Vinnerliste

Det så lenge ut til at jeg skulle klare meg helt fint uten stormmatter på mitt Hilleberg Soulo vinterstid. Men etter en litt ruskete vintertur i fjor, meldte behovet seg for alvor. Vel, behovet har nok krystallisert seg litt over tid, men det ble veldig tydelig på nettopp denne turen. Etter tips her på forumet tok jeg kontakt med Barents Outdoor. Og vipps, 6 dager etter at jeg sendte teltet til Melhus, stod teltet oppsatt i stua med stormmatter påsydd. Innerteltet fikk også påsydd to lommer i «fot enden», slik at jeg har enkel tilgang til lommerusket mitt, uansett hvilken vei jeg velger å ligge. Håndarbeidet og materialene ser vel så bra ut som det originale fra Hilleberg. Prisene var veldig fair, og servicen var utmerket. Jeg er veldig glad slike aktører finnes her til lands! Anbefales! Siden jeg nå har fått stormmatter påsydd, så kommer jeg vel aldri, noen sinne, til å oppleve forhold hvor stormmatter er påkrevd?! Dermed kan vi vel bare legge ballen død og konkludere med at stormmatter faktisk fungerer?!😉 God vinter videre godt folk!

Selv om du sier dette som en morsomhet, så regner jeg med at du som meg, på ett eller annet tidspunkt har lest eller hørt noen som sier noe tilsvarende på alvor. Selv har jeg sett en mann lage en hel video på Youtube hvor han "disser" tennstål og argumenterer ganske lenge for at det er en tulleting når man har lightere med god kvalitet som man enkelt kan ta med flere av på tur. Det er mulig å se for seg en situasjon hvor tennstål er "tullete", om man ikke tenker lenger enn nesetippen; om man kun har med tennstål. Enda mer tullete blir det om man kun har tennstål og ingen som helst erfaring med å bruke det. Men det som er tullete med dette er faktisk ikke tennstålet, men personen som velger å ikke ha reserveløsninger. Det er riktig at det er idioti å basere seg på kun tennstål om man ikke kan bruke det, men det er sjelden det er så spissformulert av dem som har en tendens til å være litt anti-tennstål, noen av dem later til å synes det er bedre å være negativ til det i mer generelle vendinger. Hvem vet, kanskje de ser på oss som liker å ha det som en del av utstyret som wannabe-skoghipstere? Jeg tror de fleste er ute etter en god turopplevelse, der man får fyr på bålet/kvistbrenneren/primusen mm. lenge før man utvikler vannblemmer i hendene, og vil derfor være villig til å bære med seg reserveløsninger, gjerne mer enn to. Det skader på ingen måte å kunne fyre opp med tennstål uten bruk av bomull/brikett el. den dagen man har mistet lighteren og stikkesken er søkk våt fordi du falt i vannet, det er enkelt og greit en fornuftig ekstra sikkerhet. Å dra på en lengre tur med bare en av delene framstår litt for macho for meg. Fant de ikke kjuke på Ötzi? Han hadde et omfattende bålkit i følge Wikipedia. Kjuke ble jo brukt som portabel lighter da det ulmer så sakte at man kan bære det med seg over store avstander mens det ulmer, slik at man bare kan pakke det inn i noe tørt og blåse litt når man kommer fram så har man fyr med det samme. Det er ikke pysete å sikre seg skikkelig, dette skjønte de godt for mange tusen år siden, men i dag finner vi mennesker som sitter på terrassen sin og lager youtube video om at man trenger bare ett objekt for det i seg selv er så bra at det løser alle problemer. Disse menneskene kan sitte der i dongeribuksen sin og snakke om disse tingene og ikke forstå at i mange situasjoner så løper man en unødvendig risiko ved å tenke som dem, og tro at jeg kommer til å høre på dem, om de så vil. Ønsker de å dra på 2 ukers tur med kun en lighter i lommen så er det helt greit for meg, det er deres valg og jeg tar meg ikke nær av om de mener jeg overdriver. Selv om det nok hadde vært en vekker så får man jo håpe at de slipper å oppleve hvor hasardiøst det kan være å ikke være på den sikre siden. Mon tro om 3 dager uten varm mat eller bål hadde lært dem noe? Men, skal jeg gjette, så er det en stor fare for at personer med slike meninger er i sterkt mindretall og antageligvis veldig sjelden er på langtur, forundrer meg ikke om de fleste er sofaeksperter.

