Vinnerliste

Regn, vind og regnbuer. Tiden går fort, og plutselig er vi oktober, og høsten er nesten over. Vinteren står for tur. Oktober er en måned hvor det hvert år er frost og snø noen dager. Som oftest forsvinner snøen ganske fort, og om det er frost, så tiner det på dagen og fryser på om natten. Så lang i år har det ikke vært antydning til frost. Det har muligens vært en dag hvor det har vært ned mot null på natten, men ikke mer enn det. Det er ikke vinter, men vinteren kan komme på et kort besøk. Det er så avgjort heller ikke sommer. Vind og regn og lav temperatur er ikke å spøke med. YR blir brukt til å bestemme dagen for tur. Yr vartet opp med «ekstremvarsel». Vind med storm i kastene og nedbør i mengder. Store mengder. Det kunne se ut som det var et «værvindu» både på lørdag og mandag. For søndagen var værmeldingen skikkelig trist, med vind og regn. Nå kunne det passe bra med en litt lengre tur innover. Det har ikke blitt så mange ganger jeg har fått anledning til å bli flere netter på Blåfjellenden. En dag ekstra ville også gi meg anledning til å få gjort noen av jobbene som har ligget på vent. Etter som årene går blir det mer og mer klart at «overskuddet» fort blir brukt opp. Jobbing etter å ha gått innover – en tur på to og en halv time - med tyngre sekk en vanlig, er tungt. Selv uten «vinterværmelding» ble det til at jeg kledde meg med vinter klær. Det vil si lang under og ekstra lag mellom ullblusen og Gore-Tex jakken. I sekken lå det vind og vanntett lue, og vanntette hansker. Lette, tynne strikke hansker, er alltid med, som regel flere par. Jeg blir lett kald på hendene, og da er tynne hansker greie å ha med. Det regnet så vidt på parkeringsplassen, men temperaturen var i nærheten av ti grader. Det var i hvert fall ikke vinter. Vinden kom fra sør, og jeg ville få været bakfra. Det er i grunnen greit å ha været fra den siden. Det blir liksom en litt bedre tur da. Etter en skikkelig tørr sommer var det nå kommet en god del regn, mer mer skulle det bli. Det var greit å komme fram, men jeg gikk forsiktig. Det var glatt i sorpa. Et stykke oppover kom det regn, men også sol. Jeg fikk følge av regnbuer en god del av turen over heia, det var med andre ord regn og sol om hver andre. Det kom en gjeng i mot. Tre karer med tunge sekker, de hadde valgt å overnatte inne i stede, som planlagt, i telt. På turen fra Flørli til Blåfjellenden hadde de været midt i mot, og var både våte og kalde da de kom til hytta og valgte å overnatte inne. Jeg var ikke spesielt våt eller kald da jeg mo ned til Blåfjellenden. Mor og datter hadde kommet fra Sandvatn, og de hadde hatt mye dårligere vær enn meg. Det hang våte klær lagvis rundt ovnen. Jeg jobbet både lørdag etter turen inn, og en god del av søndagen. En del arbeid som har ligget ugjort, ble endelig tatt tak i. Det kom noen nye lemmer i stien mot Hunnedalen, og skille«gardiner» på hemsen i annekset kom på plass. I tillegg ble det også en runde med rydding og renhold. Det regnet natt til mandag, og på morgenen var det grått, uten en gløtt av lysning i skydekket. Jeg savnet virkelig værmeldingen. Det kunne vanskelig bli stor verre, så jeg ventet noen timer. Det ble opphold inne i mellom, sola kom faktisk igjennom, men det varte ikke lenge før det igjen regnet. Tilsynelatende ble det bedre etter hvert, og jeg bestemt meg for å ta ut neste gang det kom en lysning i sør. Jeg fikk nesten opphold opp bakken, men over heia ble det vind, regn og sure forhold. Været kjennes alltid mer om det kommer rett i mot og regn og vind kjennes i ansiktet. Selvsagt kom det skikkelig slagregn på det høyeste punktet. Det dårligste været kommer alltid øverst. Heldigvis ble det omtrent opphold det siste stykket mot bilen, og jeg slapp å sette meg inn med regn rennende fra klærne. En flott oktobertur, nå gjelder det bare at snø og frost holder seg vekk en stund til, slik at det blir mulig med flere turer innover i år.

