Vinnerliste

Du definere det ikke, men tanken med spørsmålet er kanskje mere myntet på turer av lengre varighet enn bare en dagstur? Jeg bruker ikke rødsprit på turer av lengre varighet enn en natt eller når det er flere enn bare meg. Grunnen til at jeg bruker rødsprit er: Det er lettvint. De aller fleste aktiverer og gjøremål er det en risiko ved, men denne kan reduseres betraktelig om man har kunnskap nok til å vite hvordan sannsynligheten kan redusere (risiko = konsekvens x sannsynlighet). Nå trenger ikke jeg å etterfylle rødsprit ved bruk, så det er med på å redusere risikoen betraktelig. Jeg fyller opp til de forskjellige merkene i brenneren, der jeg etter litt testing/bruk nå vet hvor mye vann jeg kan koke opp, og Bob's your uncle 👌 Det er lettere. Samme som ved alternativene, så er det mengden brensel som bidrar til variasjon i vekten. Jeg tilpasser mengden rødsprit til planlagt bruk av brenneren, og finner det stort sett like konsekvent i som forbruk med bensin. Det tar lite plass i sekken. Når brenneren, kjelestøtten, fyrstikkesken og rødspritflasken (ved dagstur, 60 ml) kan ligge inne i kasserollen på 550 ml, så tar det hele veldig lite plass. (Får plass til det i hoftesekken på 2 liter sammen med en real, ref bildet nedenfor). På overnattingstur bruker jeg en litt større flaske som har plass i sidelommen på sekken. Per nå Trangia 0,5 L fuel flaske, men har kjøpt en 0,3 L som kommer til å bli brukt for rødsprit og så blir 0,5 L brukt til bensin for SVEA 123'en. Uten å ha tatt tiden, føler jeg at jeg sammenlagt bruker jeg minimalt med mere tid på å bruke rødsprit sammenlignet med gass. Jeg bruker primært rødsprit brenner oppsettene i barmarksesongen, og om det er vått i marka. Her er noen bilder av det minste rødsprit brenner settet mitt (Har også ett Trail Design Sidewinder Tri-Tri Caldera sett med 900 ml kjele som blir brukt på overnattingsturer. Takk til @Memento mori som "overtalte" meg til å ikke selge 🙏) 207 gram uten rødsprit Alle delene utenom rødsprit flaske Pakket i 2 L hoftesekk (bruker en softbottle alá platypus flaske som jeg også får plass til sammen med en real pakke og en sjokisbar )

Har vært på jakt etter en sekk i størrelse mellom de to jeg har fra før, en Fjällräven Kajka 85 og en Fjällräven Abisko Friluft 45. Er storfornøyd med Kajka'en, så har hatt lyst på en Kajka 65, men de er jo ganske dyre... Kom plutselig over en nettbutikk som hadde den på salg for noen uker siden, til kun 2750,-, og de hadde den i sort, ikke bare lyse blå, som det ofte er. Det var bare å slå til med en gang. La og ved et nytt Therm-a-Rest Z-Lite-underlag i beige/grått også, til 560,-. som skal kortes ned litt, for mindre volum. Så... Etter noen dagers venting fikk jeg mail fra nettbutikken om at pakken ble forsinket, og pga dette ga de meg ytterlige 20% avslag på handelen. 660,- tikket inn på konto dagen etter. Dette ble en god handel! Klar for nye eventyr i 2023!

