Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 14. nov. 2021 i alle områder

  1. Tok en tur opp til Ustaoset for et par uker siden, litt hvitt var det og blåste småfriskt oppe i nærheten av Ustetind, som jeg tok en liten dagstur til. "Basecamp" var nede ved Ustevatnet på motsatt side av Ustaoset, Her er det altså Ust som gjelder. Her utsikt mot Hallingskarvet, som lokker med mer vind og mer hvitt. Rett bortenfor Ustetind, med utsikt ned mot Ustevatnet. Jeg tok toget til Ustaoset og rusla ca tre km innover, hadde pekt meg ut en plass som så lovende ut. Plassen ser vel ok ut den, men dette er en myr og jeg ble fort våt og kald selv med fjellskoa og fotposer utenpå. Jeg kikka på kartet seinere på dagen og ser at det er tydelig markert en myr nettopp på denne plassen. Så mye for å bruke kart! Jeg mekka isolasjon til to Nalgeneflasker med hjelp av et liggeunderlag som jeg klippet opp, og gaffa, så klart. Orginal isolasjon fra Nalgene koster 300 kr til hver flaske, ikke så veldig fristende å bruke penger på. Jeg brukte to lag med skumplast på lokket, det funket ganske bra, men jeg må passe på å klemme hardt nok når jeg skrur av og på, fort gjort at det lekker hvis jeg ikke får skrudd til skikkelig. Skumplast og gaffa er gøy. Jeg har ikke testet disse, vil være bedre mot fuktighet og hadde basset bra på turen her. Jeg lot de ligge igjen hjemm, de tok for mye plass, mens dunposer fra Exped, som jeg hadde med på turen vil funke bedre å ha i fotposene ved tørt føre og er veldig gode å på seg i soveposen. Disse er gode, prisen på 749 er rimelig høy, synes jeg, men det er verdt det. På turen testet jeg et nytt vaskevannsfat, nemlig en Kiwipose; fylte den med kaldt vann og blandet med kokende vann. Det funket bra, la posen på bakken og fikk tatt en grundig vask med vann og såpe. Det er lykke å få vasket seg skikkelig på tur! Jeg fikk testet multifuel-brenneren på turen, neste gang skal jeg bruke rødsprit til forvarming. Jeg fikk tips her på forumet om bruk av pipette til å fylle i skåla. Har fått tak i pipette på apoteket, koster 10 kr. Skal teste på neste tur, blir nok lite søl ved bruk av denne. Her er det bra med kondens, kanskje ikke så rart iom at jeg ligger midt i en myr, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
    7 poeng
  2. I flere år så er det et fjell som jeg har ønsket å bestige, det er Småtindan i Gildeskål kommune. Det ligger langsmed fv. 17 ca. 70 km sør for Bodø sentrum. Toppene er karakteristiske, sett fra Bodø så ser de ut som tennene på ei sag med rundt 8-10 pukler. Når man kommer nærmere Småtindan så ser man at de ikke er små, men de er derimot kjempestore. Turmålet mitt den 8. august i år var den vestligste av Småtindan som heter Stortinden på 1109 moh. Den dagen så var det sol, nesten ikke en sky på himmelen og rundt 20 grader. Altså skikkelige forhold for en flott tur. Jeg parkerte ved vegen i Breivika som går nesten rett under tinden, ved havnivå. Gikk langs elva oppover Breivikdalen på sørsiden, ca. 2 km oppover dalen. Her ser man toppen høyt der oppe, man må bøye hodet godt bakover. Fulgte elvefaret som kommer ned fra tindene etter å ha krysset Breivikelva. Her er det krevende dersom underlaget er fuktig, med sva og steinur. Derfor bør denne turen bare gås når underlaget er tørt og det ikke er meldt regn. Lengre opp gikk jeg renna til venstre før jeg kom til vestryggen på ca. 800 moh. Herfra er det