Gå til innhold
  • Bli medlem

Henrik

+Støttemedlem
  • Innlegg

    773
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    8

Innlegg skrevet av Henrik

  1. 37 minutter siden, REs skrev:

    Ikke noe galt i at NRK tar opp saker om eggrøvere, men når de presenterer det som en solskinnshistorie uten å stille spørsmål om lovligheten så er jeg ikke med lenger.

    For ikke lenge siden så jeg en naturfilm om en mann som filmet traner et sted i Norge. To ganger førte hans tilstedeværelse til at tranene forlot reiret. Dette ble presentert som om det var helt ok. Nå ble nylig denne filmen vist på ny, men da var den redigert. De senene hvor fotografen antydet at hans tilstedeværelse var årsak til at tranene forlot reiret var borte. Dette er en måte NRK kan unngå å vise lovbrudd, men når de viser klare lovbrudd så burde de i det minste stilt spørsmål ved det som skjer, eller informert den det gjelder om at dette kan få konsekvenser.

    Da begynner vi å snakke samme språk! :) Det er jo likevel ikke rent sjelden at NRK og forsåvidt andre medier forhører seg med fagpersoner på et fagfelt når det gjelder ulike problemstillinger som dukker opp. Men du har også rett! Det er ikke alltid de innhenter kommentarer fra fagpersoner (i det du nevner - kanskje påtalemyndighetene (ØKOKRIM) eller andre). Samtidig så har mediene et veldig sterkt kildevern. Det kan man jo bare se i Rolfsen saken som var oppe i Høyesterett på slutten av fjoråret (uten å gå mer off-topic enn det).

  2. 34 minutter siden, REs skrev:

    Hvorfor viser NRK til stadighet innslag om ting som er ulovlige uten å kommentere dette? Hva om de viste et innslag om butikktyveri og presentert dette som om dette var helt ok? Er de virkelig så kunnskapsløse?

    Hva mener du med at de ikke kommenterer det? Det er jo ikke NRK sin oppgave å sette seg til doms i saken. Det at de tar opp kritikkverdige forhold akualiserer jo bare problemet. Så må det være opp til andre aktører å om de vil gå inn i den aktuelle saken.

    Det at NRK tar opp saken om eggrøveri er jo for å opplyse folk om hva som skjer i det norske samfunnet.

  3. 53 minutter siden, hower skrev:

    Heisann... jeg er på utkikk etter utstyr til årets turer, og spesielt da på klær. Jeg har sett på Norrøna Recon dressen som ett alternativ, men litt usikker på om den blir for "militær".

    Denne dressen kjøpte jeg for et par år siden av to grunner. Jeg skulle kunne bruke den hele året, og den skulle spesielt være anvendelig på jakt.
    Dessverre må jeg nesten si at den ikke holder mål til den prisen. Innerstoffet i jakka slites fort/blir ødelagt, spesielt når det ligger press og bevegelse på utsatte punkter. Eksempelvis hoftebelte på sekk/pulk. Dessuten nupper den etter kort tid. Dressen burde vært bedre etter min mening.

  4. 25 minutter siden, Robinson skrev:

    Å grunnlovfeste allemannsretten hadde vært fantastisk. Slik det er nå skal det bare en stortingsproposisjon , litt komitéarbeidet og en  avstemning til, så er allemannsretten opphevet. Og politikere er ikke noe jeg har spesielt stor tiltro til. Med å grunnlovfeste allemannsretten er det høyesterett som har siste ordet og ikke politikere...

    For å gjøre grunnlovsendringer ved å innlemme allemannsretten, eller å senere oppheve den kreves det fremdeles mer enn 2/3 flertall, i to etterfølgende stortingsperioder. Men ja, det hadde vært alfa omega! 

  5. Etter å ha tatt en prat på bakrommet åpner vi tråden igjen for diskusjonen er veldig interessant. Vi har fjernet noe som er off-topic i noen poster, så ikke ta det personlig for vi setter pris på deres engasjement, men noe av innholdet hører hjemme på et annet sted enn fjellforum.

    For min egen del må jeg virkelig si at jeg setter pris på å høste fruktene av allemannsretten til den norske fjellheimen, og det er ikke en selvfølge i verden i dag. SV vil blant annet grunnlovsfeste allemannsretten, se på det som en seier mot privatisering av den norske fjellheimen og andre hindere som setter begrensninger i vår frihet til å ferdes hvor vi vil.

    Grunnlovsforslaget: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/grunnlovsforslag/2015-2016/grunnlovsforslag-12-002-2016.pdf

    • Liker 3
  6. Vi stenger emnet inntil vi har snakket litt på bakrommet om dette. Trådstarter har forsøkt på å dra tråden over til en diskusjon om naturen om hvor heldige vi er som har denne, men jeg kan ikke se at så mange innlegg her handler om fjellforums grunnemner, fjell- og friluftsliv. 