Takk for alle råd. Jeg testet litt mer hjemme, og fikk fyr på bomull og tørt gress, men ikke neveren jeg fant på noen gamle bjørkekubber som var ute. Jeg tror den var for gammel, litt rå og vanskelig å "fluffe" opp slik at man fikk tent noe. Jeg eksperimenterte litt videre og endte med å lage noen bomullspads med 10-20 dråper stearin fra en gammel lysestump på som jeg pakket inn i alufolie. De var lette å tenne og brant ca 1 minutt. God nok tid til å få fyr på den gamle neveren jeg hadde, og fra det er det lett å fyre et bål. Jeg kommer til å forsøke med kun tennstål og det jeg finner i naturen også videre, men har med disse bomullsdottene med stearin som backup.

For å være litt alvorlig i spøken: Jeg må innrømme at jeg liker backupløsninger. Jeg har med fyrstikker (men hva om de blir våte eller brukes opp?) Jeg har med tennstål (men hva om jeg ikke finner noe som kan fyres opp?) Så for å svare på spørsmålet: Jeg liker backupløsninger. Derfor er det med bomullpads. Det kan for øvrig også være vanskelig å få fyr med fyrstikker i visse situasjoner, og da kan tennbriketter etc være kjekt å ha med. Man trenger ikke ha med så mange, men et par veier ikke så mye, og det er en "forsikring" jeg er villig til å betale for med den ekstra vekten. Jeg opplevde i går at gammel bjørkenever ikke lot seg flise opp på den måten du beskriver. Så med to dagers erfaring med opptenning med tennstål (som er uendelig mye mer enn ingen erfaring og likevel veldig lite), så er konklusjonen at man må ha materiale som er ganske lett å tenne og at bjørkenever ikke alltid fungerer (ihvertfall sammenlignet med bomull og bunten med tørre gresstrå jeg fant ved et gjerde et par meter unna neveren som ikke ville la seg flise opp eller tenne med stålet. Det med fast underlag hjalp veldig og var en stor forbedring fra da jeg forsøkte å tenne "rett i bålet" ute på tur. Ulempen med fast underlag er selvsagt at man da må overføre flammen fra der du tenner opp til det som skal fyres opp, men det fikser man alltids (der kunne den dårlige neveren faktisk brukes).

Denne fra IKEA er jeg veldig fornøyd med ("Skärpan" til 199kr)

Dette er kanskje litt brannfakkel (no pun intended): Med forslagene om å bruke tennbriketter, bomullpads og annet "hjemmefra" for å hjelpe tennstålet, hvorfor ikke da bare bruke lighter eller fyrstikker? 😁 (Disclaimer: Jeg har tennstål, lighter, fyrstikker og tennbriketter i "bålkittet". Alt blir rotert på ettersom hva jeg gidder) Fra delvis spøk til alvor: Noe som funker bra for meg med et relativt dårlig tennstål og tørr bjørkenever: Dra kniven på overflaten (oversiden) av bjørkeneveret for å lage bittemså "shavings" som krøller seg opp. Det er en fordel om de ikke kuttes helt av. Deretter holder jeg enden av stålet ned på disse små strimlene og holder de på plass (underlaget bør være hardt), slik at tenneren til stålet kan dras effektivt flere ganger og treffe rett på mål uten at alt forsvinner når du kommer borti. Disse små strimlene/sponet er veldig lett antennelige, så den minste gnist som treffer bør sette i gang en flamme. Jeg husker ikke fra hvor jeg så dette tipset først, men det revolusjonerte opptenning med tennstål for min del i hvert fall.

