Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 03. juni 2021 i alle områder

  1. Jeg tok en overnattingstur til Tunnsjøflyan denne uka. Fisk ble det også; to fine røyer på en drøy kilo pluss et par mindre ørreter må betegnes som godkjent fangst (slukfiske fra land). Jeg så ingen andre fiskere, så det virket som om at jeg hadde hele vannet for meg selv.
    8 poeng
  2. På tur for å jobbe. Mandag tok Per (I Stavanger Turistforening) kontakt og spurte om jeg kunne tenke meg å bli med på en dugnad. Det var noen lemmer som skulle legges ut. Mellom Turisthytta på Kvitlen og Eikebrekka i Ørsdalen. Vi skulle gå fra Bjordal – innerst i Ørsdalen og opp til der vi skulle jobbe og etter det til Kvitlen og hytta. (Og selvsagt litt jobbing der også). Turen er ikke på mer enn 6 kilometer, men stien opp fra Bjordal til Brattebø. Er en utfordring for meg med litt problemer med kanter og høyder. Stigningen er ikke på mer 150 høydemeter, men stien «henger i lufta» og går over bratte svaberg med ingenting under, enkelte plasser. Den er en skikkelig utfordring – for meg. Per, som klatrer, mener stien ikke innebærer mer enn grad to klatring: Grad 2: Veldig lett klyving i bratt terreng, med hyller og mange gode tak. For meg er dette avgjort nok til å få pulsen opp og gir i tillegg klamme hender. Bare etter et par hundre meter kom første utfordring – for meg. Et svaberg – på skrå, med bare noen gresstuster som hold. De andre spaserte over, mens jeg brukte tid... Jeg kom over, etter at Per hadde tatt sekken. Heldigvis var dette den største «utfordringen» oppover. Resten var bare tungt. Jeg bar mer enn vanlig, og det merket jeg etter hvert. Per bar antakelig det doble, og for oppover. Vi hadde varmt sommervær og det ble skikkelig varmt oppover bakkene. Inne i skogen var det likevel «levelig» i forhold til da vi begynte å jobbe med lemmene. Bæring av tunge lemmer i bløt myr er god trening – påstår noen. Spesielt når sola står rett på og det ikke er et vindpust. Nå skulle lemmene også festet, det måtte graves og det måtte slås ned festepinner først. Alt sammen må skrues sammen. En tung jobb i solsteika. Vi drakk alt for lite, og brukte solkrem med faktor 50 på armer og bein. Og ble lett solbrent. Vi ble ikke ferdige, men resten skulle vi ta på veien ned. Vi var likevel ikke helt ferdig, med jobbingen, bad og mat sto på programmet. Antakelig var badet skikkelig «oppkvikkende», vannet kom fra noen snøfenner lengre oppe på fjellet. Det var også forskjellige ting på hytta som måtte ordnes. Vi startet ikke på turen nedover før i tolv-tiden dagen etter. Første jobb på vei mot bilen, var å legge ut plastlemmer. Adskillig enklere enn jobben med trelemmene i den bløte myra. Mot Brattebø traff vi en sauegjeter, han kunne fortelle at bestemoren var oppvokst på Brattebø. Ned forbi Brattebø bar det opp i stien mot Eikebrekka noen hundre meter, for å gjøre ferdig jobben vi hadde begynt på dagen før. Det var ikke en like varm jobb som dagen før. Det kom faktisk noen dråper. Etter avsluttet jobbing var det å pakke sekker – med lastestropper for helikopterlass og ta fatt på stien mot Bjordal. De første to tre kilometerne gikk greit. Der var det omtrent flatt. Jeg kan ikke si det samme om den siste kilometeren. Der var det igjen bratt. Det går ikke fortere nedover enn oppover med meg når det er bratt, og stien er full av kantete skarpe steiner. Det går sent. Det gikk faktisk litt lettere ned de bratteste kneikene. Der er det lagt ut kjetting eller tau. De andre for nedover som om det ikke skulle være «hindringer» i det hele tatt. Selv vanskelige og bratte bakker tar slutt for meg også – omsider. Nede ved bilene var det tid for en liten oppsummering. Flott vær og flott følge, og vi fikk gjort alt det som var planlagt. En godt gjennomført dugnad.
