Vinnerliste

Unna har ett ganske ok størrelse på forteltet om man spenner ut duken. Plass til kokeutstyr, sko, våte skallklær, og en sekk. Og siden forteltet er relativt lite kondenserer det lite fra bakken og man får dermed veldig lite kondens i teltet. Om det skal regne mye er det fabelaktig å kombinere med en tarp! Under er noen bilder fra sist tur, med 8 netter i Hilleberg Unna. Kom hjem i går, vi padlet 261 kilometer i havkajakk fra Selje til Kristiansund.

Etter væromslag i siste halvdel av mai nærmer det seg turstart. Jeg har hatt parallelle planer gjennom våren og sliter helt til avreisedagen med å bestemme meg. Men så kommer dagen og alt er klart, men hvor klar er jeg?

Sauene kommer med sommeren. For meg som er på tur en del dager hver uke, betyr været en del. Jeg prøver å nytte de dagene med godt vær, og heller sitte hjemme i dårlig vær. Denne uka meldte yr mindre bra vær flere dager i trekk. Skulle jeg til Blåfjellenden måtte det bli med Gore-Tex i sekken, eller på . Jeg måtte velge de dagene som så minst dårlige ut. Det ble til at jeg tok innover torsdag med retur fredag. Og været? Yr nevnte litt regn på torsdagen og mer regn på fredagen, sammen med tåke. Det kunne bli en våt opplevelse på tilbaketuren. Det var bestilt et par senger på hytta natt til fredag, jeg ville antakelig ikke bli alene, men på parkeringsplassen var det bare en bil utenom min. En våt bil. Det hadde nettopp regnet. Jeg valgte likevel å la jakken bli liggende i sekken, og fikk ikke behov for den i det hele tatt. Turen gikk i ullbluse. Det kom til og med noen solglimt inne i mellom. Selv om jeg har gått denne turen svært mange ganger, er det like kjekt hver gang. Innover - og oppover første halvpart, kan være «tungt», men denne gangen holdt jeg rette fart, og kom til topps i god form. Etter å har jobbet hjemme før jeg tok ut, og så vært på tur i nesten tre timer, trodde jeg det ville bli tungt å gå i gang med noe på hytta. Uthuset fikk gjennomgå. Det ble rydding og vask – av dassene. Et par timer og jobben var gjort. Det er lange og lyse kvelder tidlig i juni. Skumringen snek seg inn i hytta omtrent samtidig med at jeg krøp til køys. Det ble haller ikke skikkelig mørkt den natta. Det regnet på morgenen, og jeg tok det med ro, og litt ut på dagen kom sola igjennom – en stund. Jeg tok opp bakken mot Hunnedalen i bare blusen, og lurte på hvor lenge det ville gå før jakken måtte på. Det kom noen dråper, men først oppe ved vaet, etter omtrent 1/4 av turen, måtte jakken på. Da var jeg også så pass høyt og med trekken i mot, at det ble kaldt uten. Noen regnbøyer fikk jeg også i mot meg etter hvert, og det var surt en stund, men det varte ikke lenge. Nesten nede ved Hunnedalen gikk jeg på folk. Sauebønder i tre generasjoner, på tur innover. Yngstemann på sin første tur. Sauene sto ved Fossebekken. Det er en normal plass å hvile sauene på turen innover. Tre-fire stykker som skulle drive sauene videre sammen med like mange hunder. Denne gangen var det bra forhold. Forholdsvis tørt, god temperatur og ikke flom eller snø. Sauene var omtrent utålmodige etter å komme innover. For tyve år siden, den gang også 11. juni, fulgte jeg sauene til Olav innover heia. I sludd og vind, med 20-30 cm nysnø på bakken. En helt annerledes opplevelse enn dagens, hvor jeg ikke engang ble kald da jeg snakket med folkene. Det ble nok en stopp nede i hyttebyen. Første besøket på terrassen på Karibu, med hyggelig prat og kjekt selskap. Jeg var stiv i beina da jeg reiste meg får å gå de siste meterne ned mot bilen.

Leste denne artikkelen på SVT - https://www.svt.se/nyheter/lokalt/jamtland/har-jagar-naturbevakaren-misstankta-boplundrare-i-stekenjokk-folj-med-pa-jakten Det er i grunnen bra strengt om man ikke kan stoppe langs veien og plukke opp en død fugl, men de skal ha kred for at de følger godt med oppå der! De folkene som raner fuglereir oppå fjellene der gir jeg ikke mye for - og mon tro om det ikke er mer vanlig i Norge enn vi aner?

