopptatt av fisking, men det er stemningsfullt og en egen ro med å komme seg ut på vatnet og fiske. Oterfisket er noe av det første jeg kan huske. Ellers så var det små skiturer rundt omkring, med bål og .. ja... ha med oss litt godt i sekken, og sånne ting.
     
    Du vokste opp i Svenningdalen? (dal i indre strøk av helgeland)
    Ja, det gjorde jeg. Jeg bodde der til jeg var 17 år, da jeg begynte på videregående i Mosjøen. Da flyttet jeg dit. Så ble det jo militæret, og etterhvert har jeg bodd både i Tromsø, Trondheim, Bodø og også et lite opphold i Brønnøysund.
    Er det en interesse som du har hatt hele livet?
    Ja, da er det forsåvidt. Men jeg var aldri så bevisst på det før jeg begynte på valgfag friluftsliv. Da hadde vi en veldig inspirende lærer, og han fekk virkelig til å skjønne bålbrenning og jeg husker spesielt et tur opp til Stavvatnet. Det silregnet og det var vått. men vi lagde et stort og fint bål og vi stod rundt bålet. Den gjorde sånn inntrykk den turen der. Det var mørkt og det eneste vi så var gjenskinnet i ansiktene  til hverandre. 
    Da fikk vi en slags tilknytning både til natur og... det ble et sånnt fellesskap rundt det bålet. Det gjorde et sånnt inntrykk den turen.
    Hvor gammel var du da?
    Det var i niendeklassen, så da er vel rundt 15 år..
    Jeg vil også nevne en annen tur. Det var liksom den storturen det samme året. Da skulle vi gå til Jengelen i Børgefjell. Men værutsiktene var ikke helt gode, og vi fikk en helsikes snøstorm, og det var såpass heftig at vi vurderte å snu i Orrekskardet, men de som var litt garva mente det skulle gå og etter hvert så vi hytta og vi kom oss i trygghet.
    Var dette også på ungdomskolen? Ja det var det samme; valgfag friluftsliv i niende. Samme læreren som var så inspiserende; Kjell Arne Fossli heter han. Neste dag våknet vi til det knallværet. Blå himmel - ikke en sky på himmelen. Drømmedag i fjellet.
    Så det var en vintertur til en hyttene der inne?
    Ja det var til Granehytta i Jengelen.
     
    Det er vel kanskje sånn som former en i valgene man tar senere i livet?
    Ja. Friluftslivet har vært helsebot.
     
     
     
     
    I de senere år har det blitt mer en greie å overnatte på toppene, men det var kanskje du tidligere ute med? 
    Jeg har bestandig tenkt på slike ville ide'er og planlagt slike overnattinger. Jeg husker spesielt en overnatting på Mosskardtinden, inne ved Elgviddevatnet (Lomsdal Visten). Da overnattet jeg på en fjelltopp. Jeg har ellers overnattet i huler og på flytebrygger. Jeg syns det er artig å gjøre forskjellig. Variasjon er viktig for meg. Jeg blir fort lei av å gjøre det samme. Jeg må hele tiden tenke nytt.

    Du begynte veldig tidlig å notere fra turene dine? Alt i 1990 begynte du med dette leste jeg på siden din, og det var kanskje ikke helt vanlig for en ungdom?
    Nei..har ofte stusset litt på det selv. Det var jo i grunnen friluftslivet som var det primære, for å si det sånn. Men jeg har kanskje hatt et slags formidligsbehov. Ja, at det måtte liksom ... i mørke vinterkvelder å se i gjennom bilder, og skrive en snutt fra turen. Så har det liksom bare ballet på seg med turrapporter osv.
    Du er jo veldig flink til å formidle fra de turene du tar..
    Jeg prøver å legge litt jobb i beskrivelsene fra turene, men hvor godt det egentlig blir det får andre vurdere. Jeg har tenkt som så at uansett hva man holder på med så er det best å gjøre sitt beste på en måte. 
     

