Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 11. mai 2022 i alle områder

  1. Hilleberg Unna. Har utrolig nok ikke prøvd det før, så det var på tide.
    5 poeng
  2. Og slik ser godt brukte Impact's ut med helt nye såler 😁👌
    4 poeng
  3. Kan melde om at Setten er isfri 🙂 Flott fasilitert med parkeringsplass rett ved vannet og flytebrygge for sjøsetting. Litt mere vind en jeg hadde håpet på så da ble Trolløya første stopp. Satser på litt bedre vær i morgen og fredag, som det iflg yr skal bli, slik at vi får padlet litt mere av Setten. Køya til prinsessa er oppe
    3 poeng
  4. www.senorge.no gir et godt bilde av snømengde ulike plasser.
    2 poeng
  5. Et annet tips til å finne webkamera er yr.no. Hvis du søker opp været for et sted. Og deretter trykker "I nærheten" så får du opp webkameraer i nærområdet. Så i eksempelet over med Valdresflye, som er stavemåten som brukes av Kartverket og dermed yr.no så får du opp 4 webkamera. Inkludert to for Gjendesheim. Det ene av de for Gjendesheim er et av kameraene som Norsk Luftambulanse har plassert rundt i hele landet for å kunne sjekke om det er trygt flyvær i et område. Legg merke til at det er indikert på bildet himmelretning for NLA sitt webkamera. Hvis du klikker på bildet så kommer det opp mulighet for å også se det andre bildet, siden de har kamera som peker i forskjellige himmelretninger.
    2 poeng
  6. Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne
    1 poeng
  7. Reinheimen nasjonalpark er vel et av de områdene jeg har flest turdøgn i her i Norge. Det er flere grunner til det, men først og fremst fordi her er uante muligheter for spennende fiske, spektakulær natur, og man kan finne områder der man er helt alene. Disse turene har stort sett foregått på sommertid, så en skikkelig vintertur i Reinhemien, med pulk og pilkestikker, har lenge stått på den såkalte bucketlista. Midt i kaldeste desember 2021 og korona hengende over oss som er mørkt teppe, satt jeg å fattern og snakka om det vi ofte gjør, nemlig fisking og telttur. Etter å ha nevnt at en skikkelig pulktur i Reinheimen er en liten drøm for min del, kom responsen kjapt" Jeg er klar, når drar vi?" En dato ble satt, og begge brødrene mine bestemte seg for å bli med. Det skulle vise seg å bli en litt humpete start på hele opplegget. Jeg klarte å gå på tryne og brekke hånda, og vi måtte utsette turen noen uker etter legens anbefaling. På grunn av strenge koronarestriksjoner ble det heller ikke mulighet for minstebroren min å bli med. Så da dagen endelig kom var det meg, fattern og Kristian (storebror) som var klar for ekspedisjon Reinheimen. P.s. Det er lov å kalle en firedagers tur for ekspedisjon når alle deltagerne har passert 40. Storfisk i Reinheimen Det er begrenset med gode innfallsporter til nasjonalparken på vinterstid, flere bratte områder som er utsatt for skred gjør at alternativene er få. Vi valgte å starte på Billingen, gå til Torsbu, og videre til de mer uberørte områdene derfra. Det er merket vinterløype opp til Torsbu, om du skikkelig heldig kan du følge et scooterspor som kjøres opp av fjellstyret. Som seg hør og bør starta turen på roligst mulig måte på Billingen seterpensjonat, der vi fikk servert "kjøttkaker og tyte" av lokalslakta storfe, og en herlig frokost som virkelig la grunnlaget for resten av turen. På grunn av koronarestriksjoner fikk vi ikke servert mjødere, men kanskje like greit siden vi satset på tidlig avgang neste morgen. Billingen seterpensjonat.Kvalitetsfrokost. Første dagen var målet å gå hele distansen fra Billingen til Torsbu, men det skulle vise seg å bli rimelig tungt. Det gjorde ikke så mye, vi hadde blå himmel og strålende sol hele dagen, og det var virkelig flott å gå oppover langs Torsdalen. Vi hadde på forhånd