Til å være ditt første seriøse steg inn i friluftsliv, så har du virkelig mange svar... "Fordi en million sier det samme, betyr ikke at de har rett". Det er trist å lese at du er så rastløs og utålmodig at du må ut på bærtur i påvente av at vedkommende skal lage seg mat. Da er du faktisk litt på "bærtur". Hva med å finne roen i camp, slå av en prat med de andre turdeltagerne, eller bare sitte stille og nyte utsikt og naturen? På vanlige turer spiller hvertfall noen minutter til eller fra lite for min del. På tre ukers turen i Finnmark i fjor sommer brukte vi kun fuel tabeletter fra bcb, bål og kvistbrenner. Hva det er som gjør at folk bruker rødsprit som drivstoff er helt og holdent opp til dem. Det fremstår nærmest som en sykdom å skulle ha behov for å stille spørsmål ved andre menneskers valg (Definisjonsmakt?) Kjenner meg litt igjen når jeg var yngre. Turer noen ganger med kjente som bruker rødsprit, og velger da som oftest selv noe som brenner stille. Vet de liker stillheten. Lite lyd, trygt, flamme og ingen hast. Forøvrig så ligger nå koketiden ved bruk av rødsprit bare noen få minutter bak gass, men ikke at det er et mål i seg selv. Kvistbrennere er i vinden om dagen. Det tar jo sin tid med innsamling , prepping og opptenning, samt matlaging. Hvorfor velger folk alt "det ekstra"? Noen lager kvistbrenneren selv (OMG, lizzom). De har sine grunner, og det skal de få ha i fred. For presisere, snakker ikke om løsninger for høyfjellet vinterstid.

Det er ikke så ofte jeg bruker sprit brenneren, men det er flere ting som allikevel gjør at jeg mener den har sin plass. 1. Driftssikker. Ingenting som kan gå galt med brenneren. 2. Stille. 3. Lar seg kombinere med de fleste kvist brennerne 4. Billig drivstoff som er tilgjengelig overalt 5. Ingen halvtomme bokser med gass som er irriterende. 6. Den oppleves som trygg. Ingen trykksatte systemer, ingen eksplosiv væske. 7. I motsetning til bensin og parafin, er selve drivstoffet (så lenge man benytter etanol) lite helsefarlig.

Et triks som kan hjelpe i noen tilfeller er å oppbevare brenneren med ventilen litt åpnet når den ikke er i bruk, altså hverken helt lukket eller helt åpen. Jeg har opplevd at ventilen kan låse seg når brenneren blir kald, og da har i alle fall dette hjulpet for meg på disse. Jeg åpner da ventilen straks jeg har demontert brenneren og den fremdeles er litt varm. Bare husk å lukke ventilen før du skal bruke brenneren igjen og monterer den på boksen. Om dette vil hjelpe i ditt tilfelle vet jeg ikke. Det kommer an på hva som er årsaken til at den låser seg.

Alt til sitt bruk. Sprit er ikke raskt, og man må være forsiktig. Men det er driftssikkert og man kan få veldig lette løsninger. På en fin dag kan jeg godt ta med ei bok og sette meg på et fint sted i skogen, og da funker sprit helt ypperlig til å brygge en kopp. Har ikke dårlig tid, fryser ikke, og vil gjerne nyte stillheten. Enig. Har man i tillegg dårlig tid på tur er det lite som er raskere - null tid kastet bort på å sette opp brenner etc. Og om man er skikkelig redd for ulykker sørger man for at kaffen i termosen er lunken

Etter å ha sittet noen ganger på en fjelltopp i sur trekk, eller fuktig i tørrdrakten på en holme, mens jeg venter på at vannet skal koke - har jeg begynt å foretrekker brennere som gir god effekt og er rask å få i gang i alle forhold. Derfor bruker ikke jeg rødsprit. Men om man er varm og har det komfortabelt mens man venter skjønner jeg godt at mange foretrekker en helt lydløs spritbrenner. Og skal man være ærlig, så er vanligvis det mest praktiske på dagsturer å ta med thermos og nistepakke Vi bruker vel oftest brenner på dagsturer fordi det er gøy egentlig.