Vinterturen rundt Lifjellet. Lørdagsturen har etter hvert blitt en litt lengre tur enn de «vanlige». Denne gangen ble det en tur rundt Lifjellet. Dette har i mange år vært den faste turen på vinteren – om frost og is holdt seg vekke. Før det var det Bynuten som var den vanlige turen. Det ble opp gjennom årene ganske mange turer dit. På vinteren overtok Lifjellet. Da var turen til Bynuten en helt grei tur. I dag er dette en langtur. Nå er en tur rundt Lifjell fortsatt en helt grei tur, selv om det tar lengre tid enn for tyve år siden. Siden det ikke har blitt så mange av denne spesielle turen,var det på tide med nok en gang. Jeg har gått turen i all slags vær, men etter hvert blir det mer og mer turer i «godt» vær. Denne dagen var YR ikke spesielt positiv, med overskyet og litt vind. Temperaturen skulle være «vinter». Det var andre enn meg som ville på tur denne dagen. Det var en mengde biler på Dale. Jeg har opplevd å være alene på Dale om været ikke samarbeider. Helst vinterdager med dårlig vær og gjerne i januar. Mange av de som skulle på tur fra Dale, hadde «Søsterhytta» som turmål. Denne hytta er en dagsturhytte, og det er satt opp flere slike rundt om i kommunene. Sandnes sin hytta står en liten kilometer fra Dale, og det er god turvei et godt stykke mot Dalevågen, og god sti videre. Det står skilt der stien mot «Søsterhytta» tar av fra den T-merkede stien utover langs sjøen. Jeg tok turen innom. Det var bare en liten avstikker på 200 meter fra min vanlige sti for turen rundt Lifjellet. Jeg går på nedsiden av den T-merkede stien og følger den «nye» stien mot dagturhytta de første 200 meterne. Nå var stien nede i henget mot fjorden merket på ny. Det var hengt opp grønn/svarte merkebånd på trærne langs stien. Den skulle være grei å følge nå. Fra jeg ikke lenger kunne høre unger og voksne på vei fra og til den nye hytta, var jeg stort sett alene. Nesten som vanlig, kom det en jente joggende forbi. Ellers var det tomt for folk helt til jeg sto på toppen av Lifjell. Normalt treffer jeg andre på vei ned fra toppen og på stien mot Dalevann og ned til Dale. Denne gang var det kun en kar som kom springende. Med så mange biler på parkeringsplassen hadde jeg vente å treffe flere. Jeg var i utgangspunktet klar for en «vintertur» med kald vind, men uten nedbør, Jakken kom fort av inne i skogen og turen gikk i bare skjortearmene. Selv om det var kaldt på toppen, gikk det likevel greit å holde varmen over det åpne strekket. Det var ikke mer en 3 grader hjemme, men det hadde ikke vært frost på natten – hjemme. Nede ved sjøen tenkte jeg ikke en gang på frost og is. Det skal liksom ikke være vinter når turen går i skjortearmene. Oppe bakken og på toppen var det ny is på enkelte plasser. Det ble til at jeg gikk litt forsiktig en stund. Ruren rundt Lifjellet er fortsatt en kjekk tur, men den er ikke en tur jeg vil dra med folk med dårlig form. Den er mer krevende enn mange av de andre turene jeg pleier å gå. Telefonen mente jeg hadde gått 12 kilometer. Litt langt, tror jeg, men farten er ikke stort mer enn 3,5 kilometer i timen. Noe som sier litt om hvor «tung» turen egentlig er.

Ja, du kan bruke oppsettet slik. Den tynne fjæren er kun for å regulere lengnden på wiren og vil under bruk alltid være presset mot stoppeskiven i enden wiren. Mens det er stor fjæren som strekker seg og gir fleks i bindingen. Og wiren er nok identisk, som nevnt tidligere, med Riva 3 wiren som Rottefella har i 3 forskjellige lengder på sin nettside, sammen med andre reservedeler til Riva 3. I tilfelle du trenger en enda kortere wire.

