Leaderboard
Popular Content
Showing content with the highest reputation on 09/15/2024 in all areas
-
Godt, tilbake etter turen. https://www.dnt.no/turtips/anbefalte-turer/nordlandsruta/nordlandsruta-fra-sor-til-nord/ Hele ruten er på 650km, "litt" lengre enn vi har gått tidligere. For å få erfaring med langtur tok vi de 9 første etappene, og startet i sør. Fra Bergum i Susendalen til Umbukta Fjellstue, en distanse på ca 140 km i følge oversikten. Vi tok nattoget nordover kl 00.47, tirsdag 27/8. Vi gikk av på Trofors, og tok bussen til start. Ca kl 1540 startet vi første etappe mot Fjellfiolen, 9km og startvekt på sekken min var på 17.40kg, inkludert mat for 9 dager. Sekken ble lettere for hver dag. Etappen startet med en god stigning før vi kom opp i høyden, der var terrenget lettgått. Slik var de fleste etappene. Etappe 2 Fjellfiolen - Grannes. 20 km og 570 høydemeter. Her så vi de første reinsdyrene, nysgjerrige på disse raringene som var ute og gikk i deres fjell. Når vi ankom Grannes, fikk vi hver vår øl, satt igjen av tidligere beboere, det smakte utrolig godt. Etappe 3 Grannes - Tverrelvnes, 13 km og 470 høydemeter. Etappe 4 Tverrelvnes - Krutvatnet, 22,6 km og 439 høydemeter. Etappe 5 Krutvatnet - Sivertgården, 21,3 km og 313 høydemeter. Etappe 6 Sivertgården - Stekvasselv, 21,3 km og 535 høydemeter. Etappe 7+ 8 Stekvasselv - Gressvasshytta - Kjensvasshytta, 31,6 km og 664 høydemeter. Etappe 9 Kjensvasshytta - Umbukta Fjellstue, 26,3 km og 537 høydemeter. Etappe 8 er på ca 7km, og blir derfor for kort til en dagsetappe, vi besluttet å starte tidlig på etappe 7, og se om vi etappe 8 var innen rekkevidde på samme dag. Etter å ha hvilt litt ved Gressvasshyta fortsatte vi ferden mot Kjensvatnet og Kjensvasshytta. Vi valgte å gå langs Gressvatnet, det angret vi på. Når vannet er nedtappet så skal det være fint å gå langs vannet, men vi måtte bruke rødmerket sti, og det var masse knot på disse kilometerne. Vi rakk nesten Kjensvasshytta før regnet satte inn. Heldigvis var det god plass, bare et tysk par som var der. To dager før hadde en skoleklasse brukt hytta og da var det nok rimelig fullt. Dersom vi skulle ha vært flere dager på tur, så kunne nok etappe 8 ha fungert som en lett etappe og litt hviledag. Veldig fint landskap med fjell og tinder. Fossende elver og stille vann. Vi møtte ingen på stiene, stille og rolig fjellet bortsett fra et og annet reinsdyr. Vi skremte også opp noen rypekull, 10+ fugler er ikke hverdagskost for oss. Fjellet var fullt av blåbær og tyttebær, vi forsynte oss godt i pausene Realmaten ble tilsatt nyplukkede tyttebær, nam. Det var fascinerende å se Okstindan i horisonten med tinder og breer, etter noen dager hadde vi rundet tindene (etappe 7+8). Vi fikk en uforglemmelig opplevelse, naturen vi gikk gjennom var virkelig flott og høsten hadde begynt å gi farger i fjellet. Planen var å ta noen netter i telt. Vi erfarte at det var vanskelig å finne teltplasser i områdene der etappene på Norlandsruta sluttet, mye bjørkeskog og kratt på skogbunnen. Vi møtte veldig hyggelig og gjestfritt vertsskap på turen vår. Mange fine samtaler og minner. Fascinerende å høre på dere historier. Vi var besøkende nr 99 og 100 på et av stedene, som gikk Norlandsruta. Inntrykket vi satt igjen med var at det er flest utlendinger som går disse turene, vi møtte også utenlandske NPLere på hytter, eller leste om de i hyttebøkene. Fjellet var bedre egnet for telting langs disse stiene, mange bekker og snilt terreng. Det er en veldig fin plass, ca 6,6 km etter Fjellfiolen rett vest av Fisklausvatnet. Etter Famvatnet, ca 1,4km ved Storbekktjønna er det også en fin plass for å telte. Når vi kom til Umbukta hadde vi gått 166km, noe lengre enn estimert. Det ble noen omveier for å ta inn på hytter, og det kan forklare differansen. Vi rakk stengetid på kafeen med 30 minutter etter å ha gått så hardt vi orket. Hamburgertallerken og Norlandspils smakte veldig bra, og føltes fortjent. Neste sommer er planen å starte i Umbukta og gå resten av turen, fram til Bjørnfjell stasjon på Ofotbanen. Da starter vi tidligere på sommeren for å få en tørrere opplevelse. Turen ble gjenomført i sko type "trailrunners", med god såle. Vesentlig lettere å gå i enn tradisjonelle fjellstøvler. Det var lettgått stier, men mye bløt myr og søle etter regnværet i dagene før vi startet vår tur. Vi startet hver dag med tørre sko og sokker, men dette ble snart gjennomvått etter myr og bading i elv. Sekken veide 17,4 kg inkludert mat for en ekstra dag. Etappene visualisert 303646990.mp4 Starten ved Bergum Gamme rette vest av Fikselausvatnet, artig løsning på vinduet som er hentet fra en gammel bil. Gammen er låst. Lunch stopp. Vi overnattet i hytte på Grannes og der fikk vi besøk av nordlyset. Det var tidvis veldig mye blåbær fjellet. Multe derimot fant vi lite av. Frostnatt i juli hadde ødelagt sesongen. Viktig å ta seg pauser ofte nok. Vi hadde to dager med shortsvær, herlig! Mye bløt myr, noen som gikk NPL hadde omdøpt til "Myrlandsruta". Litt klipping evt omlegging av ruta kunne nok ha bevart myrområdene litt bedre. Jeg synes det ser ut som at problemet skyldes det våte terrenget som var på slutten av august. Det var nok betydelig tørrer i sommer. Det er høst i fjellet og flotte farger. Lunchrasjonen bestod av en Real middag, gjerne med litt friske bær. Vi hadde stort sett fint vær, men noen byger innimellom. Nysgjerrige reinsdyr som poserer litt før de forsvinner. Litt usikker på om merkingen er så veldig varig...9 points