Etter lengre tids jakt på godt regntøy, har jeg nå fått meg Kilpi Hurricane regnjakke og Kilpi Alpine regnbukse. Et merke som høres finsk ut, men som har produksjonen i Tsjekkia. Litt vrient å få tak i blant norske nettbutikker, så ble via Trekkinn. Prøvde meg på AktivVinter.no og, men har lager i Danmark, litt stivere priser og noe leveringstid. Kan variere fra under tusenlappen til drøye to høvdinger. Laget av et mystefistisk egenutviklet nylontekstil kalt SIBERIUM, med 2,5 stretch membran. Det jeg ble litt imponert over var vannsøyle på over 20.000mm og pusteevne på 30.000 g/m2/24h. Snittet er godt, og med en og annen smart detalj utover det gjengse. Sies å ligge i toppsjiktet på regntøy, men lite produktomtale og tester på nett. SÅ...så langt er jeg superfornøyd. Puster godt, selv med sekk på ryggen og potte tett ved striregn. Gjenstår å bruke det over lengre tid i jevnt regnvær, før endelig dom faller. Og så var det vekta da...260g per enhet.

Å få ned teltplugger i steinhard grunn er en utfordring både når telen har satt seg og i steinete terreng. Jeg har brukt 8-10" spiker enkelte ganger og det har funket bra.

Den likte jeg godt! Bestilte den i dag, så får se om jeg liker den.

Mulig det er meg, men er det mer reklame på YouTube enn tidligere? Synes stadig flere kanaler avbryter med reklame. Det er ganske ødeleggende for innlevelsen, men forstår jo at noen prøver å leve av dette her. Jeg lever greit med reklame før snutten begynner, men det er traurig med reklame midt i en stille natursekvens.

Det man får ved å blande inn greyhound er mye jaktinstinkt (synsbasert jakt, da mynder er "sighthounds" og jakter på det de ser fremfor det de lukter). I tillegg får man en lettere kroppsbygning, tynnere pels, og gjerne en god dose selvstendighet. Mynder er blant de hundetypene som ikke nødvendigvis har det så travelt med å gjøre det du ber om, og du får altså ingen lettrent hund ved å blande inn greyhound. De er notorisk vanskelige å ha løse da jaktinstinktet er såpass sterkt at det generelt overkjører alt man måtte ha drevet med av innkallingstrening. Jeg ville tenkt med grundig om før jeg kjøpte blandingshund, enten det er greyhoundmix eller noe annet. Det er mye useriøs avl og ofte vanskelig/umulig å få oversikt over helsa på forfedrene - og dermed vet man ikke hvilke arvelige lidelser man eventuelt bringer med seg videre. Når det gjelder båndtrening, er dette først og fremst en treningssak. Selv om visse raser tar det lettere enn andre, avhenger det til syvende og sist av hvordan hunden er trent. Det samme gjelder til en viss grad bjeffing; hunder som ikke får nok mental og fysisk trening, og/eller ikke er sosialert godt nok, har lettere for å bjeffe.

Lol. Hadde tenkt å si at en mobiltelefon tar bedre bilder enn bilde 2, men ikke like bra som bilde 1 🤣

Første bildet er tatt med mobilen, det andre er tatt med systemkamera. bilde 2 er helt klart nærmest virkeligheten. Men veldig mange kjøper seg kamera å blir skuffet over resultatet. Også ser man hvordan AI eller hva jeg skal kalle det i iPhone dramatiserer bilder som veldig mange "liker" De fleste som velger bilder når man tar slik side by side sammenligning, foretrekker bilder som er over redigert, gjerne med clarity og alt i fokus. Basert på trådstarters ønsker, tviler jeg på at et slikt budsjett vil gi han det som han er ute etter. Men når det er sagt... Det er ingen ting i verden som er mindre inspirerende enn å ta bilder med mobil. Ja, det fungerer i mange settinger når man bare skal fange et øyeblikk. Men det blir sjeldent eller aldri like gode bilder av mobil som med et dedikert kamera.

