Vinnerliste

Har man en gammel slange til sykkeldekk, kan man klippe denne på tvers og få fine strikker. Ikke så elastiske, men sterke, og funker bra til å ha rundt ski, barduner m.m. Strimles de på langs har man noen gode emner for å binde utstyr, oppakning o.l. på tur. God friksjon, så knuter holder godt.

Et billig telt som man irriterer seg over blir fort et dyrt telt som ligger i boden. Jeg kansellerte bestillingen å venter til jeg får tak i et telt jeg vet leverer på alle punkter 👏🏻

"Det er verre om du ender som jervemat i fjellheimen". (Sitat fritt etter Politiet i telefonen en gang jeg måtte trykke på den røde knappen og ble berget med Sea King. Kostet meg ellers en skrape i lakken, litt såret stolthet, litt ny erfaring samt 550,- til en diger marsipankake som jeg bestilte til de på stasjonen etter hendelsen). Verdt hver en krone.

Finse - Haukeli februar 2016 Turen var allerede bestemt i fjor, men pga dårlig vær gikk uka jeg hadde satt av fiseføyka. Nå hadde det kriblet i hele vinter i skibeina, og pulken hadde følt seg ganske så ensom på boden litt vel lenge nå. Ruta ble mer eller mindre ferdig rundt juletider, og mye tid hadde blitt brukt rundt kartene for å bestemme ruta. Ettersom jeg skulle reise alene, ønsket jeg å få litt følelsen av "ensomhet", og å gå stier alle andre ikke fulgte. Dette hadde sammen med rotasjonen min på arbeid mye av skylden for at det ble nettopp denne tiden av året. En tid da de fleste løypenett ennå ikke er kvistet, og det fortsatt er skikkelig vinter! Kartene ble skrevet ut fra tjenesten her på forumet. Skrev ut i A4, laminerte og hadde da ett pasende format som passet i jakkelomma som var vanntett. Av de siste forberedelsene, var det å lage 60cm teltplugger av brøytestikker. Dette var den sorte typen, som ikke er helt hul, men har forsterkninger innvendig. Angrer på at jeg ikke lagde flere, for dette var genialt i sterk vind, og for kalde fingre. Litt kjapt om utstyret jeg benyttet på turen. Fjellpulken 144 Åsnes Nansen m/kortfell Artic bedding 2 posesystem. Syntetisk Ytre, dun innerst. OmniTi m/ Silencer og Coleman 550B Toaks 2L Titankjele m/hjemmelaget cosy Kart, kompass og GPS Inreach SE 2 batteribanker, 10W solcellepanel, AA og AAA Litium batterier 1 Gravlykt Kindle Helsport Patagonia Exped 7LW og skumunderlag Leke plastspade til snøsmelting Snøspade 2x hodelykter 5L Bensin Oakley Googles Skismøring Førstehjelpsutstyr, (strips, sportstape, tensoplast osv) Speilrefleks og Gopro Klær: Bergans Antartic Expedition Jakke (fantastisk!!!) Norrøna Recon Gtex bukse 2x tykke ullsokker 2x linere 1x tynnere ullsokker (ble ikke brukt) Brynje netting (satt på hele turen) 2x ull Lag 2 1 tynn fleecegenser 1 tykk fleecejakke 1 Marmot dunjakke (UL) Balaclava 2x ansiktsmasker 1x Ullvangsgenser Mat: 6 Real middag 6 Real frokost 2x Bixit 2x skivet brunost Rett i koppen Sjokolade og Solbertoddy 3x Hot Imago øl pølser 3x komaposer med sjoko og salte nøtter 3x store sjokoladeplater 4x poser sølandschips Jeg kommer mere tilbake med noen av utstyrs erfaringene jeg gjorde på turen, og hva jeg angrer på. Endel av oppsettet er jeg fornøyd med, andre ting var fullstendig bortkastet. Men ha i bakhodet, at dette var en solo-tur i februar, og hvor jeg setter sikkerheten uten tvil i første rekke. Og JA, dette resulterte i en kanskje unødvendig tung pulk Finse - Krækja Jeg kom hjem fra arbeid på vestlandet tirsdag kveld, og håpet var å rekke morgentoget mot Finse onsdag morgen. Men det ble litt vel tight, så ble nattoget isteden. Fikk en kamerat til å kjøre meg til Larvik togstasjon da dette gjorde transport av pulken noe lettere. Selvom jeg ikke hadde bestilt plass til pulken ordnet dette seg fint. Men fikk beskjed om at ikke alle tog var satt opp til å ta med gods, slik at man egentlig ikke kunne forvente dette. Pulken veide da i underkant av 50kg, og var ikke særlig håndterbart for en person heller, som også var kravet. Det store spm var om jeg rakk å komme fra spor 1 til spor 5 innen de 16min overgangen min var i Drammen. Det gikk med nød og neppe, etter litt tigging om hjelp Som andre før meg, gikk jeg trøtt i trynet av på Finse stasjon 04:04 og fant frem til postbua. Lite ante jeg at Finsehytta lå nesten vegg i vegg. Da hadde jeg nemlig gått dit for å tømt ryggen, isteden for å trippe rundt på 