    3 poeng
  3. Utvalget er stort, og det er lett å gå seg vill i alle spesifikasjoner og omtaler. Før jeg kjøpte min Haibike sDuro Trekking gjorde jeg grundig research, og fikk nokså inngående kjennskap til elsykler. Til slikt bruk du beskriver trenger du en solid sykkel med god bæreevne, og en kraftig bagasjebærer. Og jeg vil sterkt anbefale brede, solide dekk (men ikke fatbike-typen). Min sykkel har 5-6 cm brede dekk (Schwalbe moto-X som er kjent for å være motstandsdyktige mot punktrering). Brede dekk gir litt demping på ujevnt underlag. Dempegaffel foran er en god idè, men du trenger ikke fulldempet sykkel. På langtur trenger du en sykkel med gode komponenter, ikke gå for de billigste gir- og bremsesystemene. Du trenger minst mulig problemer på en slik tur. Og derfor vil jeg anbefale en sykkel med enten Bosch eller Yamaha motor. De har bevist sin pålitelighet de siste årene. Rekkeviddeangsten kan slå til når du minste venter det, så se etter et batteri med god kapasitet. Men det som i stor grad bestemmer rekkevidden er hvor mye motorassistanse du stiller inn. Sykler du med maks motorhjelp kommer du ikke så mange milene før det blir stopp. Min sykkel har et "auto"- modus der sensorer regulerer motorhjelpen etter hvor hardt du tråkker, det fungerer veldig bra. Prisklasse? Du får det du betaler for . Jeg mener du må rundt 30.000 og opp for å få en kvalitetssykkel med god motor og god rekkevidde, og som du har noen år.
    3 poeng
  4. Stakkars deg nå blir du virkelig bobardert med gode forslag. Også jeg kan ikke dy meg, men først må jeg stoppe litt opp og filosofere rundt navnet "Nybegynner93", i motsetning til hvilket til det som nok blir mitt: "Avslutter42" eller mer realistisk: "Avsluttet42" Men det viktigste med det jeg og andre skriver er at "Du blir grepet av vidda" og at du finner ditt område, eller velger å utforske. Jeg tilhører gruppen som har valgt "mitt område" Et område jeg forelsket meg i 1979 For det er noe eget ved "Drømmen om vidda", en drøm som aldri slipper taket. Uansett. En kveld med skikkelig møkkavær søkte jeg ly bak en stein og fikk en innskytese "ta en selfie" Men bildet viste ikke at jeg var sliten, trøtt, våt, kald og sulten, men bare en lykkelig kar i sitt rette element Mitt drømmeområde, fra 1979, har alltid vært med Vikbekkfjellet som nav. Jeg har enten startet turen fra Mårbu eller Synken. Og skulle jeg bli i stand til en siste gang å gå, hvilket også er den ruten jeg kan anbefale. Den starter jeg ved Synken. Hvor du blir utsatt for et "ran", parkeringsavgift og fiskekort. Gå opp Mårshallene og peiler deg inn på Holken. Om du forstørre kartet vil du se stien oppover mot vannet på venstre side av bekken. Vel oppe ved vannet bør du krysse bekken og følge stien oppover. Langs denne stien er det flere dyregraver. En fin leirplass vil du finne ved enden av stien. (Toms place) Etter en dag eller to kan du fortsette opp lia til Viktjønn. Der er det bra å fiske. Om jeg skulle velge ville jeg gått videre til venstre for Viketjønn. Da kan du velge om du vil brekke av ned mot Reksjøen og returnerer langs flere fiskevann tilbake til Synken, eller rett og slett sikte deg inn på Gunvaldtjørni og Viuvatnet for så å finne stien til Mårbu På Youtube ligger en video som jeg ser om og om igjen som heter; "Vikbekkfjell, Hardangervidda 29/7 - 3/8 2013" Den viser det som også er "min" vidde. ------------------------------------------------------------------------------- Mobildkning. Det er nesten mobildekning overalt. Og særlig med en "gammeldags telefon". Jeg har en Nokia 105 som overgår, hvert fall min Iphone når det gjelder dekning. Og i tillegg har du et batteri som varer - hele turen. For turens skyld bestiller jeg et tvillingkort. Men 105 ringer jeg og skal jeg skryte av fiskefangsten bruker jeg Iphonen Når det gjelder ladning anbefaler jeg deg å kjøpe en Anderson powerbank. Den har utmerkelsen "Best i Test" Før jeg drar ber jeg kona å sende mange SMS. NåNr jeg kommer til et område jeg antar det er dekningnslårjeg telefonen på og går - og plutselig kommer et signal, Så er det bare å fingå inntil du ser at du får nok streker slik at du kan ringe. Turkartet finner du på Norgeskart.no. Slå det opp, finn midtpunket, venstreklikk, Da kommer en rød markør opp og en meny. Velg "Lag turkart. Følg anvisningne. Klikk på "Lag turkart" - og "Last ned turkart". da kommer ditt område på og så er det bare å velge de aktuelle områder og laste dem ned. og du har et gratis kart med måltokken 1:125000.