forhørt oss ang snøskredfare, men fikk beskjed om at det sjelden var stor skredfare her. Likevel måtte vi ta hensyn på de mest utsatte partiene. Da vi ankom Tverråhytta så vi det som etter alt å dømme er spor av en jerv som hadde bykset forbi hytta, alltid kjekt å se spor etter rovdyr. Fra Tverråhytta er det et bratt parti som ble rimelig seigt, og ut på kvelden måtte vi kapitulere og slå opp telta bare et par små kilometer før Torsvatnet. Må ærlig innrømme at det var meg som var mest sliten. Fattern og brosjan kunne nok gått et stykke til, men jeg hadde ikke mer å gi. Det gjorde virkelig godt å endelig kunne ta det piano. Kvelden ble avsluttet på strålende vis med Real turmat, smågodt og en kald pils. Det tok ikke lang tid før alle tre gikk rett i koma. Fattern klar for tur. Brosjan klar for tur. Vi er i gang. Tok ikke lang tid før det første gnagsåret var et faktum. Ser ut som det skal være trygt å krysse her. Det var ren luksus å kunne følge scootersporet oppover mot Torsvatnet. Tung bakke mot Tverråhytta. For en dag! Tverråhytta, kan lånes via inatur for den som måtte ønske det. Energipåfyll! Tror alle var enig om at det gjorde godt å endelig kunne slå leir. Neste dag fortsatte vi mot Torsbu, og da vi ankom hytta satte vi kursen østover. Her ligger flere spennende vatn og dette er indrefileten i disse områdene spør du meg. Nå ble det slutt på scootersporet og vi måtte tråkke våre egne spor. Men det gjorde ingenting. På grunn de kjølige nettene hadde vi godt føre stort sett hele dagen, og det var ingen problem å dra pulkene her. Det er virkelig vakkert her på sommertid, men å være her på vinterstid var om mulig enda flottere. Med stekende sol hele dagen, og for så vidt resten av turen, kunne det ikke bli bedre. Flere ganger måtte jeg bare stoppe opp, ta en godt magadrag fjelluft og se rundt meg. Ta inn alle inntrykkene, den ville naturen og de spektakulære fjellene. Her var det ikke et spor å se, snøen lå helt uberørt. Det føltes på en møte som vi var de første menneskene i historien som tråkket her. Det ble skikkelig varmt i solsteiken og dagens etappe ble deretter. Vi slo like godt opp leir der vi spiste lunsj, ingen grunn til å stresse her i gården. Første leirplass. Kaffeslabberas Pulken ferdig pakket og klar for avgang. Torsbu i det fjerne, og snart var det slutt på scootersporene. Greit å holde seg unna disse skavlene, her hadde det nylig gått ras. Ingen andre spor å se enn våre egne. Her spiste vi lunsj, og endte like godt opp med å slå leir. Solen er i ferd med å gå ned og snart tar skyggen telta våre. Telt, solnedgang og utedass. Blir ikke bedre enn det. Det ble fast rutine å sette opp et par ståsnører når vi etablerte leir. Isboret med to forlengere kom akkurat gjennom med minst mulig margin. Jeg hadde ikke veldig trua på at det skulle bli noe fisk her oppe midtvinters, men det skulle vise seg at jeg tok feil. Vanlig prosedyre på morgen var gå ut, slå lens, så sjekke pilkestikkene. Å jaggu kunne jeg ikke se noen forsiktige rykk på den ene pilkestikka. Jeg dro den forsiktig opp og kjente umiddelbart at dette var fin fisk. Fasit ble 1 stk sprek fjellørret på 0,7 kg. Perfekt! Den tok på pilkestikke med lysblink og makk, så vet du det. Her oppe finnes det betraktelig større fisk, det har jeg opplevd selv. En ørret på 1,4 kg er min rekord. Første gang jeg isfisker i Reinheimen nasjonalpark. Gøy! Ferdig rigget. Det gikk akkurat, ca to meter tykkelse på isen. Bingo! 