Det var et godt utgangpunkt. Men der stoppet det altså. Ser ut til at du nå er mer opptatt av "fordømme" "og "idiotforklare" andres valg fordi du ikke forstår dem. Bra for deg, men et dårlig tegn at du avskriver andres valg om lite fornuftige eller at du stempler andre som fanatikere på grunn av deres preferanse for noe annet enn hva du selv velger eller anser fornuftig. Just så, og bokstavelig talt Ellers takk til @Walle som viser her at spritbrenner ikke nødvendigvis må innebære et Trangia kjøkken eller en Trangia brenner. Er jo ikke alle som gått på "spritbrenner-akademiet" og oppnådd graden der (aka førstegrads....),

Jeg bruger både gas og rødsprit. Rødsprit er for mig mere hyggeligt og så er det også nostalgisk da mit første frilufts køkken var et gammelt militært trangia. Rødsprit er vel også mindre miljøbelastende, end gas bokse 🤔 Om rødsprit er farligere, det tror jeg ikke det er. Her i dk er der vel næppe en spejder der ikke har brugt/bruger trangia med rødsprit. Der er sjældent udkald til brand eller ambulance til trangia uheld. Derimod grill ulykker hvor man har brugt både benzin eller rødsprit til at tænde med!!! ps har faktisk lige købt et trangia mini på tilbud, det er faktisk ret sjovt at lave rigtig mad på😄

Aldri steng reguleringsventilen før brenneren er kald. Når den er varm har metallet rundt spindelen utvidet seg. Stenger man igjen da setter det seg fast når matrialet krymper under avkjøling. Jeg lar min sto åpen etter jeg har slukket omnien da unngår jeg dette problemet. Stenger når jeg kobler til flaske.

Her er en større og kraftigere versjon av samme konsept, basert på en 1-liters bensinbrenner; bøtta huser alt utstyret og står oppi den egenproduserte vindskjermen under transport. Bøtta brukes til snøsmelting og som vannkar i teltet, mens den lille gryta brukes til matlaging. Med denne i pulken så har jeg også med meg fuel til 4-5 dager uten ekstra flasker, og selv om løsningen ikke akkurat er ultralett, så er den mer kompakt i volum enn kjeler+brenner+to flasker med fuel, med alt på ett sted i trygg forpakning. Spritbrennere har jo sine klare begrensninger i kulda, men den ultimate snøsmelter er kanskje likevel en kombo av en kraftig brenner og et gryte/vindskjerm-konsept a la stormkjøkken:

Jeg hadde jo ikke skrevet dette om brenneren brant som normalt… Spriten koker/bobler etter ett par minutter, og da blir flammene store, på størrelse med en stor basketball (men vanskelig å se i solen, øyebrynene bare blir borte), og koker ut spriten ganske kjapt. Med spritdamp mener jeg lignende effekt som når du heller vann opp i en gryte med brennende fett. Forbruket går til himmels selvsagt, og brennes opp før en liter vann får kokt opp. Samme skjer med lite sprit, halvfull, og nesten helt full brenner. ——— Jeg har greiet ut i det lange og brede om dette før fordi de som ikke hadde noe problem med spritbrenner ikke trodde på at det kunne skje - det gidder jeg ikke en gang til.

Joda, båtmannsknop er fin om man skal feste et tau rundt noe, men ikke om man skal skjøte to tau. Når jeg knyter skoa tar jeg en ekstra tørn rundt før jeg drar gjennom slippløkkene (om det ga mening), har fortsatt ikke opplevd at det løsner (men er fortsatt like enkle å få opp). Det at det lar seg gjøre å få løs knutene er et av kriteriene jeg hadde i "forskningsperioden" min. Trygg, sterk, enkel å knyte, enkel å få opp. Flaggstikk og pålestikk (som forsåvidt er samme knute) oppfyller alle kriteriene godt nok til mitt bruk.

Det er jo båtmannsknopp (med slippstikk) de fleste knyter skoa med, og de fleste har vel erfaring med hvor godt det pleier å sitte. Mine løsner i hvert fall såpass ofte at jeg har funnet varianter som jeg knyter når jeg går lei. Jeg bruker som oftest flaggstikk, både til å skjøte og også til å feste barduner i løkker på presenninger og lignende. Er det maljer bruker jeg stort sett pålestikk. Jeg synes det er viktig med knuter som er greie å brekke opp igjen.

Jeg har disse fjellskiskoene. Er veldig fornøyd. Ser at de er på tilbud. https://www.xxl.no/alpina-xc-boots-alaska-22-23-langrennsstovel-fjellski-rod/p/1123114_1_style

...og det uansett brennertype 😅 Tror nesten jeg skulle klart å gni kjelen varm.