Usikker på om dette er samme, men slo meg at det kunne være samme som jeg har. Bukse og jakke i noe jeg kaller bevernylon🤔 Uansett innside "krøllet" og utside glatt. Ganske tykk og ekstremt varm. Nederst på armen åpning til tommel. Mitt sett ble kjøpt i 1980 og brukes fortsatt på kalde dager i skauen. Ser slik ut: Utsiden av stoffet var glatt, nå er den ganske slitt og rufset. Pioner Anti-Freeze, og det stemmer.

Jeg har et slikt sett - både mellomlags fleecejakke og bukse. Jakken har jeg klippet ermene av og den ble brukt når jeg padlet kajakk. Buksen har jeg enda og ble kjøpt på en båtutstyrsbutikk, bruker den på ekstra kalde dager. Jeg mener at merket er Helly hansen i serien Work Wear. Den typen bamsefleece er ikke så mye i bruk lenger.

Den øverste kabelen er til Riva 3, standard lengde, 56 cm. Den nederste kabelen er til Cobra R4, 61 cm. Skru opp fjærene dine og ta ut kabelen, sammenlign med bildene og sjekk hvor lang den er. Jeg tipper du kan bruke den øverste. Dersom du må korte ned på en kabel kan du gjøre følgende: kapp bort et stykke av kabelen der den går på innsiden av skoen. Fjern plastikken på begge ender ca. 1 cm inn på vaierstumpene. Kjøp et kobber bremserør på Biltema. Kutt av et stykke på 2 cm og før vaier-endene inn i røret. Bank det flatt med en hammer. Det er ikke optimalt, men det funker.

Jeg har hatt en del kniver tidligere i livet, men da jeg bestemte meg for å bli litt mer friluftsmenneske igjen bestemte jeg meg for å se på dette igjen. Jeg liker morakniver som spikkekniver, og jeg liker samekniver for mer "grovarbeid", og jeg har en meget flott håndsmidd en jeg fikk til jul for flere år siden. Men når jeg så begynte å se på dette emnet så dukket det opp en del kriterier og bruksbehov. Må ligge godt i hånden. Må ha "sklibeskyttelse" inn mot eggen i forkant av håndtaket (der forsvinner en god del mindre turkniver og samekniver ut av bildet). Jeg vil kunne spikke. Jeg vil kunne kutte tau. Jeg vil kunne kappe greiner/nedfallstrær Jeg vil kunne kløyve mindre kubber (typisk på tykkelse med underarmen min) til opptenningsved. Jeg vil helst kunne klare meg uten øks. Jeg innså at jeg ønsket en ganske stor, solid kniv med full tang, og at den vil være uhåndterlig for en del oppgaver. Altså trengte jeg to kniver. Jeg har funnet den store kniven, og tror jeg som liten kniv skal ha meg en foldekniv (som jeg ikke har funnet ennå) som kan fungere for spikking og andre "mindre" oppgaver. Jeg skal IKKE ha serratert blad, og den skal ikke være mindre enn at den ligger godt i hånden. Kniven jeg har valgt er et youtuber-produkt. Man må gjerne flire av det, men jeg tok en sjanse og har testet den litt, og den ligger forbausende godt i hånden min: APO-1S Survival Knife fra Survival Lilly. Her er youtuberens egne video av kniven: Det er ikke DEN ultimate turkniven, for jeg trenger en til som er mindre. Den er også ganske tung, så det er ikke noe for lettvektsturer. Jeg har også en Morakniv Bushcraft, og den er også en god kniv som kan være med på småturer der man bare trenger åpne en pakke pølser og spikke grillspidd og har med litt ferdig ved i sekken, men for klubbekløyving av ved er APO-1S i en klasse for seg. Det kunne også være interessant å forsøke å lage et penere håndtak i tre, men det kommer sannsynligvis ikke til å skje.

Den originale Riva Z brukte samme fjærer som Riva 3, men så kom det en ny modell som brukte rørfjærene til Cobra. Har du åpne fjærer eller rørfjærer?

Nytt forsøk. Om ikke perfekt til alt, så har jeg trua på at at den kommer til å funke veldig bra til ganske mye.

