Vinnerliste

Etter ca. 80 minutter med frenetisk F5-ing og gjentatte forsøk på å sjekke ut fra en server som krasjet konstant, ser det ut som min første metallbit i CPM MagnaCut vil dumpe ned i postkassa om ikke alt for lenge

Tidlig juli 2021. Jeg får omsider gjennomført en idé/plan/tur jeg har tenkt på lenge. Nemlig å reise passe langt hjemmefra og deretter gå hjem igjen. Litt tilfeldig ble Dalsbygda utgangspunktet i sommer. Hjemme er Meldal, så det skulle bli omtrent 70km i luftlinje. Grovt regnet ble det nok 100km i gått distanse. I utgangspunktet satte jeg av en uke så tidspresset ikke skulle bli en ubehagelig faktor. Starten gikk på grusvei forbi idylliske setre. Forollhogna skimtes som en pyramide midt i bildet. Bilturen gikk gjennom idylliske Dalsbygda og oppover den enda mer idylliske Vangrøftdalen. Velholdte og godt brukte setre hele turen oppover til parkeringen ved nasjonalparkens start. Jeg hoppet av, og bilen kjørte sin vei. Nå var det bare én ting å gjøre – gå hjemover! Lite slår påfyll av friskt deilig fjellvann! Lett antrukket, og lett henslengt, ved Rundfloen. Turen er i gang! Vandringen startet svært så idyllisk. Som å gå i en reklamefilm for Freia Melkesjokolade. Videre oppover Snuddudalen. Delvis på sti opp til Rundfloen. Her møtte jeg folk, de første og siste på turen. Merkelig folketomt i disse flotte fjelltraktene. Været er upåklagelig, sol fra skyfri himmel og nok vind til at det ikke finnes så mye som en mygg i mils omkrets. Første camp ved Øvre Budalstjønn. Drøye 1000 moh. og realt høyfjellsterreng. Som om ikke den storslåtte naturen og det perfekte været var nok havner det fort en fin fisk på land. Middagen sikret og en klassisk terningkast 6-dag er et faktum! Det er så man kjenner smaken av deilig fjellørret av slike bilder. Dag to går mot kjent terreng, for her har jeg vært før. Lunsj ved Nørdre Tjuvholdtjørna. Her bor det tusen brødre, og å ordne lunsj er en smal sak. Videre går turen fortsatt nordvestover, med den sterke vinden i ryggen. Vide daler og runde fjell – nydelig vandrerterreng. Går meg bent på en jordugle som legger seg på vinden og studerer meg fra oven lenge. Slår også av en prat med en flokk kyr på utmarksbeite, trivelig. Omsider er dagens etappe over når jeg når Hesttjørnan. Idyllisk område jeg besøkte for et par år siden. Dessverre var det akkurat like vanskelig å lure fisken som sist gang. Utrolig flott i denne delen av Forollhogna, og fritt for folk! Det er mye myr her, men også fine morener og smale passasjer å finne. Null problem å finne fine leirplasser her. Og svært få bålgruer og andre spor etter folk! Noen ganger er det helt all right - selv om fisken ikke biter. Turen går videre – og været skifter. Den sterke vinden som er en velsignelse når solen steker gjør tilværelsen sur og kald når det samtidig regner. I tett tåke og pissvær går turen mellom Hiåsjøene og vestover til Sandfjelltjønna. Får flere flotte møter med villrein. Noen enkeltbukker samt en flokk på borti hundre dyr. De er så utrolig elegante, og det er ikke fritt for at man blir ørlite sjalu på hvordan de formelig svever over bløtmyrene, der man kommer stampende med en litt for tung sekk. Sandfjelltjønna er et lite tjern pent plassert i en lun gryte. Når det skinner opp til kvelds blir tjernet lettet for noen fisker. Sol, fråtsing i deilig mat, vakker natur – i slike stunder glemmer man raskt tung marsj i drittvær! Sandfjelltjønna - en perle. Etter en dag med drittvær... middagen ved Sandfjelltjønna vil huskes. Magisk! Nå går turen nordover. Mye myr på veien mot Nørdre Langtjønna. Fisket blir noe amputert av en rekke drøye regnskurer. Noen ganger er det kjekt med mobiltelefon, selv på tur, og kvelden blir tilbrakt i teltet med EM-semifinale mellom England og Danmark. Greit med oppladning for neste etappe, som var kalkulert å bli den tøffeste. Her forsøker jeg å koke vann ved hjelp av telekinese. Fungerte dårlig. Fant le ved Nørdre Langtjønna, ypperlig camp. Med mindre vind kunne det blitt vier-bål. Femte dag er «langetappen». Straka veien nordover. Forbi Skaumvannet og videre ned for kryssing av E6, snakk om villmarkstur! Men er man først i sivilisasjonen må man nyte godene, blir is og brus før motbakkene på andre siden av dalen forseres. Og her er det seigt altså. Nærmer meg tre mil i skog og myr, og nå har vinden løyet så alle herlige småkryp kommer frem. Omsider ser jeg Ørøvannet. En liten (og fiskemessig uinteressant) myrtjønn. MEN, det som gleder er at her er det furu. Og med vinden ute av bildet kan det fyres BÅL! Turen første sådan. Bål fyres, kaffekjelen gjøres klar… aaaaaah! Så kommer floingen. Inn i teltet. Snart oppholds og nytt forsøk. Ny skur. Men på TREDJE forsøk lykkes det. Bålomanen får sitt velfortjente bål, og samler krefter etter en tung dag «på jobb». Tilbake i skogen - et terreng som er meg kjært. Kan si mye fint om pulverkaffe, men det kan ikke måle seg med real bålkaffe! Sjette dag går turen inn i terreng jeg kjenner som min egen bukselomme. Ilfjellmassivet har jeg trasket, trent, fisket og teltet i mang en gang. Dessverre får jeg en uhyggelig telefon som forteller om en fremskyndet sommerferie, så i stedet for å nyte området en dag eller to må jeg krumme nakken og gå på nok en maratondag. Været er upåklagelig, og naturen nytes ved samtlige pauser. Det vil alltids by seg muligheter til å besøke dette terrenget igjen senere. Like før jeg bikker meg ned fra fjellterrenget møter jeg folk, første person siden Rundfloen første dag. Inngangen til Irfjellet - min egen bukselomme. Kort oppsummert en svært flott tur. Fisket var ikke det helt store, men heller ikke helt svart. Ja visst er det mye myr i denne delen av landet, men de runde myke formene tiltaler meg virkelig. Greit fiske. Fin natur. Masse villrein. Jo, terrenget kan anbefales på det varmeste. Mot slutten av turer er det alltid fint med litt mental debrief... Og ideen med å gå fra A til B? Prima. Nå vet jeg at 100km er kurant på en uke. Kanskje kan det dobles neste sommer?