grei skuring opp til selve toppunktet på 1109 moh. Utsikten den dagen var upåklagelig, med Sandhornet i vest, Svartisen i sør, Bodø og lofotveggen i nord. Turen anbefales for personer i god form og som liker mye bratt motbakke. Småtindan sett fra Kjøpstad på nordsiden: Stortinden er den til høyre midt i bilde under: Fra Breivikdalen sør for tindene, Stortinden er til venstre. Fulgte bekkefaret til høyre i bildet oppover mot toppen: Fra toppen av Stortinden mot øst: Retning mot sør. I det fjerne skimtes Svartisen: Mot vest. Nede til venstre skimtes fylkesveg 17 som var startpunktet: Mot nord. Her er Bodø, Landegode og Steigen: Ruta opp. Sånn omtrentlig: Høydeprofil. Her er det mye motbakke:
    4 poeng
  3. En god gjeng på søndagstur Søndagsmorgen var det tid for tur. Bestyrerinnen ville ut, men det hadde regnet «katte» på morgenen, og det var antakelig søkkvått i marka de fleste steder. Stranden er et sikkert sted å gå tur i slikt vær. Bestyrerinnen tolk kontakt med sin bror og spurte om de også ville på tur. De var klar for en tur i sjøkanten fra Varhaug gamle kirkegård til Hå gamle prestegård. En tur på omtrent ni kilometer. De ville gå sammen med venner, men vi kunne gjerne hive oss med. Vi ble kjapt enige om å møtes på Hå for å sette igjen en bil og kjøre sammen til Varhaug. & stykker og en bil som tar 5 er litt problematisk, men «noen» får vente på Hå gamle prestegård mens andre henter biler. En grei tur langs Nordsjøen er avhengig av været. Regn kan være nesten greit, men vinden må helst ikke være for sterk og aller helst komme bakfra. Vi pleier å gå turen slik at vi får medvind hjemover, og motvind fra start – om vi skal gå frem og tilbake, Denne gangen skulle vi bare nordover – med vinden bakfra. Nå var ikke vinden spesielt sterk, så den skulle vi klare. YR hadde lovet opphold, men da vi sto ved Varhaug gamle kirkegård kunne vi se noen truende skyer. Håpet var at Yr skulle få rett. På Hå var det mye folk, og på Varhaug var det en god del biler. Mer biler enn det jeg vanligvis ser der. De fleste går mot sør, men det var et par gjenger som også hadde kursen nordover. Med lite regn og vind, ventet vi at sjøen skulle være rolig, men sjøen gikk tungt. Det var store dønninger som slo innover land. Støyen fra sjøen var merkbar. Denne turen fra Hå og nordover kalles kongeveien, og går forbi både gamle båthus og plakater og merker. Det første vi treffer på er sjøhusene til Varhauglosene, litt etter kommer Bodle med sjøhus, luten og ikke minst gamle møller ved bekken. Etter dette går veien/stien forbi den gamle båtopphugging-plassen. Det neste er destruksjons- anlegget på Grødaland, hvor lukten noen ganger er skikkelig dårlig. Reimebukta er bred og Kommedelen dominerer i nord. Stien går over toppen, men før det passerer stien både nye båthus og gamle stolpebygg. Som forøvrig holder på å falle sammen. Møllene ved bekken i Reimebukta (Hunnedalen) var i bruk under krigen – på nattes-tider. Etter Kommedelen går stien rundt bukta mot Obrestad. Et lite stykke av stranden her er det satt opp «Hitlertenner». Obrestad er kjent for rester av viking båthus, og for fluktforsøk under krigen. Forøvrig er det rester etter tyskerene langs hele stykket. Vi brukte noe over to timer på turen. 9 flate kilometer med mange ting å se og legge merke til. En flott tur i greit vær, og for noen av oss ble det tid til kaffe og litt å spise på prestegården på Hå.