3kvm i villrede over hva jeg skulle gjort. I panikken gikk jeg bortover stasjonen for å se om det kunne være ett åpent toalett. En dør var åpen, og rett på innsiden lå den en død rev å kikket på meg.... Ja jeg slapp faktisk nesten å leite videre etter ett toalett...Men bare nesten..... I påvente av litt lys, gjorde jeg de siste forberedelsene før avreise. Fylling av drivstoff på primusene, pakke dunjakke og votter i Artic beddingen lett tilgjengelig, og satt på fellene på skia. Når det endelig lysnet så jeg Finsestua, og gikk bort dit for tømming av rygg, og en bedre frokost før turen startet rundt 0930. Må si jeg hadde litt sommerfugler i magen når ski og pulk var spent på, og det føyket snø rundt ørene mine. Jeg har vært endel på tur før, både vinter og sommer, men dette ble liksom litt annerledes. Marginene virket liksom litt mindre der man plutselig sto og skulle ta sine første stavtak.... Som sagt så blåste det som vanlig på Finse, og det var frem med GPS allerede ved Finsevatnet. Det skulle være kvistet løype opp til Midtnutvatnet, og etter hvert havnet jeg inn på denne løypa. Må jo innrømme at det er ganske behagelig å følge disse kvistene, selvom det var heller dårlig med spor å følge. Jeg kjente at det var uvant å dra pulk igjen, er jo snart 20år siden sist. Og å dra pulk er ICKE som å sykle, det glømmer man....Iallefall muskelaturen Mot slutten av dagen løyet vinde, og det ble ett nydelig vær. Jeg bare gikk der og nøt omgivelsene. Det var bare så ufattelig vakkert over alt!! Jeg var nå på veg ned mot Finsbergvatnet, og her fikk jeg min første lille lærepenge. Egentlig gammel enkel lærdom, men man glemmer fort litt på vinteren, da alt liksom er vasket over. Alt ser liksom så glatt å fint ut, med unntak av en eller annen stein som stikker opp. Jeg stopper litt opp over en liten kul. Lurer på om det bare er å sette utfor. Heldigvis for meg, så er jeg såpass dårlig på ski, at jeg faktisk vurderer nedkjøringene mine.... Jeg syns det virker i bratteste laget, og velger å gå litt tilbake og å ta en annen rute ned. Da jeg kommer mer ut på siden, ser jeg at rett nedenfor der jeg i stad vurderte å kjøre, var en skavel, og ett fall på ca 3m. 3m er ikke mye, men alene med pulk kan det fint være nok til ett brekt bein eller arm. Dette fikk meg til å innse det innlysende, at mye står uskrevet mellom høydekotene på 20m på kartet!!! Her gjelder det å følge med.... (ja jeg veit...Noe mellomdramatisk!! Men jobben min er å tenke risiko og konsekvens HVER DAG!! :D) Turen over Finsbergvatnet var fin, og i nydelig lys. Men må innrømme at jeg fikk ett aldri så lite sjokk når jeg kom i østenden! "Er det meninga at jeg skal opp der med pulk??!!??#$" må jeg innrømme å ha tenkt. Får det var virkelig en kraftanstrengelse å komme seg opp. Var andre stigninger som også var tunge, men denne var den bratteste, og det gikk SVÆRT smått opp den bakken der Etter dette var den en fin grei tur ned mot Drageidfjorden, som også ble stoppestedet mitt for denne dagen ca 8 timer etter start. Været ble fantastisk utover dagen! Den ene pausa jeg hadde, hvor det smakte fortreffelig med kakao Teltplassen ute på Drageidfjorden, ca 3km fra Kræskja. Krækja -mot Stigstuv Dag 2 starte med en liten bris, og nydelig vær. Etter en god frokost ble pulken spent og neste etappe mot R7 startet. Må si at jeg ble overrasket over hvor bratt det også var etter Krækja og opp mot toppen før det igjen gikk ned mot R7. Pulken var i tyngste laget, og kroppen rett og slett ikke helt i form. Jeg begynte også å bli litt nervøs for gnagesår, ettersom jeg var såpass idiot at jeg hadde lagt på langtur med splitter nye Svartisen skisko.... Nede ved Halne Fjellstova, møtte jeg to unge herremenn som også skulle mot Haukeli, men disse gikk i raskeste laget for meg, så jeg hilste hyggelig og ønsket dem god tur. Jeg hadde dem stort sett innenfor synsfeltet hele dagen, helt til vi nermet oss stigningen opp mot Hårsteinen og platået før nedstigningen til Stigstuv. Da jeg kom hit, så jeg to stk langt oppe i fjellet, og jeg må innrømme at jeg tenkte mitt om det fjellet der så seint på dagen. Jeg hadde bommet ganske kraftig med vannbeholdningen min, og begynte å bli tom. Ikke nok med det, var det nå 45min til det ble mørkt, og det begynte å blåse opp. Dette kom ikke akkurat som en