Lite Brynje-kick; Det jeg egentlig ville ha var Antarctica-jakka (den med windstopper). Det ble heller; Arctic combat over- og underdel Antarctic-buksa og Arctic-vesten, pluss Arctic-halsen. Gud hjelpe hvor mye jeg har søkt rundt på erfaringer osv, så en lettelsesfølelse på å trykke på kjøp-knappene 😅

Jeg vil påstå at forollhogna NP(!) er fullt av dritt! 💩🤮 Ønsker ikke utdype der videre 😅

Enig i det. Nå har retten konkludert og det ble tap for huseierne som forventet - https://www.nrk.no/vestland/retten-har-konkludert_-fossen-gard-ma-finne-seg-i-a-vere-turmal-1.15733870 Fornuftig av forlaget å si at de tar dette bort som et turmål om boken kommer i et nytt opplag også. Når det er sagt så har jo publisiteten i denne saken vært såpass stor så de fleste vil nok styre unna dette som et turmål i fremtiden. Så kan man jo spørre om slike saker fremmer bolyst og positivisme i en grend eller et distrikt som kanskje sliter med fraflytting. Det er jo ofte slike konflikter (som egentlig er veldig små) som gjør at folk heller vi bo på større plasser.

Når det gjelder Traktorløypa fra Synken stopper den før bekken fra Vesle Reksjåen renner ut i Nordfjorden. Jed tviler på at en traktor klarer å krysse bekken, den er vanskelig nok å krysse til fots. Jeg pleier vanligvis å gå oppover langs bekken og krysse den lenger oppe før jeg setter kursen mot Sletteidvatni. Hvorvidt det også ha gått en slepe over Synken og videre vestover forbi Prestetjørni vet jeg ikke, men i 2002, etter en hjerteoperasjon i 2000, leide jeg kløvhest med fører. Vi gikk fra Synken og krysset bekken fra Vesle Reksjåen ved utløpet og klatret opp ura til Prestetjørni. Der returnerte hesteskyssen og jeg fulgte stien mot Sletteidvatni. Denne stien sluttet imidlertid brått. Det kan ha gått en slepe her, men fordi det bare er myr ned mot Sletteidvatni så jeg ingen spor. Men den kan utmerket gått fra Prestetjørni og krysset eidet som deler to av Sletteidvatni og deretter i det fjerne kommet inn på Store Nordmannsslepa. Du skriver at det kan være en artig sti å utforske. Vel, fra Prestetjørni stopper den brått. Så er det å vasse i myr mot Sletteidvatni. Huff når blir jeg rent blank i øynene for det Inderste Sletteidvatnet 1307(feliaktig nevnt som 1306) blinker, "mitt rike". 'Men pga nerveskaden i høyre kne kommer jeg nok aldri dit igjen. Var der for første gang i 1980, og senere flere ganger. I 2006 regnet jeg med at jeg var der for siste gang, men jammen slo jeg ikke opp teltet i 2016 også. Egentlig har jeg jo skrevet mitt avskjedsbrev til Hardangervidda for et par år siden, "It's time to say good bye". Men den lille fliken av Hardangervidda har grepet meg så. Så hvem vet. På den andre siden har jeg akkurat fylt 79 år. Men om to timer setter jeg kursen mot Viddaseter for å feire "en natt ved bålet". bare sitte å fyre, se inn i flammene, sove litt, våkne at jeg fryser, legge mer ved å bålet, koke opp vann til en kopp kakao. Og grue meg til å "stå opp" og kle av meg natthabittene Gleder meg veldig selv om en venn av meg er bekymret om den gamle mannen tåler en natt med 11 kuldegrader.

Crispi Skarven er det jeg ville ha kjøpt til hu. MEN! Jeg er student og Skarven er litt for dyre... Men de er egentlig perfekte, dessverre.

Voks er impregnering. (Sånn, for det aller meste.)

Sånn kan denne turen også gjøre @tronn.. Bare nevner det 😂 Forøvrig en tur som det frister å gjøre snarlig. Fin rapport 👍

