Vinnerliste

Her er bildene @guro_no Det ble ikke tur den natta, men natta etter (altså i natt). Ikke langt av gårde da, siden jeg er så heldig at jeg bor like ved skogen og kan sykle ei lysløype til nærmeste fiskevann. Ble ikke noen fisk da, men nydelig morgenbad i tjernet (15 °C). Og så hørte jeg natteravn og på morgenen så jeg to musvåker, antakelig et par siden de lekte og stupte rundt hverandre. En fin tur med andre ord. Og nå prøvde jeg å ligge rett på køya med dyne over og under (også kalt "over quilt" og "under quilt" på nynorsk). Det gikk helt fint. Hennessy Explorer Delux med Hammock Gear Incubator underdyne + beskyttelsesduk Her er det ut som at dyna henger veldig slapt, men jeg har en tynn beskyttelsesduk under dyna igjen. Det er den som henger ned. Den skjermer også for at vind skal blåse igjennom dyna slik at det blir kaldt. I tillegg vil det være sånn at når man legger seg i køya vil dette stramme seg til en god del. Det var litt utrygt for regn, så jeg satte like godt opp en presenning for å oppbevare bagasje og meg selv. Det er også veldig praktisk om man må pakke sammen i regnvær. Der borte svømmer det mye fisk, og i morges vaket det ei diger hyse utfor berget lengst der borte (meg).

Kan godt tenkes at grunnen til at det har blitt slik er at den gjennomsnittlige turgåers ønsker og preferanser har endret seg over tid. På fjellturer i Sveits ser jeg samme tendensen. Når nye hytter bygges eller gamle hytter moderniseres så blir det mer private rom og mindre sovesaler. Folks behov for privatliv og komfort øker og DNT følger trenden. Så kan man spørre seg om det er komfort man bør søke når man skal "inn i naturen", for å bruke et begrep av Nils Faarlund. Personlig skulle jeg ønske det var mindre fokus på de store fjellhotellene og mer fokus på et nettverk av ekstremt enkle hytter. Jeg tror også det kunne vært gjort uten at det nødvendigvis er et tapsprosjekt som er avhengig av dugnad og støtte. Hyttene jeg ser for meg er som en enkel versjon av "The Skuta Shelter" i Slovenia. En stilren prefabrikert hytte/nødbu som kan flys inn med helikopter. Det er egentlig bare fire vegger, gulv og tak med vinduer. Ingen vedovn, ikke noe kjøkken, ingen madrasser osv. Man tar med seg det man trenger og tar med seg hjem alt av søppel osv. I hyttens levetid kreves det ingen vedlikehold, og det kreves heller ingen forsyninger. Syklisthuset på Grunnfør her i Lofoten er et eksempel på hvordan noe sånt kunne fungert. Det er oppført i 2005 og står like støtt og fint i dag til tross for alt av vær og vind. Man skulle tro at noe sånt ville blitt tagget ned og forsøplet ganske fort ettersom det ligger rett ved veien og er åpent og gratis, men det er like rent og ryddig hver gang jeg har vært der. At noe sånt kunne fungert enda bedre i fjellheimen har jeg stor tro på. Si det koster én million for hver slik hytte inklusiv lufttransport, og si det koster 200 kroner å overnatte per person per døgn, så trengs det kun 250 overnattinger hvert år de første 20 årene før hytten er nedbetalt (veldig forenklet selvsagt, men for å illustrere et poeng). Snittet i DNT er ca 900 overnattinger per hytte per år. De store hyttene trekker selvsagt opp snittet, slik at man ikke kan forvente å ha like mye belegg i de enkle hyttene, men tilgjengelighet og pris kan likevel gjøre det attraktivt nok til at det kan betales ned. Hvis de har like høyt belegg som snittet av DNT-hytter ellers vil det være nedbetalt på 5-6 år. Men, jeg innser at jeg ikke er gjennomsnittet av den norske turgåer, så det blir nok telttur også neste gang.. The Skuta Shelter:

For Island-turen min i sommer (hele juli) blir solcellepanel vesentlig for å lade opp powerbanken. Det er uaktuelt å bære powerbanker som skal dekke 30 dagers bruk når jeg kan komme unna med et relativt lettvektig panel sammen men én grei powerbank. Jeg går også mye sørover, men kommer nok ikke til å belage meg på å lade mens jeg går, men heller la panelet ta den solen den kan få i camp på ettermiddag/kveld og morgen. Det er ikke spesielt mye strøm jeg trenger heller, så om det blir dårlig vær i en periode går det også helt fint. For alle andre turer som ikke er lenger enn én uke ville powerbanken alene vært det eneste jeg tar med.

