GrendelRaptor8

Hadde nesten litt vanskelig for å ta dette innlegget seriøst. Mener du virkelig at det er ok å feste til ut på natten når de fleste på hytten trenger hvilke for å vandre videre neste dag ? Helt utrolig egoistisk !! Lei heller en privat hytte og gjør hva du vil. Jeg har selv fått ødelagt en flott fjelltur med små barn pga av slikt (nå refunderte KOT alle kostnadene våre, men dog ) Les mer her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=116&highlight= Skulle hatt juling skulle du ! West

Ingen kjeks. Er da vel ikke på tur for å kose seg ? Bærer kun det nødvendigste. West

Unektelig morsomt på mer enn en måte. Dersom dere leser min orginale post, så spurte jeg om snøforholdene for ett år siden. Men, bedre sent enn aldri West

70 kilos sekker er tull og tøys. Det kan jeg bekrefte. Jeg har flere års erfaring fra forsvaret. Bl.a. Befalsskole og avdelinger av typen du nevner. Jeg kan bekrefte at sekken har kommet opp i +/- 45 kg. Men aldri mer. Det vil gjøre en soldat fullstendig umobil. Jeg gjentar: tull ! West

Stemmer det. Jeg har også sett Ray med Norrøna.

Har en dunvest derfra. Ingenting å si på den. Kjempebra.

Ajungilak er jo "kanonkjent" i utlandet. Både Ajungilak soveposer og Bergans ryggsekker brukes av f.eks Amerikanske forsvaret. Leser også stadig om Bergans utstyr som blir testet i Backpacker og kommer bra ut. Selv handler jeg mye gjennom nettet, og jeg velger alltid det jeg føler er best. Uavhengig av merke eller produsjonsland. Det har gjort at jeg f.eks aldri har hatt en norsk gore-tex drakt. Jeg har holdt meg til Berghaus og North Face. Men jeg velger gjerne en Ajungilak sovepose. For telt ender jeg også ofte opp i utlandet. Hilleberg som er nevnt ovenfor er jo et godt eksempel. West

Flott. Dette er noe som har vist seg å stemme ved flere anledninger. Jeg har utbredt erfaring fra friluftsliv året rundt over mange år, samt deltakelse på ekspedisjoner i utlandet. La meg fortelle en liten morsom historie: For 2-3 år siden fikk jeg med en kamerat på en 8-10 dagers tur på Setesdalsheiene. Dette var tidlig i Juli. Han hadde ingen erfaring med friluftsliv. Imidlertid var lommeboken hans ganske full, og selgere i diverse forretninger fikk pakk på ham det meste: sovepose, liggeunderlag, gore-tex, vandresko etc. Jeg tipper han "svidde av" 15000-20000 kr. Blandt annet kjøpte han noen fancy vandrebukser med glidelås på låret. Så slapp han å bære med både shorts og langbukse. Vel, selv Setesdalsheiene kan være ustabile i begynnelsen av Juli. Allerede første dagen på vei fra Haukeliseter til Holmevasshytta ble vi overrasket av sludd/snø-vær. Temperaturen falt ganske fort nesten 10 grader. Vi hadde optimistisk lagt ut i shorts. Det var ca 10-12 grader på Haukeliseter, og med lange oppover-bakker så skulle det være greit. Men med ca 0 grader i Turistskaret måtte jeg bite i det sure eplet og hente opp langbuksen fra sekken. Av med skoene, av med shortsen, på med bukser og sko. Fort gjort. Enda raskere skulle det gå for turkameraten min som hentet opp buksenbenene med glidelås av sekken. Eneste "uviktige" problem var at glidelåsen røk på det ene benet på første forsøk. Fullstendig ødelagt. Små-kaldt tur videre for ham. Han gav seg og returnerte neste dag. Slutt på turen for ham.

Bruker liggeunderlag likt dette fra Sportsnett http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=AJU30&var_1=&categorynu=K1&categorytxt=Celleplast Har sverget til slike underlag hele livet. Har forsøkt diverse underlag med luft, men når de går i stykker (og det gjør de før eller siden), så skal jeg love deg det blir jæv...ig kalt. Min tanke når det gjelder utstyr er : keep it simple. West

Tja. Kanskje det, kanskje det. Hadde vært til hjelp om du nevnte hvor i landet du holder til, eller hvor du ønsker å dra på tur. West

Enig med det om ny/gamle Norrøna gamasjer. Jeg har selv ca 10 år gamle klatregamasjer. Har overlevd "utallige" skiturer, isklatring og klatreekspedisjoner. Overhode ingen problem. Har skiftet strikk ca hvert 3-4 år (de har slitt oftere enn det, men som vanlig kan det løses med en knute).

Kona kjøpte en ny Bergans sekk ifm med vintertur fra Finse Til Haukeliseter. Jeg husker dessverre ikke navnet på modellen. Ved ankomst Haukeliseter 9 dager senere (lå værfast 3 dager på Sandhaug), så var det bare å kaste sekken. Den var totalvrak. Roughly: omtrent alt av spenner var knekt, reim slitt og rift i stoffet. Hadde også noen Lillsport gamasjer en gang hvor glidelåsen løsnet fullstendig ved andre gangs bruk.

Jeg stemte [Annet], fordi jeg synes du har glemt kanskje den største kategorien : [Krig]. Som tidligere offiser er det denne kategorien som jeg først og fremst forbinder med våpen.

Sverger til 75 mm og Riva. Har gjort dette i 15 år. Uten noe som helst vedlikehold. Aldri byttet ut noe. Fikk tilsendt ekstra kabel for et par år siden, men den har blitt liggende urørt. Anbefales på det sterkeste.