Hvis en leser igjennom denne tråden når kjelen er satt på rødspritbrenneren er nok kaffen snart klar 🥱

Høres ut som om du kan ha enten har overfylt brenneren, eller har hatt for kort avstand mellom brenner og kasserolle slik at det blir for varmt for brenneren.

1, 2 og 3 er jeg enig i. 4. 50-100 kr pr liter. Det billigste jeg finner ved eet kjapt søk er parafin (tennvæske). Deretter kommer alkylatbensin, så rødsprit. I tillegg er energiinnholdet mindre i rødsprit, så det går en god del mer rødsprit for å lage en gitt energimengde enn de andre. Omtrent samme tilgjengelighet som alkylatbensin og parafinprodukter (tennvæske, lampeoljer, varmeoljer, fritidsparafin, whitesprit,...) tenker jeg 5. Jeg bruker gassboksene til de er tomme. Når det gjelder argumentet med at gassbokser er tyngre enn rødspritflasker, så må man også tenke på at det går mer rødsprit enn gass i vekt under bruk. 6. Oppleves, men er ikke. Rødsprit er det kokeapparatet som lager desidert flest ulykker. Mellom 5 og 8 skolebarn må på sykehus hvert år i følge en undersøkelse (lenke i et annet innlegg her) 7. Alkylatbensin kalles jo miljøbensin av en grunn. Man har fjernet det meste av helsefarlige stoffer. Jeg ville virdert alternativene omtrent likt. Du skal ikke akkuirat vaske deg med rødsprit heller (ble blant annet advart mot å bruke rødsprit som håndsprit under covid-restriksjonene) 8. Du glemte ett punkt Det er en viss identitets- og nostalgieffekt ute og går. Litt i stil med ullkofte og nikkers. 😄

Trist, men næring og økonomi kommer dessverre 1. rekke. Ser mye av den type flathogst her i Vest-Telemark. Spesielt de siste to årene når tømmerprisen har vært noe lunde akseptabelt og skogeieren har fått noe kroner igjen etter hogsten. Den enkelte grunneier tjener ikke mange kr per kubikk meter skog som blir tatt ut ved flatehogst, her er det volum som gjelder og da blir det tatt mange snarveier. Synd, siden skogen innholder uffatelige verdier som kunne vært utnytta. Leste en at en forsker har funnet ut det var verdier for over 5 milliarder kroner bare i blåbær som råtner på rot hver sommer/høst. Men det vell nesten ingen i dag som gidder å gå i skogen å plukke bær/sopp og annet manuelt. Du skal ikke lengre tilbake for 50 - 60 år siden ble skogen uttnytta på en helt annen måte i enn i dag. Faren min ble sendt til skogs for å plukke bær og sopp hver sensommer og høst, dette like vanlig som å dra på jakt hver høst. Alt dette ble sylta ned og spist i løpet av vinteren. Nesten ingen som gidde det lengre. https://www.nrk.no/norge/sa-langt-et-godt-soppar-_-verdt-milliarder-1.15134453 Men det blir det bygget færre hus/hytter, så kanskje for skogen stå i fred

Erik Nordmark bruker Trangiaen sin til alt. Min Trangia drev bare å kokte spriten og lagde stort bål slik at all spriten brant opp før vannet fikk kjangs til å koke, så den er destruert. EDIT: Snorre kom meg i forkjøpet.

Erik Normark feks, som er ganske stor på Youtube, bruker stort sett alltid Trangia rødspritbrenner, hele året, sammen med Triangel eller hele standardsettet. Han kan bruke hva han vil, men vil altså bruke rødsprit. Også til snøsmelting.

https://www.nrk.no/klima/xl/etterforsker-i_politiet-og-naturvernforbundet-mener-loven-for-norsk-skog-ikke-beskytter-viktig-natur-1.16103401

Jeg synes teltstikk/bardunstikk kan gi litt dårlig grep på glatte liner. Et "prusik-lignende" alternativ er Ferrimond hitch (https://en.wikipedia.org/wiki/Farrimond_friction_hitch) - den pleier å sitte godt. Et annet greit alternativ er Blake's hitch (https://notableknotindex.webs.com/blakeshitch.html), men på glatt tau kan det være greit å bruke 5 tørn (dvs 3 i tillegg til de to man drar tampen gjennom).