    3 poeng
  5. Det er nå brøytet mellom Rjukan/ Gvepseborg og inn til Kalhovd. Fra Atrå er bomveien fortsatt stengt, og ventes åpne rundt St.Hans. Steinras langs veien er fikset, men et par strekker av veien som det jobbes med oppgradering. Ellers er det fine bare partier å gå innover, og snøfonnene holder så pass densitet, til tross for varmen, at de er mulig å "trassere". Gledelig mye ryper her i fjellet, og det kan se ut som at det blir rikt lemmen år og.
    2 poeng
  6. Aldri prøvd russeknuten «2-liter is på en skoletime, uten å bli oppdaget»? Da var trikset å sette den på radiatoren, og når du fikk kjangsen, eller når læreren snudde seg, måtte du shotte hele isboksen 💩👍
    2 poeng
  7. Vil si det er enda større tabbe å ta med en toliter pistasj-is.
    2 poeng
  8. Jeg gikk fra Xenith 88L til Aether Plus 100L, da Xenith sekken viste seg å være for lang i ryggen til meg. Har hatt noen Bergans og Gregory sekker og må si at selv om dette er gode sekker, så kan ingen helt måle seg med "totalpakka" til Osprey, de er rett og slett best i mine øyne. For det meste bare positivt å si om Aether Plus 100, overlegen komfort og smarte løsninger, samt at den tåler utrolig mye bruk! Om jeg skal nevne noe negativt, så er det at front lommene med glidlås virker mindre en modellen den tok over for, altså Xenith. Tidligere fikk jeg teltstenger i denne lommen, men det gjør jeg ikke nå (Hilleberg Unna / Marmot Limelight 3P) Det er ikke et stort problem, men en kan undres på hvorfor disse er mindre på en større/nyere sekk. Bæresystemet for daypack'en som er topplokket på sekken skulle jeg ønske at var mulig å demontere og legge til side som regntrekk osv. En kan selvfølgelig ta av topplokket, men dette er veldig praktisk til mindre ting som hodelykt, lue, hansker mm. Ville nok gått for 100 literen, da prisen i skrivende stund er drøye 100kr forskjell. Kan være verdt å nevne at vekt/liter er noe mindre om en går for S/M en Large i rygglengde. Mener også å ha lest at S/M er 98 og ikke 100 liter. Men om det stemmer eller er merkbart i praksis vet jeg ikke.
    2 poeng
  9. Er vel en ny modell så kanskje ikke så mange som har den endda. Det er vel arvtager etter Xenith og Aether modellene. Xenith har jeg og er veldig fornøyd og det er vel gjengs blant andre jeg har sett skrive kommentarer om den. Osprey er bra sekker, gode detaljer, ganske lav egenvekt. Dog synes jeg at de ikke er like gode å bære tungt med. Da snakker vi sånn over 22-23 kilo etter min Xenith88. Da bytter jeg til Recon pack. MEner Aether Plus er litt tyngre så mulig den er litt mer robust på tung last.
    2 poeng
  10. Det er i hvert fall med på Kalvetjern på norgeskart.no Enig i at det ser litt merkelig ut her. På den annen side trenger det ikke være dype gropa. Det er bare at høydekoten går akkurat der og at det er lavere på innsida. På norgeskart.no er det jo 1-meters koter, så dybden i gropa er mindre enn 1 meter.
    1 poeng
  11. Det var på de gamle M711 papirkartene, så det er noe Kartverket har brukt lenge.
    1 poeng
  12. Endte opp med en Hagløfsbukse, rugged pants. Smal nok, men på kanten kort. Dessverre var det ingen nettbutikker som hadde "long"-utgave av bukser inne, så da måtte vi ta til takke med det vi fant og heller kjøpe ny neste år.
    1 poeng
  13. Spesielt å finne akkurat det jeg var på jakt etter ved å tilfeldigvis kikke her Tusen takk, litt synd man gikk glipp av DNB tilbudet, men tar til takke med 1600kroner spart.
