Vinnerliste

Femundsmarka, ikke langt fra Synnervika, sist lørdag.

For å slenge ut mine tanker om dette med forsikring og hundehold. Jeg har konkurranse bikkje innen den totalt sett mest krevende hundesporten vi har her til lands. Nå er jeg i en posisjon at jeg for øyeblikket ikke har en buffer konto i tilfelle skade og derfor har forsikring på bikkja. Men når økonomien tilsier det igjen så blir det ikke videre holdt en forsikring på bikkja. Da blir det gjort som @Marius Engelsen her tenker på. Rett og slett en egen skade konto for hunden. Ser folk legger inn etikk og moral i deres avgjørelser på å ha forsikring på hunden. Men er dette egentlig så godt gjennomtenkt som folk vil ha det til?` En større operasjon eller langvarig sykdom som kommer opp i disse summene som her er nevnt. Er det da god dyre velferd å dra dyra igjennom disse rekonvalesens tidene som følger? Vi kan ikke på noen som helst måte forklare en hund årsaken til at den har vondt eller må ta det med ro. Mange setter seg sjøl og sine egne følelser foran det å faktisk ta godt vare på dyret sitt. Å holde noen i live bare for selv å slippe smerten ved å miste noen er ikke god dyre velferd.

Rypejakt på Hardangervidda fra lørdag til søndag, hadde camp et par km fra Halne. Flott vinterstemning lørdagskveld før det slo om til pluss grader på søndagen.

Ikke akkurat i dag, men mandag og tirsdag på Follsjå (fiske)

I helgen gikk turen til Lasarettmoen i Skoganvarre for å inspisere restene av alle sykesengene, bygningsrestene og lastebilene Adolf svidde av før de forlot Finnmark. Ikke rart det ikke er mye gammelskog igjen I området, det må ha gått med litt brensel for å holde de bygningene varme gjennom vinteren. Heldigvis var det noe ungskog det fikk an å feste hengekøyer i. Vi noterte -14 på det kaldeste, men holdt oss gode og varme... https://no.m.wikipedia.org/wiki/Lasarettmoen

Tips: Whiteout Hooded Down Jacket. https://www.whiteout.com/products/the-hooded-down-jacket-women/ Dette er en allsidig dunjakke med tidløst design/farger og som er fri for glorete logoer. 750FP dun og 20D Pertex ytterstoff. Herremodell i størrelse M veier 480g.

Sørg bare for superlett oppakning. Holder kanskje med truger en stund til. Gikk ned fra Stavali til Kinsarvik i sommer. Syyyykt bratt og større strekker på bare berget, som jeg IKKE hadde gått ned når vått...kanskje opp. En liten minusgrad der, så blir det mer enn to meter tilbake uten gode pigger.

Flott område det der! Angrer fortsatt på at jeg ikke tok med fiskestang når jeg var å jobbet der med å sette opp autovern langs veien ved vannet, senhøsten 2019! Kunne se fisken vake mens man jobbet

Jeg tenker å gå minst en topptur på ski med telt og sekk i år hvor alt må bære med, 1-2 overnattinger, og da dukket denne relevante tråden opp Det blir en serie med topper, en slags egen variant av «Høgruta». Turen gjennomføres når væremeldingen er grei, så jeg tar ikke med utstyr for polarstormen. En sånn type tur blir nemlig ikke gøy i dårlig vær, dårlig sikt og heller ikke med tung sekk. Pakkliste: - Sekk: Bergans Helium 55l. (1015 gram) - Camelback pose, 2 liter, med vinterslange. (Legges i soveposen om natten, for å ikke fryse) - Telt: Hilleberg Unna: (2005 gram, uten plugger, lette barduner). - Plugger: trenger ikke. Det holder med ski og staver til de 4 bardunene. Evt. pakkposer fyllt med snø hvis det skulle blåse opp veldig. Da kan stavene deles og brukes som plugger i hjørnene. Mulig jeg tar med 2 snøanker til langsidene, kanskje 🤔 - Liggeunderlag: Exped Synmat 7 3D MW pakket i en UL Schnozzle bag M (960 gram), og ett halvt thermarest z-lite (150 gram) - Soverpose: Cumulus Alaska 1200. (1795 gram med pakkpose.) - Varmejakke/pausejakke: Arcteryx Atom AR (450 gram) - Mellomlag: nordheim fleece (200 gram) - Campklær/nattøy: Boxer, sokker, ulltrøye, stilongs (600 gram). - «Teltsko»: tjukke stikkeluffer (190 gram) - Spade + skredsøker (pieps micro). - Sportsbriller med 2 linser, skibriller. - Hjelm, Grivel Duetto 220g. - GPS, kart og kompass - Hodelykt, petzl Nao. (Skal det kjøres i mørke brukes en Magicshine monteer 5500). - nødpeilesender (116g) - Powerbank, smarttelefon, - Repkit førstehjelp (350g) , nattflaske (85g, sammenleggbar), toalettsaker - MSR XGKII, 6 dl bensin, fyrtøy, MSR trillium base. - 1.8 liter kaffekjele til snøsmelting - En stor og liten brettekopp til kaffe, havregrøt og real. En skje. - Skallvotter - Evt: Er det veldig kaldt blir dunjakken og annabusken med. Ca 1-1,5 kilo ekstra, og da må trolig Den større sekken med. Skarejern/stegjern om terrenget og forholdene krever det. - Snøbørste (en halv oppvaskbørste med borret hull), kjøkkenhåndkle til å tørke kondens. Totalvekt: ca 12 kilo + mat ca 2 kilo for en helg. + drikke under marsj 2 kilo Totalt på ryggen under marsj ca 16 kilo. Sekken er som dere ser på bildet litt stappet, men det går, og hjelmen kommer i tillegg. Skal jeg oppgradere til Lowe Alpine Expedition sekken min kommer jeg opp i 1,5 kilo mer og havner på 17,5 kilo. God sekk det også, da haver alt inni og god plass. Det blir jo allikevel noen kilo til syvende og sist, noen som ser noen åpenbare punkter jeg kan kutte vekt? Det er muligens dette som må til. Skarejern og stegjern kommer utenom, det det trengs. I fjor var en sånn sesong. Jeg kan spare 300 gram på å ta med sommerunderlaget mitt, synmat 7 UL MW. Men litt redd for at det er litt kaldt om vinteren, selv med ett z-lite under overkroppen, kanskje noen har erfaringer der på snøen? 🤔 Skiturstyret er lett, og veldig godt å gå med: Hagan Ultra 77 164cm, ATK SLR release binding, Fischer Traverse Carbon, Hagan Mohair race feller: 2,4 kilo per fot med fellene på. Snøbørsten