Nettsiden til Lars virker ikke hos meg.

Dødssonen begynner på 5400 moh. Ved opphold over dette nivået, så vil ikke kroppen klare å restituere seg 100 %. Uansett om du ligger flat-ut i soveposen.

Pemmikan (og masse annet turmat) kjøper jeg fra www.rei.com.

Ikke minst har Erling Kagge skrevet en bok om turmat. Den er kjempebra. Jeg fikk faktisk to av disse til jul i fjor, så jeg har også en ekstra hvis noen ønsker å kjøpe Når det gjelder egne erfaringer med turmat, så varierer det om det er telttur eller hytte-til-hytte. På hytte-til-hytte tar jeg aldri med meg annet enn brød til frokost og lunch. Resten kjøpes på hyttene. Det "lille" DNT legger på prisen synes jeg gjerne de må få. Samt det oppveier langt på vei vekten på egen sekk. Første dagen har vi ofte med noe ekstra godt til middag. På telttur blir det ofte havregrøt til frokost. Brød/knekkebrød til lunch og pasta/potetmos til middag. Sper på med suppe/gryterett for å få noe smak. Til lunch har jeg ofte tubeost.

Jeg har en ca 10 stk dersom du er interessert.

La meg utdype litt i svaret jeg gav ovenfor. Spørsmålet var om du egentlig trengte dun, og jeg mente at du klarer deg godt uten. La det også være sagt at dersom du har råd så virker det skikkelig digg. Jeg har faktisk også tenkt å invester i den dunjakke i år. Har bare ikke fått bestemt meg hvilken. Jeg var nettopp over å jobbet i London. Stoppet inn Rock & Snow og prøvet masse forskjellige Rab, North Face etc. Sinnsykt mye billigere enn her hjemme, og siden jeg ikke hadde trengt å få det tilsendt så hadde jeg sluppet frakt og toll. Angrer noe helt utrolig på at ikke jeg kjøpte. Men tror jeg skal over igjen snart, og da blir det handel.

Jeg har også problemer med at det meste klør på meg. Løsningen min har vært Devold Aqueduct. Dyrt, men meget holdbart og funksjonelt. 100 % merino. PS! Og hvis du kjøper den: det er bilde av meg på esken. hehe

Du kan komme meget langt uten dun. Selv har jeg min mest ekstreme erfaring fra klatring på Aconcagua i Argentina. Der hadde vi på første toppforsøk under -50 grader (termometeret ble bunnet på -50). I tillegg sterke vind. Ingen av oss hadde dun. Bare flere lag med fleece under Gore-tex. Gikk greit det. Høres kanskje drøyt ut, men det er fakta. PS! Vi nådde toppen et par uker senere i kjempevær

Har svart

Forstår ditt standpunkt Panda. Kommer litt an på hva du skal før og etter. i 1995/96 måtte vi også til Mendoza for å få tillatelser. Men vi kombinerte Aconcagua med et lengre opphold i Sør-Amerika. Derfor brukte vi Santiago som "base". Santiago vs Mendoza ? Snufs, blir nesten litt våt i øyekroken når jeg sitter her og tenker tilbake og lengter. Begge byene var kjempe. Jeg har vært tre ganger i Mendoza, og er enig i at det er en nydelig by. Folkene, livet og parkene er enestående ja. Men jeg er minst like begeistret for Santiago. Men er må du ta deg langt tid, og bli kjent med miljøene og "byen" utenom sentrumsgatene. Jeg synes Santiago er super. Men la oss la den diskusjonen ligge litt. For en som bare skal inn og ut for å klatre Aconcagua, så er jeg nok enig i at Mendoza kan være å foretrekke. Som sagt så var et argument for oss også at vi kunne møte en person som kunne engelsk, og som kunne fikse "alt" for oss.

Hei dere, Jeg "klatret" Aconcagua i 95/96. Vi tilbrakte mye tid på fjellet og området rundt fra midten av november til midten av januar (avbrutt av mye annet). Jeg opplevte forholdene faktisk bedre i slutten av november og desember enn i januar, men det var nok bare flaks. Jeg har vårt innom både normalruta og polskaruta som går på andre siden av fjellet, og toppet ca 15 januar 1996. Vi fløy til Santiago Chile. Dette fordi de nesten ikke snakker engelsk i sør-amerika (mange steder skjønner de ikke engang yes og no). Der hadde vi fått anbefalt et hotel drevet av en franskmann. Det var meget nyttig. Vi brukte dette hotellet som base under hele oppholdet vårt i sør-amerika. Han hjalp med transport og alt annet. Fra Santiago er det en fin bil/buss tur til Puenta del Incas på ca 3-4 timer (mener jeg å huske). Normalruten er ikke vanskelig teknisk, men man må absolutt vite hva man gjør. Men la det også være sagt at man kommer langt med vanlig norsk fjellvett. Vi snudde på første forsøket i slutten av november, og kom tilbake i januar og toppet. Mens vi var på fjellet omkom det 4 personer, og daglig ble personer evakuert pga høydesyke og stygge forfrysninger. Jeg tør påstå at det daglig røyk fingre og tær. Vi hadde faktisk på første toppforsøket (vi gav oss den gangen pga temperatur ikke høydesyke) under -50 grader (termometeret stoppet der), og meget sterk vind. Selv om noen omtaler fjellet som et grustak, så synes jeg fjellet er meget vakkert. Spesielt solnedgangene på Aconcagua er noe av det fineste jeg har sett. Jeg kan sikkert fremskaffe de fleste detaljer dere ønsker. Bare spør.