Den blir raskere. Sånn baisicly. Hva vil du ha i en hund? Hva er du fornøyd med/ikke fornøyd med i den rasen du har nå?

Ville heller sett på Marmot Never Summer. Fås hos Milrab til 2339 for øyeblikket, som jeg mener er et kupp. Har bedre dun og bedre temp rating enn Warmpiece 900

Såg ikkje denne før no 😳 Eit lite obs er at desse klea er fora med tynn bomull innvendig. Eg har vadmelsklær med og uten for og opplever at vadmelsplagg uten for puster bedre og eg synes plagga eg har med for opplevast som kaldare når eg er svett. Rein vadmel uten for har litt mindre komfort i den forstand at det klør litt - men eg opplever det som ei betre løysing, fordi ein får full uttelling på alle dei gode eigenskapane til ull.

Det ble en Primus EasyFuel II Piezo på meg i dag. Har fått testet den litt og den virker bra Takk for hjelpen!

Skal dere sykle et sted der det er noen form for trafikk/folk, bør dere supplere med en ren lykt med nærlys, dvs som har en rett kant på lysstrålen øverst som en bil, denne står da alltid på. Så skrur dere av/på 1000m lykta når dere møter noen og kun den. Da har dere en lykt på som ikke blender/irriterer/forstyrrer slik at de dere evt møter kjører av veien. Ingen liker å møte en trailer med lys på taket som kommer over en bakketopp... Å dimme ned en rundstrålende lykt hjelper, men den blender likevel.. Min første sykkellykt med nærlys fungerte fint.. men for å veksle mellom nært og fjernt (eller motsatt), måtte den switche mellom alle innstillingene, inkludert blink og av.. Det er en av grunnene til 2 lykter, hvordan bytte mellom moduser en annen, og du har alltid lys -uansett, og du fomler ikke av lyset i farta. Lykter med en dullion lumen lyser kanskje bare noen minutter med en dullion lumen, så lyser den bare med en halv dullion etterpå.. Dette kommer av hvor god kjøling den har, og batterikapasiteten. Se på kurvene på databladet for hvor lenge lykten lyser med hvilken lumen. Dette gir best uttrykk for hvor mye lys, hvor lenge, og hvordan lysstyrken påvirkes av utladningskurven til batteriet. Hvordan lykta sprer lyset avgjør bruksområde. Lumen er lysmengde. Det betyr at to lykter kan ha lik lumentall, mens det ene lyser bare i bredden, mens den andre er skarp som en laserstråle i ett punkt. Forskjellige aktiviteter krever litt forskjellige lysbilde. Selvsagt vil "mer enn nok lys" kunne kompensere litt for "ukorrekt" lysbilde. Jeg har hatt en Lupine i handlevognen på et tidspunkt, det er absolutt ingen feil med lyktene, men følgende slo ned i meg: Hva gjør greia, jo den lyser... det er stort sett det eneste den kan. Da slet jeg plutselig med et argument for meg selv som kunne forsvare prisen.. Det ble en Magicshine (3200 lumen) pakke med 2 batterier, baklykt og fjernkontroll i stedet (til en tusenlapp). Siden har jeg kjøpt en Fenix 65 hr Superraptor+ hodelykt (spesialutgave for det Finske markedet). Dette er en regulert (konstant lysstyrke til batteriet er tomt) lykt med flood og spot i separate dioder. Flood og spot har også separat av/på knapp på toppen, det er genialt enkelt i bruk (på mange måter to lykter med felles batteri). 9 lumen flood er fint leirlys, neste trinn på 130 lumen er utmerket til å gå med. For litt siden gikk jeg 4t i mørket og regnvær/lett tåke på fjellet i ulent/steinete terreng, der stien ikke hadde definert "tråkk". Da var 130 flood fint ganglys, så vippet jeg på spot ved behov for å scanne terrenget, og å se etter neste varde. Da var separat knapp spesielt fint. Lykta bruker ett 18650 batteri, jeg har supplert med ekstra 3500mA og et kulderesistent på 2900mA. Utformingen/formfaktor/vekt avgjør om lykta kan brukes til flere ting. At en lykt har minst én veldig lyssvak innstilling er også en fin ting (leirlys og skogsbilvei). Problemet med en kraftig lykt er at den blir tung og i flere "deler", det er ledninger til batteriet osv. Dette blir aldri en "to go lykt" som alltid er med. Det blir en spesiallykt. Det ser jeg på at Magicshine lykta ikke blir brukt så mye som jeg så for meg, og siden den ikke var så dyr, er det greit.. Tanken på "en ting til alt" er god, men i praksis blir det ikke sånn. Helårsdekk på bil er fint, men det eneste de er gode til, er å redusere antall dekkskift. Og selv om jeg har kjøpt 2 lykter, har jeg fortsatt halve Lupine budsjettet igjen på konto..