overraskelse, da jeg hadde fått værvarsel av frua på Inreachen kvelden i forvegen. Det som derrimot overrasket meg, var at litt opp i stigningen ble alt hvitt, og jeg så kun skituppene mine. Jeg var på en måte "Pot Comitted" for de som spiller poker. Det var alt for bratt til annet enn å dra frem vindsekken, og for bratt til at jeg ville kjøre ned i blinde. Det ble med fiskebein oppover i ett ganske trått og smått tempo, og jeg må innrømme at dette var en av de gangene jeg ikke følte meg helt sikker. Tankene kom tilbake om de skavlene dagen i forvegen, og de små bratte hengene som ikke ofte er merket på kartene. Etter en 40min og ca 4kg pungbrokk, kjente jeg at det begynte å flate litt ut. Og etter enda 20 min kunne jeg se på GPS`n at det værste nå var over. Jeg var nå på 1380m, og det var stort sett nedover til Stigstuv. Lenge hadde jeg presset meg selv, og drømt om å komme meg inn å få varmen. Men jeg var nå så kald og med null sikt virket det ikke forsvarlig å fortsette nedover med tung pulk. Jeg satte fra meg pulken på tvers for vinden, dro av teltposen, festet karabinen jeg hadde festet i telte i pulken og fikk teltet ut. Er da overlykkelig for at alt var gjort klart hjemme med teipede teltstenger og karabin i enden mot vinden. Spaden min var fryst sammen slik at jeg ikke fikk spadd levegg, men måtte satse på at teltoppsettet mitt var godt nok. Og må si jeg var glad for at det var Patagonia med doble teltstenger jeg hadde med. Sammen med de hjemmesnekra teltpluggene gikk teltoppsettet raskt, og jeg var ute av vinden. Heldigvis! Man merker ofte ikke hvor nedkjølt man er før man slutter å ha behov for de store musklene. Jeg hadde store problemer med å få frem primus, og å bytte klær. Da min OmniliteTi begynte å streike, og min resevere primus Coleman 550B ikke ville bygge opp trykk, så jeg ganske mørkt på det hele. Jeg skalv nå ukontrollert, så ukontrollert at jeg hadde store problemer med å klare å holde på delene når jeg demonterte omniLiteTi for 2 gang. Men da kom den iallefall på halv fart....Nok til å smelte snø, og å få inn varmt vann i en kald skrott. Jeg hadde påmontert den orginale Silenceren til Omniliten, og den var visst ikke så veldig glad i ekstra forvarming og kaldt vær. Benyttet vanlig grønn kanne med miljøbensin fra Statoil, og det sotet og tettet igjen primusen. Prisen for å strekke strikken litt for langt denne dagen var frostskader på tre fingre og ei nese. Ikke det helt store, men hadde da fått blemmer på 3 fingre, og har åpent sår på nese når jeg skriver dette. Jeg var aldri redd for kulden før ture, ettersom det føler jeg at jeg har rimelig god kontroll på. Men det kommer så snikende, at det er fort gjort å dra strikken i lengste laget. Og det burde jeg nok heller ikke gjort når jeg var alene. Men følte meg litt bondefanga Det ble heller dårlig med bilder denne dagen, da jeg hadde mer enn nok med å komme meg igjennom dagen... Stigstuv - Sandhaug Fristet lite å ta på seg denne bunnfrosne ansiktsmasken på morran Det blåste godt på morgenkvisten også, men rundt kl 0900 bestemte jeg meg allikevel for å rive leir, og å gå etter GPS. Sikten var fortsatt begredelig og whiteout. Og når jeg prøvde å gå uten gps, gikk jeg 180grader allerede etter 5min. Men kom meg nå ned fra fjellet med nesa godt trykket ned i GPS`n, og svært rolig gange. Da jeg kom ned til Stigstuv sto de to gutta og reiv telt. De lurte på hvordang det hadde gått med meg, for det hadde blåst godt der nede, enda de hadde ligget i lé i natt. Etter litt tørrprat, tenkte jeg å prøve å henge meg på herremennene så langt jeg klarte mot Sandhaug. Der skulle rutene våre skilles uansett. Jeg skulle mot Hansbu og dem mot Litlos. Lange seige flate oppoverbakker, men dette var noen virkelige vidder! Gud hvor vakkert! Da vi kom til Sandhaug, så jeg at håpet om å rekke frem på lørdagen var sprekt som en dårlig svartebørsendong, og jeg bestemte meg for å ta inn på Sandhaug for å tørske klær og å spise godt. Den timen jeg tapte på å gå ekstra denne dagen, ville jeg ta igjen på morgenen tenkte jeg. Inne i hytta satt det to tyskere som var på vidda for sin n`te gang, og etterhvert kom det jammen 3 hundesleder også. De to gutta jeg hadde slått følge med, fikk varmen i seg, kapitulerte og endte natta på Sandhaug de også. Tror de også innså at selv