    • Liker 4
  7. 3 minutter siden, martin.m skrev:

    @Henrik Dra innom statoil eller dess like og kjøp en 5 liters kanne med alkylatbensin som selges til gressklippere o.s.v.  Pass dog på at du kjøper den kannen some er til 4 taktere. Den til 2 taktere er tilsatt olje, og det vil du ikke ha.

    Hensikten er å bruke det på primus. Men firetaktsbensin er omtrent det samme som vanlig bensin 95 som man får på ei bensinpumpe.

  8. Flere er sikkert klar over at hunder også kan bli snøblinde, ikke bare mennesker. I tillegg undrer jeg meg hva hundenes øyne tåler mtp. vind og snøfokk. Mange har sikkert kjent på det at det blåser sukkersnø i øynene fordi det er ubehagelig og vondt, noe som igjen medfører at vi begynner å myse. Er det også slik at hunder også gjør dette? Dersom det er tilfelle, vil også solbriller være det beste alternativet ved snøfokk etc.? Jeg ser jo eksempelvis ikke at sledehunder løper med briller over vidda. Er dette raseavhengig kanskje? 

     

  9. Den 10.12.2015 at 22.24, Øyvind Joppe Gutierrez Lindheim skrev:

    Som regel kjører vi på Hardangervidda, men i Rauland kombinerer vi skogsbilveier med høyfjellsterreng. Hundekjører miljøet er ikke så veldig stort så vi ringer rundt å hører med andre hundekjørere å spør om hvordan føret er + vi bruker yr.no veldig mye

    Skal man bli best er det en fulltidsjobb ja :)

    Forutenom dette, har dere noe eget forum som brukes innad i hundekjørermiljøet?

  10. 17 timer siden, tronn skrev:

    Nansen er i bredeste laget for spor. Åsnes Amundsen eller Gamme 54 bør være midt i blinken for deg. 

    Om du ser for deg å gå mye under tregrensa kan derimot Nansen være kurant, da det oftere er mer og dypere snø under tregrensa.

    Har Nansen selv og de går sånn akkurat i sporet/ikke i sporet. Det er ikke helt optimalt. Følger opp forslaget om Amundsen eller Gamme da ;)
    Skal du ha både for skispor og løssnø er nok Nansen den beste allrounderen, hvis ikke ville jeg gått for Ingstad som er mye bredere igjen.

    • Liker 1
  11. Tråden tar opp mange viktige tema og problemstillinger tilknyttet menneskelig ferdsel i naturen. Spesielt rettes det en kritikk for hvordan DNT driftes og utvikles i utvidet forstand. Når jeg mener utvidet forstand tar jeg ikke hensyn til Den Norske Turistforening som paraplyorganisasjon og de enkelte lokalforeningene.
     
    Tråden startet med et innlegg fra @Landsem om en reportasje som NRK hadde om familiebedriften som kjørte båt på Gjendevatnet, med et avsluttende spørsmål om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel. Jeg kan ikke helt se relevansen mellom familiebedriften som kjører båt på Gjendevatnet og DNT. Tråden utviklet seg etter hvert og kom på riktig spor for jeg oppfatter nå at trådstarters intensjon var å se nærmere på hvilken retning DNT går i spørsmål om videre drift og utvikling.
     
    Jeg vil først starte med å stille spørsmålet: Hva assosierer den gjengse normann med DNT?
    Tråden har nevnt veldig mange momenter som høyfjellshotell, selvbetjente og ubetjente hytter, ulike organiserte turer, barnas turlag etc.
    Det er mange forskjellige, men det som jeg synes er aller mest fremtredende er den ikoniske rødfargen. Det kan være en malt rød dott på en stein langs en sti, eller en rødmalt T. Det kan være skiltingen langs stier som gjerne nå i dag, langt på vei har en standardisert utforming med benevnelse av hvor denne stien fører hen, med rødfarge på. På de ulike hyttene i utvidet forstand, om det så er de betjente, selvbetjente og ubetjente hyttene så møter man igjen den ikoniske rødfargen, men man vil også finne den ikoniske DNT logoen, om det så står DNT, Den Norske Turistforening eller bare en T. Dette går igjen både hos paraplyorganisasjonen og lokalforeningene - dersom jeg ikke tar helt grunnleggende feil.

    Det er no DNT som står på døra hos lokalforeningene og - same shit same smell.

     

    DNT stiene bruker jeg for å komme raskt frem, ellers liker jeg meg best utenfor. Hyttene bør være små, og helst gamle. Da lukter de best.