0,7 kg. Lunsj. Fire dager går fort i slike omgivelser og det helt fantastiske været. Vi kunne faktisk ikke ha truffet bedre. Dagene gikk med på, tja hva skal man si, egentlig ganske lite. Fatteren slumret i sola og nippet på en litt for sterk kokmalt kaffi. Jeg loffa rolig frem og tilbake for å sjekke pilkestikkene. Mens broderen, ingeniøren i familien, la ned mye arbeid i å bygge høgteknologisk utedass av snøblokker, og sittealkover av snø som kunne måle seg meg godsofaen hjemme. Det eneste som manglet var flatskjermen. Så her skjedde det en hel del som du sikkert skjønner. Vi leker ikke utedass her i gården. Vi hadde en lang diskusjon om hvilken topp dette er, fortsatt uavklart. Liten stopp for å drikke og kjøle seg ned. Liten topptur, du kan se telta våre der nede. En av mange solnedganger. Siste leir. Siste kveld før hjemreise. Turen ned gikk betraktelig lettere enn opp. Alle er solbrent og fornøyd. Å farte i dette området på vinteren ga virkelig mersmak, for en natur. Veldig artig at det faktisk ble fisk. Jeg har ikke hørt om noen som har fisket her på vinteren før, så det tror jeg ikke skjer ofte. I 2014 gikk jeg og Kathrine en 10 dagers tur i samme område på sensommeren, den turen kan du lese om her. Mens jeg sitter å skriver nå er allerede planleggingen i gang for en ny sommertur, fortsatt mange spennende vann der oppe som jeg har lyst å prøve. Om du har lyst å oppleve spektakulær og uberørt natur, spennende fiske og en skikkelig følelse av villmark så anbefales dette. Både på sommer og vinter. Men husk, spesielt på vinteren kan det bli ganske værhardt, selv om vi ikke opplevde det denne gangen. Så vær forberedt og ha skikkelig utstyr som tåler en trøkk, dessuten er det dårlig med mobildekning, så dette er ikke plassen om du ønsker å mose bilder rett ut på Instagram der og da. Heldigvis for det, hilsen gammel grinebiter, eller tre gamle grinebitere når jeg tenker meg om.Se hele artikkelen
    1 poeng
  8. Det burde holde, går det i smuler må du reklamere. Mitt «Ajungilak Bamse Extreme med runde kanter» (for å skille det fra forrige versjon med rette), ble kassert i fjor etter over 30 (!) års bruk.
    1 poeng
  9. Barna har fått nytt hoppeslott/lekeplass i stuen - en MRS Adventure X2 😁
    1 poeng
  10. Eldgammel tråd, ser jeg har svart på denne tidligere. Fjerner derfor dette innlegget.
    1 poeng
  11. Ally åre (enkelt valg da jeg ble svimmel av alle alternativene) og Ally kartlomme til Ally'en jeg venter på
    1 poeng
  12. Rondanestien går vel fra Oslo til Dovre. Jotunheimstien går fra Oslo til Gjendesheim.
    1 poeng
  13. Må vel snart kunne gå an å ta Krossobanen fra Rjukan å labbe så langt man kommer og har tid til?
    1 poeng
  14. 15 kilometer og litt stive bein. På Jæren er våren kommet. I hagen er snøklokker og krokus forsvunnet for lenge siden. Påske og pinseliljene er avblomstret og tulipanene står fortsatt -så vidt. Plenen har fått flere omganger med gressklipperen og busker og trær har grønne blader. Bøndene er opptatt med pløying og såing. Heldigvis er det slutt på utkjøringen av «hevd» og dermed også slutt på «hevdaluktå». Et par mil hjemmefra, og bare 200 meter høyere, på mitt vanlige turområde – Høgjæren, er situasjonen en ganske annen. Her er det fortsatt lyngen brun og gresset gult. Det er nesten ikke noe grønt å få øye på. Helt nederst inne i mellom alt det gule og brune, finnes det noen grønne strå. Kontrasten er ganske stor fra det frodige Jæren til golde og vinterlige Høgjæren. Det er likevel et kjekt område å gå tur i. Jeg var egentlig gått tom for nye turer. De fleste har jeg gått mange ganger, og denne dagen var jeg klar for en litt lengre tur. Det er mulig å gå turer på Høgjæren av forskjellig lengde. Den vanlige runden er på 7-8 kilometer og går unna på en og en halv time – i god fart. Da går turen fra Holmavatn til Steinkjerringå og videre til Synesvarden og så tilbake til Holmavatn. Nå er det mulig å parkere ved Tovdalsveien og går til Synesvarden og så runden. Det gjør turen 3-4 kilometer lengre og en slik tur går unna på omtrent to timer, fortsatt i