Ang. løse batterier, det er mange år siden jeg har brukt engangsbatterier. Jeg har en god og enkel batterilader som lader 1,2,3 eller 4 AAA/AA batterier i alle kombinasjoner. Sanyo Eneloop og Eneloop Pro er svært gode batterier. Jeg har inimellom kjøp energizer oppladbare på matbutikken og de er også greie. Bruker jeg batteriene bare to ganger, så var det billigere enn Alakaliske engangsbatterier Lader de etter bruk og legger i batteriboksen etter bruk. Eneloop variantene har svært lav selvutlading. Og virker bra i kulde. (Skredsøker skal KUN ha alkaliske batteri. Ikke Litium batterier eller oppladbare).

Jeg har veldig sansen for artsdatabankens Artsorakel https://play.google.com/store/apps/details?id=no.artsdatabanken.orakel den gir en veldig god indikasjon men kan jo selvsagt vise feil noen ganger. Fungerer på viltlevende arter både planter og dyr. Ellers: Skogbrukets kursinstitutt - Treslag i Norge https://play.google.com/store/apps/details?id=no.skogkurs.treslaginorge234348 Gyldendals store fugleguide (kjøp) https://play.google.com/store/apps/details?id=com.natureguides.birdguide Nord Universitet - Bird ID https://play.google.com/store/apps/details?id=phoot.pimms.hintbird Jeg bruker Android, og lenkene er til google play store vet ikke om de finnes for Iphone.

Jeg har vel vært ute å kritisert den åren litt ja:D Den åren fungere helt fint helt til man får en litt mer solid en i hendene. Min faste padlekompis har en norseraft intermediate åre så jeg ble nødt til å skaffe meg en slik en. Etter å ha byttelånt et par ganger var det ingen vei tilbake. Jeg brukte min alu shark en del turer men savnet muligheten til å stille lengden når jeg er i elv pluss at den er litt i korteste laget på det lengste. Uansett, med pumpen og åren er det et bra tilbud og det kommer nok en dag der jeg trenger en reserve åre!

Lærte noe i denne tråden. Takk! Når det gjelder tidligere turer de siste 25 årene over ei ukes lengde, så ble de mest sannsynlig kalt "langtur". De siste årene har det blitt en kombinasjon av "langtur", og "adventure". En tolkning av dette engelske ordet er "engage in hazardous and exciting activity, especially the exploration of unknown territory". Ser jo nå i ettertid at også "adventure" er å ta litt i. Likevel, det er forbundet litt fare med å ferdes i områder uten kommunikasjon med omverden. Videre så er det heller ikke ufarlig å for eksempel padle, line og forsere elver med utfordringer. En annen dimensjon som gir en følelse av en "adventure" er å vite at man deler terrenget med for eksempel bjørn. Det at man ikke er på toppen av næringskjeden, og derfor må ta visse forhåndsregler. Et eksempel her var en same som kom for hente oss ut etter endt tur i 2020. "Åja, så dokker har campet her ja, det var jo ikke langt fra binna som har hi rett bak i terrenget her". Vi vet jo at sjansene er små for at det skal gå galt, men det er mer følelsen av dele terrenget som gir den ekstra "adventure" dimensjonen. Et annet aspekt som for egen del tillegger en langtur noe spesielt, er planleggingen i forkant. Det gjelder både mat, utstyr og sikkerhet. I tillegg kommer også planleggingen av selve ruten, gjerne basert på informasjon man har jobbet lenge med å innhente, samt timevis med studering av kart. Altså dette med "fra a til å", og alle eventualiteter i mellom. Generelt så er det en hel del logistikk. Et eksempel her er fjorårets tur på tre uker, der man både skulle forflytte seg på land, over innsjøer og elv. Ekspedisjon? Nei, egentlig ikke. Om det til tider var en ekstrem tur? Ja! Mange magiske øyeblikk? Gjett om! Verdt det? Helt klart! Langtur? Ja, etter min målestokk. "Unknown territory"? Neppe. "Turen, uansett nivå, kan ingen ta fra deg".

HURRA gir 30 % av i hele dag .

Takk. Da går man gjennom porten fra Myrland, ikke sant? Ikke tilbake over feristen? Er det skiltet mot Lundekvam? (synes å huske skilt mot Lundekvam). btw er det kjent som "gamle marker"?

Slettene (gamle marker) ved Lundekvam er mye brukt til telting. Parkering på Myrland og så gardsvei en drøy kilometer opp og innover.