    Denne rødfargen og stiliseringen som viser seg gjentatte ganger gjør det for oss mennesker trygt og forutsigbart. Når vi går i den norske fjellheimen blir vi gjentatt minnet på at denne stien er merket av DNT, og vi kan derfor mest sannsynlig trekke den slutning at vi kan stole på at vi kommer dit vi har tenkt oss. Jeg byr forresten ikke opp til en diskusjon om man skal stole på stier som er DNT-merket, og bruk av kart, kompass og GPS.
     

    I mitt område, er det ikke mange teltere som beveger seg vekk fra den smale sti. Det kan virke som om også,teltere er avhengig av merking og tilrettelegging.
    I hvert fal for noen er det å kunne bruke utedass, et must selv om de er på telttur.
    I helga var det et par somslo opp teltet omtrent på terrassen til Blåfjellenden, og brukte benken utenfor som kjøkken.

    Hvor er alle de som ønsker å være alene, det er bare å gå ca 500 meter fra den smale sti, så er det ikke en kjeft å se.

    Ja, vi mennesker er vanedyr, og dersom det er noe som er ukjent og utrygt foretrekker vi heller det gode gamle trygge. Et lignende eksempel fra helga mi sør i Trollheimen var Fagerlidalen. Der lå vi under åpen himmel i høyfjellet, og den stien som var merket der var ikke vedlikeholdt noe som rødfargen på steinene bar preg av, men også stien var så og si borte.
     

    Tar jeg utgangspunkt i problemstillingen til @Landsem igjen om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel, så kan dette illustreres på flere måter:

    Tilrettelegging kan være negativt i noen tilfeller. Det skal jeg aldri bestride. Selv foretrekker jeg de gamle DNT hyttene, hvor man kan lukte "mormor og bestefar" på det gamle kjøkkenet fra 50 tallet. Favoritthytta mi er gjerne sparsommelig utbygd, med 6-12 senger og et beskjedent proviantlager (men de må ha Firkløver og Bacalao på boks).

    Men enkelte brukergrupper krever at det står høyfjellshoteller med tre-retters og ølservering før de ønsker å dra på tur. På tur på Rondvassbu overhørte min kone en samtale mellom et par damer stod på damedusjen og smurte inn ansiktene sine med krem fra store glasskrukker som de hadde brakt med seg inn til fots. Samtalen gikk ut på å klage over standarden på Rondvassbu. Blant annet små matporsjoner/lite kjøtt, og dårlige senger. Nordmenn blir mer og mer luksusdyr, og i noen tilfeller så må også DNT innrette seg etter de nye, moderne vanene. Slik sett får vi hytter som Preikestolhytta.

    Hvorfor skal DNT innrette seg etter det samfunnet vil ha? Går det ikke an å ivareta gamle tradisjoner og verdier? Skal det tilslutt bli slik i den norske fjellheimen at vi ikke lenger sier hei til de vi går forbi, slik som det er i mer sentrale strøk? Å kunne snakke med helt vilt fremmede mennesker synes jeg er toppers, og flere mennesker i fjellheimen vil også skape større avstand mellom folk - gesellschaft.
     
    På den andre siden mener jeg riktignok at når det først skal bygges nye hytter, bør det gjøres med dagens metoder som er muligens bedre enn det som var.

    Visst kan det se flott ut. Hvor mye flottere ville det ikke være å få Snøhetta arkitektkontor til å tegne et hotell på Galdhøpiggen? Folk ville strømme til der også. Er flest mulig folk på disse hotellene målet til DNT? Det er her min motstand mot DNT ligger. Man har skiftet fokus i retning av å drive kommersiell hotelldrift. Målsettingen skal være å få folk ut i fjellet, ikke inn på hotellet.

    Dette her synes jeg berører et viktig poeng, og det er som jeg nevnte innledningsvis med hvordan vi assosierer slike betjente hytter med DNT. Vi må også huske på at det er en rekke andre Høyfjellshotell rundt om i den norske fjellheimen, men disse kritiserer vi ikke. Hvorfor ikke? Jo, jeg tror mange har en forestilling om at DNT skal ivareta vår kultur og verdier om et enkelt friluftsliv som ikke berører naturen i så stor grad. Sammenblandingen mellom DNTs høyfjellshotell og DNTs selvbetjente og ubetjente hytter fører til en forvirring om hvordan vi ønsker at DNT skal fremstå. Spesielt finner man den ikoniske rødfargen og logoen til DNT uavhengig av hvilken hytte man befinner seg på.
     

    Jeg ser at enkelte hevder at DNT ikke drives av profitt. Vel, om det ikke er noen som tar ut penger så er mekanismene de samme, bare at overskuddet går til videre utbygging. Hovedpoenget med å starte denne tråden er at jeg tror at DNT har blitt sin egen værste fiende med tid og stunder. Det er bare et tidsspørsmål før f.eks motrisert ferdsel blir inkludert som anerkjent friluftsliv. Og da har DNT et troverdighetsproblem med sine kommersielle maskiner i hjertet av fjellheimen. Gjendesheim og arealene rundt minner nå mer om Hemsedal enn villmark.