    Når du ser tilbake på turene du har hatt til nå, er det noen andre spesielle du vil trekke fram?
    Det er jo blitt så mange turer.... men de første turene inn i Børgefjell Nasjonalpark. Det var bare jeg og en som heter Jan, kompisen min. Og hver eneste sommer var vi rundt omkring på Helgeland. Det var gjerne Okstindan årlig, og en tur til Børgefjell hvert år, og så måtte vi ut i øyan hvert år. Så vi ble veldig godt kjent i hele Helgelandregionen.
    Vi ble mer og mer glad i området av landet vi bodde i. Men akkurat en spesifikk tur. En tur til Ranseren med overnatting Ranserbua, det var veldig spesielt. 
    Jeg liker veldig godt den blandingen du har av natur og kultur. Ikke bare toppturer osv. Er det en fellesnevner der?
    Ja, tidligere hadde jeg kun natur som mål. Da var det kun om å gjøre å komme på de høyste toppene. Men man blir eldre og får andre impulser etterhvert.
    Nå har jeg mer og mer fått øynene for hvordan folk levde før i våre områder. Ta det der med gamle farleder. Gamle farleder mellom Røssvatnet og Mosjøen, som egentlig veldig få har kjent til, som heter Jamtfjellveien. Men det var der de gikk de første Hattfjelldalingan som skulle til nærmeste fjordbotten. Sånne ting. Å gå der som det har gått folk i hundrevis av år, er noe som gir meg veldig mye.
    Hvor tror du at du har denne historieinterressen fra?
    Ja, det er vel at jeg beundrer de folkene som bodde i områdene vårres som levde i nær tilknytning til naturen. Det er beundringsverdig den kunnskapen de hadde.. De har jo hatt mye kunnsap som har gått i glemmeboken i stor grad.
    Både ute ved kysten og langt inn i innlandsdalene. 
    Vi snakker om løst og fast, blant annet om lokal literatur av felles interresse.
    En annen ting jeg vil nevne er at jeg prøver å med meg en del artige begivenheter som skjer rundt om, og i år var jeg på Lundkommardagen på Lovund. Og vi fikk ikke se de store skarene med lundefugl, men det ble arrangert en båttur rundt øya, og da så vi de lå i flokker rundt om havet.
    Jeg var også på denne konserten på Øyfjellet, dette var en litt artig begivenhet. Litt artig å få med seg slike ting
    Villmark hører med, men også litt artige happenings i området.
    Har du drevet med fiske og jakt?
    Nei, merkelig nok så har jakt og fiske aldri fascinert meg. Jeg har stor respekt for de som bruker av naturen. Det er så mange gode jegere og fiskere. Det er artig å lese om det, men det er ikke det som det primære for meg. Det er opplevelsen og vandringen...
     

    I forhold til det friluftslivet du gjør i dag, er det sånn som du forventet det?
    Ja, jeg føler at jeg hele tiden er i utvikling. Nå er jeg med i en hel del lokale facebookgrupper, og der kommer det opp en del ukjente atraksjoner og lokal kunnskap og forskjellige ting som ikke er så veldig godt kjent. Så noterer jeg ned sånne ting, og etterhvert så samles det opp til mer eller mindre sære turide'er. Så jeg har lyst til å gjennomføre med tid og stunder. I desember hvert år bruker jeg å ha en planleggingshelg, der jeg prøver å legge planer for neste år.
    For da er det så mye lettere når sommeren kommer - hva skal man gjøre da. Så mye lettere å ta frem når sommeren kommer.
     
    Det er sommeren som er årstiden for min del.
    Vi snakker videre om løst og fast, og men er samt enige om at til sommeren må vi treffes for en skikkelig tur igjen!
  21. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra torti for a record, Aktiv pensjonist!   
    Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist   (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder)
     
    Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet.
    Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag...
    Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet.

    Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller?
    Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949.  
    Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur.
    Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk.
     
    På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse!
    Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer.
     
     

     
     
    Var det ved kysten?
    Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde.
     
     
    Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv?
    Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år.
    Ja, du har en karriere i forsvaret…?
    Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden.
    Har du vært i utlandet i forsvaret?
    Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring!
     
     
    Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det?
    Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd.
     
    Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene?
    De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert.
     
    Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg?
    Ja hele tiden.

    Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså.
     
    På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda.
     
    Via forumet eller?
    Ja via forumet.
    Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg.
    I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet.
    Det er veldig artig at folk treffes via forumet.
    Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke.
    Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si?

    Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille.
     
    Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd!
     
     
     
     
     
    Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også.
    Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling.
    Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene.
    Andøya står for meg den dag i dag som det store.
    Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel?
    Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet.
     
     
     
    Var det vanlig den gangen.
    Det var veldig for spesielt interesserte.
    Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser.
    Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform.
    Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen!
     
    Hvor var det?
    Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt..
     

    Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist?
     
    Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål.
    Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid.
    Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan.
     
    Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg.

     

    I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg;  hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå?
    For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime.
    Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene.


     
    Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
     
     
     
  22. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Torodd Kristoffersen for a record, Aktiv pensjonist!   
    Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist   (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder)
     
    Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet.
    Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag...
    Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet.

    Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller?
    Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949.  
    Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur.
    Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk.
     
    På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse!
    Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer.
     
     

     
     
    Var det ved kysten?
    Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde.
     
     
    Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv?
    Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år.
    Ja, du har en karriere i forsvaret…?
    Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden.
    Har du vært i utlandet i forsvaret?
    Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring!
     
     
    Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det?
    Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd.
     
    Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene?
    De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert.
     
    Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg?
    Ja hele tiden.

    Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså.
     
    På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda.
     
    Via forumet eller?
    Ja via forumet.
    Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg.
    I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet.
    Det er veldig artig at folk treffes via forumet.
    Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke.
    Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si?

    Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille.
     
    Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd!
     
     
     
     
     
    Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også.
    Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling.
    Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene.
    Andøya står for meg den dag i dag som det store.
    Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel?
    Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet.
     
     
     
    Var det vanlig den gangen.
    Det var veldig for spesielt interesserte.
    Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser.
    Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform.
    Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen!
     
    Hvor var det?
    Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt..
     

    Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist?
     
    Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål.
    Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid.
    Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan.
     
    Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg.

     

    I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg;  hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå?
    For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime.
    Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene.


     
    Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
     
     
     
  23. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Johanks for a record, Aktiv pensjonist!   
    Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist   (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder)
     
    Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet.
    Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag...
    Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet.

    Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller?
    Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949.  
    Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur.
    Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk.
     
    På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse!
    Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer.
     
     

     
     
    Var det ved kysten?
    Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde.
     
     
    Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv?
    Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år.
    Ja, du har en karriere i forsvaret…?
    Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden.
    Har du vært i utlandet i forsvaret?
    Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring!
     
     
    Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det?
    Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd.
     
    Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene?
    De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert.
     
    Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg?
    Ja hele tiden.

    Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså.
     
    På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda.
     
    Via forumet eller?
    Ja via forumet.
    Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg.
    I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet.
    Det er veldig artig at folk treffes via forumet.
    Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke.
    Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si?

    Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille.
     
    Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd!
     
     
     
     
     
    Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også.
    Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling.
    Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene.
    Andøya står for meg den dag i dag som det store.
    Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel?
    Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet.
     
     
     
    Var det vanlig den gangen.
    Det var veldig for spesielt interesserte.
    Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser.
    Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform.
    Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen!
     
    Hvor var det?
    Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt..
     

    Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist?
     
    Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål.
    Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid.
    Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan.
     
    Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg.

     

    I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg;  hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå?
    For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime.
    Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene.


     
    Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
     
     
     
  24. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Haoverla for a record, Aktiv pensjonist!   
    Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist   (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder)
     
    Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet.
    Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag...
    Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet.

    Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller?
    Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949.  
    Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur.
    Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk.
     
    På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse!
    Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer.
     
     

     
     
    Var det ved kysten?
    Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde.
     
     
    Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv?
    Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år.
    Ja, du har en karriere i forsvaret…?
    Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden.
    Har du vært i utlandet i forsvaret?
    Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring!
     
     
    Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det?
    Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd.
     
    Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene?
    De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert.
     
    Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg?
    Ja hele tiden.

    Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså.
     
    På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda.
     
    Via forumet eller?
    Ja via forumet.
    Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg.
    I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet.
    Det er veldig artig at folk treffes via forumet.
    Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke.
    Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si?

    Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille.
     
    Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd!
     
     
     
     
     
    Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også.
    Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling.
    Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene.
    Andøya står for meg den dag i dag som det store.
    Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel?
    Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet.
     
     
     
    Var det vanlig den gangen.
    Det var veldig for spesielt interesserte.
    Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser.
    Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform.
    Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen!
     
    Hvor var det?
    Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt..
     

    Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist?
     
    Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål.
    Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid.
    Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan.
     
    Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg.

     

    I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg;  hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå?
    For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime.
    Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene.


     
    Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
     
     
     
  25. Liker
    Kjell Iver fikk poeng fra Tessatroll for a record, Aktiv pensjonist!   
    Tom Rønningen Alder 74 år. Sivilstand: Vi hadde sølvbryllup i fjor og jeg har tre barn - eldste blir 50 år nå. Yrke: Pensjonist   (Alle bilder i denne artikkelen er fra Tom42 sine bilder)
     
    Først og fremst så må jeg må få takke for stort engasjement og inspirerende bidrag til forumet.
    Har bestandig lurt litt på hva de syns de unge om mine bidrag...
    Vi setter stor pris på det. Det er jo mange som er på forumet som er fersk i friluftsliv og erfarne folk som bidrar er jo veldig viktig for at vi skal få flere folk ut i fjellet.