Trangia var min første brenner og dermed min første kjærlighet på en måte. Jeg hadde to i noen år, fordi guttene mine lånte dem så ofte når de skulle på tur. For meg er enkeltheten og påliteligheten det største argumentet. Jeg har mer enn en gang opplevd at en primus svikter på tur. En gang ( eller flere ganger egentlig) en Optimus Nova, da jeg hadde den. Og min Optimus 8R ha også sviktet en gang pga en mekanisk brekkasje.Og en gang brakk pumpehåndtaket til en MSR jeg hadde og gjorde det plagsomt å bruke den. Men med Trangiaen er det liksom ingenting som kan slutte å virke. Pålitelig og enkel. Og alle gryter og kjeler i en pakke. Likevel har jeg ikke noen Trangiaer nå, for guttene mine har overtatt dem. At Trangiaen topper ulykkesstatistikken, for det gjør den, skyldes at inkompetanse dyrkes fram i samfunnet vårt. Guttene mine kunne bruke Trangiaen fra de var ganske små, og visste legge hånden over brenneren før de etterfylte med rødsprit. Det er så enkelt. Lettere enn å lære å knytte skoene. Likevel ble Trangiane bannlyst i skolene her i Sør Vest, der min kone jobbet i en av dem, etter den siste alvorlige hendelsen i en Sandnes skole på tur. Nå er det gass som gjelder i skolene. For det er idiotsikkert. Tror de. Og dessverre er det noen som biter på dette med idiotsikkert, så tar de en gasslampe med inn badstuen til hytten de bruker og tragedien skjer. Det er ikke mye som er idiotsikkert. Kompetanse vil alltid være bedre å trakte etter enn idiotsikre produkter.

Attende i tid då eg fekk mitt Trangia stormkjøkken, var det eit naturleg valg fordi det var eit billig, komplett turkjøkken som fungerer året rundt. Etter kvart har eg fått betre råd, og brukar andre, dyrare kokeapparat no. Trangia-brennaren var lenge med på dagsturar. Med sprit på brennaren, og provisorisk vindskjerming og kjelestøtter av små steinar, var dette eit veldig lett kokeapparat for 1-2 kaffekok. Dersom eg skulle prioritere vekt, ville dette fortsatt vera valget mitt, men vekt er uviktig på for meg på dagstur. I motsetning til gass, fungerer raudsprit i kulda. Effekten er riktignok låg, og det er ikkje mykje ein rekk å varme opp før brennaren er tom, så parafin/brensin-brennar er eit langt betre valg, men også mykje dyrare i innkjøp. Det er mange som har ein stor frykt for drivstoff under trykk, og som derfor reknar raudsprit som sikrare. All bruk av åpen ild er potensielt farleg, og når ein trur kokeapparat sitt er ufarleg, skjer ulykker fordi ein er uforsiktig. Derfor skjer det også mange ulykker med raudsprit. Dei verste ulykkene er brukerfeil ved å etterfylle ein varm brennar, der spriten tar fyr i flaska, med påfølgande spruting av brennande sprit til alle kantar. Når dette skjer med ein heil skuleklasse som tilskodarar, kan resultatet bli alvorleg brannskadde barn. Dette er ulykker som er lett å unngå når ein veit om faren. Ein ser ofte påstanden om at ein har god tid når ein er på tur. Eg er derimot ikkje einig i den påstanden. Ventetida for oppkok av kaffevatn, er ikkje kvalitetstid for meg, og derfor brukar eg ikkje spritbrennaren lenger. Eg vil ha varmt vatn raskt. Etterpå har eg derimot god tid til å kose meg.