-
Det ble en slik tur i år også. Det begynner å bli mange år siden første gang jeg gikk innover til Blåfjellenden. Nesten 40 åt, og siden den gang har det blitt antakelig omtrent 1000 turer frem og tilbake på stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. Det har alltid blitt en del overnattinger på hytta. Til å begynne med ble det to-tre netter, samt en del turer der jeg gikk frem og tilbake på dagen. Den gang, en helt grei tur på så vidt 4 timer med en god pause på hytta. De siste årene har det blitt mange turer med overnatting – og litt jobbing. Fortsatt ble det en tur eller to frem og tilbake på dagen. Etter hvert tar slike turer litt lengre tid... I fjor ble det en tur frem og tilbake på dagen. Til nå i år har jeg ikke tatt en slik tur. Den gang – i fjor – lurte jeg på om det ikke snart var siste gang jeg gjorde dette. Dette året hadde jeg ikke helt planer om en slik tur, men med nesten alle andre planlagte turer i boks, så kunne jeg muligens forsøke meg på denne en gang til. Yr og Storm var enige om at det denne dagen ville være bra vær. Det var snakk om sol, og selv om det ville være kaldt på morgenen, 4 grader ble nevnt, så ville det bli behagelig temperatur ut over dagen. Hele 16 grader var varslet. Skulle jeg prøve meg på en slik tur, var det bare å pakke sekken – lett – og ta ut. Det ble en tidlig start. Ikke mye over 8 satt jeg i bilen på vei oppover – i regn. I siste liten, det var kaldt utenfor døra hjemme, tok jeg med en lett jakke i tillegg til den lette Gore-Tex jakka. Det var meningen å legge denne igjen i bilen, men da jeg kom til parkeringsplassen var det 4 grader og vind. Jakka ble med på hele turen, både fram og tilbake, over den tynne ullblusen. Jeg måtte også finne fram et par tynne vanter, og capsen på vei over heia. Det var så pass kaldt at jeg savnet den lange under et lite øyeblikk. Nede ved hytta viste termometeret 5 grader og da var klokka omtrent 12. YR hadde nevnt 16 grader og sol. Det kom noen solglimt inne i mellom, men det ble aldri det gode været som var lovet. Det holdt seg kaldt og det blåste mer enn meldt. Det ble en ganske lang pause, hvor jeg fyrte opp i ovnen, og lukta av bjørka gjorde godt. Varm te og tørking svettevåte klær, var omtrent det jeg fikk gjort denne dagen. Godværet kom aldri og i tre-tiden tok jeg fatt på hjemveien. Oppover bakken fikk jeg til og med regn på meg. Ikke mye, og jakken ble værende i sekken. Med en mye svakere vinden bakfra, ble det en helt grei tur mot Hunnedalen. Det kom folk i mot. Hyttene på Blåfjellenden ville ikke stå tomme. Turistforeningens hytter, ville få ganske mange gjester, men det ville langt fra være fullt. Nesten nede ved Hunnedalen, gikk jeg på gamle kjente. Det var folkene på Fidjastølen som skulle inn for å prøve å få med seg flere sauer ned fra fjellet. Olav og sønnen, har jeg truffet mange ganger, og det er like hyggelig hver gang vi treffes, og får en kjekk prat om sau og hei. Litt senere kom det en kar oppover. Han skulle til stølen på Blåfjellenden, og være med på ettersankingen. Det er en jobb som betyr mange timer og mange kilometer i heia. Dette året i ganske bra vær. Onsdag var det sludd på Suleskard ikke mange kilometerne lengre nord. Vinteren er ikke langt unna. Det kan likevel bli mange flotte5 points
-
4 points
-
Telt og tarp og sånt kan gjern være i mørke farger slik at det går litt mer i ett med naturen. Men andre ting vil jeg gjerne ha i sterkere farger slik at jeg ikke roter det bort på tur. Alt for mye turklær og utstyr er i grønt eller svart eller andre farger som blir usynlig når man slenger det fra seg rundt teltet eller i skogen(ja jeg er en rotekopp på tur ) Man vil jo gjerne kanskje også ha en vindjakke som er rød eller oransje tilfelle noen må leite etter deg.2 points
-