    Kan du fortelle litt om friluftslivet når du var ung? Er det en interesse som du har hatt hele livet eller?
    Ja egentlig så har jeg det, og det som står aller høyest for meg var da faren min tok meg med på fisketur. Da kunne jeg ikke være mer enn 6-7 år gammel. Det var ikke så veldig lenge etter krigen, kanskje i 1949.  
    Vi gikk i nærmeste orekrattet, fant ei stang, og grov mark i nærmeste dynge, hadde med sene og krok og så reiste vi på fisketur.
    Han bare begynte å fiske. Han tok fisk og jeg skjønte ingenting. Han så ikke på meg i det hele tatt! Jeg skjønte etter hvert at jeg måtte følge med på det han gjorde og så fikk jeg fisk.
     
    På kvelden overnattet vi på et svaberg. Vi hadde bål i mellom oss og granbar. Jeg hadde familiens sovepose. Han trakk en papirsekk over seg. Det var min debut som friluftsmann og det var en veldig opplevelse!
    Siden var han veldig flink til å ta meg med på turer.
     
     

     
     
    Var det ved kysten?
    Vi bodde i nærheten av Skien ved kysten. Familien har vært tilknyttet skog og sagbruk. Bestefar var skogsbestyrer hos “Løvenskiold og Fossum”. Friluftsliv var trening. Vi trente hele tiden uten å vite hva vi gjorde.
     
     
    Ut over 50 tallet fortsatt du med friluftsliv?
    Vi dro veldig mye på ski. Orrhaneleik som unger og i tenårene. Egentlig helt til jeg begynte i militæret da jeg var 19 år.
    Ja, du har en karriere i forsvaret…?
    Ja, jeg begynte på befalsskolen i Stavern i -62. Jeg var i tjeneste frem til 94, da var det slutt på den kalde krigen og da gikk jeg av med en pakke. Jeg er utdannet luftvernartillerist og hadde operativ tjeneste hele tiden.
    Har du vært i utlandet i forsvaret?
    Ikke i forsvaret. Det var via en misjonsorganisasjon som hadde tjeneste i Libera på 80 tallet. Det var rene frilufts og speiderlivet. Vi levde fra hånd til munn og kokte på bål store deler av tiden. Og det kom godt med at vi hadde frilufts-erfaring!
     
     
    Vi har sett at du er veldig nevenyttig. Har du alltid holdt på med det?
    Ikke på den måten som jeg gjør nå… eller egentlig har jeg vel det, men jeg har ikke vært så bevisst på det. Jeg har alltid forsøkt å finne løsninger. Det var derfor jeg ble bedt om å dra til Libera også. De skjønte at jeg kunne klare meg med litt ståltråd.
     
    Hvordan tror du at de visste at du hadde de evnene?
    De hadde vel fulgt med med da og de visste vel at jeg var løsningsorientert.
     
    Vann 1307 (Hardangervidda), er det en spesiell magnet eller liten greie for deg?
    Ja hele tiden.

    Jeg var der første gangen i 79 og hver gang jeg har bodd her sørpå har jeg vært der. Det er liksom stedet mitt altså.
     
    På forumet har jeg truffet han som har signaturen tklami og rauyn og vi har treftes faktisk talt flere ganger der oppe. Ikke ved 1307 med ved et par andre vann på Hardangervidda.
     
    Via forumet eller?
    Ja via forumet.
    Jeg holdt på oppe ved et vann, og plutselig hørte jeg bak meg “Er det Tom?” Han visste det var meg.
    I fjor traff jeg på to karer og vi kom i prat. Plutselig spurte han ene om jeg hadde rødt Akta telt. Plutselig skjønte jeg at jeg var kjent, eller beryktet.
    Det er veldig artig at folk treffes via forumet.
    Ja, vi har planer om å treffes til høsten. Må først se på dette kneet mitt. Kneet mitt kan være noe så enkelt som korsbånd, men det kan hende at jeg må sette inn en kneprotese. Det vet jeg ikke.
    Du poserer med en del fisk? Har du noen gode fisketips fra krigens dager skulle jeg til å si?

    Vi lå på øvelse oppe på Møsvann oppe ved inngangen til Hardangervidda i mange år når jeg var stasjonert på Stavern. Oppe på selve fjellet, så var det en liten myrbekk. Fra 10 cm og større bekker til noen kulper, og der brukte jeg å fiske. Der hadde jeg bonusen fra fisket jeg lærte som guttunge. Det største trikset er vel egentlig å smyge og gå sakte og bevege seg stille.
     
