Vinnerliste

Da har jeg fasiten 😎 (for mine føtter) Kom akkurat hjem fra Oslo Sportslager hvor jeg har prøvd både Impact og Holt i flere størrelser. Impact er suverent bedre på absolutt alle områder, med mulig unntak for demping i sålen. Har ikke fått testet hvor bra den puster over tid selvfølgelig, men da begge har Goretex inni er nok det ganske likt. Impact er noe bredere foran og passer sådan foten min bedre. Den er den første turskoen jeg har vært borti som var behagelig selv i butikken - tror knapt den trenger å bli gått inn. Nå må jeg få flyttet rundt på en del avtaler slik at jeg sporenstreks kan komme meg ut i marka og ta Impact skikkelig i bruk. Har til og med fått lov av kona å gå inn skoene inne ..

Jeg fikk til slutt en skomaker til å sy på D-ringer. Det var helt umulig å sy i det kraftige stoffet med vanlig symaskin 😅 Takk for hjelpen alle!

En rykende fersk versjon av Topokart er nå tilgjengelig i AppStore for oppdatering! Dette er en ganske stor oppdatering, men jeg elsker det nye designet. Ikke bare ser det penere ut, men det er også mye enklere å navigere i det ved å bare bruke én hånd. @sneakyowl, det er en litt skjult funksjon, men du kan zoome med én finger. Bare trykk raskt to ganger, men på det andre trykket så holder du fingeren på skjermen, og du kan bevege fingeren opp og ned for å kontrollere zoom.

Det ble en Mountain Equipment redline

Femundsmarka er ganske flat så det blir vel ikke så mye topptur uansett på de alternativene. Med mindre det er oppoverbakker hun ikke liker da

Nei, dette er en annen, der Max Manus også ble sluppet ut. Også referert i Østmarka fra A-Å, side 178. Se https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.83192591728339,10.987207889556885,59.83009270553835,10.989353656768799&zoom=18&id=f6d6eefb-c229-11eb-a3a5-005056bf50a4 Kåterudmåsan også på listen, men denne gangen skulle vi altså på (bom)tur til myren øst for Steinsjøen.

Grattis med et godt kjøp!

Jeg gikk selv mye av samme ruta høsten -20. Parkerte ved spranget og gikk inn til Rondvassbu, valgte å gå et lite stykke til for å ta første stigning mot vinjeronden og lagde camp et lite stykke etter krysset Storronden/Vinjeronden. Her renner en bekk så god tillgang på vann. Dag2 gikk vi over Vinjeronden og Rondeslottet, langglupdalen ned til Bjørnhollia. Vi slo camp på en liten flate før du kommer ned til Bjørnhollia, men er også veldig fint nede ved elven. Dag3 retur til Rondvassbu og Spranget via Illmanndalen. Om du ønsker en litt roligere tur ville jeg vurdert å dele opp dag 2, slik at du f.eks slår camp når du kommer ned i Langglupdalen, og tar hele dalen ned til Bjørnhollia dagen etter. Dette kommer ann på hvor god form du og hundene er i selvsagt. Alt i alt en veldig flott runde med masse fin natur.

Jeg har både solcelle og powerbank. Brukte mye solcelle før, men etter at jeg kjøpte pb er panelet mindre i bruk. Typisk solcellebruk er i dag om jeg ligger lenge i ro, eller er på lengre tur med usikker tilgang på strøm. Kortere turer med lademulighet, = powerbank. Et eksempel fra siste sykkeltur: Jeg er tilbake etter en snau ukestur nå og da var det kun powerbanken som var med. Fulladet powerbank (Andersson 20.000 PD/QC 3.0) ved start. iPhone Xs i mørkt modus og 1/2 lysstyrke på skjermen + avslått nett og blåtann. Jeg tok noen få bilder med tlf, men logget turen hele dagen på Strava + at jeg hadde en navigasjonsapp tidvis på. Et par korte samtaler daglig. Tlf ble ladet om natten, i teltet, men ikke direkte på teltbunn. Etter 3 fulle dagers bruk av tlf med tilhørende ladinger på natt var kapasiteten på PB gått fra 100 til 79% Sjekket ikke hvor mye tlf brukte pr dag, så ovenstående eksempel gir i beste fall bare en antydning om kapasiteten til denne tlf/powerbank komboen.

Takk folkens! Fikk med oss en kamerat til! Så da ble det to kanoer! Perf!

Mengdene bly og kvikksølv du får i deg ved å drikke vann i naturen er forsvinnende små, med mindre du har slått permanent leir nedstrøms fra et av Forsvarets skytefelt eller en gammel søppelfylling. Gafler du i deg en gjedde eller to pr dag... kanskje greit å få testet seg. Litt snålt at man i dag bekymrer seg for slikt i naturen, når det tydeligvis var helt greit å slippe ut bly i luften så lenge det gavnet den hellige bilen.