Tidligere gikk det veldig mye i grønt, kamo og jordfarger. Og slik er det nok også ofte fortsatt når jeg er på skogstur og ønsker å komme tettere på dyrelivet. Nå har jeg de senere år først og fremst vært opptatt av å handle inn de fargene som er på tilbud, så slik synes jeg nok bedre enn tidligere, men uavhengig av hvilke andre farger jeg har med på turen sørger jeg alltid for å ha med meg noe i en litt skarp farge, eksempelvis en rød tarp/telt eller en oransje regnjakke. Slik at jeg har NOE som synes godt den dagen jeg får behov for å bli funnet om ulykka skulle inntreffe for meg eller andre i turfølget. Etter å ha lagt igjen solbriller et par ganger ved rast, så har jeg også alltid litt skarp farge på solbrillene mine. Skikkelig "raske" briller 🤭 Har også gjerne en litt skarp farge på annet smått av utstyr som man ikke ønsker å glemme igjen ved en rast, eller rote bort i skumringen på teltplassen. Har som oftest stålkontroll på alt når jeg er på tur, men når kroppen er sliten, og hodet likeså, så hjelper farvebruken meg godt i blant. Synes det også er litt gøy og gi litt blanke i hva andre tenker om "korrekte" farger, så som mann bruker jeg ved leirplassen ofte en rosa stilongs, gjerne kombinert med knall lysegrønne leggvarmere (avkutta lange sokker) og forsvarets gode gamle lysegrå Ull-Anna. Da vil sikkert mange mene at jeg står i en fæl kontrast til naturen og det har de sikkert rett i. Samtidig så kan jeg med trygghet si at jeg ikke bruker skarpe farger for å fronte de "nyinnkjøpte alt for dyre klærne i det merket som er in akkurat dette året" 🤪2 points
-
Jeg liker farge på småting, feks kopp, lighter osv. Mye lettere å finne igjen på bakken hvis man mister de eller legger de fra seg. Ellers er jeg glad i blå så langt det lar seg gjøre på både telt og klær. Men jeg følger det overhodet ikke slavisk.. som feks ene soveposen min er knæsj grønn, og har en i lilla og oransje også.. noen ganger må man ta det man får av de produktene man ønsker 🙂2 points
-
Hei. Er det noen som har erfaringer med denne ? Det er lite info på nettsidene, men jeg fikk bekreftet fra Helsport at den har samme bruksområder som Forsvarets "1-mannstelt"/knappetelt/teltduk, og at flere kan kobles sammen til et telt. Mye kan sies om knappetelt, men konseptet har absolutt sine fordeler (men også noen ulemper).1 point
-
Jeg har flere ganger tenkt at, ja jeg vil markere meg og være synlig med orange Norrønajakke, gult og rødt helsport telt, men hver gang jeg bruker signalfarger i naturen ønsker jeg at jeg var mer diskret. Så nå har jeg endelig landet på at jeg er en diskret fyr ute i naturen og velger farger deretter. Refleksvest har jeg alltid i topplokket på sekken. så trenger jeg å bli sett skal det la seg ordne (om jeg ikke svimer av før jeg får fram vesten).1 point
-
Er ett og annet fra tidlig i tur-karrieren som fortsatt brukes av og til, men til vanlig er det stort sett nyere alternativ som brukes. Favoritt-jaktkniven min, en Fällkniven WM-1 fra våren 2000 er fortsatt i jevnlig bruk. Foldekniver har overtatt noen av bruksområdene som før var forbeholdt denne, men til storviltjakt er dette fortsatt den som henger oftest i beltet. En Norrøna Para-ranger kjøpt sommeren 2000 er fortsatt i bruk en gang i blant når idiotiske mengder skal forflyttes. Jeg har aldri klart å bli ordentlig glad i denne sekken, men jeg slutter aldri å la meg imponere over kvaliteten. Etter 24 år med varierende grad av misbruk fremstår den fortsatt som ny. En combat pack, fra samme år eller muligens året etter, brukes på en og annen jakttur. Denne har jeg alltid likt, men kvaliteten er merkelig nok ikke helt på nivå med Para Ranger, selv om de er fra samme kolleksjon og tidsperiode. Her er slitasjen påfallende, men den er fortsatt fult brukelig. Trangia-sett fra konfirmasjonen (midt på 90-tallet). Settet i sin helhet er vel ikke brukt på ett par 10-år, men noen av delene får fortsatt luftet seg med jevne mellomrom. Dette er vel kanskje selveste vinneren når det gjelder absolutt alder. Eide knapt noe turutstyr selv før jeg fikk dette settet. Skuffene med ullundertøy og nettingundertøy har fortsatt ett tydelig innslag av olivengrønt tøy fra tiden i Forsvaret (2001-2006), og brukes fortsatt. Mye krims-krams der anskaffelsesdato er litt uklar. Jeg er fortsatt på mitt første kompass, og den store ståltermosen har vært med så lenge jeg kan huske. At begge har vært med siden slutten av nittitallet er nok ikke helt skivebom. Den første jaktrifla står fortsatt i skapet. Siste halvdel av 90-tallet den også.1 point
-
Har gått med "gamle" Ringstind 2 Light (grønn utgave, kjøpt 2010) fram til i fjor da det møtte sitt endelikt etter 13 års hardt bruk året rundt. Etter å ha kommet over en idé om modifisering (tror det var her på forumet), sendte jeg teltet inn og fikk påsydd tre ekstra pluggfester. Ett på kortsiden i hodeenden og ett midt på hver langside. Da fikk jeg strammet teltet langt bedre, og strukket ut duken slik at den nevnte problematikk ble sterkt redusert. I den nye utgaven av Ringstind som jeg tror kom i 2019, har de tatt tak i denne problematikken og levert teltet med de nevnte pluggfester. Samt er det en ekstra liten stang i fotenden som gjør at det er lettere å få et stramt og godt oppsett. Jeg har det nye Ringstind 2 Pro og er sålangt svært godt fornøyd med både konstruksjon og farge.1 point
-
Min Alaskan Husky tispe på 3 år. Kjøpt av Inger-Marie Haaland. Hun er ekstremt kjapp, og utholdende, så her må Inger-Marie valg feil Har lagt ved noen random bilder fra hennes liv. Hun kan gå løs, har venner av alle slag, og trives best på langtur i skog og mark / fjell. Er mye greyhound i henne. Vi er å finne på SnapChat om noen vil se hvordan vi gjør ting https://snapchat.com/t/XWgOQv111 point