Jeg tror det skyldes prisen og at det er enkelt å skaffe seg et helt sett uten å måtte komponere så mye selv. Man får brenner, to kjeler, kaffekjele og stekepanne i ett sett sammen med vindskjerm og brenner for under tusenlappen (billigste settet er vel 5-600 kroner?). Sikkert også populært som jule- eller bursdagsgave til en tenåring som starter karrieren som friluftsentusiast. Og det er svært enkelt og intuitivt å bruke. Man tømmer rødsprit i det store hullet i brenneren og tenner på. Det er vel knapt noen mulighet til å missforstå noe her. Ulempen er eksplosjonsfaren ved at man etterfyller en brenner som fremdeles har en usynlig liten flammer som du ikke så. Så vidt jeg har forstått skjer det vel nesten årvisst ulykker med disse enkle brennerne. Søk med google på "ulykke trangia", og du får opp en del tilfeller, også i Danmark. Det er en del som vil forby bruk av rødspritbrennere i forbindelse med skole og barnehager, og noen har allerede innført forbud: https://www.barnehage.no/innforer-forbud-mot-rodspritbrennere-i-skoler-og-barnehager/143771 Norsk brannvernforening anbefaler at skoler og barnehager ikke bruker rødspritapparater, og de skulle vel ha en del statistikk å bygge på vil jeg tro. Hvis gass og andre apparater var like utsatte for ulykker ville de vel nevnt disse også tenker jeg. https://brannvernforeningen.no/nyheter/2018/09/unnga-brannskader/ Så lenge alt går riktig for seg og det ikke skjer noe (velter brenneren/brennstofflaska etc), så er vel rødspritaparatene trygge nok. Men så er det jo sånn at ikke ting alltid går etter planen. For meg er sikkerhet ikke bare forbundet med sikkerheten til tingen, men også til hvor lett det er å bruke tingen feil. Jo mer kunnskap man må ha, og jo mindre feil man kan gjøre, jo mindre sikkert er det. Jeg er tilbøyelig til å tro at gassbrennere er de som har aller færrest ulykker blant barn og ungdom på tur. Det er ikke så mye man klarer å gjøre feil med en gassbrenner. Man kan selvsagt prøve å slå en spiker gjennom gassboksen, men er man på det nivået vil man sikkert finne på like "lure" ting med et rødspritapparat også vil jeg tro. Skulle jeg ha kjøpt noe til en som er i starten av sin friluftslivkarriere ville jeg kjøpt en gassbrenner og et separat kjelesett og vindskjerm. Eller kanskje helst et trangia-sett med gassbluss i stedet for rødsprit. Jeg synes trangia burde ha gassbrenneren som standard og heller rødspritbrenneren som ekstrautstyr, ikke omvendt slik det er nå.

Hei Jeg bruker Trangia, fordi den står stødig (på plate), den har veldigb bra vindskjerming og er ganske enrgiøkonomisk, da den nesten virker som en Nansenkjele. Varmen strømmer opp omkring kjelen. Den har også 2 kjelser og panne til finerematlaging - ikke bare varmt vann i folipakke! MEN jeg bruker den altså med en Nova multifuel, fordi snøsmelting tar virkelig l-a-n-g tid. Jeg syns så aty fresen fra en velfungerende primus er et beroligende element i teltet. Jeg har da rødsprit brenneren liggende til særlig bruk evt. sommer, men det er sjeldent. Evt i en "reveskas". Her dog med Novaen. Elgen

Da tar du nok litt feil der, men.... det beror på... flere ting. se (siste avsnitt) i denne, [...[topic/53222-spritbrenner-i-fortelt/#comment-481951 ( I det innlegget linker jeg til ei bok av Randulf Valle, men linken funker ikke nå, så her er en link som virker nå: randulfvalle.no/boker/23-hvorfor-er-det-sa-kaldt-a-vaere-vat.html )

+1 på dette. Snur flaska til den slukker, venter litt stenger så kranen på flaska. Stenger spindelen en stund etter dette igjen. På gass stenger jeg ved gassboksen og venter til den er kald før jeg stenger spindelen. Aldri problen når det gjøres på denne måten.