Det er denne her: https://hammockgear.com/underquilt-protector/ En ting jeg vil anbefale til Hennessyen din er denne her i størrelse XL: https://hennessyhammock.com/products/ridgeline-mesh-pocket Jeg har en sånn i hver ende. Den henger på mønesnora (borrelåsfeste) og festes i tillegg i ei løkke som finnes innvendig i endene av hengekøya. Jeg tar den aldri av, lar den bare henge der når jeg pakker sammen køya. Jeg pleier blant annet å stappe klærne jeg har på meg inn i disse når jeg skal legge meg. Jeg vet ikke om du får tak i de i Norge. Jeg har handlet direkte fra hennessyhammock.com uten problemer (husk bare at moms kommmer i tillegg, du ganger oppgitt pris med 1,25 og slenger på et par hundre kroner i fortollingsgebyr som tolletaten skal ha for å gjøre jobben). En annen ting som jeg også har blitt helt avhengig av er snake-skinns: https://hennessyhammock.com/products/snakeskins Hvis det ikke fulgte med køya vil jeg anbefale disse også (du trenger en pakke som da inneholder 2 stk, en for hver ende). De gjør jobben med å rigge køya opp og ned veldig enkel (se videoen på siden der). I tillegg beskytter den mot at regnvann finner veien ned langs opphengstauet og inn i køya (finnes andre triks for det også da). Jeg bruker sånne på presenninger også, blant annet den presenningen du ser på det ene bildet, krøllet sammen helt oppe til høyre like ved treet den røde snora er festet i. Hvilken av Hennessyene er det du har? (her vises alle: https://hennessyhammock.com/collections/hammocks) Når det gjelder presenning hender det at jeg setter denne eller en enda større en over hele høya så jeg får en tørr fin plass rundt køya i stedet for et sted ved siden av som her. Taket i køya beholder jeg på allikevel. Bare plunder å skulle fjerne det bare fordi det er et tak til over. Dessuten pleier jeg å dra køyetaket nokså langt ned på sidene hvis det er vind for å få det lunt i køya.

Merlin Bird ID fungerer svært godt. De har vel samarbeid med swarovski på en kikkertmodell hvis jeg ikke husker feil. Regner derfor med at de er relativt gode uten at jeg har brukt de veldig lenge.

For identifikasjon av fugler ut fra sang og varsling anbefaler jeg appen BirdNet - du får resultatet på engelsk, men det er en imponerende løsning som treffer på de fleste forsøk og gir en selvangivelse på graden av sikkerhet i resultatet.

Tusen takk for grundig svar og mange gode råd, dette skal jeg lese over flere ganger! Ha en fin dag videre Jon Steinar

Hei Må nok dobbelt sjekke hva slags flaske jeg har i uteboden ble litt usikker nå.... Skal også sjekke om dysen sitter godt.... Takk for tips

Om du ikke har kjøpt deg pumpe har Sportoutlet den Monsenpumpa til 350 kr. Den ser kliss lik ut som Flextailgear sin, så sikkert OEM.