    2 poeng
  4. Legger inn et tips om polyamid tape brukt til å reparere seil på seilbåter. STERKE saker. Polyamidtape / Seiltape
    1 poeng
  5. Hei Hodelykt til det meste og evt. denne for lys og varme (er samtidig underlag for Trangiaen: Elgen
    1 poeng
  6. Her må du skille mellom et par-tre ting. Skal du ha InstaLight, teltlys som gir mest mulig lys pr vektenhet og batteri som fungerer til ditt aktuelle bruk eller fotolys. Ingen av delene er feil, men gir forskjellige svar. Veldig mange som ønsker få fine stemningsbilder velger en eller annen form for lyslenke. Selv har jeg flere varianter der de letteste stort sett ikke veier noen ting, har masse LED og plugges til powerbank. Andre tar f.eks 3 x AA-batterier og varer lenge. Som "arbeidslys" eller leselys ibteltrt har jeg en enkel "lyspære" som er dimbar, gir godt lys, ikke er for tung og som jeg synes varer lenge: Dersom du er ute etter lys i teltet som lar deg ta nattbilder med lysende telt på så kan jeg varmt anbefale ett eller flere telys i teltet. Mengden avhenger av hvor mye månelys man har i tillegg eller hvor tidlig på kvelden det er. Dette synes jeg med god margin gir mest naturlig farge på telt osv... God gammel fjøslykt gjør seg også bra på bilder, men er veldig tung å drasse med...
    1 poeng
  7. Samme her. Kun på teltturer vinterstid, hvor det er lenge mørkt, har jeg med en LED-lyspære fra e-bay.
    1 poeng
  8. Har selv en Black Diamond Moji teltlykt. Liten, lett og lyset kan dimmes. Enkel å bruke. Max 100 Lumen, så sterk nok. https://www.blackdiamondequipment.com/en_US/product/moji/ Men jeg har gått motsatt vei, fra å ha med hodelykt, teltlykt og en liten AAA-LEDlykt i reserve, til å ha KUN hodelykt med på tur. Trenger ikke mer.
    1 poeng
  9. Mindre problemer med Biltema bensinen etter å ha brent en stund men litt redd for at brenneren er skadet av noen avleiringer. Soto-Muka fungerer like godt på begge typene bensin. Blir jo ikke mye klokere av dette, men "Ost er ost!" så da er det vel slik "bensin er bensin" Test selv, og bruk det du mener er OK.
    1 poeng
  10. At noe er kortreist kan være et godt virkemiddel for å få ned miljø og klimaavtrykket, men det fungerer dårlig som et mål i seg selv. Det finnes f.eks noen skrekkeksempler på grønnsaker som krever så mye energi å dyrke i kalde Norge at det glatt overgår energien som går med til transport (selv med flytransport). For mange typer tekstiler er vel også transport en relativt beskjeden andel av den totale energibruken og forurensingen. Skal man være miljøvennlig bør man se på selskapenes miljøprofil enn hvor de produserer. Her er det nok stor sjanse for at norske selskaper er mer på ballen enn ali ekspress, uavhengig av hvor de produserer, men det er ingen selvfølge. At vi kjøper kortreist kan jo selvsagt være gunstig for norsk økonomi, og det kan jo være et argument i seg selv.