søndagen sto i fare med ruta de hadde valgt, slik at det endte med at de slo følge med meg mot Hansbu og en drøy neste dag isteden. Og kanskje var det nettop dette som gjorde at dem rakk søndagsmiddagen Sandhaug - Hellevassbu Denne dagen hadde vi som mål å komme til Hellevassbu, selvom vi visste dette var en drøy etappe. Jeg la igjen både noe mat og drivstoff på Sandhaug for å lette pulken mot dagens etappe. Men hadde allikevel ekstra mat i pulken. Vi satte avgårde halv åtte, noget forsinket men allikevel innenfor hva vi kunne makte på en dag. Ruta gitt Vestre Lakadalen mot Hansbu, Jacobsbudalen, mot Bjørnanutane, Urevatna og Hellevatnet med Hellevassbu til slutt. Mener dette var en etappe på 33km. Nå var finværet kommet for turen, og det gjaldt å NYTE hvert eneste øyeblikk! Og jeg må si at jeg storkoste meg denne etappen! Sandhaug - Hansbu var rett og slett fantastisk! Jacobsbudalen og Bjørnanutane/Urevatna var en ganske så tung affere, og mye tyngre enn jeg hadde forestilt meg. At jeg hadde en tung pulk ettesom jeg var alene kan være noe av årsaken selvfølgelig. Men TUNGT var det Men samtidig er det jo nettopp derfor man er der, nyte og slite, alt omhverandre! Vi gikk til venstre for Nibba som stikker høyest midt i bildet. Var en bratt opplevelse Hansbu Mellom Uravatna var det tungt å gå, ettersom det var dypere og løsere snø her. Men vi kom nå til slutt frem til Hellevassbu etter 11,5 timer. Vi hadde en litt lengre pause på ca 20 min ved Hansbu, ellers var det småpauser bare for å drikke og å få i seg litt nøtter o.l. Uten tvil en tung etappe, men en fin og variert etappe. Var egentlig bare to tøffe stigninger, ellers var ruta relativt lettgått Utrolig fint ble det å gå i kveldslyset! Teltplassen rett nedenfor stigningen etter Hellevassbu Hellevassbu -Haukeliseter Nok en dag hadde vi klokka på halv seks for å komme avgårde tidlig. Pakkinga gikk lekende lett, og de 33km kjentes faktisk ganske lette ut i kroppen. Det finnes ikke tvil om at man går seg litt i form etterhvert! Fra Hellevassbu og hele veien ned til de tunge stigningene opp mot Mannevatn var rett og slett magiske! En utrolig fin etappe! Og det skadet heller ikke med ett skuterspor å følge. Dette gjør fremdriften så utrolig mye bedre enn å stampe i løssnø Til gjengjeld så var stigningene mot og forbi Mannevatn av det tunge kaliberet. I allefall jeg syntes det. Og når man endel var ferdig med dette, ble jeg overrasket over det som på kartet så relativt flatt ut, ikke på langtnær var flatt mellom første og siste nedstigningen mot Haukeli. Var noen bratte koller her også. Kanskje virket de ekstra sure og tunge, ettersom det var på slutten av turen. Den siste nedkjøringen mot Haukeli akte jeg ned. Ja jeg er mann nok til å innrømme at mine skiferdigheter rett og slett ikke er gode nok Alt i alt må jeg si at jeg er superfornøyd med turen. Det er uten tvil tungt å reise på solotur, ettersom man må ta alt av utstyr alene. Men man er virkelig glad for at man tok med den ekstra primusen når den første fusker!. Når det gjelder klær, så er jeg egentlig ganske fornøyd med oppsettet. Brukte alt utenom ett par sokker. Og jeg kunne klart meg lenger. Når det gjelder mat og fuel, så hadde jeg alt for mye føler jeg. Så på Polarklokka mi, og den lå på mellom 5000 og 7000kcal. Dette klarer man ikke å spise uansett! Potetgull, sjokolade, bixit med brunost var gull. Lett å få inn nødvendige kcal. Og Real funka som det alltid gjør. Nøtteposene ble jeg møkk lei av, og kommer ikke til å lage like mye neste gang. Når det gjelder fuel, så holder det med en halv liter om dagen til både kosefyring og snøsmelting. Iallefall hvis øktene dine ligger på 7-10timer som det gjorde her. Da vil man gjerne ned i "soverten" etter ett par timer i forrteltet Hadde med meg for mye strømkilder, og kunne fint klart meg med den ene batteribanken på 12000mah. Speilrefleksen ble svært lite brukt. Ble stort sett mobil eller gopro. Så enten blir det med ett enklere kamera nestegang, eller så fortsetter jeg med mobilen, selvom det blir dårligere bilder. Artic bedding er genialt! Og benyttet denne også til å ha varme votter, lett dunjakke til pauser og vannflaske tilgjengelig under etappene. Fungerte toppers! Er iallefall en tur jeg virkelig kan annbefale! Her er en link til en kort filmsnutt fra turen