Høres herlig ut med en måned uten dekning! 🙌🏻 Jeg tenker det kan være lurt at du ikke undervurderer hvor mye strøm ting bruker, så det er positivt at du har begynt å sondere rundt dette allerede nå, for du trenger en god plan for å få det til gå opp. Det tenker at det også kan være lurt at du tenker på dette som et budsjett fra to kanter; hvor mye strøm du kan bære med deg og produsere underveis, og hvor mye strøm du bruker. Jo mer fokus du har på å minimere strømbruken jo enklere er det å få regnestykket til å gå opp, for som du sier så kan det ende opp med å være tett skydekke i en måneds tid i august/september. Tips for å minimere strømbruk: - Test og bli kjent med lavstrømsmoduser på inReachen (må du bruke den til navigering og sporing, eller kan du navigere med papirkart og kun bruke den til nødsbruk?) - Hvis det er lite/ingen dekning bør telefonen enten være avslått eller i flymodus når den brukes til musikk (bruker mye strøm på å søke etter basestasjoner) - En liten iPod eller lignende bruker betydelig mindre strøm enn en mobiltelefon hvis behovet kun er musikk - Ved siden av mobiltelefon så er kameraet det som vil bruke mest strøm, spesielt hvis du filmer. Gjerne skru ned lysstyrken på skjermen og minimer tiden du bruker på å se på bildene/klippene mens du bruker kameraet og i teltet på kvelden. Et annet tips i forhold til batterier og strøm: Litiumbatterier holder på strømmen lengst når de er avslått og kalde, men fungerer best når de varme (både til lading og utlading). Når du først kjenner til dette så kan du ta noen grep jevnt over som sørger for at enhetene har strøm lengre. F.eks. hvis inReachen skal være avslått så kan den fint ligge et kaldt sted i sekken. Det samme med telefonen hvis du skal ha den avslått en stund. Men skal du for eksempel bruke telefonen til musikk så kan det være lurt å varme den opp før du slår den på og holde den varm mens du bruker den, f.eks. ved å ha den på innerlommen. Når det gjelder kameraet så kan du oppbevare batteriet eller batteriene du snart skal bruke tett på kroppen. Som fotograf gjør jeg dette hele tiden. Og når du skal lade batteriet så skal det lade raskere hvis det er varmere. Hvis det er kaldt i teltet kan du lade i soveposen, men helst mens du er våken. Med tanke på kamera så er det viktigste at du finner et kamera som kan lades opp via USB. Du kan alternativt finne tredjeparts dockingstasjoner som kan lade enkelte batterier med USB, men det beste og enkleste er når kameraet kan lades direkte med USB. Da kan du i prinsippet klare deg med ett eller to batterier. Jeg bruker Canon R5 til jobb, men har også sansen for Fujifilm sine kameraer, som f.eks. X-T3 og X-T4. Fujifilm-kameraet lades opp av de fleste powerbanker, men Canon R5 for eksempel trenger batteribank med Power Delivery (PD). Så sjekk at alt fungerer før du drar ut. Hvor mye effekt du får av solcellepanelet avhenger av været, hvor du er i Norge og hvordan du bruker det. Hvis du er på den typen tur hvor du vandrer stort sett hele dagen og kun slår leir når det blir mørkt så blir det vanskeligere å lade underveis. Hvis du derimot har camp et sted over noen dager så øker sjansen drastisk for at du faktisk får noe nytte ut av solcellepanelet, gitt av du har været med deg. Hvis jeg var deg så ville jeg: - gjort alt jeg kunne for å minimere strømbruken jevnt over - latt alle enhetene være oppladbare med USB - hatt et solcellepanel - hatt to batteribanker, hvor den éne (gjerne mindre) kun er til bruk i nødsituasjon - hatt en plan for hva jeg gjør dersom jeg ikke får ladet nok underveis Jeg antar også at målet med turen er å unngå sivilisasjonen. Men dersom turen på visse tidspunkt går innom sivilisasjonen så er batteribank det enkleste og sikreste alternativet. Du har også en siste mulighet til å gjøre justeringer før du drar ved å sjekke langtidsvarselet. Er det meldt pøsregn og lavtrykk på lavtrykk de neste 10-14 dagene så ville jeg vurdert å bært med meg mer batteribanker som backup eller vurdert å bytte ut solcellepanelet med flere batteribanker og heller kuttet enda mer ned på strømforbruket for å være på den sikre siden. Lykke til! Vi misunner deg. 😄

Nå er det litt forskjellig praksis innad i DNT etter områder men de kunne med fordel vært pålagt nødbuer der de allerede er etablert. Det er helt absurd at de skal få ta den plassen de tar også skal du ikke engang få søke ly i et vedskjul uten nøkkel (med forbehold om varierende praksis, noen steder er åpne). Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke er medlem. Hadde de hatt en nasjonal policy om at lokasjonene dems skal inkludere åpen nødbu/ly 365 dager i året så hadde de fått meg som støttemedlem.

Jeg bruker "løse" batterier i min Garmin. Dette er oppladbare batterier som kan lades i enheten (eller også i en ekstern lader), men det er utrolig mye mer praktisk å bare kunne bytte batteri når batteriet går tomt. Skulle jeg bruke powerbank til å lade enheten måtte jeg for det første ha med en større (eller en ekstra) powerbank som antakelig ville veie omtrent like mye som de batteriene jeg tar med og jeg måtte hele tiden passe på at jeg har strøm nok i enheten til dagens etappe. Er det en lengere tur der jeg går tom for batterier har jeg med en ekstern lader for å lade underveis fra en powerbank, ei hytte eller noe annet. Jeg har i alt 8 batterier til min enhet. Hvert batteri veier 41 gram. Jeg tar med det jeg trenger og vanligvis ett ekstra i tilfelle rottefelle. I praksis tilsvarer jo disse batteriene en powerbank, men kun for bruk til GPSen. En fordel er at man ikke taper noe når man bytter batteri. Lading er jo ikke 100% effektiv, man får noe tap (varierer med lader og powerbank), Så en powerbank må ha med mer energi enn en samling batterier du bytter ut etter hvert. En annen fordel med Garmin-enheten min er at jeg kan bruke vanlige AA-batterier i den også, så går jeg tom, men får tak i batterier på ei hytte, en bensinstasjon eller lignende, eller kanskje jeg har noen med som var tiltenkt bruk i noe annet, så kan jeg dra videre uten å måtte vente i det uendelige på å få ladet batteri.