Det er passe drøyt, men jeg tviler ikke. Med det utstyret jeg bruker, Helsport Alta/Warmpeace Viking 300 så tror jeg 29 grader hadde vært å foretrekke framfor -12, selv om slike temperaturer ikke gjør en god tur. Hadde omlag 27 i Børgefjell i 2018 og det var så varmt at det ble mest bading og sitting i skyggen og ingen dagsutflukter fra leir som jeg vanligvis liker å drive med. Nå sover jeg varmt, og det var Viking posen som var med til Vonsjøen, og etter hukommelsen så var det vel bare 2 netter av totalt 18 der jeg måtte på med tynn ulloverdel etter å ha sovet noen timer, men det er Alta som blir med neste gang jeg skal i de trakter. Hadde for øvrig en ettermiddag med så mye hagl at bakken ble hvit mellom Kerringsjøen og Rogen, men da var luft temperaturen høy nok til å sitte under tarpen uten ull med bare en tynn fleece på overkroppen.

Støtter det de fleste her sier, "fjellets og værets veier er uransakelige". Jeg bruker også 3-sesonger som når nedpå minus siden, rett og slett for å ha sikkerhetsmarginer nok. (bildet er tatt 20.juli på 1200 meters høyde i Rondane)

Som regel slik jeg også gjør det ved fyring av bål. Slik er det enklere å få gnistene til lande der man ønsker det. Og man unngår at kniven skyver "knusket" unna., noe som lett kan skje når man beveger kniven over stålet (fra deg) vs stålet over kniven (mot deg). (Andre ganger kan det være "best" om fyrstålet holdes i ro og man skraper nedover med kniven/skarpen, f.eks. om man vil antenne en primus eller spritbrenner og derfor vil holde litt avstand når man antenner. Da får man heller leve med litt spredning.) Ellers verdt å merke seg @rofferdal at det er forskjell på fyrstål. Noen er hardere enn andre og krever da enda hardere stål i skrape/kniv. Skraper som følger med ulike fyrstål eller ellers ikke alltid av beste sort. Er stålet i skrapen eller kniven for mykt (ifht fyrstålet) blir det magert resultat. Det samme om knivryggen man skraper mer er lettere avrundet. Et mykere fyrstål gir ellers flere gnister, gitt like forhold. Man får kort sagt skrapet av mer materiale når fyrstålet er mykere. (Er fyrstålet nytt, skraper man først vekk eventuell lakkering på overflaten på den siden man vil bruke først.) Er man i tvil om fyrstålet er for hardt for kniven/ skraperen man bruker; test fyrstålet mot ryggen av ei vanlig husholdingssaks (gitt at ryggen er rett). Selv har jeg det ene bladet fra ei lita husholdingssaks liggende i bålposen (knekker saksen i festet slik man får to sakseblader med hvert sitt håndtak). Funger utmerket som skraper. Kan også bruke selve eggen av saksebladet ved behov.

Jeg har en Klim balaclava (for snøscooter/motorsykkel) med Gore Windstopper-materiale i hake/halsregionen som jeg er ganske fornøyd med. Den har ganske store pustehull, så den blir ikke SÅ fort fuktig. Det er også et mye tynnere stoff enn en neoprenmaske- Enn så lenge har det holdt godt for meg i kald vind på fjellet. Finner ikke igjen modellen nå, men Klim har mange andre balaclavaer også.

Ser også et bilde fra Crispi jaktstøvel at de ikke bruker stoff hempen.

Min ultimate turkniv trodde den kunne slappe av hele vinteren når den hørte det ble lite turer, men der kan den jaggu tro om igjen! Kan ikke bare få lov til å ligge og slappe av hele vinteren selv om vi ikke er på tur, så da får den jaggu gjøre litt husarbeid, spesielt nå i disse dyre strømtider...!

Flotte forhold i Bymarka i Trondheim nå.