    1 poeng
  11. I blant kan det være fint med turer i nærområdet og Nordmarka på langs har jeg hatt i bakhodet en god stund. Mandag 9/8 gjør jeg i stand sekken som jeg pakker så lett som mulig. I alle fall innenfor mine grenser for komfort og det utstyret jeg har tilgjengelig. Sekken blir til slutt 9,8 kg. Da har jeg med mat for 3 dager. Den planlagte ruten er omtrent 50 km og følger blåstier gjennom hele Nordmarka, fra Grua og ned til Sognsvann. Siden sekken ble så lett, burde jo skoene stå i samme stil. Jeg går derfor bort i fra den opprinnelige planen om fjellstøvler med goretex og velger Scarpa Mojito som er noen lave enkle lærsko uten membran. Etter en times togtur nordover fra Oslo hopper jeg av på Grua og starter turen. Klokka er 15:00 og første etappe går langs stier opp til Mylladammen. En ganske begivenhetsløs etappe bortsett fra et møte med noen skogskuer. Det blir en pause ved Mylla der jeg hiver i meg snacks fra en stor pose med peanøtter og gullfisker. Min nye favorittblanding. Planen er å slå leir på toppen Kollern på 688 meter. I tillegg til drikkeflaske på 0,7 liter har jeg med en sammenbrettbar Platypus flaske som rommer 1 liter. Da kan jeg bare fylle opp i en bekk på vei opp og ikke være avhengig av å campe ved et vann. Stien fra Mylla og oppover blir etterhvert veldig blaut. En salig blanding av myr og hogstfelt. Jeg hopper og spretter fra stein til røtter for å holde skoene noenlunde tørre. Men fra Ålsjøen er det bare å gi opp: det våte terrenget blir enda våtere og fuktig blåbærlyng stryker seg kjærlig mot beina mine. Dette er nok ikke den mest trafikkerte blåstien i marka. De 2 siste kilometerne blir sure og seige gjennom fuktig og ugjennomtrengelig urskog. Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg forestilte meg da jeg planla turen. Og endelig kommer jeg opp på Kollern. Jeg er søkkvåt fra knærne og ned, og lar alt det våte få slikke de siste solstrålene. Heldigvis er det åpent og fint på toppen med svaberg og fine små hyller til å sette opp teltet. Jeg sender en takknemlig tanke til telttur-helgenen som fikk overtalt meg til å ta med tørre sokker og crocs. Det blir suppe og knekkebrød med tubeost til kvelds. Ute blåser en kjølig vind og en hes sau breker i det fjerne. Neste dag blir nok bedre tenker jeg i det jeg sovner. Det blir den ikke. Selv om jeg har en liten gnist av håp om å gå skoene tørre denne dagen, så kveles denne gnisten i løpet av den første timen på stien. Jeg sikter meg inn på lunsj ved Katnosa og legger i vei. En forsterket reprise av søle og hogstfelt. Myr og tung skau. I det jeg passerer Roensetra er jeg like våt på føttene som dagen før. Nede ved Katnosa blir det varm lunsj. Med en perfekt timet godværsbyge. Da blir i det minste søla vasket av skoene som jeg har lagt ut til tørk. En times lunsjpause gjør godt for kropp og sjel. Det blir som å starte dagen på nytt. Jeg tenker å gjenta suksessen med å slå leir på en topp og har blinket meg ut Kikut som endestasjon denne dagen. Men først er det haugevis med myrer og våt skog som må forseres. Sandungen passeres. Og fra Sandungen og oppover setter Nordmarka inn alt det den har av våt skau. Det er nå jeg innser at disse skoene aldri kommer til å bli tørre. Tærne mine holder på å råtne bort. Men plutselig, mellom middagskollen og Askehøgda, vandrer jeg i et åpent, luftig og nydelig landskap. Åpne sva, gress og utsikt. Det var jo slik jeg drømte turen skulle være.... Jeg finner et fint sted nordøst på Kikut, et stykke unna stien der jeg slår opp teltet. Det blir frokost med nydelig utsikt, der jeg kan sitte og se ned på et lavt skydekke som siger oppover skogen og løser seg opp. Stien ned fra Kikut er god og tørr. Og videre sørover langs Østre Fyllingen blir det bare bedre og bedre. Stien følger svaberg, solen skinner og jeg kjenner for første gang på turen at jeg koser meg ordentlig. Når dette skiltet dukker opp er det ikke tvil om hvilken vei jeg velger: Det blir slaraffenlunsj ved Kobberhaugtjernet. Feite og glinsende øyenstikkere har flyveoppvisning foran meg og jeg klinker til med kakao attpå. Nå trenger jeg ikke spare på gassen lengre. Jeg tok med en boks der det var 66 gram igjen. Det gir et budsjett på 22 gram pr dag. Og det holder. Akkurat. Det er et herlig vær, og til og med skoene har begynt å tørke. Sokkene er helt tørre og kan nå faktisk stå av seg selv. Siste etappe gjenstår. Jeg tenker å gå mot Dølerudhøgda og så sørover mot Ullevålseter og ned til Sognsvann. Det er tydelig at jeg befinner meg i den siviliserte delen av marka, for her kloppes det over en lav sko. Det er variert og spennende skog, og plutselig kommer jeg inn i små eventyrlandskap. Blåstien fra Ullevålseter og ned til Sognsvann blir større og større jo lenger ned jeg kommer. Dette må være skogens E6. Klokka 15:36, tre dager etter start, kommer jeg inn på perrongen til Sognsvann T-banestasjon. En fantastisk avslutning på turen. Og skoene? Jo, de nesten helt tørre.