Minner meg på at jeg må finne fram en liten tube superlim å legge i førstehjelpsposen

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

Dagens høstbilde fra Longyearbyen

I dag har vi sett elg men ikke mer. Temp på 16-17 grader og egentlig ganske merkelig til å være her i nord. Venter på at sola skal bryte igjenom. Da skal jeg ta av sommervottene og lua. Tore

Det er noe eget med høsten. Elg eller ikke elg har ikke så mye å si for opplevelsen. Ro i sjela og en sliten kropp etter en dag i marka. Tore

I dag gikk turen til grensetraktene. Deilig å kjenne temperaturen er på vei ned. Fant ei fersk ulveruke m litt tyttebær i. Kom også over ett blad som hang i en 5-6 meter lang spindel vev tråd.( se video). Kommer snart tilbake hit! 20210921_115359.mp4 20210921_115359_1.mp4

Den ultimate høstturen for meg, er å få med seg det første snødrysset på toppene, og lukta av lett brent. Her med utsikt mot Femunden på Malmveien.

Søndagstur fra Uvdalsveien (Gjerstad/Agder) og opp til Åse-Vøllestad skogene, mellom Gjerstad og Gautefall. Et av mine favorittnærområder som ikke er så langt å dra til, og som jeg har vært ved før, bare ved et annet vann. Så flott dette området er med natur og gode fiskemuligheter er det absolutt et sted jeg burde oppsøke mer! (Dette er rett ved og i samme området de tre foregående turene mine har vært fra.) Bildespam!: Var overaskende mye og store blåbær nede i skogen før man kom opp i høyden. Viktig å drikke vann! Gode og flotte grusveier oppe på eiendommen til Åse-Vøllestad Skogene. Her er det nok fint å sykle også! Tid for lunch på fin bålplass med utsikt rett ut på et av maaange flotte fiskevann..

Etter en lengre periode med manglende motivasjon, greide jeg å ta en liten & rask fjelltur i dag. Dagens tur ble til Store og Lille Gaustakne. Dette er et par småtopper 4-5 km i luftlinje fra Gaustatoppen. Lille Gaustakne på venstre side, og Store Gaustakne på høyre side. Bildet er tatt lengre ned, og er ikke startpunktet for turen. Har vært på Store Gaustakne en gang tidligere. Denne gangen tok jeg en mer direkte rute opp. Den var mer bratt og slitsom, enn der man går rundt og opp. Synes det var mer morsomt med denne *luftig* ruten. Kjempeflott å være på fjellet når det er strålende sol & lite vind. Utsikt fra Store Gaustakne. Utsikt fra Store Gaustakne mot Gaustatoppen. Etter Store Gaustakne, ble det nedover og opp til Lille Gaustakne, før den kjedelige turen tilbake til bilen. Møtte ikke én person. Alle dro trolig på Gaustatoppen.

Et bilde jeg tok i begynnelsen av mai, noen km unna der Heriks tok bilde av en bjørn.. Dette er en ungbjørn som var i overkant nysgjerrig på meg og turfølget. Bildet er helt uredigert. Noen andre bilder av dyr og sånt fra Svalbard: https://www.instagram.com/78grader/