Barmhjertighets-prinsippet (the principle of charity) er alltid et godt utgangpunkt. Når det er sagt, du finner mange gode grunngivelser i følgende tråd

Ser ut som ett bra opplegg dette. Jeg har noe lignende, ett gammelt patent som tar mye mindre plass, tåler betydelig mer og har stillebrenner som går på bensin og parafin på samme dyse. (Har tilsvarende med bråkebrenner, men vinterstid er stillebrenner fint i teltet synes jeg). Dette kan trakkes på uten at noe blir ødelagt. I kassen er vindskjerm, to lightere (evt. tennstål, 2 dl rødsprit (bruker litt over 1/2 dl i uken til forvarming). Trangiatut til sølefri tankfylling, passer MSR flasker og traniaflasker mm.

Jeg husker ikke hvilken temperatur som må til for at parafin eller diesel selvantenner, men messingen tar opp og avgir mye varme til omgivelsene med et stort areal relativt til den lille biten som utgjør overgangen til brennerhodet. Tanken kan bli ganske varm etter en stund, men bare når den nærmer seg tom (varmekapasitet luft vs væske osv.), men jeg har aldri opplevd at den blir så varm at man ikke kan ta på den, og man må jo ha grep om tanken hver gang man skal pumpe litt eller skru ned styrken ved å slippe ut trykk. Når det er sagt, så er det heller ikke noe luft i stigerøret som fører parafin til brennerhodet; trykket fører til at drivstoffet løftes fra bunnen: Du har selvsagt et veldig godt poeng med at bensinbrennere MÅ ha regulator, fordi man ikke kan slippe ut trykk uten betydelig fare for antenning av gassene, takk for presiseringen! Fravær av spindel og fravær av eksplosjonsfare er to gode argumenter for at parafin er undervurdert, spør du meg.

Jeg har lest (backpackinglight forumet tipper jeg) at noen tar med «engangs» poncho for bruk når de setter opp ponchoen sin som tarp. Men pleier alltid å ha regnjakke selv, poncho blir mer som ekstra lag og sekketrekk.

Elles ligg det no mange par meget pent brukte Crispi Stetind på finn, om du har Crispifot. Ein god støvel.

Jeg bruker den som lettvektserstatning for jervendukene mine. Jervenduken fungerer som tarp, den fungerer som vindbeskyttelse når jeg spiser eller hviler under veis, den fungerer som beskyttelse mot regn når jeg hviler/spiser og som nød-regnplagg i de tilfellene jeg ikke tar med regntøy fordi jeg glemte det eller satset på at det ikke kom til å bli nedbør (det hender jo at man bommer på spådommene). Som standard regnplagg mens jeg går vil jeg ha regnbukse og regnjakke. Under går jeg som regel i en tynn ullgenser og shorts om sommeren og ei turbukse om vinteren. Om vinteren bruker jeg som regel en tynn ullgenser innerst og en tykker utenpå eller ei jakke. Hvis man ikke har med regntøy må man være rask ja. 😄 En teknikk jeg bruker ofte er å strekke ei line mellom to trær i passe høyde og bruke denne til å feste bardunene fra tarpen i. Disse fester jeg med teltstikk (teltstikket kan skli langs lina slik at man kan etterstramme). Skal jeg lage en huk er det etterpå bare å sette en plugg i hvert hjørne bak, så har man ly for regn (kan da være en fordel med en ekstra bardun fra midten av tarpen slik at ikke veggen blafrer innover i huken). Skal jeg ha et tak strekker jeg to liner ved siden av hverandre og kan da feste alle fire hjørnene i disse med teltstikk. Det er en fordel om man kan ha en helling på taket om det regner. Alternativt kan man strekke en ekstra møneline for å løfte midten av taket litt (da får man tre liner ved siden av hverandre). Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg skal kunne starte dette mens jeg har tarpen på meg og muligens klare å holde meg under tarpen mens jeg setter den opp. Det må jo prøves. Jeg har ikke tenkt på muligheten da jeg jo tar med regntøy hvis jeg tror det kan komme til å bli regn. En annen mulighet er jo å ha en ekstra tarp-poncho. Den veier adskillig mindre enn et sett regntøy, og man kan sikkert lage flere artige oppsett med to stykker. Får tenke litt på set der...min bedre halvdel burde kanskje få en av meg - som jeg da kan låne...😇 Ps. Å bruke teltstikk på liner som har stor vinkel i forhold til hverandre krever litt triksing (men det går hvis man vet hva man skal gjøre, et triks er å binde tarpen helt opp til hovedlina slik at bardunene med teltstikk går rett ut til siden og langs hovedlina). Et godt alternativ kan være å bruke en vanlig klemknute (prusik, klemheist eller "hedden hitch" som jeg foretrekker), men da trenger man en karabiner eller lignende til hvert hjørne.