To andre aspekter som er verdt å ta i betrakting. For det første, finner man ikke gode reviews/brukererfaringer for eksempel på Youtube, er ikke det noe godt tegn. For det andre er det også et miljøperspektiv inn i bildet. En ting er at teltet eventuelt blir liggende i boden, noe helt annet er om teltet ikke holder mål og ikke kan brukes etter kortere tid enn telt fra andre teltprodusenter. En side ved Robens telt som ikke har kommet frem her er materialet de bruker på ytterteltet. Det kan vel ses på som en smakssak, men fordelene ved bruk av kvalitets ripstop nylon versus polyester er vel nå bekreftet.

Men det er jo ikke noe i veien for å prøve uten takgrind. Må bare finne et sted uten for mye krappe svinger og som det er lov å kjøre i 100.

Tror fortsatt det er svaret fra Kenneth som er nærmest jackpot her. Det er som sagt mange fine områder innenfor forvaltningsområde 10 hvor man kan kjøre på egenhånd og klare seg selv om man har den nødvendige kunnskapen. Er det Atomfjella som er det ultimate målet så må det nok en kommersiell aktør inn i bildet. Det er et mål å begrense motorferdselen på Svalbard, og å kanalisere trafikken til områdene rundt Isfjorden. Når jeg behandlet motorferdselssøknader på fastlandet og vurderte "særlige grunner" så var det et moment at det ikke skulle være noen annen måte å dekke behovet, er ikke sikkert de har med den vurderingen her men om det skulle være slik kan jeg ikke akkurat se noen grunn til at behovet for "klare-seg-selv-skitur" ikke kan løses innenfor forvaltningsområde 10.

Full storm, her 27 m/s er veldig kraftig vind (og vanligvis kommer det kast som er mye sterkere). Det blir omtrent som å sitte på et biltak i 100 km/h og koke mat. Jeg ville vel i det hele tatt hatt problem med å holde kontroll på både ovn, sekk, liggeunderlag og what not som skal til for å lage mat. Det meste blåser avgårde med den vinden. Jeg ville definitivt ha flyttet meg til et sted skjermet for direkte vind, bak en stein eller en kul, eventuelt prøvd å sette opp en leskjerm (f. eks. en gapahuk med veldig lav vinkel mot vinden).Alternativt spist maten kald.

Det kan være at du har fått en versjon der det kanskje ikke var lagt opp til noen mulighet for regulere lengden på kablen, men at hele reguleringen var basert på platen med spor i front av bindingen. Da kan det være at må ha bestille kortere kabler. Men du får se hva du finner når du får åpnet fjærene.

Ang sidevind på tunelltelt. I outdoor magazin sine tester med vindmaskin tålte fjellreven keb enburance mest vind av alle telt i testen. Overraskende nok tålte det faktisk litt mer vind fra siden enn fra enden… Så jeg er ikke redd for skiftende vindretning.