    1 poeng
  14. Hilleberg Niak er et 2 pers telt med samme vekt som f.eks. Akto. Som kupelltelt med to stenger i kryss tåler teltet det meste av tresesongsbruk. Ligger du på skrå har du god lengde i fotenden og hodeenden. Slipper å slå opp innertelt først som på de MSR-teltene. Plass til mye utstyr inne i teltet med deg og litt utstyr i forteltet.
    1 poeng
  15. Hva med type Big Agnes Copper Spurt 1 om noen har erfaring med dette? Ser også STS har kommet ut med nytt telt, Alto 1
    1 poeng
  16. Men jeg lurer på om det var en tabbe å pakke med seg to plater sjokolade. Kanskje de må spises med skje i varmen...💩💩💩
    1 poeng
  17. All medfølelse! Da jeg kjøpte splitter nytt MSR Hubba Hubba ville jeg sette det opp i hagen først. Rakk bare få opp innerteltet (som er omtrent bare myggnetting), skulle hente noe - og katta klatra opp og spankulerte over hele teltet. Masse småhull etter ver pote, som ble reparert med Aquasure for at det ikke skulle revne mer. Det har holdt fint - innerteltet er fortsatt i bruk! Men katta sto ikke høyt i kurs...
    1 poeng
  18. Har et gammelt bjørgefjelltelt 3 mannstelt frå ca1990. Det jeg husker at det mulig kom på neste års produksjon en ny type duk som hadde noe som de kalte ripperstopp . Telte har jeg brukt i vært år. Innertelte har fått noen revner i bunn som jeg har sydd og lappet, har også brukt nål og tråd på noen sømmer i takk. Teltbunnen er helt avflasset så det holder nokk ikke tett. Ellers har jeg vasket og imprengnert det i vaskemaskinnen. Viste at det var ikke noe du skal gjøre, men jeg gjorde det likevel. Telte ser ut som nytt etter den harde behandlingen. Ytterduken ser ny ut, før var dukken helt blass i fargen, innertelte har fått den oransje fargen tilbake. Ytterduken holder også tett i hvertfall noen kraftige skurer, og telte lukter nytt.
    1 poeng
  19. Det heter te-knekt😁 Når det er snakk om kaffe, så er det enten doktor, eller karsk😉 Beklager OT😬Jeg klarte ikke å dy meg.
    1 poeng
  20. Synes enkelte av real sine er veldig gode. Putt de i ziplock i stedet for medfølgende emballasje, så tar det mindre plass og avfallet tar mindre plass. Jeg anbefaler å lage tørket turmat selv, da får du porsjoner som er mer tilpasset deg og du får noe du vet du vil like (forutsatt at du er i stand til å lage mat selv som du liker selvsagt). Pris pr. porsjon blir veldig lav (kan lett komme under 20kr/ porsjon).
    1 poeng
  21. HEI Jeg håper jo at hunden er i orden i magen nå! I al vår iver for kosthold for Alaska Husky overså jeg i hvert fall en ting: MARK! ¤ dager etter levering kunne den enten ha mark fra en stor hundegård eller at den rettelig hadde fått mark-kur umiddelbart før levering fra oppdretteren. Begge deler vil kunne gi løss mage - for det er jo meningen med kuren at Hunden skal bæsje marken ut. dette burde jeg ha tenkt på ved starten av tråden. Elgen
    1 poeng
  22. Jeg bruker skalljakke (klattermusen brede) og bomull/polyester bukse (fjellreven keb). Velger heller å forsterke med en lett regnbukse i packlite goretex etter behov. Jeg syntes det er lettere å lufte jakke i forhold til buksa. Har testa skallbukse vår/sommer/høst, det fungerer ikke for meg.
    1 poeng
  23. Jeg synes skallklær har fungert bra. Ja det kan føles klamt under vandring men jeg hadde blitt svett alikevel. Er jo og mye tid jeg er mer i ro på tur. I hvertfall etter klær jeg har hatt er skall å foretrekke i regn og vind men annet vindtett er bedre i vind og snø, så lenge snø er tørr. Synes og at skall er kneppet mer vindtett. Poncho er og fint, jeg bruker det på tur der det er meldt fint men kan dukke opp ettermiddagsbyger. I type norsk sommervær velger jeg å ha med skall.