-
Jeg vet ikke helt om mange av de som deltar her i tråden går noe særlig på forskjellige isbreer litt godt utpå sommeren når mye av snøen har smeltet bort? Da vil man ofte se store mengder av lemen i ulike grader av forråtnelse, fra de som ser nylig døde ut (men som kan ha ligget der i flere århundrer) til de som bare ser ut som en svart "gjørmeklump"... Ja, det KAN være både kadavre og avføring også i andre bekker og elver, like ovenfor der du drikker. På mange isbreer er du derimot garantert at det finnes! Selv mistet jeg lysten på brevann etter å ha sett noen lemen-kirkegårder.... Hvor altså kirkegården kansje ikke er resultatet av bare 1 lemenår, men 10? 20? 50? Som i breens vekstperioder gradvis har lagt seg over hverandre for så å smelte sammen i varmere tider.... Da skjønner man jo også lettere forskjell på de relativt hele likene og "gjørmeklumpene"... Dette er etter hva jeg har forstått en av de store farene ved å drikke brevann pga bakteriefloraen som oppstår, men selvfølgelig så er det ikke bra å få i seg større mengder av leire/steinmel heller. Slikt er tungt for fordøyelsen, men jeg har aldri hørt noen som har fått kuttskadene i mave/tarmsystem som det her snakkes om. Er dette med kuttskader noe dere vet, eller noe dere gjetter på? Mikrobene som livnærer seg på det biologiske materialet fra breoverflaten, inkludert de råtnende lemenene dør nok ofte ganske raskt nedover i det kalde vannet. De frykter jeg personlig nok mest oppe i bresona, eller inne på breen. Overflatevann er altså ikke trygt selv om du ikke ser "en elg som ligger litt lengre opp i bekken". Faktisk så er det i mine øyne tryggere å drikke stillestående vann fra minipytter på breoverflaten enn å drikke det som renner på breoverflaten. Pytten er liten og du kan derfor se at det ikke er noe stort kadaver der og du kan håpe på at de mikrobene som var der i går enten frøs ihjel sist natt eller har dødd av uv-strålene samme dag. Er du derimot uheldig har det i akkurat den isen som har tint opp og blitt til vann, overlevd en høyst tvilsom mikrobe som jeg skal forklare mer om nedenfor: For etter hva jeg har forstått så er det farligste ved å drikke brevannet de helt spesielle mikrobene som utvikler seg i det ekstreme levemiljøet som brevannet i seg selv er. Disse mikrobene utvikles i det kalde, lys- og nærings-fattige vannet og det at de kalles "steinspisere" sier kanskje en del om dette ekstreme levemiljøet! Beklageligvis så er det slik at de fåtall mikrober som trives både i ekstrem-miljøer og i menneskekroppen har en tendens til å medføre at vi kan bli svært syke. De tåler vårt miljø, men vi tåler ikke dem. (Kanskje fordi vi ikke er vant med deres miljø?) (Her kan jeg se en mulig forklaring på at mennesker kan ha blod i avføring etter å drukket brevann, men kuttskader? Aldri hørt om.) Dette ekstrem-miljøet forsvinner gradvis nedover i elven, etterhvert som vannet både blir varmere, steinmel/leire-restene avtar, vannet blir klarere, UV-lys fra sola slipper til og næringsinnholdet øker. Da forsvinner også levekårene for mikrobene. Etterhvert kommer det også tilførsel fra andre vannkilder som ikke inneholder de nevnte ekstrem-mikrobene. Altså blir det færre gjenlevende mikrober på større volum vann og faren avtar jo lenger ned i vassdraget man kommer. Både mikrobene som oppsto på breens overflate og de som oppsto i vannet avtar/tynnes altså ut jo lengre ned vi kommer og slik blir det langt tryggere å drikke vannet i eksempelvis Gjende enn vannet i bekken på, eller elva under/rett nedenfor Memurubreen... Noen ganger går det helt fint å drikke brevann, andre ganger ikke. Noen breelver er antagelig farligere drikkekilder enn andre. Men generelt så er det en altså en reell risiko å drikke brevann. Personlig så prøver jeg å gamble minst mulig med det og finner stort sett andre drikkekilder. Hvorfor gamble, selv om det kanskje går bra? Frank Løke har stort sett dårlige erfaringer...1 point
-
Tidligere i sommer gikk sekken til helvette med ca 38kg som var pakket for 14 dager på hardangervidda. Nå har jeg pakket sekken for 10 dager og er nede på 16,5kg. Det er en del behageligere når jeg kommer frem med den vekta, orker faktisk å fiske også + at jeg ligger ikke i fosterstilling i teltet første 1-2 timene i camp. Ble litt inspirert av norge på langs lettvekts tråden her inne1 point
-
Fester PVC-lim seg til silikonbehandlede overflater? Ut ifra hva jeg vet må man bruke et silikonbasert lim som Seam Grip Sil. Seam Grip WP vil feks ikke feste til silnylon, men fester godt til PU-belagt nylon og polyester.1 point
-
Noen i Kina har kommet på en ide: hva hvis tar utgangspunkt i en Svea 123R og prøver å lage en forbedret versjon av den? Siden rustfritt er sterkere enn messing, kan godt godset være tynnere, og da kan tanken være større uten at vekten blir høyere. Så langt synes jeg de har gjort en bra jobb. Men jeg må bruke den mer for å vite helt sikkert om de har lyktes...1 point
-