Siden jeg er litt utstyrsfreak ble jeg litt nysgjerrig på XXL sitt telt som er laget av Helsport. Helsport Sarek Dome 2+. Med første øyekast er det en tro kopi av Reinsfjell SL til flere ganger prisen, men det er altså noen forskjeller. Sarek Dome 2+ er for eksempel en del kortere enn Reinsfjell SL. Reinsfjell har 230 cm ligge lengde mens Sarek Dome bare har 210 cm. Det vil for mange resultere i at man ligger med sovepose og hodet mot innerteltet. Om det blir et problem i praktisk bruk er vanskelig å si uten å teste det i regnvær, men faren er at man kan bli våt på føtter og hode hvis det er fuktig på telt duken og innerteltet kommer borti ytterteltet. Undertegnede er 184 og kom borti både med føtter og hodet når jeg lå på et tynt liggeunderlag i sovepose. For noen kan det kanskje være litt klaustrofobisk med telt duken rett over nesen, men u.t. hadde sovet ok. Jeg er mer bekymret for fukt hvis dukene kommer borti hverandre i løpet av natten. Plassen blir riktig nok litt bedre når teltet er spent skikkelig opp. I bredden er det plass til 2 to liggeunderlag og litt til. Ser for meg at det blir for smalt til 2 brede underlag. Kanskje et bredt og et normalt underlag går. I høyden opplever jeg at det er god plass. Jeg sitter greit inne i teltet. Teltet har 100 cm takhøyde på det høyeste, noe som er 5 cm lavere enn Reinsfjell SL. Det er også ok plass i forteltet til sommer utstyr og matlaging. Teltet har to fortelt hvor hele fronten kan åpnes opp. På ene siden av døren har åpningen myggnett, på andre delen mangler dette. To åpninger på en dø - på begge sider av teltet er mer enn de fleste andre telt har, så det gjør ikke noe at bare den ene delen av den har myggnett. Man må også tåle en liten stripe i front når det er åpnet helt opp. Det er to greie lufte ventiler over hver døråpning - begge med myggnett. Det er også et lite vindu sydd inn på den ene døråpningen slik at du kan sjekke været før du går ut. Teltet har tørkeloft og lommer til oppbevaring av enkelt utstyr. Teltet virker solid bygget med kraftig duk i ripstop nylon. Tror ikke dette teltet skal ha noe problem i mye vær og vind. Det er godt med fester til barduner og plugger. Stang kanalene virket noe trange. Mulig det er ekstra trangt siden teltet er nytt. Opplever at stenger lett deler seg når de skal inn og ut pga. trange kanaler. Når jeg skulle ta ut den siste stangen for eksempel hang enden igjen i stanglommen inne i duken. Strikken var også ganske lang, så jeg oppdaget det ikke med en gang og måtte bruke tid på å lete etter siste leddet. Alt i alt virker det som mye telt for pengene. Teltet er oppgitt til å veie 4 kilo. På vekten min viser det 3,7 kilo med alt. Reinsfjell SL veie til sammenligning 2,2 kilo. Grunnen til forskjellen i vekt er at Reinsfjell SL er laget i dyrere og lettere materialer. XXL har 100 dagers åpent kjøp. Jeg vurder å beholde teltet selv om jeg egentlig ikke trenger flere telt. Dette er et skikkelig gjennomført telt fra Helsport. Største minus er ligge lengde og trange stang kanaler. Det siste håper jeg bare er fordi teltet er helt nytt. Pluss er mye telt for pengene, Helsport følelsen og mange praktiske løsninger. Ikke minst byggefølelse.

Jeg har reinsfjell 3 pro, og liggelengden i dette teltet er noe ganske så annet enn i sarek teltet. Har testa sarek i butikken og uten liggeunderlag og sovepose så hadde jeg hode i den ene veggen og føttene i den andre. Så var ingen tvil for min del om at her har noen spart vel mye på størrelse for å spare vekt

Hola muchachos! Kjøpte meg 360-kamera og stødig hands free mount og filmet litt når jeg var ute med Gammene i lørdags. Glemte å rengjøre linsene, og kameraet rører på seg litt mye når jeg går klassisk men dette var første gang jeg brukte alt. Mye å sette seg inn i. Nedover Wyller funket det sykt bra!