Kan det vere eit alternativ med kollektiv til Dyranut og gå til Haukeli, kollektiv heim? Går buss i båe retningar frå/til båe stader. Husk berre å undersøk korleis det ligg ann med villrein og ferdsel for områda/hyttene for perioden de skal avgårde. Alternativet kan vere ein runde i Skarvheimen eller Jotunheimen, då unngår de villreinproblematikken heilt. Krossbu - Olavsbu - Gjendebu - Gjendesheim kan vere eit alternativ? Eller er Langsua veldig flott, tett mellom hyttene, både DNT-hytter og fjellstyrehytter, snøsikkert. Som ein liten forgård til Jotunheimen, med noko vennlegare terreng.

Taudrag funkar utruleg bra. Har gått nokre mil og slitt ut nokre parisbrett med taudrag, i alt slags terreng. Har montert fester for fjellpulkendrag på i tillegg, og kan velje å sette på det om eg vil. Har også ein acapulka i tillegg, som eg har rigga for både taudrag og stivt. Eg føretrekk oftast parisbrett med taudrag. Nest etter dette er acapulka med taudrag foretrekt. Dei stive draga til acapulkaen har eg framleis ikkje nytta, føler stive drag som ei tvangstrøye for hoftene. Det er dog lurt med eit bremsetau å kunne slenge under om du skal gå på truger, så ikkje pulken glir fortare enn du går.

Da har «1000 dager ute» gått over til «2000 dager ute». Nå blir det overvintring på Finnmarksvidda før jeg setter kursen sørover igjen. Takk til alle som har fulgt meg sålangt. Og spesielt takk de de som var med og feira dagen ved Soulovoupmi Fjellstue!! Bildet er fra feiringa! hilsen Bengt-Are, Tapper, Kaos, Kvass og Kvikk

Hver mann sine preferanser. Det er jo mulig å gå bananas i alle retninger med camping-utstyr, …både veldig avansert: https://signup.mars-players.com … og veldig simpelt: https://classiccampstoves.com/threads/gravity-fed-sweet-can-frankenstove.50553/

Tatt med mobilen, det er ikke så verst å sitte ute og se sola gå ned noen ganger..

Jeg stemmer soleklart for en GPS framfor smarttelefon. Smarttelefon er ok til sommerbruk, men til bruk om vinteren, i regnet, i kajakken etc. er GPS mye bedre. GPS er mye mer robust, har utskiftbare batteri, bruker mindre strøm, lengre batteritid, enklere å betjene, fungerer når det er vått, virker med votter, mer pålitelig og mer nøyaktig. Men selve skjermen, brukergrensesnittet, og prosessorkraften er steinalder sammenlignet med smarttelefonen. Føles utdatert egentlig… Jeg har en gammel Garmin Etrex 30x som jeg har brukt i årevis og er veldig fornøyd med. Den byttes nok ikke, men jeg håper verden har gått videre og at det finnes mer moderne saker å velge i…

Jeg har opplevd at Optimus Nova som bare blir stengt med regulerings-spindelen setter seg når den blir kald, og gjetter på at det har noe med at ulike metaller utvider seg ulikt ved temperaturendringer uten at jeg har gått dypere inn i det. dsk