Magne S

Riktig det.

Jeg gikk med Crispi Svalbard på sist langtur. 230 kilometer selvforsynt i telt. Bytta, som mange andre, fra Alfa Outback. Brukte ikke dampsperre på turen, så fukten i skoene begynte å bli en utfordring etter 4-5 dager. Skoene stivner litt, men ikke noe større problem enn at de er kalde de første 10 minuttene neste dag. Svetter du veldig mye, kan det bli et problem å få de på om morgenen. De dagen det var ned mot -20 sov jeg med skoene i en pose under knehasene for å unngå at de var bunnfrosne på morgenen. Når det kommer til å håndtere fuktighet, gjelder det å finne en rutine som passer for deg. Veldig mange gode tips her. Spesielt det å gå med klær som binder lite fukt. Med bakgrunn i den 9 dager lange selvforsynte vinterturen, har jeg skrevet to innlegg på bloggen min om hvordan man håndterer fukt når man bor i telt og kler seg lagvis. Det kan være du finner noe nyttig der, men jeg synes det aller viktigste er å dra ut å teste selv. Ikke sluk andres løsninger rått. Det må fungere over tid.

Jeg har laget en ordning der jeg bruker en karabin. Jeg trekker pulken med en sekk fra Osprey, men tror løsningen kan passe alle sekker. Hadde ingen problemer med denne løsningen sist langtur vinterstid. Karabinen er festet i hoftebeltet og nedre del av skulderstroppen. Det gir veldig bra fordeling av draget fra pulken.

Jeg elsker de skoene! Har gått ut et par nå. Eller sålen er slitt såpass ned at det er for lite friksjon på fjell og stein. De lever videre som arbeidssko på hytta.

Bilder tatt med telefon kan se bra ut de. Men her er det vel programvaren som justerer i etterkant. Jeg opplever at et "ekte" kamera fanger lyset og stemningen bedre. Det er rett og slett et mye bedre verktøy å jobbe med. Enig med @Blindgjenger at det også er enklere å betjene. Det er mer stødig i hånden og lettere å fange motivet.

Jeg har hatt Sony RX100 versjon 1 velig lenge. Har nå oppgradert til RX100 versjon 5. Vi klarte uheldigvis å knuse det gamle kameraet. Det var egentlig ikke noe grunn til å bytte. Disse kameraene er bunnsolide. Jeg har forstørret mange av bildene mine og hengt dem opp rundt forbi i huset. De blir veldig bra. Spesielt i direkte solys. Vedlagt bilde er 60x40. Tatt med RX100 v1. Bilde av bilde er tatt med Rx1000 v5

Holder på å klargjøre utstyret til vinteren. Tok et bilde av min løsning for bivuakksko på vinterfjellet. Såle av liggeunderlag går i fotposen. Så går neversålen i bun av kartanken. På beina har jeg en tykk og lang ullsokk fra Ulvang. Vekta blir litt over 700 gram pr. fot med alt inkludert. så rundt 1500g totalt. Det veier litt, men jeg synes varmen det gir veier opp for vekta. Det er også lett å tørke og tåler ganske mye fukt før det går ut over isoleringsevnen.

Jeg bruker Forsvarets fotposer. Oppi har jeg såle av liggeunderlag og en skikkelig tykk og lang ullkartank. På beina har jeg tykke ullsokker. Funker ned til -30 grader uten problemer.

Jeg har samlet mange av de norske podcastene om friluftsliv på bloggen min. Jeg prøver å oppdatere listen når jeg kommer over noe nytt. Her er det mye godsaker å kose seg med. https://www.ivillmark.no/l/podkaster-om-friluftsliv/

Jeg har brukt en primusplate av aluminium på en del turer for å feste min Omnilite Ti. Jeg har hull i plata så jeg kan feste primusen permanent eller bare delvis med noen store binderser. Flaske er stroppet fast til plata. Hele greia har jeg hatt ned i en trang vanntettpose. Jeg plasserer primusen i pulken slik at plata beskytter hele systemet. Jeg har alltid gått med trykk på. Jeg har aldri opplevd lekkasjer eller skader. Primusen fyller faktisk 10 år i år. Nå skal det sies at jeg behandler primusen som det kjæreste jeg eier og det er kun jeg som har fyrt den opp. Men på sist langtur kutta jeg ut hele plata. Brukte bare underlag av kort i stedet. Det funka som bare det. Bruker fortsatt samme vanntettpose, men nå er det plata av kork + vindskjermen som står for beskyttelsen. Tre hull til å feste permanent eller bare hekte fast med bindersen som her på bilde. Flaska er stroppet fast med gamle skibindinger. Steikepanne er lokk. Jeg disket opp med overraskelsesmiddag på dag 8 på høyfjellet. Viltburger og frosne grønnsaker.

Ja, jeg er egentlig ganske godt fornøyd med dem. De fikk testet seg skikkelig på en 9 dagers tur i februar i år. Da gikk vi ca. 230 kilometer. De sitter veldig godt på beina og gir god nok støtte ved bruk av fjellski, pulk og sekk. Jeg opplever de har litt mer isolasjon den Alfa Outback, men mindre enn Alfa Polar som har uttakbar liner. Jeg er ganske varm på beina så klarer med godt med ett par ullsokker. Det eneste minuset jeg har opplevd til nå er at det er borrelås i tillegg til glidelås i front av gamasjen. Det setter seg litt snø i borrelåsen når det er føyker skikkelig. Ellers så er det sånn strammemekanisme på lissene. Den tok jeg vekk så jeg kan stramme og knytte på vanlig måte. På langturer binder skoene en del fuktighet. Det gjør jo alle sko. Det kan kanskje være lettere å lage dampsperre mellom lineren og skoen til polar, enn ved bruk av Crispi Svalbard. Jeg pleier ikke å bruke dampsperre, men heler løse fuktproblemet på andre måter. Jeg løser (utsetter) fuktproblemet med å tørke såler og sokker på kropp mens jeg rigger camp og lager middag. I skoene har jeg avispapir som suger opp fukt før de fryser til. Dette fungerer greit i 4-6 dager. Utover dette må jeg sove med skoene under knehasene for jeg skal kunne unngå at de blir bunnfrosne og umulig å få på. Dette er prosedyren på de tøffeste turene der vi kun har fuel til å varme vann.

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

Jeg bruker samme brenner som min vinter- og høstbrenner. Jeg får ikke opp filmen, men det kan høres ut som det er noe med fueltilgangen. Kan det være en skade på dysa som gjør at den ikke fordeler riktig ved lavt trykk?

Jeg har ikke opplevd dette på noen av mine eldre Hilleberg telt. Men stengene til Hilleberg produseres vel på samme sted, uavhengig av telt? Kan det være at det er skjedd noe med produksjonen i den senere tid som kan forklare dette? Nye materialer, underleverandører o.l.?

Mange går fra M77 til Lundhags Professional / Vandra II Mid. Lundhags kan være litt "røff" på foten, men den har mange av egenskapene til m77 + bedre motstand demping og motstand mot fukt. Lundhags Vandra II Mid er en av mine favoritter. Den tørker raskt, god i myr og grei støtte for ankelen.