Hvis du bestilte Epix Pro mens den kostet 7290 hos Power så er det i hvert fall ikke noe å spekulere i, for nå har jo alle hevet prisen, og med prisen på nye Fenix 8 så har de mindre motivasjon til å sette den ned. Epix Pro er verd prisforskjellen til Forerunner 965, men det spørs hva man liker av design, vekt og tykkelse. For min del så er det ved rufsete terrengsykling at jeg merker vekten på Fenix 6, siden den da rister en del på håndleddet. I tillegg har min litt utstikkere som Epix ikke har, som sammen med tykkelsen noen ganger gir litt utfordringer når jeg skal ha på og av tettsittende klær. Ellers så gjør ikke størrelsen eller vekten meg noe. Lykke til. Jeg har lyst på en Fenix 8 47 mm amoled sapphire. Forerunner 965 er et alternativ, men koster også relativt mye syns jeg, Jeg venter i hvert fall til våren/sommeren og ser om etterfølgeren til 965 blir fristende eller om det blir gode tilbud på utgående modell. Vi kan jo håpe at krona styrker seg og prisene går litt ned også. Jeg har ikke veldig sansen for Power, men tror det er bedre at de eksisterer enn at vi sitter igjen med bortimot bare Elkjøp. Garmin hjelper deg uansett hvis det er noe galt med klokka. Jeg måtte i begynnelsen av desember sende inn min Fenix 6 kjøpt sommeren 2022 på XXL pga. at vibrasjonsmotoren hadde løsnet og det gikk veldig smertefritt, bortsett fra at posten drøyde veldig med å få levert den til Garmin.1 point
-
Ja, det er jammen meg nok av modeller å holde styr på. 🙂 ..Men har fått en viss oversikt. Jeg tenker jeg går for Dura M 5R. Håper det duger vinterstid med et Bamse under. Virker i alle fall å være litt mer solid enn Versa slik jeg forstår det. Versa har også innebygd pumpe, som gjerne også gir ekstra vekt. Og synes det er unødvendig når de i tillegg funker såpass dårlig at folk ender opp med å bruke pumpeposen. Skal jeg opp på R6 eller R7 virket det som det må bli dun. Og det funker dårlig på lengre turer her på det våte Vestlandet. 😊 https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/exped-dura-5r-cypress-m?_gl=1*5phgp6*_up*MQ..*_ga*Njg4MTM2NzYyLjE3MjU4ODY2MzE.*_ga_8LCQQ72GE4*MTcyNTg4NjYzMS4xLjAuMTcyNTg4NjYzMS4wLjAuMTQ4NDE5MjYwMA..&gclid=Cj0KCQjwnMWkBhDLARIsAHBOftrYhXZTe-vKAUw-lXaIpXDF24Wcl5iVOFFhHL0luDVHyda8KtwszKMaAiVBEALw_wcB1 point
-
1 point
-
Takk for svar! Har kikket litt på Fjellsport, og ser ut som Versa har 9 cm tykkelse og Dura har 7 cm. Og at Versa har innebygd pumpe, mens Versa har pumpepose.1 point
-
1 point
-
En natt innover fra Maridalen, en måned siden forrige telttur, det var godt. Et stykke på sti, et stykke utenom sti, til tider ulendt. Så etter traktkantarell i et område jeg har funnet dette tidligere, men ingen spor av dette nå, litt kjedelig. En håndfull hjortelusfluer underveis, ikke spesielt plagsomt. Heller ikke knott eller mygg som jeg merket da jeg var ute og gikk og i leiren. Satte meg ned for å nyte kveldssola ikke lenge før jeg kom til teltplassen som jeg har brukt et par ganger før: en kolle/knaus akkurat stor nok til et solotelt.1 point
-
1 point
-
Alaska husky er en blandingshund som kan ha vel så mye fuglehund eller greyhound i seg, som polarhund. Så der er det nok store variasjoner i pelsing og generell robusthet mot såvel kulde som insekter. Noen "rambo" kan den nok neppe kalles. Grønlandshund, sibirsk husky, malamute, yakutian laika eller samojed er nok hakket vassere i så måte. Kanskje ikke like gode å løpe raskt lenge da, men. Alt til sitt bruk.1 point
-
Jeg har en forkjærlighet for de kortreiste turer. Om det er latskap eller nysgjerrighet på eget lokalområde, vet jeg ikke. Men det er sikkert litt av begge deler. Jeg pakket derfor ikeaposene og trillet kajakken ned til den lokale båthavna for sjøsetting. Syv minutter senere var jeg fremme ved øya, tok en kjapp rundtur rundt for å forsikre meg om at det ikke var andre mennesker tilstede før jeg gikk i land. Og det var her dagens første korporaltabbe skjedde og jeg klarte å herpe til senkekjølen slik at den nå ikke er mulig å heve inn i skroget igjen. Veldig irriterende, og jeg må nok nå vurdere å kjøpe ny langturskajakk. 🙂 Fikk satt opp leir inne i den dype skogen og bålplass nede i fjæra. Og det var nå jeg ble gjort oppmerksom på korporaltabbe nr 2. Det var utendørs dunk dunk festival i byen og min beliggenhet var ikke langt nok borte til at jeg fikk med meg dette. Så det jeg håpet skulle bli en kveld med lyder av bølgeskvup, hegreskrik og en eller annen motorbåt, ble overdøvet av dunk dunk musikk fra Utopia festivalen. Det gjorde ikke saken bedre at Real Turmaten var usedvanlig heslig. Jeg antar at jeg nok må gjøre en større turinnsats for at dette skal bli et velsmakende måltid og en kajakkrunde på skarve 2 nautiske km ikke kvalifiserer. Men det ble nå hyggelig allikevel, bålkos med dunk dunk er like fullt bålkos og etterhvert la jeg meg i teltet med en halvgod bok og litt for mye sjokolade. Jeg er ikke en dyktig sover, og soving i telt er ikke et unntak. Men det gjør ikke noe og fikk nok sikkert logget en halvtime her og en halvtime der, og etter et halvt dusin av disse var