    Når det gjelder forurensning er jeg også av den oppfatning av vi også langt på vei bør ha så liten motorisert ferdsel i fjellheimen som mulig. Både på land og i luft.

    Jeg benekter ikke at helikopter bruker mye drivstoff. Men helikopter er også veldig raskt. Det tar bare noen minutter å fly inn proviant, og det flys vel også kun der det ikke kan kjøres scooter eller båt inn. Helikopteret koster jo tross alt 13.500,- per time, og DNT er jo så profitt hungrig at det ikke ligner grisen.
     
    Med 250 liter drivstoff i timen så kan likevel 1,4 tonn proviant fraktes inn til en kostnad av kanskje bare 50 liter drivstoff. Det spørs på avstanden. (Vektangivelse hentet fra Wikipedia - payload)

    Når mat skal inn på de selvbetjente hyttene vil det nødvendigvis også bli mer søppel der, men dette tas vel som regel med på helikoptertruren tilbake. Men vi hadde sluppet denne forurensningen dersom det ikke hadde blitt kjørt inn mat med helikopter og scooter. Problemet da er at det ville vært færre folk i fjellheimen, og jeg tror det er en rimelig stor konsensus her på forumet at det er ønskelig at folk skal komme seg ut i fjellheimen. Så spørsmålet blir da hvor langt skal dette gå med tilrettelegging?

    En annen problemstilling er at DNT også ekskluderer gruppen under betegnelsen fattige familier.
    Tar jeg utgangspunkt i førsteposten om reportasjen om båt over gjendevatnet så blir den nærmeste DNT hytta Gjendesheim turisthytte. Turen over Besseggen har en nær tilknytning til Gjendesheim i tid og avstand. Det samme gjelder ved Preikestolen, Gaustatoppen, Rallarvegen som har flere DNT hytter langs ruta som noen få eksempler. Felles for disse eksemplene jeg har kommet med nå er at i umiddelbar nærhet ligger det en betjent hytte. På disse betjente hyttene får man gjerne en tre retters middag og en pils før leggetid. Disse betjente hyttene har gjerne et vertskap som jobber der i perioden det er åpent der. For overnatting varierer prisene ut fra hvilket rom du ønsker å ha, og som det er nevnt tidligere i tråden er egentlig ikke prisene noe særlig å si på dersom man skal sammenlige dem med alminnelige hoteller. Den store forskjellen er at disse betjente hyttene ligger i den norske fjellheimen.
    Ser man hen til selvbetjente og ubetjente hytter er prisen på overnatting noe mindre.

    Når det gjelder kommersialisering av fjellheimen er jeg mektig imponert over hvor høylytt folk skriker. Når jeg kan ta inn på en DNT-hytte og få husly, middag, to pils, frokost og matpakke for under 900 kr, så stiller jeg meg selv spørsmål om hvordan de har råd til å tilby det for den prisen.

    Jeg er forsåvidt enig med at prisen i utgangspunktet er latterlig lav dersom man sammenligner med et vanlig hotell:
    La oss si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en betjent hytte. Dette blir nøyaktig 1120 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3360.
     
    La oss så si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en selvbetjent hytte. Dette blir nøyaktig 1000 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3000.
     
    På nettsiden til DNT står det blant annet at "DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før". Allerede her er det noe som skurrer: Det er blitt slik som det er skrevet tidligere i tråden om at samfunnet og reisevanene endrer seg. Istedenfor å dra til syden, drar vi istedenfor på fjelltur og ligger gjerne på en DNT-hytte. Spørsmålet som dukker opp er hva med de som ikke engang har råd til å kunne dra på en slik tur, typisk de familiene som blir omtalt som fattige. De vil jo ikke engang ha råd til medlemskontigenten.
    Tenk litt over det: det er jo ikke så veldig billig, egentlig, spesielt ikke når DNT er tiltenkt å være en ideell organisasjon, og skal være tuftet på frivillighet i stor grad. 3000 kroner for en langhelg ekskluderer jo mange fattige barnefamilier.

     

     

    Hvilken profil, og hvilken vei tenker DNT å ha videre fremover? Skal det være en stor miks av høyfjellshoteller, selvbetjente og ubetjente hytter, stimerking, fellesturer, kurs, barnas tulag, fjellsportgrupper, DNT ung, og mye annet. For meg virker det komplette tilbudet til DNT veldig uoversiktelig. Hvorfor skal DNT ha monopol på fjellet for fjellvandrere? Hva med andre aktører?

    Jeg personlig kunne tenkt meg at DNT kun har ansvar for merking av stier og selv- og ubetjente hytter i den norske fjellheimen. Det ville definert DNT bedre etter min mening.

    • Liker 3
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.