Ikke akkurat fiskeveske, men jeg liker å bruke sekken som jeg og bruker til andre småturer/dagsturer og på jobb - en sort 5.11 Tactical Rush 12 (24l), men nå er det kommet en "Versjon 2.0" ser jeg. Jeg anser denne som nesten skuddsikker når det kommer til kvalitet og slitestyrke! Jeg fester fiskestanga på siden, med et strikk mellom molle-festene(som jeg selv har satt på) og strammereima på siden. Får plass til 2 slukbokser i lomma oppe på fronten. Og så kan man ha drikkeflaske, mat, kamera, vindjakke osv i hovedrommet. Kniv, hodelykt og slikt har jeg i det store rommet foran, der er det og masse mindre lommer man kan ha ting i, feks fler slukbokser. Har et sitteunderlag i lomma mot ryggen. Denne sekken er så anvendelig til det meste, at jeg har blitt veldig glad i den og bruker den mye. God å ha på ryggen også, selv med litt vekt i. Har hatt ca 10kg i min uten problemer, selv om den er uten mage/hoftebelte. Finnes og tilsvarende sekker, men jeg likte denne best når jeg handlet.

Tror ikke Breheimen er så dårlig valg! Har gått mye alene med 3,3 kg telt og det går greit, og begresningen her er vel at du må sitte i ytterteltet dersom du skal se ut? Og det siste spørsmålet ditt er nok kjernen her: ett telt fungerer ikke optimalt til alt. Men det du har her fungerer veldig bra til veldig mye, til noe som ser ut som en veldig god pris.

Det var som nevnt kun den gule stangen for forteltet jeg kunne se tydelig var bøyd. Men det var en helt symetrisk bøy, og ingen skader eller noe på stengene. Jeg tipper det har vært satt opp i butikk. Det var ingen synlige tegn til bruk på hverken ytter eller innertelt. Fått slått det opp ett par ganger nå, og tror dette blir veldig bra til Norgesferien i år.

Begge teltene tåler frisk bris helt fint. Unna har større flater, og beveger seg mer i vinden enn MSR teltet MSR står forbausende i ro. Det trekker mer gjennom MSR teltet pga. mer netting, og noen av sømmene drypper det litt gjennom (sømforsegler fikser det). Det er ett Elixir 2. På ingen av campene våre hadde vi trær, vi bruker tarpstenger til tarpen. Når jeg går på tur hvor vekten er viktig har jeg med nedre halvdel av en ødelagt fiskestang. Da har jeg en tarpstang som veier nesten ingenting (rundt 100 gram). Tarpen er 2,9 x 2,4 meter, og veier 330 gram uten plugger og barduner. Jeg trenger 3 plugger, ellers bruker jeg pluggene som teltet og bardunene er festet med https://pakklett.no/products/cloud-atlas-tarp-330g . Tåler fint frisk bris uten at den må tas ned eller senkes lavere. Jeg gjør da på denne måten, når jeg bare har med en stang, og det kan gjøres på høyfjellet også:

Fantastisk, nå snakker vi 👏🏻 Strålende levert nok en gang. Jeg er mektig imponert over hva du har fått til med denne appen.

Jeg gjorde akkurat samme erfaring etter å ha bestilt samme teltet bare i Compact-utgave i stedet. Jeg endte opp med Tarptent Notch og er godt fornøyd med det.

Da er det en ny versjon ute for oppdatering igjen! Her har jeg gitt ansvar til et stort tredjepartsbibliotek å ta hånd om utm-koordinater for Norge. Jeg har sjekket resultater opp mot Norgeskart.no fra Kartverket og ting stemmer overens 👍👏 vil du ta en titt @tshansen? 😍🙌

Har 2 manns av det ,veldig bra telt. Fremdeles helt og fint siden 2009. Mitt har litt annen stangkonstruksjon og er litt tyngre enn dagens modell. Siden du er 191 ville jeg kanskje tatt 2 manns istedet. Greit at telt ikke blir for lavt inni. Er jo lett alikevel. Evt har de og Tiger Wall som finnes i et par versjoner av vekt og pris.

Gikk på en teltsmell - Hilleberg Anjan 2.

Dette kommer litt an på som flere gir uttrykk for. Og det er en del parametere som spiller inn for mine valg. Det ene er hvor lang turen er. Det andre er om det er mulig å droppe å gå en dag om været er skikkelig ille. Det tredje er hva man har av tørre alternativer osv og hvor vant man er til å være våt, en fjerde ting er hvordan evt etapper foregår og om man bare går eller om man skal bruke det samme kærne til f.eks å fiske 4 timer med på kvelden. Fra egne eksempler er høstjakta. Jeg jakter støkk (uten hund) så dermed er jeg stort sett i bevegelse hele dagen. Jeg bruker da en bukse som ikke er isolert, men har "innerforing" i mesh. Den blir dermed ikke like kald som en tynn skallbukse. Denne er langt fra vanntett, men jeg kan gå hele dagen med den vår og fortsatt holde varmen, selv i regn og vind klarer jeg holde varmeproduksjon og aktivitet så dette fungerer. Etter dagens jakt er det enten tilbake til hytte eller inn i telt hvor resten av dagen kan tilbringes i stilongs/sovepose som da må være tørre. MEN dette er svært individuelt. Jeg har minst 2 kompiser som i samme forhold måtte kjørt stilongs og skallbukse hele dagen for å holde varmen. Så her er det en fordel å kjenne seg selv godt. Om man ikke kjenner seg godt nok så kjør safe så du har et tørt og varmt alternativ/backup

Jeg bruker alltid å ha med en boks av den aller minste typen som back-up - altså en 100 g boks som veier 200 g. Dette etter uhell der gass har lekket ut, da kan det være ok å ha en boks i reserve. Vindskjerming er utrolig viktig. Om det blåser må man skjerme godt når man skal koke opp vann ellers forsvinner gassen fort.. Om man kun skal koke vann kan en dedikert vannkoker kanskje være bedre...