natta over. Sto opp og tenkte å ta morgenkaffen nede i fjæra igjen, men sola var ikke kommet så langt, så det var litt kjølig og trekkfullt. Jeg trakk derfor tilbake til teltet og laget meg kaffen der. Jeg har ikke som vane å gjøre det, men det viste seg at det var den beste avgjørelsen siden avvikling av dunk dunk festivaler. Jeg ble liggende i teltet med kaffe, bok og irriterende lite sjokolade fram til godt over middag. Deretter ble det pakking av leir, før jeg satte meg i sola med boka og tomt for sjokolade en liten time til. Kajakkturen hjem gikk fint, senkekjølen sto fast i en nesten perfekt posisjon etter dagens forhold. Men fremdeles irritert over tingenes tilstand. Mine gjenværende to kajakker har litt for små luker til at jeg effektivt kan pakke turutstyret, og spesielt teltet (Nortent polycotton enmannstelt) må nok smøres inn med vasilin hvis jeg skal klare å skvise det gjennom åpningen. Har andre telt, men har fått en liten forkjærlighet for dette. I-landsproblemer lenge leve1 point
-
1 point
-
Hei Masse bra brukt: Frelserarmeens Fretex sjekk regelmessig de store avd i Oslo. Etter sommeren kommer kanskje ny forsyninger fra folk som syns tur er oppskrytt! Finn: jeg har en del brukt turutstyr fra Finn eller tilsvarende. BUA: Jeg vet ikke hvor mange BUA det er i Oslo. Men her lokalt kan jeg låne masse turutstyr, ski, el-sykkel, paddleboard mv en uke om gangen. Og det er en liten avd. på bygda! Så trenger du ikke heller å fylle studenterhybel med masse stæsj! Elgen1 point
-
Tenk litt på hva du har likt eller ikke likt med det utstyret du har lånt frem til nå. Jeg holder en knapp på Finn.no, og hadde gått for en regnponcho om det hovedsakelig er i Oslo du skal gå, samt fokusert på å finne noen sko som passer dine ben. Om du søker i telt tråden her, kommer det opp masse tips om telt. Kanskje Om du leser litt der kan du kanskje finne en modell som passer for deg og legge inn autosøk på Finn.no? Ellers fornøyd med Fjellsport sin nettbutikk. Både Klattermusen, Bergans og Norrøna sine nettbutikker har egen outlet som de i tillegg har tilbud på innimellom.1 point
-
Kjøp alt du trenger på Finn. Der er det mye nesten nytt å finne. Så kan andre tipse om hva du skal kjøpe.1 point
-
Stadig smak og behag! Men også rent praktisk er det som nevn med farge på småting som er sterk synlig. Min kvite Spork kommer aldri med på vintertur!! Har også neon grønn og rød!! Fikk de gratis som reklame for noe. Jeg har et par Karrimor gule skumunderlag som er uslitelige (og bra) Hverken barnas speider'n eller annet har tatt kneiken på de, selv om de blir brukt ved hagearbeide, på alle småturer mv. MEN om sommeren virker den gule fargen som en absolutt insektmagnet. 🙂 Kort etter utrulling er de fyllt med mygg og andre godsaker. Elgen1 point
-
Ingen fast farge, men den fargen jeg synes er finest på det produktet jeg skal kjøpe. Noen ganger kan det være helt sort, andre ganger limegrønt. Farge kommer langt ned på lista når jeg handler utstyr. Ofte er det tilgjengelighet som styrer fargevalg.1 point
-
Jeg har «på tilbud» fargen på det meste, men noe har jeg valgt som ikke har vært på salg og da har det blitt lilla sovepose og kamuflasjemønster på tarp.1 point
-
1 point
-
Frank Løke skryter også i år (som i fjor) å ha besteget et fjell på «rekordtid». Jeg var irritert på han i fjor (på Everest) og er enda mer irritert i år. Mannen driver å markedsfører «det fantastiske» i å bestige et av verdens høyeste fjell på raskest mulig måte (bestiger på rekordtider), noe som kan anspore andre til det samme; å utfordre seg selv til å presse grensene for forsvarlig akklimatiseringstid. Gud bedre. Alle ansvarlige høydeklatrere vet at å pushe seg oppover svært høye fjell fort kan resultere i alvorlig høydesyke. Om han gjorde dette kun for seg selv hadde jeg ikke brydd meg, men det gjør han ikke. Han breker om denne fantastiske rekordfarten sin hele tiden og skjønner kanskje ikke at han med det kan anspore andre til å delta i dette racet. Mange klatrere dør av høydesyke hvert år, oftest på grunn av dårlig akklimatisering, oftest pga for rask avansement opp høydefjell. Litt av et forbilde? Han gjorde det samme på Everest. Undertegnede har vært på mange høye fjell rundt om i verden, også som guide og bl.a. 14 ganger på Aconcagua og har sett flere sørgelig utfall av overmot/Løke-syke. Dette vet han, og han er selv heller ikke immun; i en artikkel skrev han sågår at han har ligget og spydd i teltet, et soleklart høydesyke-symptom. Dårlig forbilde, Løke! (og legger igjen søppel på toppen gjør han også; han gjør et poeng av at han har lagt igjen sin "Borat-truse" på toppen av K2; patetisk) https://www.dagbladet.no/kjendis/nadde-toppen-pa-rekordtid/767049861 point
-
Ved der finnes sedimentfiltre som kan fange opp silt som kan være ned til 2 micron. Men leire er <2 micron (0,002mm), det finnes kanskje også. Slike jeg har kjennskap til er dog ikke til friluftsbruk, men typisk nogen som installeres med/i vannforsyning - hadde det i en tidligere bolig, for å skåne varmtvannstanken. Trur et filter kostede 2.500,-… Enkleste metode er nok å bare nytte «rene» vannkilder… 😝1 point