Det er så lenge siden jeg hadde Riva bindinger, at jeg måtte gjennoppfriske hukomelsen ved google litt. De skal kunne reguleres ved at den tynne spiralfjæren på wiren skures inn i den store spirlfjæren. Men jeg ser også en versjon med et gjenget ledd på kablen som skrus inn i den store spiralfjæren. Hvis du ikke ser noe til dette så kan du prøve å løsne mutteren på den store spiralfjæren for å se hva som er inni. Men det kan være at det ikke er nok for å regulere lengden på wiren, siden wirene kom i forskjellige lengder. Ser at Rottefella fortsatt selger wire og deler til Riva 3. Mener de skulle passe til Riva Z. Forskjellen mellom Riva 3 og Riva Z, var at Z fikk en plate på toppen av bindingen i front som vel skulle gjøre binding sterkere. https://rottefella.no/bindinger/tilbehor/telemark Husker jeg slakket ut wiren når jeg skulle gå opp, også var det å skru de inn igjen for å stramme på toppen før nedkjøring. Men skaffet etterhvert en plate med flere spor foran bindingen som wiren kunne legges ned i. Det gjorde justeringen mye enklere.

Hadde bestemt meg for å ikke komentere, men skitt au. Om teltet er helt ubrukelig er miljøavtrykket alt for stort, men det vet du ikke før det er prøvd. Jeg har ingen telt fra de 2 H´er som alle refererer til, men jeg har mange fra andre levrandører. Noen av dem er slaktet både her og på YouTube, men er likefult suverene telt til min bruk. Jeg vil si at du definitivt bør teste det før det avskrives. Det er kanskje ikke alles telt, men det kan være ditt.😀

Jeg har egentlig vært på jakt etter Reinsfjell Pro 3 i lang tid. Men aldri tatt meg råd til å oppgradere pga at mye annet på utstyrsfronten hadde behov for oppgradering. Jeg har bare ett telt fra før, som jeg er ekstremt fornøyd med bortsett fra kondensen, selv om jeg har eliminert mye av den med footprint. Noe som er dårligere enn hva jeg kan forvente av et helsport telt tror jeg hadde blitt vanskelig å akseptere. Så da blir nok prisen for dette teltet 1400,- for mye skal man tro flere som har prøvd disse teltene. Å som det blir skrevet over her. Finnes det ikke reviews av teltet på YouTube eller andre store sider på nettet. burde egentlig det være en grei indikator. takk for gode innspill folkens 👏🏻

Til alt du nevner er liten skogsøks overlegen Outdoor øksen. De ekstra 500g gjør et hav av forskjell når du skal leir, felle trer eller bare hugge opp ved. Jeg har nå 6 økser fra Granfors å lille skogsøksen er absolutt den som blir brukt mest til diverse. Om du har plass til å ta den med. På turer hvor plass er et tema, har jeg heller med outdoor øksen. Denne er også fin, men langt mer slit å hugge ned større trær og man får ikke nærheten av samme svingen i huggene. Outdoor øksen er mer som er storkniv og lille skogsøksen er mer øks (enkelt definert)

Tar opp igjen denne tråden. Ser inn på Gransfor sine modeller Outdoor (0,5 kg, skaftlengde 37 cm) eller Liten Skøgsøks (1 kg, skaftlengde 50 cm) primært for bruk i friluftsliv. Sidan eg ser at det er ei forskjell i vekt og lengde so er eg interessert i erfaring med desse i faktisk bruk, eksempelvis: med kløyving, lage leir med raier etc. og felle tre viss nødvendig. Andre ting å tenkje på? ønskjer at det er nok kraft til å kunne kløyve i alle fall kubber med diameter 10 cm og opp mot 15 cm diameter med lengde på kubbene rundt 30-40 cm. Skal brukes vinter og sommer og i utgangspunktet ønskjer eg ei øks til begge sesonger viss mulig. Ser for meg at Outdoor kanskje er den lettaste å ta med seg i sekken pga vekt og størrelse, men samtidig er jo ikkje vekta skremmande på Liten Skogsøks so framt den gjere jobben betre vel og merke. Ønskjer også kommentarer på om noen av disse er noe man skal styre unna og om det er andre alternativer hos Gransfors som er betre å vurdere til min bruk.