god fart... Denne dagen ar det planen å gå litt lengre, og noen ganger, når jeg ønsker en litt lengre tur, starter jeg ved Tovdalsveien og går Synesvarden, Holmavatn til Steinkjerringå og samme vei tilbake. Det blir en tur på nesten 15 kilometer og da går det tre timer. Slik ble det. På parkeringsplassen var jeg alene, og det var ikke spor i stien. Det kunne se ut som om folk ikke var på tur denne dagen. Nå var det ikke så overraskende. Været, som har vært skikkelig bra, hadde slått om, og YR truet med regn ut på dagen. Sol var det ikke snakk om, heldekkende skydekke var det som møtte meg. Når det samtidig blåser 5-6 m/sek og gradestokken holder seg godt under ti grader, finner nok mange forholdene litt «ufysne». For min del hadde jeg håpet på en tur i ullblusen, men måtte ha på en lett mellomlagsjakke i tillegg. Hva jeg ikke hadde reknet med, var at det ble nødvendig med tynne vanter. En nok så kald maidag på Høgjæren. Landskapet er skapt av isen, det vil si «dødende» is. Her stoppet isen sin fremferd og smeltet med sitt innhold av stein, grus og sand. Det er en del småtjern, og disse kan være skapt av is inne i mellom all grus og sand, som så smeltet. Det er jo ikke store høydeforskjeller. Høyeste toppen er Synesvarden på 359 moh, mens det laveste området ligger på omtrent 250 moh. Hundre høydemeter er ikke mye, men det er nok til at jeg blir skikkelig andpusten i de bratteste bakkene, og må «gire ned» i de slake bakkene opp mot Synesvarden. Ett stykke nedover mot Holmavatn, kunne jeg kjenne noen dråper, og etter det var det lett yr en god del av turen. Ikke så mye at det ble nødvendig med jakke, men nok til at buksa ble våt på lårene. Siden det skulle være en treningstur, forsøkte jeg å holde farten oppe nedover mot Holmavatn. Det gikk greit, men i oppoverbakkene på tilbakeveien, kunne jeg kjenne at jeg hadde tatt i tidligere. Jeg var glad da jeg sto ved bilene og kunne puste ut.
    1 poeng
  15. Min eldgamle Ajungilak-pose har vel aldri levd helt opp til sin komforttemperatur på rundt 0° (mener jeg det var), og det spørs vel om den noensinne har veid de oppgitte 1,1 kg. Nå veier den hvertfall ca 1,4 og holder ikke mer enn til lune sommernetter. Og etter 25+ år i tjeneste er det egentlig ikke noe å si på det. Så nå har jeg omsider investert i ny 3-sesongs, en Rago SL Long. Den er jo faktisk lang nok (noe den gamle Ajungilak'en aldri har vært, tross sin 195cm-merking), den er en drøy halvkilo lettere - og forhåpentligvis noe varmere. Tror ikke ca 3500 er så gal pris, heller. Så får det heller være at den neppe tåler like mye juling som den gamle fiberposen.
    1 poeng
  16. Har registrert at folk som drar på ekspedisjon gjerne velger MSR sine xgk eller whisperlite. Enkle og høy effekt. Eneste jeg har hørt er noe tull med pumpene demmes, det ene er at du må kjøpe egen pumpe beregnet på lave temperaturer, og det andre er at pakningene har maling som kan flasse av og skape trøbbel. Omnifuel og omnilite fra Primus er også gode alternativer. Har inntrykk av at disse brenner renere enn optimus sin polaris som har ei dyse for alle fuel typer. Selv har jeg ikke testet mine i lavere enn -10, men de har alltid fungert. Pumpene har lærpakning som må smøres inni mellom med medfølgende fett. Omnilite kjøpte jeg brukt og har brent klokkeklart hele veien. Omnifuel ii kjøpte jeg ny og den har fusket bittelitt på effekten, men dette leser jeg at er produksjonsrester som ligger igjen i systemet. Skal visstnok være litt følsomme for rusk i systemet, og da er det å skru ut dyse og skylle gjennom med bensin som er medisinen. Og å brenne de inn. Har ikke giddet det på min da den fungerer godt nok. Hvis du tenker på kullos i tillegg så er xgk best for vannkoking eller dragonfly om du skal også lage mat.