Som vanlig, en kjekk tur til Blåfjellenden. Jeg liker ikke snø og is. Det er opplest og vedtatt. Det har blitt mindre og mindre ski etter som årene går, og jeg blir mer og mer forsiktig når underlaget er glatt. Selv det å krysse fenner på sommeren er ikke like lett som før. Jeg går forsiktig, og går gjerne rundt i stedet for tvers over. Jeg har sett noen skader etter at folk har tråkket gjennom og hatt noen ubehagelige overraskelser elv også. Heldigvis uten skader. De første turene innover mot Blåfjellenden på sommeren kan bli «lange» - det går senere enn vanlig. Forrige tur, den første denne sommeren, gikk på omtrent tre timer. En del mer en «normalt». Det ville fortsatt være en del snø igjen på den andre turen – mente jeg. Det var ikke snøflekken fø over Oleskaret, og den vanlige fonna på nordsiden hadde minket til nesten ingen ting. Det var fortsatt hvite flekker innover, men ingen i stien. Jeg kan huske et år der det omtrent ikke kom snø på vinteren og at det var bart tidlig, men utenom det, var den andre turen innover en tur nesten uten snø. Selv fonna i Ølbakken var det mulig å gå rundt. Bare helt øverst var de det snø på de vanlige plassene. Jeg sjekket bilder fra snøvinteren 2015, og da var det like mye snø nå som i midten av juli. En og en halv måned i forskjell. Tidlig bar bakke betyr også at sauene kan tas inn før normal tid. Jeg traff Olav og sønnen. De hadde vært inne med sauer til Fidjastølen og var nå på vei hjem. For Olav var det 61. gang han var innover med sauer. Denne gangen litt redusert. Det var noe med en fot. På turen inn var det fortsatt litt flom i Fossebekken, men alt dagen etter, virket det som om snøsmeltingen var på hell. Det var egentlig tørt i bakken og flotte forhold. Sommertemperatur og lett antrekk er kjekt. Det var snakk om regn og greier på tilbaketuren, og jeg hadde kledd meg deretter. Med sola i nakken og vinden bakfra ble varmt oppover bakkene. Det var ingen andre på hytta, og først langt ut på kvelden om det en kar. Han ville til Flørli neste dag. Jeg skulle bare hjem – mot Hunnedalen. En flott vårkveld på Blåfjellenden er kjekt. Det blir jo ikke mørkt på denne tiden av året. Det er så pass kort tid nettene er lyse, at jeg prøver å få med flest mulig – på Blåfjellenden. Uten sauer var det bare gjøken som holdt meg våken. En litt varm natt ble avløst av en disig morgen. YR hadde nevnt nedbør utpå dagen, og jeg ville starte tidlig på hjemveien. Jeg hadde gjort unna mesteparten av jobbene jeg hadde planlagt om kvelden og var klar til å gå rett etter frokost. Det var merkbart mindre snø og vann enn da jeg gikk innover dagen før. Sommerforhold, og selv om jeg egentlig var ganske «kjørt» i beina, gikk det greit å komme opp bakken. Det var litt dis i lufta, men regnskyer manglet helt. Bare helt i horisonten i sør kunne det se ut som om det var på vei noe regn. Tørre flotte forhold. En kjekk tur over heia. Nede mot Hunnedalen var saufolkene i gang med å sette opp gjerdene. De må tas ned på høsten for ikke å bli ødelagt av snøen, og må opp tidlig på sommeren før sauene tas til fjells. Nesten nede mot veien kom det en hel gjeng med jenter i mot. De ville en tur inn til hytta, og i det flotte været ville det bli en fin opplevelse.

Har aldri vært negativt å være litt negativ... 😉 Komme seg på beina? De har jo ikke ramlet, de har lagt seg ned.... Det skal faktisk ikke mer til å ta livet av omdømmet enn å la være å svare kunder som henvender seg... Vi hadde noen problemer de kunne løst. I stedet løste en konkurrent det for dem. Tipper konkurrenten får henvendelsen først neste gang...

NIDO er samme produkt som helmelkspulver. Lukter og smaker det samme. Morsmelkerstatning må ikke brukes, det smaker bajs til maten! Coffe mate er bra i kaffen, og kan fungere i mat. Det er vel tørket vegetabilsk fett, ikke ekte melk. Nido er også bra i kaffe, men korner seg litt.

Nido er fullmelkspulver og lages av Nestle. Jeg tipper det er akkurat det samme som det tildigere fullmelkspulveret fra Nestle (aka. Vikingmelk). jeg kan ikke tenke meg at de har prøvd å finne opp kruttet på nytt for så å lage et produkt som er mindre fullverdig. Jeg bruker Nido til alt som skal ha melk på tur, også drikkemelk. For drikke blander jeg det i flaske, rister kraftig og lar det stå en god stund, jo lengre jo bedre (innenfor visse grenser). Typisk blander jeg det om kvelden og drikker det til frokost. Da smaker det meget bra (hvis man liker melk da).

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Siden du har så spesifikke ønsker, anbefaler jeg deg å ta kontakt med en forhandler spesialisert på kajakker. Kan gå god for Eian Fritid, de fører flere bra merker og er kunnskapsrike. Hvis Hasle er referansen din, skal det ikke mye til for at du opplever noe som en oppgradering. Er NPF turleder hav og har padlet en del forskjellige kajakker. Å finne en kajakk som passer din bruk og fasong, er litt som å finne en god sko. Derfor synes jeg du bør ta prat med noen som kan gi deg skikkelig veiledning. 😉

Kindle er en nødvendighet, ikke luksus 😁