Story of my life siste 1-2 årene. Litt lei av å brenne av mye penger på kostbart fottøy som viser seg å bli ekstremt smertefult etter litt bruk. Har blitt anbefalt å avvente operasjon. Tilpassede såler har hjulpet en del. Venter på tåskille-dings som skal tilpasses nå ila. desember, så får vi se.

En flott vintertur. Etter et par kjappe – og korte turer etter hjemkomsten fra «Syden» var det på tide med en litt lengre tur. Vi gikk jo over en mil og noen gagner ganske mye mer enn det, på turene i på Gran Canaria, og burde være vandt med litt lengre turer. Jo mer du trener på noe, jo bedre blir du nettopp på det. Vi trente mye i varmen og jeg burde være i form for litt lengre turer. Spesielt lange og flare turer, som i «syden». Været hjemme, er langt fra det sammen som i «syden». Det kom snø, og selv om den forsvant ganske kjapt, hang kulden i. Vi hadde rundt null grader, og det kunne være glatt enkelte plasser. Det kunne på mange måter passe greit med en strandtur. Nå har vi noen strender å velge i, og det er mulig å gå både lange og korte turer. En «langtur» jeg gikk for første gang i 2019 går fra parkeringsplassen ved Hellestø og sørover langs sjøen til Orre.. Av alle ting viser det seg at i både 2019, 2020 og i år, så har turen fra Hellestø til Friluftshuset på Orre gått rundt 1. desember. Har dette nå blitt en tradisjon? De forrige gangene jeg var på samme tur, var været det aller beste. Vintervær, men med sol over land og sjø. Denne gangen var det mørke og tunge skyer i sør. De trakk seg sakte unna, men vi gikk fortere enn skyene, og vi fikk aldri sol. Selv om YR mente det ville bli bedre vær ut over dagen. Det første strekket kjenner både Sigbjørn og jeg godt. Dette er den vanlige plassen for den kjappe «lufteturen». Mellom Hellestø og Sele er det også nesten alltid andre på tur. Denne gangen traff vi en gjeng andre ved sjøhusene på Sele. Selvsagt var det kjentfolk, og vi måtte stoppe for en liten «radel». Fra Elvenes, på andre siden av Figgjoelva, er det sandstrand et godt stykke sørover. Borestranden må være nesten 3 kilometer. I hvert fall nå, fordi et langt stykke i sør var nå sandstrand, i stede for rullesteinstrand. Som det pleier å være. Stranden endrer seg hele tiden. Storm og stor sjø gjør at sanden dekker rullesteinen, eller graver de fram igjen. Sand-dynene blir «spist» av sjøen og etter den stund dukker det opp nye i front av den gamle kanten. Stranden er aldre den samme lenge. Vi nådde Fuglingene, som ligger halvveis etter omtrent en og en halv time. Helt i tråd med tids-skjema. Det ble ikke noen pause før vi kom til Reve havn, og der trakk vi inn i et båthus for pausen. Det ble fort kaldt, og vi gjorde pausen ganske kort. Vi hadde trekken i ryggen, og fikk egentlig en ganske bra tur sørover. De vi traff som var på vei nordover, var godt kledd, med jakken helt oppe, og ansiktet bare så vidt synlig inne i hetta. Nå går ikke hele turen på sand. Et stykke fra Reve havn og sørover er det jorder og traktorvei, men det er likevel sandstrand for det meste. Denne gangen var sanden flott å gå på. Vi hadde ikke problemer med å komme fram. Likevel kunne jeg kjenne at vi hadde gått 15 kilometer og i tre timer, da vi kom til Friluftshuset på Orre. Ikke alle synes muligens at en tur langs flate stranden er «tung», men jeg var i hvert fall temmelig stiv i beina. Likevel hadde det vært en skikkelig flott tur.