@Truant76 er nok inne på noe vedr. takgrinda. Fattern hadde boble så 100 km/t var ikke på menyen uansett vilje Liker ideen og formuleringen til @Skogens Stønn «Finne et sted det er lov å kjøre i 100» … for å utføre denne testen. Trur ikke UP hadde kjøpt den 🤣. Tipper testen hadde høstet mye glede i media!

Jeg vil tro at hen har en såpass stor utforskertrang at om faren hadde kjøpt takgrind så hadde matlaging på biltak i 100km/t blitt testet på ett eller annet tidspunkt, med eller uten farens velsignelse. Om ikke den kraftige vinden kommer til deg så får du komme til vinden. Jeg er tilhenger av testing på de ekstreme ytterpunktene da det gir ekstapolasjonsmuligheter. Klarer du å lage mat på et biltak i 100km/t så kan man med relativt stor grad av sikkerhet anta at man skal klare å lage mat i vindhastigheter på f.eks 70 km/t sittende på bakken.

He he. Med testing er jo av og til hele poenget å finne ut hvor grensene går, så da ligger det jo i sakens natur at man må ty til ørepropper når fornuften forsøker å rope en i øret. Men det med takgrind skjønte jeg ikke. Skal du ha med takgrind på fjellet fordi det kan blåse opp? 🤔

Isbjørn AS på Heimdal syr poser på mål! Hvorfor ikke støtte en helnorsk leverandør! Er ikke mange av de igjen. Meget gode poser er det og!! Sjekk ut isbjorn.no

Vurderte det store (Fairbanks Grande) for å gjøre en hot tent mod, men slo det fra meg. God plass og bomullskanvas har absolutt sine bruksområder, men 13,5kg blir for mye, alt for ofte. Og selv om 5000,- + noen kroner for pipegjennomføring er en god pris for det mann sitter igjen med, så er det en god neve riksdaler. Hvis en tar med at jeg ikke en gang hadde tenkt tanken på ett sånt telt før jeg så tilbudet (hot tent ja, men ikke i denne størrelsen/vektklassen), så er det i praksis en ren "opportunity cost"/utsettelse ifht. de teltene (andre ting) jeg virkelig har lyst på (trenger). Generelt sett er det nok en god regel å anta at noe du ikke har vurdert å kjøpe til full pris, ikke er ett gjennomtenkt kjøp, og dermed neppe vil være ett bra kjøp uansett pris. Når det er sagt, så finnes det andre måter å se dette på også. I ditt tilfelle ( @tshansen ) hvor du veldig spesifikt har lyst til å prøve ett selsstående telt, har du muligheten til å komme raskere i gang, og du får testet konseptet med lavere oppstartskostnad. De 1400,- kan du se på som en maksimal "leiekostnad". Du kommer helt sikkert til å oppgradere etter hvert, om du bruker opp dette teltet først eller selger det relativt ubrukt, så har denne "leieperioden", for å prøve selvstående telt, bare kostet deg en plass mellom 0 og 1400 kroner. I denne perioden har du kanskje spart ditt (neste) dyre telt for noe slitasje og nybegynnerfeil, og i tillegg lært noe om dine egne preferanser som hjelper deg å gjøre ett bedre valg når du oppgraderer. Jeg tenker litt sånn med kniver bl.a. Ettersom utvalget i Norge er noe snevert, så må jeg bare ta sjansen på import nå og da. Mange ender opp med å ikke fungere som jeg hadde tenkt, og selges med en eller annen grad av "tap". Men det er greit. Jeg ser på differansen som en leiekostnad for å få prøve noe jeg ellers ikke ville hatt muligheten til å prøve. Jeg har selv hatt lyst på selvstående telt i lengre tid, men kommer ikke til å kjøpe dette. Rett og slett fordi selvstående/kuppelkonstruksjon bare er en av flere egenskaper som må være tilstede i det teltet jeg ser etter. Så lenge bare en av disse er oppfylt får jeg ikke testet det "konseptet" jeg ser for meg, og da har det egentlig ikke noen verdi. Dette ville nok bare blitt liggende på en hylle i boden i noen år, før jeg motvillig innså at det var nok ett bomkjøp. Kryper til korset å selger det på Finn.

Ei vennine har et og hun er fornøyd. Litt usiker på modell men det er nok en av de billigere. Brukes som sommertelt. Obs hadde noe kampanje på et av Robens tunnelteltene i fjor og det var det mange som kjøpte. Men kanskje en del førstegangscampere som ville starte bilig. Virket som mange var fornøyd der, men da er det ikke sikkert de hadde erfaring med telt fra Helsport, Hilleberg o.l. Har selv kun to ting fra Robens. Ene er en toppbrenner ala msr pocket rocket og en oppblåsbar sittepute. Begge har fungert fint i mange år. Men som du sier kan det være dyrt å kjøpe billig. Men etter det jeg har sett på utenlandske sider virker det som det generelt er gode omtaler på telt fra de.