-
Tilføyelse: man gjør nr2 minst 70 lange skritt fra elver, vann, turstier og teltplass. Følte bare et behov for å understreke at jeg både følger, og kjenner til vanlig kutyme ved latrinering i naturen1 point
-
Hvis du skal ha gass og gassbrenner, kan det være lurt å handle på Biltema (hvis du har en slik butikk i nærheten av deg). De selger brennere som er billige men likevel gode. Og de har (hadde?) minst 1 som er veldig lett.1 point
-
Her er det bare å holde det enkelt. Men noen viktige spørsmål: Hvor skal du på tur, hvor lenge og på hvilken årstid? DNT har noen fine generelle lister tilgjengelig: https://www.dnt.no/pakkeliste/ Det er sikkert mye der som kan gåes i sømmene, men det er et bra utgangspunkt! Gamasjer på sommeren for eksempel er i de aller fleste tilfeller helt unødvendig.1 point
-
Poenget mitt er at Løke bruker sensasjons-fokuset til media for å få pressedekning. Rekorder på K2 og Everest har da vært populært helt siden de første bestigningene. Skjønner ikke helt hva Frank Løke bidrar fra eller til her - for det er jo ingen sensasjon hva han gjør sett i et internasjonalt perspektiv.1 point
-
@FjellDude, mener du Briksdalsbreen? Hvis det er Briksdalsbreen, så er det jo en godt eksempel på hvorfor slike spørsmål kan være "problematiske". For Briksdalsbreen anno 2014 er veldig vanskelig å komme seg på, og kjem en fyrst så langt er det alt annet end enkelt breterreng - om en trur denne bre egner seg for "å utforske litt forsiktig" bør en nok søke assistanse fra erfarne folk. Poenget her er jo at det ikke er utstyr en trenger i fyrste omgang, det er kunnskap om breer og så hensiktsmessig bruk av utstyret - utstyr som brukes feil er potensielt livsfarlig, og utstyr en ikke vet åssen skal brukes gir falsk trygghet som igjen er potentielt livsfarlig... Briksdalsbreen anno 2013 fra dalen: www.glacier.nve.no/viewer/GPP/no/nve/GlacierPictureInfo/2316 Dere kan søke opp Briksdalsbreen på www.norgeibilder.no, sjå på breen... Husk bildene der er fra 2010, så breen er større end det den er i dag - dere kan jo sammenligne med NVE sint bilde i linken over fra 2013. Få en erfaren brenisse med dere på tur, da kan han/hun sikkert også finne en bre som egner seg bedre til en opplevelsestur for uerfarne. Ellers kan dere jo hyre en fjellførar til å ta hånd om sikkerheten (og stille med utstyr), og i samme slengen fortelle dere litt om breer og hvordan dere evt. kan komme i gang med brevandringen selv. (på 3 dager klare en erfaren veileder å gi en god innføring i brevandring i blåis, eksempelvis)1 point
-
@Fjelldude: jeg tror det de fleste vil frem til her, er at det i mange tilfeller kan være svært vanskelig å skille mellom hva som er hasardiøst og hva som er relativt ukomplisert uten å ha litt forkunnskap i bunn. Kanskje kjenner du/dere noen som allerede har en del bre-kunnskap og utstyr og som kan bli med dere å utforske. (:1 point
-
Jeg og tre kompiser hadde tenkt oss en tur på Briksdalen, ikke for å drive hasardiøs klatring, men for å utforske litt forsiktig. Av den grunn ønsket jeg å vite hva vi trengte av utstyr, men etter å ha blitt slaktet her inne har vi valgt å legge planene på "is". Viste ikke at jeg måtte være professor for å kunne ferdes på en bre.1 point
-
Takk for en herlig og forholdsvis utfyllende respons @Ullsokk Blir litt OT but here it goes; Jeg er vanligvis av den oppfatningen av at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. At rådene og svarene ovenfor var velmennede, har jeg ingen grunn til å tvile på, det er heller evnen til å svare på det trådstarter faktisk spør om, som kritiseres / harseleres med. Det sagt så kan det jo for alt jeg vet hende at trådstarter fikk svaret sitt igjennom å lese "ta brekurs". Dette er jo ett diskusjonsforum, så i så måte skal man vel tåle at ting diskuteres. Men når det blir stilt konkrete spørsmål synes jeg det er greit å skille mellom snørr og bart og faktisk prøve å svare på spørsmålet som ble stilt. Jeg søker aktivt igjennom forumet etter informasjon når jeg lurer på noe, jeg bruker også i stor grad google og søker på engelsk der det er rom for dette, for å få flere synspunkter og ett bredere perspektiv. Direkte spørsmål har jeg vel bare stilt unntaksvis åpent her på forumet - Grunnen er bla at jeg ofte ser at når trådstarter sier at han er på jakt etter kunnskap/råd/erfaringer om A, B eller C - og spesifikt sier at D, E og F kan utelukkes, så tar det ikke lang tid før tråden er fylt med anbefalinger av D, E eller F. Og det ofte uten at de som kommer med disse anbefalingene har kunnskap om A, B eller C eller evner å sette anbefalingen av D, E eller F opp i kontekst mot A,B eller C. Noen kaller det diskusjon, jeg kaller det spam Tildels underholdene lesning er det ihvertfall i enkelte tilfeller. @Abnorm - takk for boktipset1 point
-
