Vinnerliste

Fjellforum,no ser ut til å ha vært et veldig levende diskusjonsforum gjennom ganske lang tid. Mange andre lignende forum har bare visnet bort. En vanlig grunn er at noen bestemmer hva som er dumme eller unødvendige spørsmål. Like skadelig er alle slags innspill som gir inntrykk av å "ta personer" og ikke retter seg mot det som diskuteres. Det er bare et tidspørsmål før nesten alt har blitt diskutert og da kan man velge mellom å la nettstedet bli et oppslagsverk hvor kun experter kan tilføre noe nytt, eller et sted for all slags kommunikasjon. Helt avgjørende på sikt er at nettstedet rekruterer nye deltagere etter hvert som andre forsvinner. Tror man kan si at konkurransen om folks oppmerksomhet er stor. Nye deltagere vil ofte være nybegynnere og veldig ofte skygger slike unna hvis "det faglige nivået" gir inntrykk av å være for høyt eller rett og slett for autoritært. Jeg er ingen typisk forumtype selv men jeg har sett at kommunikasjon i seg selv er en veldig vesentlig faktor for å gi folk nye varige interesser.

Synd det ble enda en sånn kjendissesong. Er jo knapt en underholdningskonsept igjen som ikke er eller har blitt konvertert til noe basert på et knippe «kjendiser». Spesielt lei er jeg av variantene hvor det skal «snakkes om den vonde tida» eller gråtes av andre grunner. Som det ser ut til at de har fått plass til her. Jøss, nå hørtes jeg skikkelig grinebitersk ut😂 Blir nok å se på uansett, og sannsynligvis kose meg også. Synes imidlertid Monsen nytes best helt alene - selv uten bror og kompis.

Uten snø og is - og regn. Det er ikke vinter hele tiden, med null grader og is i stien, i hvert fall i høyden. Det er dager da temperaturen kommer over fem grader. Det er antakelig det de kaller den globale oppvarmingen. Sånne dager må utnyttes til en tur, og helst en litt lengre tur enn bare et par timer. Broderen er fornøyd med litt kortere turer, og har også for det meste holdt seg i lavlandet – uten bakker. Jeg strever litt med å finne en tur som passer begge. Det bør være en tur som det er mulig å gjøre kort eller lang, alt etter som. Med utgangspunkt i Gramstad, er det nesten alltid mulig å finne brukbar tur, for nesten alle. Dalsnuten, som mange går, er bare to-tre kilometer unna. Selv om det er noen høydemeter til toppen, er stien tilrettelagt med trapper, og det er enkelt å nå varden øverst. Det er mulig å gjøre turen skikkelig lang. Fra Gramstad til Resasteinen, videre til Dalevann og Lifjellet. Rundt Lifjellet og til Dale. Fra Dale litt opp av sjøen til Holmavika og så opp til Øvre Eikenuten, før det siste stykket ned til bilene. Dette må være omtrent 20 kilometer og vil ta 6-7 timer. Jeg har ikke forsøkt denne.... En annen tur, som det er mulig å gjøre både kort og lang, og med mange eller litt færre høydemeter, om det er ønskelig, går fra parkeringsplassen opp til Mattisrudlå eller Bjørndalsfjellet og tilbake til veien. Vi legger normalt turen om Fjogstadnuten, og om humør og form er på plass, så tar vi med Dalsnuten også. Broderen var med på planen, og vi avtalte å møtes på parkeringsplassen. Fortsatt tar vi hensyn til smittefaren. Vi tok det litt rolig opp bakken, men holdt bra tempo videre mot Bjørndalsmyra. Myra var bløt og tung, og det krevde krefter å komme opp de små bakkene opp mot Mattisrudlå. Broderen var ute av form, og det gikk rolig til Bjørndalsfjellet. Vi kom likevel opp til toppen uten store problemer. Så langt hadde vi ikke sett folk, og det var tomt på toppen, men nedover mot veien kom det en del andre som også var på tur. Nede ved veien mente broderen det hadde vært nok, og tok mot bilen. For min del ble det først Fjogstadnuten. Det lå en dame strekk ut på bakken, men på spørsmål kunne hun melde at alt var bra. Over den lille heia mot Kvitemyr og Revesholen, måtte jeg velge om jeg også skulle ta med Dalsnuten denne dagen. Det fristet veldig. Været ville bli dårligere og det ville passe med en litt lengre tur. I horisonten mot sør og vest lå det svarte og tunge skyer. Regnværet som var meldt kunne ikke være langt unna. Likevel ble det til at jeg tok fatt på bakken og trappene opp mot toppen. Vi hadde hatt bra vær. Lite vind og en god del sol. Selv om det kunne komme regn, så ville det bare være helt mot slutten, og jeg tåler vel fortsatt en kilometer eller to i regn, mente jeg. På turen opp og ned fra Dalsnuten traff jeg en jente. Det satt en annen jente og ventet litt lengre nede, men på toppen var jeg helt alene. Jeg tror det sjeldent er folketomt på den toppen midt på dagen i noenlunde bra vær. Det ble en flott tur på omtrent en mil, og med en god del høydemeter, helt uten is og snø. Og jeg fikk ikke regn på meg i det hele tatt. På hjemveien regnet det.