    1 poeng
  17. Da jeg oppdaget at det var kommet en Bergans-butikk i sentrum for en liten stund tilbake (selv om butikken kan ha vært der ganske lenge uten at jeg har lagt merke til den) , så tok jeg en runde inn for å sjekke utvalget. Det var en rask seanse. Nå ser jeg ofte etter ganske spesifikke ting, så kanskje var det litt derfor ingenting fenget oppmerksomheten min, men i alle fall gikk jeg derfra uten å merke noen rykninger i lommeboka. Merkelig nok har jeg endt opp med 4 Bergansprodukt i den korte tiden som har gått etter den nedslående befaringen. En Bekkely hybridbukse, som er en av de beste løsningene jeg har sett på en hybridbukse, utfra hva jeg ser etter. En ganske kjedelig grønnfarge, men helt OK mtp. litt kombinasjonsbruk til jakt. En Antarctic Expedition jakke. Fra Finn riktig nok, men helt lik den som fortsatt er i kolleksjonen. En Helium 55 lettvektssekk. Hadde kanskje landet på noe enda lettere om jeg hadde brukt mer tid på research, men den virker helt grei, akkurat passe størrelse, perfekt timing nå rett før barmarkssesongen setter inn, kurant pris på XXL nå i helga og null tid surret bort på research. En Vengetind rompetaske. Hadde sett meg ut Norrøna sin Bitihorn, men til tross for mindre volum så hadde Bergans sin bedre løsninger for min bruk, og kostet ca. halvparten av Norrøna nå i helga. Wow, det ble mye off topic, …men det var iaf ikke jeg som begynte
    1 poeng
  18. Jepp Kjøpte den sjæl kun på grunn av Erik Normarks inflytelse for et par år siden. 😊
    1 poeng
  19. Samme her. Men om du sitter på et lite lager som du vet du ikke har lyst å putte i deg, og/eller som du ikke rekker å spise før de går ut på dato dersom det blir lengre og lenger mellom hver gang du tar med slikt på tur.....så minner jeg om at posten nå lar oss sende "hjelpesendinger" til Ukraina gratis. (se 57802-utstyr-til-ukraina-gratis-å-sende-med-posten). Har nå selv tynnet litt i lagret og nettopp sendt noen poser med Mountain House og Summit to Eat sammen med litt hygieneartikler m.m.
    1 poeng
  20. Funnet ut at Utigjen.no kan reparere ligge underlaget. Så får vi håpe det holder i mange år til.
    1 poeng
  21. Liker innstillingen din! Friluftsliv skal jo være en artig hobby og fritidsaktivitet, ikke en profesjon/et yrke som krever masse kunnskap og opplæring før man starter. Nysgjerrighet og opplevelsestrang er drivkraften. Blir det for mye jag og mas med friluftsliv, riktig utstyr, de riktige stedene, langt nok, lenge nok, minst mulig sekk, størst mulig sekk, så er det etter min mening på tide å starte å gå en helt annen vei, for eksempel ta med kaffekjelen og primusen, gjerne den største og tyngste du har om den står fremst i skapet, gå et lite stykke inn i nærmeste skog unna vei og hus, sette seg på en stubbe i skogen og nyte fuglesangen og vinden i tretoppene mens kaffen koker, og så nyte kaffen og gå hjem igjen etterpå. Så går man videre derfra. Dét er friluftsliv det - sånn jeg ser det. Det var sånn vi drev på når jeg var ung. Telt var telt, sovepose var sovepose, fiskestang var fiskestang, sko plukket vi fra skohylla i gangen, klær fra kleshengerne, og mere tenkte vi ikke over det. Det hadde vi ikke råd til for å si det sånn. GPS og mobil var noe James Bond hadde på film. Jeg har jo også blitt bitt av utstyrsbasillen med mere i mellomtiden. Men jeg forsøker nå å finne tilbake til det enkle friluftslivet, der fugler, dyr, blomster, bading, fisking osv står i fokus, ikke hvor fort jeg klarer å koke en liter vann på den høye fjelltoppen jeg kunne gå opp på uten at de nye skoene glapp en eneste gang mens det stormet rundt øra utenfor ett telt som helst ikke skal veie mer enn noen få gram. Og i morgen skal jeg ikke strene avgårde forbi alle de flotte stedene her omkring for å nå et sted alle andre mener jeg bør dra til som er 14 mil unna. Det får noen andre ta seg av - hvis de gidder. I dag, om en time, skal jeg dra for å bade, i et tjern som ligger 500 meter unna i luftlinje. Så koker kammeraten min og jeg kaffe etterpå (han synes det er for lite varmt til å bade). Dét er friluftsliv det.