Jeg har ofte gått alene på bre. Men da går jeg mest mulig "trygt", driver ikke med klatring og forserer ikke vanskelige partier. Om du vil bli god på bre er det bare mulig sammen med andre...1 point
-
Meld deg på et brekurs, også vil jeg anbefale deg å kjøpe "Breboka - håndbok i brevandring". Antall skruer, snøanker, meter på tau osv. blir vanskelig å si noe konkret om. Men sånn basic trenger man: Stegjern, øks, tau og eventuelt hjelm1 point
-
Som de sier ovenfor, hvis du virkelig spør om dette så burde du holde deg langt unna Hadde du spurt om hva du trenger for å ta en tur ut på sjøen for å fiske litt, så ville jeg henvist deg til enten å ta båtførerprøven, eller kanske rådet deg til å toppe "heile drid'n" og tatt den helt ut med utdannelse for både skipper og maskinsjef bare for å være på den sikre siden... Det sagt, så vil jeg råde deg til å søke litt på forumet tilbake i tid. Jeg har drevet å søkt opp litt informasjon i forbindelse med toppturer, både med tanke på hvilket utstyr man trenger for sikring og hvordan det skal brukes. Av det jeg kan se av resultatene på søkene jeg har gjort, så virker det som det var en mye større kompetanse vedrørende sikring på toppturer og vandring på bre, tilstede på forumet tidligere - ca 2003-2008. Eller kanskje de bare var mer villig til å dele sin kunnskap med andre "før i tiden"? Jeg fant ihvertfall de eldre innleggene tildels mye mere konstruktive og informative enn hva som presenteres i nyere innlegg. At jeg tilegner meg noe kunnskap via nettet, betyr jo ikke at jeg kommer til å løpe innom nærmeste butikk å kjøpe kiler og tau, for så å løpe til nærmeste topp for å prøve å lage standplass eller rapelere ned en fjellside...... Edit; Rett opp noen skriveleifs.1 point
-
Vil anbefale deg å ta et brekurs for å få et godt svar på hva slags utstyr du trenger og kunnskap i å lære å bruke det på en hensiktsmessig måte. Hvorfor lurer du?1 point
-
Synål: 1) Reparere klær, ryggsekk osv 2) Prikke i vannblemmer 3) Improvisert reservekompass Sitteplate: 1) Sitteunderlag 2) Legge den i teltinngangen slik at du kan sitte på knær på den mens du leter etter ting i teltet 3) Underlag for ting du ikke ønsker å legge på bakken 4) Vifteplate for å få fart på bålet eller på grillen 5) Beskyttelse mot ryggen om du skulle ha noe i sekken som stikker ut og gjør vondt 6) Trykkbandasje ved store sår (jeg har faktisk ofret en sitteplate til noen som brakk ankelen sin på en tur og som trengte trykkbandasje). 7) Spjelking av et bein eller en arm. Tenk på Jo Simpson. Trenger en stav/kvist i tillegg. 8 ) Beskytte tidligere nevnte cognacflasken mens den ligger i sekken1 point
-
En velkjent flerbruksartikkel er vanlige gåstaver. 1) Stang til telt og tarp. 2) Vadestav 3) Kjerring til kaffelars 4) Ettbensstativ til fotografering 5) Reserve skitstav Ad antibac, på Biltema selger de slik til en brøkdel av prisen. http://biltema.no/no/Hjem/Hygiene/Hygieneartikler/Antibakteriell-gel-368770/ Vet ikke om det er samme alkoholinnhold, men den får en uten parfyme også. På flaskene står det 60 ml, i teksten 50 ml.1 point
-
Den i Lom er teknisk svært enkel, stort sett bare en bratt skråli med lite variasjon, flertallet på dette forumet ville nok kommet opp uten noen form for sikring. Men du får en flott utsikt når du kommer opp, og stien ned mot Lom sentrum etterpå er også en fin tur. Vil anbefale dette som en familietur - søker du utfordring/spenning bør du heller oppsøke Tronberget klatrefelt i Lom eller topptur i Jotunheimen. Mener en Via Ferrata bør vise klatrevariasjoner som sva, overheng, hylle traversering, småegger og dieder/kløfter. Har gått en på Corsica som inneholdt mye slikt og gav en ikke klatrer som meg flott spenning!1 point
-
Mange næringsforeninger og turistbedrifter kjører opp skiløyper i terrenget. De gjør det som et tilbud til sine gjester. Prepareringskostnadene er selvfølgfelig innbakt i prisen som gjestene betaler for opphold med full pakke. Andre blir bedt om å betale løypeavgift for være med på å finansiere et tilbud som de benytter seg av, selv om de ikke har bedt om oppkjørte løyper i sitt gamle turterreng. Dette er privatisering av skog og fjell som tidligere var gratis tilgjengelig for alle. Løypeavgiften varierer sikkert mye fra sted til sted. Jeg har sett tendenser blant enkelte førere både på Storen og Nigardsbreen som peker i samme retning. De sier de har førsterett til Heftyes Renne, og stakkars den brevandrer som ikke kommer seg ut av førerruta på Nigardsbreen når føreren kommer med sine turister. Ennå har kanskje ikke førerfirmaene signalisert en slik holdning, men det er vel bare et spørsmål om tid før også firmaene krever førsterett til fjell og breer der de opererer. Moskussafariene på Dovrefjell er et nytt førsøk på å privatisere og kommersialisere fjellet. Både det lokale forvaltningsorganet Dovrefjellrådet og firmaene som tilbyr moskussafarier prøver å skremmer med at moskusen kan være farlig. Derfor må ferdsel i området frarådes hvis man ikke er med på en betalt tur med en godkjent moskusguide.1 point
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00