Hmm det andre jeg hadde skrevet kom ikke med av ene eller annen grunn… Brenneren som brukes på bildet ovenfor er en Optimus Vega. Jeg liker denne brenneren veldig godt, og er nok den brenneren jeg har som får mest brenntimer i løpet av året. Den pakker forholdsvis liten og får således fint plass i kjelen sammen med fyrstikker og annet tjafs, avhengig av type tur. Den er lav, og det er dermed lett å å skjerme mot vind, bakdelen kan være at underlaget kan ta fyr, men når man først er obs på det er det egentlig ikke noe problem. Og oppned med gassboksen fungerer strålende på Vega’en.

Ikkje eg heller, har ikkje tv eingong fordervar berre ungdommen!

Flott med lang slange på gassbrennerene

Det så kjent ut. Både brenner og taktikk... https://www.instagram.com/p/BylGNRZobad/

Hei vanskelig valg, ja takk begge deler. Jeg foretrekker gass om det lar seg gjøre. Men noen ganger er ikke det mulig mtp temp osv.. latitude legger ved ett bilde fra her om dagen, kaldt og lite gass:

Hmm, nei, i dag finnes faktisk alle svar på verdens verven... Nei grunnen til min til dels sarkakstiske svar her inne er ganske enkel..Når grunnen til at man ikke tar den 3 dagers turen som beveger seg over 100 MOH i midten av Juli, er at man ikke vet om teltet eller Boxern tåler dette, så er vi blitt så godt vandt og pinglete i dette landet at om du ikke blir godkjent med det du har så tar du ikke turen, alle teltene Helsport og lignede produsenter har holder lenge, og de holder til mere en dette! Ja du kan få et voldsomt uvær, Sjeldent, Værmeldingen vi har nå er gode, om du enda får et enormt dårlig vær på 100 MOH, Ja hva skjer, JO du setter opp teltet når det blåser opp, JA du må mestere å sette opp telt, så det neste som skjer er at barduner løsner en teltstang knekker, så ligger du der under flat duk, men det går veldig bra, ligg der til det gir seg.

I dag ble "1000 dager ute - med Bengt Are Barstad" lagt ut på podcasten Uteliv. Randulf Valle besøkte Bengt Are ute i villmarka.

Som introvert og menneskesky har jeg merket en fordel med rødt telt, folk flest viker unna når de ser teltet på avstand, istedenfor å trampe opp i leiren og bli overasket av et telt som går i ett med omgivelsene. Det er to telt på dette bildet...

Med rødt telt har det blitt slutt på å traske rundt og lure på hvor pokker jeg satte det hersens teltet. Aldri mer grønt telt!

Etter hviledag med vask av tøy og sykkel som eneste syssel er jeg mer enn klar for turen hjem. Jeg kan velge å sykle på kjente veier, men velger i stedet å følge ruta som navigasjonsappen foreslår. Her kommer 4 og siste del av Eventyrsykling med telt og sovepose:

En parkeringsplass duger når en er sliten og trøtt, men innbyr ikke til lange morgenstunder utenfor teltet. Jeg setter sykkelen i bevegelse uvanlig tidlig og gleder meg som en unge til resten av dagen. Jeg drikker som regel det vannet jeg må, men når det smaker myr, er jeg ivrig etter å bytte det ut snarest mulig. Den muligheten fikk jeg litt utpå dagen og i tillegg ble jeg innstendig bydd på kald drikke, kaffe og kaker. Folks vennlighet og omtanke for meg, en totalt fremmed gjør meg rørt. Jeg får også velmente råd om en bratt bakke lengre framme, en bakke jeg egentlig trodde jeg var ferdig med. Her kommer del 3 av Eventyrsykling med telt og sovepose.

🖐️ Må bare rekke opp hånden her. Jeg gjør det. Designet er fra det forrige århundre. SVEA 123 ble lansert i 1955. Jeg er ikke alene. Den har så mange tilhengere at det finnes en egen tråd for den her på forumet.