Ut ifra senorge.no så ser det ganske brukbart ut fremdeles, og det er meldt en del regn de neste dagene før det blir kaldere igjen og snøen kommer. Litt på kanten kanskje for en tur som er ganske tung på sommerstid også.

Selvfølgelig ligger det ironi i utrykket, men det er nok likevel noe mer bak dette.

Ordlyden virker mer som en gründer skal kartlegge et markedsbehov for ny app/løsning enn noe skolemessig undersøkelse, men det er nå min tolkning av fremleggelsen🤔 Det er uansett kanskje feil å si at informasjonen ikke blir "brukt videre". Hva er da vitsen med en undersøkelse om den ikke skal brukes til noe? 🤪 Om ikke annet så ville jeg tatt en liten finpuss på fremleggelsen, både her (ev. andre foraer) og i selve undersøkelsen. Mange av svaralternativene tvinger frem et veldig sort/hvitt bilde som jeg tviler resonerer med de fleste. Jeg svarte uansett på den, for å være grei etter å ha skutt den litt ned 😅

Komfort, tid & distanse! Som flere her har skrevet er nok comfort en ganske generel greie å sørge for om noen ikke har "veldig lyst" til å være med ut. Vi bestemte oss sammen for hvordan turlivet skulle se ut og satte grunnregler for alt fra utstyr til turlengde, årstid, land/vann, gåtur, sykkel osv. Min bedre halvdel er lesehest så jeg sørget for at stuebordet hadde de beste turbøkene med de flotteste bildene og et par linker på e-post til blogginnlegg fra jenter som hatet turlivet men av en eller annen grunn nå elsker det. Det handler om å vekke en lyst/interesse og så får man se etter å ha prøvd seg litt frem om og hvilken retning det skal ta. Å presse noe som helst på noen, fungerer alltid mot sin hensikt. Vi planlegger en god blanding av Via Ferrata, zipline og andre morsome aktiviteter samt hotellopphold 1 dag eller 2 etter ukes+ turen for å tørke skikkelig opp, fylle magen, bli helt rein og "lande" før vi skal hjem. Noen ganger er det bare skogs eller fjelltur og andre ganger full pakke. Bra utstyr som er enkelt å bruke samt komfortabelt er en "no brainer". Et par siste ting må være å ha veldig god tid og ikke sluke mil, om man går 200 meter og finner en nydelig plass, er det ingen skam å legge seg ned der, bli et par dager og heller endre litt på planene for hva turen skulle være. Etterhvert øker lysten på å se mer, gå lengre og føle på større opplevelser, det er helt naturlig. Lykke til. L/