I beg to differ @Joachim V. Du må gjerne bruke "framtidsrettede" oppladbare. Men når hodelykta mi begynner å blinke etter en uke på Hardangervidda, er jeg glad for at jeg bare trenger å dytte 3 nye batterier inn i den, og slipper å bruke powerbanken min som jeg er avhenging av for å lade telefonen min. Og forresten, en liten sjekk fortalte meg at Garmin har plenty GPSer, nye, som bruker løse batterier. De vet antagelig at noen vil ha behov for dem.

På midten av syttitallet melket jeg kongens kyr og hogde kongens tømmer som sivilarbeider på Dillingøy på Vannsjø utenfor Moss. For meg var øya ett eventyr. En av de som var der med oss, en trønder, var foto entusiast og trakket rundt overalt på øya med Pentaxen sin, og han oppdaget en hytte som han senere viste oss. Den var bygget inne i en ganske smal kløft langt inne i skogen, der knausveggen utgjorde ene veggen i hytta. 3 laftede vegger, lav, ikke ståhøyde, med tak av tjærepapp og torv. Kanskje 3-4 m2. Ingen av de ansatte der, og noen hadde vært ansatt i mer enn 20 år , visste om den eller hadde hørt om den. Hytta fascinerte oss.

For da rant vannet rett gjennom teltduken resten av den turen. Liggeunderlag som var 3 mm tykke og ikke vanntette og det var dumt for teltbunnen var utett selv om det var en lekk pressenning under teltet. Jeg tror jeg er telt-fetisjist i dag pga oppvekst med telt som du beskriver her.

Akkurat kjøpt Packraft, og har vært gjennom tenke-prosessen som jeg ser andre nå går gjennom. Det var ikke lett å bli enig med seg selv. Jeg valgt å gå for Pakketilbudet på en Kipara Jävri 260. Leste mye på forhånd om Packraft og alle variantene. Fikk blant annet med det som er nevnt som et minus med årene på forhånd, men bestemte meg for å teste den som kom med og evt. kjøpe en ny lengre og bedre dersom Alu Shark åra funka for dårlig. Ikke mulig å konkludere etter så kort tid, men erfaringen så langt er jevnt over positiv. Har ikke testa i elv enda, men tok blant annet en runde i en havstrøm. Var null stress. Full kontroll på tvers av straumen - litt skvulping og vannsprut men var aldri utrygt. Klarte å få overraskende bra fremdrift selv når straumen begynte å bli i kraftigste laget i mot (nå tenker ikke jeg å padle mye motstaums, men greit å ha testa synes jeg). Alt i alt sier jeg meg fornøyd med Packraften så langt. Når det kommer til Alu Shark åra så kunne den være litt lengre, men ikke noe problem å padle med. Tror det kan være noe i det jeg leste en annen hadde skrevet om åra - det er litt med vane å gjøre. Synes den virker god nok til at jeg kommer til å benytte den denne sesongen, bla på sommerens langtur. Må bare nevne til slutt at jeg ble veldig imponert over hvor genial Max Pump Plus er. Lynraskt å pumpe opp flåta, og ikke minst effektiv for å all lufta lufta..

Han sier selv at han kan ha endret på ting for at det ikke skal være mulig å avsløre hvor de forskjellige stedene er fra beskrivelsene i boka. Han har visst vært veldig nøye med akkurat det. Boka heter jo Hemmelige Norge, så det ville jo være rart om ikke stedet er i Norge. De to bøkene er jo kulturhistoriske prosjekt. De beskriver en side av Norsk kultur. Det er også verdt å høre samtalen Randulf Valle har med ham i podkasten Uteliv. Der snakker han blant annet om hvorfor han har gjort dette og hvordan han har gått fram.

Jeg kjøpte samme skiene i januar 2019. Sist på vinteren nå så oppdaget jeg brudd i begge stålkantene på ene skia og ene stålkanten på den andre, i området ved hælen. Jeg tenkte at det sikkert var selvforskyldt på grunn av hard/mye bruk. Stålkantene ble forsøkt limt fast igjen, noe som var totalt mislykket. Jeg tenkte da at jeg bare måtte kjøpe meg nye ski snart, så det ble til at jeg bare fortsatte å bruke de. I påska så jeg at skadene var blitt betydelig verre (naturlig nok). Jeg søkte litt på nett og fant ut at brudd i stålkanter kunne være en svakhet på ski fra flere produsenter. Ved nærmere ettersyn så jeg også at det ikke var tegn til ytre skade som skulle forårsaket bruddene i stålkantene mine. Jeg kontaktet butikken, som fikk bilder og beskrivelse av problemet som de videresendte til Fischer. Etter et par dager kom avslaget, med begrunnelsen at skiene er godt brukt (sant), og at det er ytre årsaker som har gjort at stålkanten har bristet, Jeg valgte da å ikke gjøre mer med saken. Butikken gav meg halv pris på nye ski, så da slo jeg til på det. Det ble selvsagt ikke Fischer, men et par Åsnes Otto Sverdrup.