Hvorfor det ? De gangene jeg bruker brenneren mine, enten det er bensin, gass eller kvistebrenneren vurderer jeg plassering slik at jeg kan kontrollere vind trekket som kommer på flammene, og om så legger meg på liggeunderlaget slik at jeg skjermer brenneren. I alle tilfeller vil jeg heller stå oppstrøms vindretning i forhold til flammene enn nedstrøms.

Her må det jo være en fordel med stål-varianten som veier dobbelt så mye. Å stille noe — kanskje spesielt seg selv, opp motvinds for brenneren som vindskjerm når det blåser full storm høres ut som lek med ilden — bokstavelig talt...

Jeg er helt enig med deg. I tillegg er det jo sånn at om du skulle omkomme, så må de jo hente deg ut da også. Prisen blir vel ofte omtrent den samme tenker jeg. Og hvis man har kontakt pr telefon (altså ikke enveiskommunikasjon som nødpeilesender eller lignende), så kan man jo også tilpasse redningsaksjonen etter forholdene. Er situasjonen slik at en snøskuter er greit nok, ja å er det denne man sender. Haster det er det helikopter man sender. Man har jo også funnet ut at det samfunnsøkonomisk lønner seg å bruke relativt store kostnader på å berge mennesker i live. Det er derfor de sender helikopter hvis du trenger øyeblikkelig hjelp ved hjertestans eller lignende. Så ring hvis du er i tvil. Det sitter profesjonelle folk i andre enden og avgjør hvilken assistanse som er riktig å iverksette.

Siden du liker Norrøna (eller uansett egentlig), og vurderer Gore-Tex Pro, sjekk ut Whiteout Gore-Tex Pro Jacket. Du sparer et par tusen kroner. Whiteout er produsert av Norrøna, samme kvalitet, og selges kun på whiteout.com.

I desember 2020 kom et nytt tilskudd til familien, en pointer ved navn Pi. Leo ble plutselig storebror og etter litt overbevisning ble lillesøster tatt inn i varmen. Pi skal bli en jakt- og prøvehund, og har i løpet av høsten vært på en håndfull jaktprøver og jaktdager. Hun har blitt premiert på høyfjell, men vi har ikke lykkes å felle fugl for henne enda. Dette året skal brukes på hundetrening, kondistrening og leirdueskyting for å være klar for jaktsesongen 2022. Pi er min første fuglehund og læringskurven har vært bratt! I romjulen måtte vi si farvel til Leo, han ble 5,5 år. Han begynte å få plager etter magedreiningen han hadde for halvannet år siden, og sammen med noen forholdsvis store atferdsproblemer, lot vi han slippe. Han har lært meg utrolig mye ❤️ Heldigvis har vi Pi å holde på med, spennende tider fremover!

En liten forskjell på den toppmatede solo stove og en flatpakket kvist brenner er at den flatpakkede kan mates med småved mens kaffekjelen står på og bålet enkelt justeres med å mate på med lange pinner. En toppmatet brenner krever eksakte tilkappede pinner, som ikke stikker over brenneren hvor kjelen står.

Exped Synmat 7 og 9 som har langsgående kanaler har vist seg holdbare og gode hos oss, både med dun og med syntetfyll. Samme med Thermarest X-Therm som har tverrgående kanaler uten fyll som sådan. Exped fremstår mere solid, men har sine ulemper som vekt og krav til oppbevaring. Jeg vil nok teste ut Sea to Summit Etherlight Extreme i løpet av vinteren siden folk sier det er uslåelig på komfort. Kun Bamseunderlag gav jeg med med sommeren 2004. Savner ikke å våkne mer sliten og mørbanket enn da jeg la meg.

STS sin vaffelkonstruksjon har blitt en vinner for meg. Selv om jeg kanskje opplevde Exped som varmere så er liggekomforten overlegen på STS. På vinteren kombinerer jeg med bamse underst. Støy fjernes med plugger i ørene.

Akkurat det der er et godt råd generelt. Hvis du egentlig har lyst på en dyr sak, kjøp den med en gang istedenfor å kjøpe noe billigere i håp om at det skal slukke lysten på den dyre. Sistnevnte strategi har jeg prøvd mange ganger. Det funker ikke. Spar penger, kjøp den du egentlig vil ha med en gang. Før eller siden har jeg tenkt å følge mitt eget råd også 😛