    1 poeng
  12. Fra helgens søndagstur, denne gangen også med utgangspunkt fra Uvdalsveien i Gjerstad(Agder): Måtte benytte meg av muligheten i helgen mens det enda var fint vær, så tok turen opp igjen der jeg var sist, men istedenfor å gå inn i Åse-Vøllestad-området og på grusveiene der, tok jeg av litt før jeg kom fram til grusveiene og tok heller turen opp til et vann som ligger ganske høyt(500moh) i forhold til de andre vannene i området. Og angrer jaggu ikke på at jeg gikk opp dit...! Bildespam! Foss i starten av turen, ikke mye liv der nå, men tipper det ikke er mulig å stå der om våren eller ved mye nedbør.. Da kan det nok og være vanskeligere å gå oppover fjellet der vannet renner, som er letteste veien opp i området jeg skal til.. Bålplass som ikke har blitt brukt på en stund... Pause og sjekke utsikten.. Tårnet på Solhomfjell kan skimtes i det fjerne, som en prikk på horisonten, litt til venstre for senter av bildet, på fjellet bakerst.. Sist jeg var her, gikk jeg nede på myra her, kom inn nede i venstre hjørne og gikk rundt vannet, over bekken helt bakerst i bildet, langs myra og mot høyre til veien som ligger bak treet i forgrunnen: Endelig framme ved vannet, og for en fantastisk FLOTT plass!! Her skal det overnattes! Det var mange fine muligheter til det her, noen steder med gamle bålplasser også.. Om det er fisk her, er usikkert, men det skal man vel klare seg uten, da kan man gå til andre vann i området! Pause og kikket om det var noe tegn til fisk... Ikke et eneste vak å se... På vei hjem i solnedgangen. Trenger ikke større sekk enn 9l på småturer, plass til det meste man trenger, men byttet ut 750ml titankjele, 100gr gassboks og gassbrenner + Rett i koppen-suppe med en boks Cola og 2 kvikk lunsj denne gang. Temperaturen falt fort når sola forsvant, på vei ned i skyggepartiene var tempen 4,7 grader, nede ved bilen var det 0 grader... Tror desverre dette var siste turen opp hit for i år, men nå skal jeg jaggu benytte meg mer av dette fantastiske området som ikke er mer enn en times kjøretur unna (20-30min på en lang grusvei).. Og neste år får det bli med overnatting og fiskestang og kanskje over flere dager for å gå fra vann til vann. Gleder meg allerede! Hvem trenger vel Femundsmarka, når man har dette så nærme! Oversikt over ruta:
    1 poeng
  13. Været snur ganske fort her i nord. Tore
    1 poeng
  14. Lav sol på en liten kveldstur med jobben i nord. Tore
    1 poeng
  15. Eller benytter Brave browseren til youtube, ingen reklamer. At den er vesentlig raskere enn Chrome og de andre store browserne og vesentlig mer opptatt av personvern er jo greit det å.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.