    1 poeng
  22. Jeg var ivrig dagsturgåer fra 2003-ish til 2018. Tok ting gradvis. (Gått fra mer trim/trening til ekspedisjon og utforsk med lavere puls) Var vel ikke før i 2014 jeg begynte med primus. Bryr meg ikke med bål. En del DnT-hytter '14-18 . og telt 2018, køye 2019 (ingen overnattinger ute når det er under 0, og dropper DnT nå.. for å slippe å forholde seg til folk. ) planlegger også overnattinger for å unngå regn.. eventuelt kun om natta, når køye og tarp er slått opp. Kjøpt packraft i 2020. Noe av de beste jeg har gjort. Ta litt ett etthvert. Learning by doing. Å spørre om klestips f.eks, blir nesten som å spørre film/musikk... nesten. Noen sverger til noe som andre gir finger'n. Noen er av natur kreative og kan modifisere og trikse til utstyr (f.eks hengekøye-stæsj)... andre er (som meg)... er ikke så "smart". Når det gjelder mat, så er det ingen fasit. Jeg har min måte spise på/tenke mat.... så uaktuelt med mer en tre netter uten ny forsyning. Andre kan pakke sekken og leve en uke. Det er tusenvis av vidoer, både norsk og engelsk med masse gode tips. Bruker det en del. Men gjør man feil på en tur, gjør man ikke det igjen. Jeg er subjektivt imponert over hva jeg får til nå. Jeg vet hvilke (mentale)begrensninger jeg har og lever fint med å f.eks ikke sove ute om vintern eller fyre bål i regnvær. Om jeg kan bidra med mine tanker og erfaringer: Garmin GPS (Topo premium på sd-kort). Jeg har vært kart/geo-nerd siden 90-tallet... elsker kart. Men GPS som er med på alle tur siste 10 år.. gir ny dimenjon i friluftsliv for min del. (Har med kompass på om jeg skal gå mye utenfor stier/veier i ukjente områder) Har landa på Optiumus Vega (til større kjeler/panner) og Crux med 0.95 l kjelesett. Hvert til sitt bruk. Funker perfekt for meg Hennessy Azym-zip med både rull og oppblåst underlag (vurderte quilt, men for avansert for meg) Gore-Tex støvler/sko (tekstil) er ikke veldig vannavisende. Sverger til Alfa lær på bløte vår/høst-turer. Gor-Tex klær... enten kommer vann inn, eller svette blir inne.. er min erfaring. Kjør på. Dette blir topp. Lykke til. (Andre kan sikkert bidra med mer nyttig info)
    1 poeng
  23. Kanskje denne lille lavvoen hade vært noe for deg lavvosolberg. Tschum 2P Light SOSWA fra Tyskland. Kjøpte min ifjor å brukte den gjennom hele sommeren å litt på vintern. Lavvoen er laget i en type lett canvas som holder vann å vind ute, puster utrulig bra så det blir aldri kondens og du kan fint fyre med åpen flame uten å bekymre deg for å brenne ned lavvoen. Edit: lavvoen veier 2400g og med stanga (kjøpt fra tschum) og 6 av mine pluger er vekta oppe i 2900g https://tschum.de/product_info.php?info=p33_tschum-2p-light-soswa.html https://youtu.be/hbI3uhoPKlQ
    1 poeng
  24. Har en Osprey Aether Plus eller noe sånt på 100L, og vil tro de teller med volum på alt av lommer for den er ikke spesielt stor. Ville gått for den største om du skal være pakkesel. Jeg bærer for ungene så de er delvis unnskyldt men hadde nok latt kjerringa blitt igjen hjemme om hun ikke ville ta del i morroa med å bære 😄
    1 poeng
  25. Jeg hadde droppet dama ...
    1 poeng
  26. Jeg har to ufeilbarlige obervasjoner for når jeg har rota bort noe: - Kjøp en ny, så dukker den gamle opp - Hvis én av et par er borte, kast den andre så dukker den første opp 😕
    1 poeng
  27. Hvor har de reklamert med skoen varer evig? Om noe kan man jo nesten si at de har reklamert for det motsatte: At man kan bytte ut deler når de er slitt. Her snakker vi altså om sko som er brukt 3600 km. Er det noen her som har forventning om at såler på skoene ikke er slitt ut etter den distansen?
    1 poeng
  28. Erfaring fra anonyme blondiner tilsier ihvertfall at man absolutt IKKE skal kjøpe silikonspray for å forhindre liggeunderlaget i å skli. Helt feil silikontype, viser det seg. Superseriøs forskning sier også at man absolutt IKKE skal prøve å påføre nevnte silikon innendørs... På den annen side, det er rart hvordan en sånn spray legger seg på alle overflater, inkludert gulv, og dermed sikrer betraktelig bedre trafikkflyt i hjemmet. Det KAN være at resten av husets beboere likevel ikke setter like stor pris på parkettens forbedrete glid, der de går i spagaten for 372 gang. Noen er rett og slett utakknemlige. Jeg sier ikke at noen ville være så dumme at de prøver på dette, jeg sier bare at i husstanden min har enkelte blondiner et stående forbud mot å oppsøke Biltema, uten å ha med seg en voksen 😇😱😝
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.