Er det nokon som brukar gammaldags messingprimus? Eg har brukt det ein del men har gått over til gass men har sin sjarm primusen og. Favoritten er uansett bål, men ikkje alltid det går.

Først, så heldige man er som har dette forumet! Kompetansen generelt her inne kan ikke mange fb forum måle seg med. Leste gjennom alle innlegg, og jaggu lærte man seg noe nytt i dag også! Har, med noen få unntak, gått helt bort fra en «absolutt» tankegang i valg av kokesystem på tur. På kortere turer tar jeg med det jeg har lyst til å fyre med, og gjerne et par alternativer kun for variere eller gjerne prøve noe nytt. Nå om dagen vekkes gamle minner til live med Trangia sin rødspritbrenner i kombinasjon med nye stands/stativer. Setter rett og slett mer pris på stillheten den løsningen gir. Det samme gjør solid fuel løsningene fra Esbit og BCB. Effektiviteten blir sekundært. Videre «Bål følelsen» er også noen ganger å foretrekke, for eksempel kvistbrenner eller wood gas stove. Unntakene er vinterturer med snø, ski, pulk og vinterkulde, da brukes Coleman 533. Hovedgrunnen er et uhell jeg hadde med gamle Omnifuel (slangen), og det satte et lite støkk i meg. Landet derfor på 533 på grunn av sin pålitelighet, robusthet og er enkel i bruk. Det de fleste er enige om er gass vår, sommer og høst. Selvfølgelig med unntak, for eksempel hvor i landet man holder til. Gass i Finnmark i februar er vel ikke førstevalget, men fungerer helt fint her i Vestfold akkurat nå. Andre unntak kan være type tur man skal på, om man må koke vann til fler enn seg selv osv. Noen kokesystemer fungerer også hele året. Men som oftest handler det personlige preferanser, hva enn selv trives med og får mest ut av, og det er jo det viktigste. Tomshoo wood gas stove

Det ble jatakk begge deler, men jeg blir nok å se meg etter en noe roligere fuelbrenner neste sesong. Jeg trenger ikke noe som er lydløst, men kovea’n lager særs mye lyd😂

Trådstarter har gjort seg mye flid med å lage disse undertrøyene og det blir spennde å se resultatet av eksperimentet. Jeg tenker at siden han har tatt seg bryderiet med både å sy, ta bilder og legge ut et emne om dette her, så får vi prøve å holde tema til det hovedemnet han har laget. Mer generelle betraktninger om temene kan man gjerne diskutere i de 2 utskiulte emnene https://www.fjellforum.no/topic/57238-generell-diskusjon-ang-ullsyntet-utskilt-i-fra-ull-vs-syntet-eksperimentet/?do=getLastComment https://www.fjellforum.no/topic/57237-om-coreloft-etc-utskilt-fra-ull-vs-syntet-eksperimentet/?do=getLastComment

Børge dro med seg en Alpackaraft til Nordpolen og tilbake, tror nok den skal fungerer bra.

I denne diskusjonen synes jeg det passer å legge ut en film om en skomaker som lager fjellsko for hånd, fra bunnnen av, tilpasset hver enkelt kundes fot. Det er en en fornøyelse å se en dyktig håndverker utføre kvalitetsarbeid. Om tilfelighetene bringer meg til Korea en gang, vil jeg helt sikkert stikke innom og få laget et par eller to.

Det stemmer det, jeg kjøpte ett blått Morabor på 80 tallet og det var med to remser av aluminium som man la mellom skjæret og boret for å forandre vinkelen.

Funker knall med Trangia sprit brenner. Er også plass til vinter tilsatsen. Edit: Måtte teste når jeg hadde muligheten. Gass brenneren passer. Du må fjerne "fjæra" og kanskje bøye litt på røret for 100% fit.

Bergans Microlight. 😎👌

Gass! Det skal sies at jeg har det aller meste av brennere fra god gammel Optismus 111 via gassbrennere, multifuel som hovedsklig brukes i Finnmarksvinteren på bensin til kvistbrennere og rødspritbrennere. Enklere og greiere enn gass bilr det ikke så lenge temperaturene er moderate....

Et salig leven utenfor teltet vekker meg i 4-halv 5 tiden på morra´n, men trøtt som jeg er sovner jeg igjen. Noen timer etter at resten av verden har startet er jeg også på beina, spent på hva dagen bringer. Her er del 2:

Lagrer mine kart i plastkasser og prøver å ha et visst system oppi kassene. De 8 - 10 mest aktuelle kartene til en hver tid lagres / oppbevares på hylla over hodegjerdet (nattbordet mitt) så jeg har de lett tilgjengelig. Det er mye kveldslektyre i et godt kart.😴