Eg er glad i lavterskel friluftsliv, med det meiner eg det å få eit innfall ein ettermiddag, stappe alt eg trenger og masse eg ikkje trenger ned i ein diger sekk og rusle avgårde. Eg har hengt opp køya alt frå 100 meter frå nærmaste vei, til langt inne i skogen. So fyrer eg bål og koser meg om kvelden, sover i hengekøya under open himmel og reiser heim neste dag. Dette blir min samboer med på, men det er ekstra viktig at det blir maksimalt med komfort og minimalt med slit og ubehag. Første natta ho ville vere med å sove i hengekøye, vart det klårvær og skikkelig kaldt om natta, temperaturen falt med 10 grader og det var -7. Ho vekte meg og sa at ho var so kald at ho reiste heim, heldigvis var dette 300 meter frå huset vårt. Påfølgande formiddag hadde ho blod i urinen og ein massiv urinveisinfeksjon 😶 Neste dag kjøpte eg vinterpose til ho, som skal holde ei dame varm og komfortabel ned til -12. Vi har hatt fleire netter ute i kuldegrader etter dette, og då koser ho seg, fordi ho holder varmen og har det komfortabelt. Eg trur nøkkelen til å introdusere friluftsliv til nye mennesker, om det er sambuar eller barn, speler mindre rolle. Men dropp eigne ambisjoner, legg terskelen lavt, sørg for at utstyret er so bra at det blir komfortabelt og ha fokus på kos! Stapp i dei sjokolade, kok kakao, lag god mat osv. Fyr bål, ha gode liggeunderlag dykk kan sitte på, få ho i armkroken din med eit glass vin i handa (hvis det er innafor) og skap gode opplevelser - då har du gode sjanser for at ho blir med neste gang 😉

Lar vær og nyter stillheten. Fra spøk til revolver, Høres egentlig ut som at du bør legge dette på hylla. For stri er motvillig og det over tid blir ikke bra. Det er ganske så langt fra hotell til telt på fjellet. Både i komfort og severdigheter. Kompromiss blir vel dagsturer og om du har håp om overnatting så dnt sine hytter, evt statskog/utinatur sine leie muligheter. Du må uansett her tenne et lite ønske om å være mer ute å gå mer i naturen. Med andre ord. Du bærer alt som er tungt, hennes favoritt mat, komfort og varme osv osv Over tid vil det mest sannsynlig være et dødfødt prosjekt da folk som faktisk ikke har lyst ikke kommer til å holde aktiviteten oppe over tid.

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

Personlig liker jeg å ha med en ekstra ull-undertrøye og et par ekstra ullsokker - men skal innrømme at det er pga. komfort. Hva en opplever som akseptable marginer henger jo unektelig sammen med erfaringsgrunnlaget. Å ikke ha med ekstra kle, kan for noen været et stort problem, hvis ikke man har erfaringene og lært seg hvordan man klare å holde seg tør uten ekstra kle i sekken. Om en regulerer og tilpasser mengden av kle løpende til aktivitetsnivået og ens personlige fysiske tilstand, kan en gå langt og lenge uten å bli gjennombløtt. Når aktvitetsnivået så allikevel kommer opp hvor man svetter så det render (for det skjer jo iblant), da har man optimalt sett bare det innerste laget på kroppen (og mer i sekken). Når intensiteten avtager kan klene komme på igjen, og man fortsetter selvfølgelig med at holde seg aktiv, slik at man holder seg varm (og blir tør). Man setter seg altså aldri i en situasjon hvor ALT er gjennombløtt, og man setter aldri seg selv i an situasjon hvor man går rett fra maks intensitet til minimum (i så fall går det an å ta av det ène bløte plag og ta resten på + dunjakke og evt. sovepose, da tipper jeg man klare å holde varmen... (slenger man det bløte plag over skuldrene innen dunjakken kommer på tørker dette og). Der er mye en kan holde på med for å "tørke" etter teltet er satt opp, hvis man blir veldig svett av det. Der er og mye en kan gjøre for å unngå å skulle sette teltet opp i full storm(...), og eksponerer seg for dårlig vêr generelt. Men mest av alt handler det jo om planlegning og det erfaringsgrunnlag man reiser på tur med. Det er i min optikk akilleshælen ved slike "pakkelister" og "oppskrifter på aktiviteter" i et slikt forum. For det som er gode marginer for Knadne er ikke nødvendigvis det for Lomba eller Atari. Men her er temaet hva folk har med i sekken på topptur over flere dager (med fokus på å få vekten ned). Og vi er mange som ikke pakker flere kilo med ekstra kle for slike turer. Ikke fordi vi har et dødsønske, men fordi vi mestre slike turer med de kle vi har på os ved turstart og en ekstra dunjakke. Jeg ville heller ikke ta med stegjern og isøks, når terrenget ikke et brattere end en klare seg uten skredutstyr (som ikke er i Atari sin liste) - og så er det vel og åpenlyst at jeg ville ta med skredutstyr om terrenget krevet stegjern og isøks. Men de beslutninger er jo basert på det erfaringsgrunnlag jeg har, og har selvfølgelig de sikkerhetsmarginer jeg behøver - ellers ville jeg jo ikke gjøre det, og ikke ha hatt så mange suksessfulle turer. Derfor gir det ikke mening å sige at andres valg ikke har de sikkerhetsmarginer som trengs - det er ikke en statisk grense. Om uttalelser/forslag virker uhensiktsmessige fordi de ligger langt fra egne normer, kan en spørre til hvordan dette fungerer i et sikkerhets perspektiv. Da kommer det forhåpentlig frem hvordan ting "fungerer" og hvilket erfaringsgrunnlag som ligger til bunn/trengs. Så kan hver enkel selv vurderer om det vil passe for ens egen person, komfort og marginer.