I dag kom et flott og lite brukt eksemplar av "Hundre Padleperler" av Øystein Køhn i postkassa. Ikke referert til så mye her på forumet lengre, som den en gang ble, hadde nok sin storhetstid for 15'ish år siden, etter den kom ut i 2003.

Takk for tipset 🙂 Det kan den jo faktisk brukes til.

Mat lagning sker ju sällan på max effekt utan endast snösmältning tex.men som tid skrivit så är det många nya anv som ej vet hur kök ska anv som får problem. Jag körde nog aldrig för full efekt på min GB 74 på 16 d tur i höstas.(sämre smak med vidbränt och mer disk) Höga effekter på kök från vissa märken är för att märkas i tester på vatten kokning men i praktiken så är anv.vänligheten och underhåll betydligt viktigare tex material val och ljud och hållbarhet.

Og så har vi finn.no i dag. 3 stk liggeunderlag (Exped): 1000 + 1200 + 1250 = 3450 3 stk sovepose: 2300 (nu Mammut sphere) + 1850 (ny Mountain Equipment) + 2300 (ny Mammut protect) = 6450 (er man villig til å ta brukt sovepose og vaske får man de for noen få hundrelapper pr stk) 3 stk campingstol (jeg mener sitteunderlag er bedre): 2 stk gratis + 200 = 200 1 stk telt (her kan man få mye billig, men jeg velger ett i mellomklassen): 4000 (Helsport Svalbard X-treme 3 camp) 1 stk campingkjøkken: trangia 25 (helt nytt uten gassbrenner): 380 kr + 449 (ny trangia gassbrenner) = 829 (her fant jeg dessuten en hel pakke med turutstyr, 3 kopper, eggholder, bestikk, drikkeflaske, lykt, gryter og panner inlusive Trangia med både gassbrenner og gassbokser: 1500) 3 stk hodelykter: her var det mye rart, men jeg skulle fint finne 3 lykter jeg kunne bruke selv til rundt 350 kr stk = 1050 Totalsum: 15979,- (men jeg ville gått for den campingkjøkkenpakken fordi den inneholder mye nødvendig "smårask" som man også trenger og ender da opp med 16650,- Dette var ikke ment som et innspill om en veldig seriøs turpakke for tre, men gir kanskje en liten pekepinn på hvor mye det er å spare på å bruke finn.no mer aktivt. Og her har jeg ikke valgt det billigste rasket jeg kunne finne, men valgt ting jeg selv mener jeg kunne gå for personlig om jeg trengte noe utstyr (noe jeg ikke trenger mer av da jeg har for mye allerede). ;-)

Det er nok spesielt viktig at effekten tilpasses bruken, men med vann i kjelen så blir den antagelig ikke for varm, har du annen mat der så kan jo kjelen bli ødelagt med for mye varme, men da blir jo maten brent også. Aldri forsøkt kjele med frityr-olje, men ser for meg at hvis det går galt så er det godt å være langt unna. Jeg er mer bekymra for vindskjermen, men så langt har alt gått bra. Selv med Soto Muka på ca 4kW

Jeg har, eller er en familie på tre. Vi skal campe i sommer. eier ikke noe utstyr: 3 stk liggeunderlag (Exped) 1500,- pr stk = 4500,- 3 stk Soveposer (Mamut) 3000,- pr stk = 9000,- 3 atk camping stoler 500,- pr stk = 1500,- 1 stk 3-4 manns telt (helsport) = 9000,- Trangia 25 med gassbrenner = 1500,- 3 stk hodelykter (petzl) 500 pr stk = 1500,- Totalsummen er da 27.000,- Dette er for at jeg måtte ha alt i dag og ikke har planlagt i forkant. Skal jeg 14 dager til syden, er samme sum 35.000,- for jeg har ikke mulighet til å reise utenom fellesferien. Så under en månedslønn for å ha godt utstyr til alle tre som varer i mange år framover, som jeg kan benytte meg av året rundt. Vel, vi får være enige om at vi er uenig. Jeg syntes ikke dette er dyrt, ikke er det mye penger heller. Men, til den historier hører det også med at vi er blitt ekstremt bortskjemt de siste generasjonene. Når jeg var liten dro vi på camping med lånt utstyr. kvaliteten var ræva og vi kunne bruke en hel dag på å samle vann som dryppet gjennom telt duken. Å nåde den som tok i teltduken når det regnet. I dag skal vi ha 2 biler, kajakker, hytte, minst en tur til syden, 3 par ski, klatreutstyr, fotball sko, rulleskøyter, skateboard, sykkel, å x antall fiskestenger. Men ikke bare det, vi skal ha 3 - 4 forskjellige telt også, for at vi må ha ett til hver dag i uken. Sorry, dette er en liten rant fra min side. Men jeg blir så provosert når jeg hører folk si at ting er så dyrt i dag. Det er billig, og har vel strengt talt aldri vært billigere? Ja, noen har dårlig råd.... slik er det i dagens samfunn. Noen har ikke til å betale strømregningene sine, de får knapt endene til å møtes. Men da ligger som regel problemet et annet sted, ikke at det er så dyrt å campe..... Mener jeg! å jeg legger ekstra trykk på JEG! dette er min synsing og basert på egen skråsikkerhet. Andre skal få lov å mene det motsatte 😇