Hehe, jeg har allerede liggende ett par telt, sekk, sko og pulk oppe i nord, så tror ikke jeg trenger overbevise ham 😏 Til våren blir det nok sannsynligvis ett par ski liggende der oppe også. 🙈 Da blir logistikken fort mye lettere når man skal på tur med utgangspunkt fra hjemplassen.

Superfornøyd med FireBox’n i titan 👍 men vi ville ha den store rista så vi kan glemme stekepanna hjemme. Vi kjøpte også den litt mer sotvennlige posen, og så langt er vi veldig godt fornøyd. Posen har ei lomme i front under klaffen med plass til litt alufolie, 5-10 parafinposer & fyrstikker.

Fekk tak i binding og sko før 1 desember og har allereie fått prøvd Xplore på ein kort tur. Eg e veldig fornøygd og har trua på detta, litt knot med å gå inn i binding men da blir vel lettare vil eg tru. Gåkomforten oppleve eg som betre enn BC pga stabiliteten, bindingen har ingen slark (BC har sidevegs slark) og stabiliteten e veldig god. Mykje betre kontroll nedøve samanlikna med BC. Har gamme 54 men skal bytta øve til Ousland BC. No i desember har Alfa julekalender som gir 30% rabatt når ein svare på kalenderen. Neste blir å få tak i free pivot plata som vil gjera gange i brattare terreng lettare.

Fikk under BF i år kjøpt meg ei flott jakke fra Filson hos Widforss (sjelden/aldri tilbud på) som jeg ga i underkant av 3400kr for. Bestilt fra statene hadde jakka kostet meg 6300kr inkl frakt og mva, men den kan også fåes i ny å ned hos Care of Carl for 5200kr! Jakka er en klassiker i 100% virginia wool og made in usa. Bygget for å overleve meg da man ennå får kjøpt de brukt brukt fra 50-60 tallet. Er ei friluftsjakke som også er så pen at den kan brukes til det meste, spesielt i fargen navy/svart! Bestilte også en ullvest av samme ull/merke i Forest Green. Gleder meg til dette kommer gitt. Nå kan kulda bare komme☺️ Kode BF2021 funger ut dagen gir deg 25% på alt i 1 kjøp ut dagen! Buy once, cry once er også hensiktsmessig milijømessig 🙏😉

Da er vi ferdig med julegavene. Miljøvennlig innpakket! Gavene og treet er 100% resirkulerbart fra Kina. Produsert av underbetalte arbeidere og fraktet derfra med tidenes mest miljøfintlige fartøy God Jul ❤️ FireBox Titanium Espegard 2.5L kaffekjele Vann & Varmeflaske fra nalgene Spade så vi kan grave oss ned i tide! L/B