Her er en video som demonstrerer perfekt hvordan det er å gå inn i et Unna, så ikke noe å vurdere, bare handle NB: Baren og drikkevarene følger desverre ikke med!

Etter tips fra @Walkabout i denne tråden, om at Brukshunden i Smalvollveien kan sy på D-ringer, så har jeg nå fått gjort det på mitt favoritt-hoftebelte. Hoftebeltet er til en Arcteryx Arrakis 65 og jeg bytter på å bruke det på den og Arrakis 40. Resultatet ble veldig bra og jeg har brukt det mye i vinter. Både til pulk, hund og kombinasjonen av begge. Må si jeg setter veldig stor pris på slike bedrifter som fortsatt kan og vil ta på seg sånn type praktisk arbeid - anbefales!

Jeg var innom noen av Numedal Statsallmennings åpne steinbuer på turen min på Hardangervidda forrige uke. Tanken var å overnatte i noen av buene dersom forholdene lå til rette for det, men jeg hadde selvsagt med telt også. Like greit egentlig viste det seg. Knutsbu Det var godt med snø ved Knutsbu. Kun toppen av pipehatten stakk opp av snøen. Inngangen befinner seg trolig under kvisten bak andre hundepar. Pipehaten sees litt lengre bak. Muran Denne buen ligger nydelig til ved Geitvatnet mellom Rauhelleren og Lågaros. Jeg ankom sent på ettermiddagen og det hadde derfor passet utmerket med en overnatting her. Alt så også tilforlatelig og innbydende ut da jeg kjørte opp foran buen, men forrige gjest hadde dessverre ikke lukket døren forsvarlig så buen var føykete full av snø. Av kulturvernhensyn burde jeg sikkert måket ut snøen og fyrt godt for å tørke ut buen, men jobben var i heftigste laget for en sliten mann utstyrt med en liten snøspade. Det ble overnatting i telt i stedet. Bakkehytta Neste bu var Bakkehytta og navnet sier egentlig det meste om buas plassering. Det er kun i underkant av 5 km fra Muran og hit, så det var aldri aktuelt med overnatting. Like greit egentlig for det ville blitt et stykke ned til egnet oppstallingsplass for hundene. Råstugu Like nord for Lågaros turisthytte ligger Råstugu. Kvistet løype går nesten rett forbi buen og det ser ut som om plasseringen i terrenget i stor grad holder den fri for snø. Det var fortsatt tidlig på dagen så jeg valgte å fortsette videre. Elsjålægeret Et stykke vest for Råstugu og Lågaros ligger Elsjålægeret. Her var det også godt med snø og bare møne og pipen stakk opp av snøen. Nå hadde jeg derimot bestemt meg for overnatting i steinbu og påbegynte derfor utgravingen. På en halvmeters dyp fikk jeg konstatert at døren var i samme gavlvegg som pipe/ovn. På halvannen meters dybde kom jeg til midt på døren og kunne med stor glede fastslå at det var stalldør, altså todelt dør. Neste utfordring var at døren var trutnet godt igjen og dørhåndtaket lå i snøen ved siden av døren. Etter litt fintenking fikk jeg skrudd dørhåndtaket på baklengs og fikk lirket døren forsiktig opp. Når jeg først var kommet inn var det å skrape vekk et cm tjukt lag med rim fra alle flater, både tak, senger, benker og gulv. Deretter var det å fyre opp og så bare vente på at varmen skulle spre seg og tørke opp lægeret. Innvendig er Elsjålægeret kledd med trepanel og er kanskje isolasjon mellom panel og mur i tillegg. jeg opplevde i hvert fall buen som lun og varm. Sengene utgjør om lag halvarten av arealet og er like lang som buen er bred. De passet ypperlig til meg, men blir fort i korteste laget for personer vesentlig over 170 høy. Det virker som om steinbuene er lite besøkt det meste av året og naturlig nok kanskje minst om vinteren. I Elsjålægeret var forrige gjest innom under reinsjakten i september. Etter det jeg så var også alle buene godt forsynt med ved og hadde en haug med oppkappede grankubber like bortom. Dette er skikkelig trivelige husvære som er vel verdt et besøk. Jeg hadde en aldeles nydelig tur i strålende vårvær de fleste dager, perfekt føre for hundespann og ski og jeg hadde vidda nesten for meg selv hele uken.