    Og siden du spør: da jeg var på Hardangervidda var jeg på et sted der jeg kunne kaste over til andre bredden. Neste dag sto jeg på den andre bredden, da gjorde jeg mitt beste å kaste over til andre siden der jeg sto dagen i forveien. Da slo det meg, hvorfor drive å anstrenge seg når man kaste når man kan kaste fra egen bredd!
     
     
     
     
     
    Vi snakker om løst og fast. Litt skryt av forumet vanker her også.
    Mitt opphold på Andøya var vel noe av det som formet meg mest som friluftsmenneske. Både i tjeneste og ikke minst på fritiden. Hvis vi skulle ta hensyn til været hadde vi ikke kommet oss på tur. Vi hadde jo mye vær, men vi reiste på tur selv om det var liten kuling.
    Vi var der fra midten av 70 tallet og til 92/94. Da bedrev jeg et utrolig friluftsliv. Det var stort sett veldig mye fiske i innlandet på Andøya. Jeg har aldri vært interessert etter laksen. For meg var det ørreten. Der hadde jeg mange flotte turer. Særlig i slutten av august og september, hvor det begynte å bli mørkt og vi fikk disse fantastiske solnedgangene og soloppgangene.
    Andøya står for meg den dag i dag som det store.
    Bedrev du alt den gangen å sove ute under åpen himmel?
    Det har jeg drevet faktisk talt så lenge jeg kan huske, helt fra slutten av 60 tallet. Når ungene var små, så jeg måtte begrense meg litt, men jeg tok meg gjerne en tur fra fredag til lørdag. En natt ved bålet. Reiste jeg eller lå under en liten presenning. Det kunne være langt ned mot 20 kuldegrader. Der satt jeg og koste meg og fyrte bål og frøs litt og sov litt. Det har jeg holdt på med hele livet.
     
     
     
    Var det vanlig den gangen.
    Det var veldig for spesielt interesserte.
    Det begynte helst med escape-øvelser. Jeg hadde 3 escapeøvelser.
    Man skal helst være nedskutte fly-besetninger som skal ta seg gjennom fiendeland til egne linjer. Man har bare en stridsrasjon og de klærne man sto og gikk i. Bare feltjakke og blå battle uniform.
    Opplevde at man kunne fryse så mye... Det var så kaldt... Vi var to mann som våknet på en vedstabel.. Hermann som jeg dro ilag med sa “Hvem er du”. Det var så kaldt at han kjente meg ikke igjen!
     
    Hvor var det?
    Det var i nærheten av Kongsvinger. Det har vært en utrolig inspirasjonskilde. Ingen ting som ikke går an når man har vært med på noe slikt..
     

    Det friluftslivet som du bedriver i dag, har det blitt slik som du forventet når du ble pensjonist?
     
    Ja, egentlig så har det det. Det som er blitt litt av problemet mitt er at jeg klarte å pådra meg en del skader i forsvaret. Jeg var veldig aktiv i stille høyde, håndball og fotball og jeg sto i mål.
    Stille høyde var en veldig eksplosiv idrett. Sto i mål og frøys mange ganger. Det gikk ut over achilles-senen mine. Skaden har hindret meg veldig mye i ettertid.
    Akkurat nå er jeg satt ut av en kneskade. Så nå sitter jeg mest med beinet i ro. Jeg er ikke den som er ute hver uke, men jeg prøver så godt jeg kan.
     
    Min største greie er å få en natt ved bålet, det er det største for meg.

     

    I 2000 skulle jeg på Lifjell på tur. Jeg skulle bare ut å lufte bikkja før jeg skulle sette meg i bilen og kjøre. Mens jeg er ute å går da får jeg hjerteinnfarkt. Det ble ikke noen fjelltur og havnet på sykehuset. Jeg kom inn der på sykehuset. Første tanken som slo meg;  hvor mange har dødd i den senga her sånn..men plutselig slo det meg. Er det slutt på Hardangervidda nå?
    For meg var det naturlig å kjøre til Synken, ved Mår, og begynne å gå. Kan jeg klare å gå et kvarter innover så er jeg på vidda, og kanskje neste gang en halvtime.
    Og sånn begynte jeg å tenke positivt og snu det hele. Det har vært en utrolig inspirasjon for meg, også når jeg drar på tur alene.


     
    Kanskje vi råkast en gang. Lykke til med kneet ditt Tom og tusen takk for praten.
     
     
     
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.