    1 poeng
  24. En flott tur i en fantastisk natur. Norge er full av fantastiske plasser. Flotte daler, fine strender, fjell og vidder – og hei. Rogaland er godt forsynt med steder der naturen må gjøre inntrykk på folk. Prekestolen og Kjerragbolten er mest kjent, men det er svært mange andre plasser som også fortjener oppmerksomhet fra turistene. For egen del synes jeg – selvsagt – at Blåfjellenden er en usedvanlig flott plass, men det er andre steder jeg også kunne tenke meg å sende turister og turgåere. En god del plasser faktisk. Et slik sted er Viglesdalen. Inn av Nes i Årdal. En virkelig flott dal, og en spennende tur innover med fosser bruer og ikke minst den flotte drifteveien. Det er ikke så ofte jeg tar denne turen, men jeg kikker alltid etter Bergfruen (Saxifraga cotyledon) ett stykke opp i dalen. Den er nesten i seg selv en god grunn for turen. Det er nok ikke bare meg som har oppdaget denne perlen av en dal. Parkeringsplassen er utvidet, men det kan jo også henge sammen med at turistforeningen har bygget ny hytte med ganske mange plasser. For mer enn hundre år siden var svenske «slusker» i gang med å bygge veien. Omtrent som «Sjerpaer» gjør i dag. Flotte trapper og godt å gå. Enkelte plasser er det lagt opp murer for å få fram veien. Litt sørgelig at slitasje har gjort at en del av den fine veien er rast ut, og det er blitt en steinur nedover enkelte plasser. Fossene i dalen, er egentlig bare en skygge av seg selv. Lyse utbyggingen på 50 tallet reduserte vannføringen i elva ganske mye, og det er bare i snøsmeltingen at fossene buldrer skikkelig. Hiafossen er likevel verdt å få med seg. Mellom Hiavatnet og Viglesdalsvatnet er veien lagt over bru. Fint opplødd steinbru, med eller uten tre bukkene bruse. Et obligatorisk sted for foto. Veien i dalen oppover går mye på blankt berg eller inne i småskog. Over kanten mot Viglesdalsvatnet blir det med fjell. Bratt fjell, som ruver over veien. Innover mot Viglesdalen er det mange flotte motiver, og på denne turen ble det helst postkortmotiver, med gammel vei, blå himmel og blått vann – og fjell med snø. Kyrkesteinene omtrent midtveis langs vannet, er litt «skumle». Historien her er at det rodde folk inn mellom steinene og de ble aldre sett igjen. I dårlig vær – selvsagt. Innover går veien over et rassted. Her kommer det ned steiner omtrent hvert år, og det er folk oppe og ordner veien over dette stykket. Det er flatt inne i dalen, og det har vært drevet gård siden vikingtiden omtrent, men selv med driftevei var det ikke grunnlag for drift i vår tid. Stavanger turistforening har hatt hytte i Viglesdalen siden 1922. Stedet har vært inngangsporten til heia innover mot Nilsebu og heietraktene mot både nord og øst. Mange valgte å ta ned til Årdal som avslutning på turen i heia, eller de kom helt fra Haukeliseter. Båt fra Årdal til byen var tingen – biler og vei fantes ikke. Nå har Turistforeningen tre hytter der oppe, med plass til mange gjester. Siden det er paddeflatt, er det et populært sted å telte. Det var mange som kom i mot meg da jeg gikk oppover. Store og tunge sekker var vanlig. I det flotte været hadde de sikkert hatt det kjekt. Det står to timer på turen opp – og det samme ned, men 5 timer tilsammen. De to timene er «gamle» timer. Folk gikk fortere før, og da var to timer det vanlige folk brukte – med tung sekk. I dag er det ikke så mange som sliter seg opp, og ned bakker og lier, og i hvert fall ikke hver dag. Det går litt senere med «folk flest». Jeg fikk en skikkelig flott tur, både opp og ned. Mange andre hadde også tatt turen till Viglesdalen denne helga, og jeg traff mange som var på vei nedover og hadde følge at stykke med noen som også var på dagstur. En grei tur.
    1 poeng
  25. Sikkert bare Oslo-ungdommen som er ute for å prøve machetene sine til aktverdige formål?
    1 poeng
  26. Eg vart overbevist til å kjøpe ei kasse med tactical, var var 21 pakker i boksen og ein hadde dermed nok mat til ei veke - han som solgte meg denne lovprisa kvaliteten! Eg vart veldig skuffa, på alle måter! Ingen målekant, so ein må gjette seg fram til mengde vann. Alt smaker skikkelig syntetisk og direkte guffent - og alt har samme form/konsistens. Av frystørka turmat er tactical foodpac det dårligsste eg har smakt og for min del er Real gourmetmat i forhold
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.