Men det har altså utgangspunkt i hva du finner glede i å fange, ikke naturmangfoldet i seg selv. For gjedde i et ørretvann gjør jo akkurat det samme som ørret i et samfunn som ikke er tilpasset fisk. For meg, som har akkurat null interesse i å fange fisk, er det akkurat like tragisk å sette ut ørret i et naturlig fisketomt vann som å sette ut gjedde i et ørretvann. Vi kan sikkert bare enes om å være uenige.

Jakt reguleres da vitterlig av andre hensyn enn grunneiere, grådige, eller ei, og kapitalen. Det offentlige, fra kommunene og, i noen tilfeller, helt opp til departementet, er sterkt involvert i regulering av jakta. Når det gjelder jakt utenfor jaktsesongen, så vil jo det være snakk om tjuvjakt, og skal selvfølgelig ikke forekomme. Gjør det det, så er det straffbart. Når det gjelder elgforvaltning, så kan en sikkert mene mye, men ti-gangeren på kvotene ville neppe være spesielt bærekraftig. Muligens noen få steder, ganske lokalt. Jeg har jaktet i snar 30 år, men denne villmannsskytingen, du refererer til, har jeg ikke opplevd så mye av. Men, det er klart, skulle vi ta ut 10 ganger så mye elg, så ville vi nok vært nødt til å skyte på alt som så ut som det rørte på seg, så da ville den kanskje komme😉

Takk skal du ha, da går jeg for synlighet og bestiller en Kipara Char 265 Large, Yellow – Uten Tizip. Og da kan jeg altså ikke skylde på flåta om jeg kommer tomhendt hjem. Edit, PS: Hadde sett at det var pakkepris med årer inkludert men glemte dette når når jeg bestilte - da jeg valgte en litt dyrere modell enn den Alu Shark åra som følger i pakkeprisen. Jeg bestilte en Lago GK. Fikk straks etter bestillingen en hyggelig mail fra Kipara om at de trekker fra prisen for Alu Shark (kr 690).

Jeg må nesten svare, siden jeg kjenner meg veldig igjen i turopplegget ditt. I fjor sommer gikk jeg på Galdhøpiggen med to 9-åringer, og vi hadde også Raubergstulen som utgangspunkt. Jeg er ikke alenefar, men når det kommer til litt mer krevende fjellturer, vinterturer og teltliv, så er jeg i praksis det. Der det kanskje skiller litt er i «oppladningen» til denne turen. Jenta har drømt om å gå på toppen av Galdhøpiggen siden hun var 4, og mast konstant fra hu var 7 (for hun hadde lest i en av turbøkene mine at det var den anbefalte minste-alderen). Og guttungen var ikke direkte uinteressert han heller. Jeg vet ikke hvor mye som er min fortjeneste, men jeg er utrolig heldig - begge er veldig glad i å være på tur og begge elsker å ligge i telt (året rundt). Galdhøpiggen i finvær, midt i fellesferien innfrir på ingen måte drømmen om å vandre i fred og ro i urørt natur, for det er stinn brakke. Men nettopp fordi begge hadde gledet seg sånn, så lenge, så ble det en veldig betydningsfull tur for meg. Rent praktisk, så er det ikke noe problem å gå turen for normalt aktive 9-åringer. Her er det underliggende motivasjon og turglede som avgjør hvor gøy eller vanskelig det blir. Sånn sett er det nok også lurt å starte fra Raubergstulen/Juvass sida, ettersom brekryssinga blir ett nytt og spennende innslag for ungene og litt variasjon fra å bare traske i steinura. Min anekdotiske erfaring er også at det er at det er lurt å dra med ei gruppe organisert fra Raubergstulen, og da helst den første avgangen på morgenen. De har/hadde utrolig hyggelige breførere og startet før gruppene fra Juvass, så vi slapp unna mye køgåing. Hvis ungene har lyst, så er dette en tur vel verdt å gå, til tross for at den er i overkant kommersiell. Men som alle andre har nevnt, ta det i ungenes tempo. Det er skummelt å la voksne ambisjoner og drømmer bestemme turmålene. Raubergstulen var sannsynligvis den fineste leie-teltplassen vi lå på i fjor sommer. Veldig fine omgivelser og trivelig betjening: Topp-lykke:

Det är jag som anser att man ska anv Duosal pga attgå jag anv detta till min fotogenbränare och att Trangia sänkt maxeffekten på GB 74 mot vad den skulle kunna ge i watt. Jag samtalade ganska mycket om GB 74 och om materialen med en person som jobbade med testningen och ej färsäljning tex. Han sa även att reklamationerna ökat de sista åren på alla produkter pga nya användare som saknar tidigare erfarenhet av deras produkter. Jag provade 2 gånger under samma tur och sista gången steka en ca 10-15 pankakor med vänd tub när den började ta slut så länge att det var fullt med kondes på utsidan,och första gången med ca 1/2 tuben full då ökade lågan men inget dramatiskt då var skälet hög höjd ca 1100 möh och ca + 5 gr då jag tycke de tog för lång tid att värma den stora potionen mat,men vände åter efter ett tag. Även hans uttalande om att det kommer en bygel lika OP på vredet vid behållar anslutningen gör det klart att att iaf brännare sålda senaste åren klarar att anv. med vänd tub. När ev ändring i konstruktion eller testning har utförts vet jag ej. Han nämde ju även att deras kök ej är i lättviktsklassen men att de därför de senaste åren tilverkat Trangia triagel och att värmeproblemen började med UL modellerna (duosal är ju RF med AL på utsidan). Men tills GB 74 ej har bygel vid anslutningen till behållaren kommer de ej ändra i text för anv av köket eftersom det ej är praktiskt med en tub som kan rulla iväg och i värsta fall välta köket med ev brand som resultat. Ni kan under Kap artic test efter renovering att det kan brinna på rätt bra var flera dm lågor vid test med Bensin Bulin kina bränare mont i Trangia men utan kastrull annars kanske det hade blivit för varmt

Mät din egen höjd sittand på det underlag du ska anv sätt dig mot en vägg och mät höjden med en linjal el likn för att mäta ovan huvudet. Sedan kan man väl i praktiken minska något för du sitter sällan helt rak i ryggen i tältet. Prova byta kläder tex i innertältet med stängd ´dörr´går det ej lätt utan att ´riva´tältet köp ett större. Längd + 20 cm om ni ska vara 2 st ev + 10 om du kan ligga lite på tvären. Prova även att packningen får plats och ev ett kök så du kan fixa mat under väder skydd om du väljer ett mkt litet tält anv en liten tarp över ingången för att få mer plats med några 100 gr extra räcker med de minsta eller så det täcker hela tältet om du har ett enklare som tål mindre nederbörd. Jag som är 193 L och smal får plats i ett Bergans SL 1p för att det är lite bredare än de minsta och längre inv.men ej med god komfort men med en ca 2X2 m tarp ok ,men med mer plats i ett Bergans trollhetta 1p men ska det vara bekvämt så tar jag HB Unna.

Flotte bilder. Må legge ved 2 stk jeg å

Kanskje der jeg er født og oppvokst, men ikke lenger bor: Meløy nord på Helgeland. Der finnes alt: Fjorder og skjærgård med mange øyer og holmer; perfekt for kajakkpadling og båtliv. Daler med fiskevann og skogkledte lier; perfekt for kortere turer. Noen områder med kystfuruskog; perfekt for kortere turer. Svartisen, Norges nest største isbre; perfekt for brevandring og vår-/sommerskiturer. Fjellene ut mot kysten; perfekt for toppturer og også klatring om man vil. Glomfjellet (Lahku Nasjonalpark); perfekt for lengre turer. Her kan man fortsette inn i Saltfjellet/Svartisen Nasjonalpark... Er det noe jeg har glemt?

Har enda tilgode å teste telt-forholdene (har tilgang på hytte i området), men syns området rundt Haglebu er flott. Haglebu ligger ca 2,5 timer fra Oslo og det er parkeringsplass ved Flatvollen. Derfra er det noen få høydemeter før du er på 1000-1200 meter og masse vann og fjelltopper rundt. Reinsjøen er en passe dagsmars for ei som orker å gå litt. Ellers kan jeg gjerne gå god for Trømborgfjella, eller evt hele "fjella" i Indre Østfold. Er heldig nok så jeg har det rett på utsiden av husveggen