Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 01. juni 2021 i alle områder

  1. Jeg bruker en pose som henger på mønelinja i køya i hver ende. Disse er fra Hennessy, men kan egentlig brukes i andre køyer også. Sånne er også enkle å lage selv. Jeg bruker den i XL og får stort sett buksa, skjorta og jakka i den ene og masse småsaker i den andre. Den rommer også dunposen min om jeg vil ha den ut av veien (men den henger jeg ofte bare over høya). Disse posene er alltid montert i køya, også når den pakkes ned, klar til bruk med en gang køya er oppslått (pakker køya i pølseskinn): https://eu.hennessyhammock.com/products/ridgeline-mesh-pocket I tillegg har jeg laget en egen liten "patent", et lit hengekøyebord (egentlig to, men jeg pleier bare å bruke ett) som jeg kan ha en kopp, ei bok, brillene, mobilen og diverse ting på som jeg vil ha lett tilgjengelig mens jeg ligger i køya. Bordet kan justeres i tre høyder alt etter hvor mye plass man har over seg i den køya man ligger i. Ut over dette oppbevarer jeg som oftest resten i sekken på bakken under køya eller jeg henger sekken på stammen av et tre med ei pakkreim. Om nødvendig trer jeg da på et regntrekk på sekken. Skoene hender det jeg henger i enden av hengekøya der hengekøyetauet er festet til køya (men vanligvis bare på bakken lett tilgjengelig om jeg må ut og vanne trærne i månelyset. Disse to bordene lagde jeg egentlig til Amok Draumr (ett til hver side) fordi jeg ellers måtte sitte og holde på kaffekoppen og/eller matkoppen, boka, brillene osv. hele tiden mens jeg satt i køya. Det fungerte greit. Med litt forsiktighet klarte jeg faktisk å komme oppi og hoppe ut av køya med kaffekoppen på bordet med kaffe i. Da kunne jeg skjenke meg kaffe først og så ta meg opp i køya, noe som ikke er så lett i Amoken synes jeg (en av grunnene til at jeg ikke bruker den køya særlig mye, i Hennessyen rekker jeg ned til bakken etter at jeg har satt meg). Bordet i bruk. Foran bordet henger dessuten et lite glass i en beholder av lær for en "nightcap" hvis jeg har lyst på det. Her sees også andre ting som henger på mønelina bortover. Bordet i laveste posisjon Bordet i mellomste posisjon Bordet i øverste posisjon
    3 poeng
  2. Hva så? Macheten dukket opp som en av flere mulige vettløse årsaker til sårene i trærne. Siden artikkelen starter med nær null fakta, så står det oss fritt til å fortsette spekulasjonen. For alt jeg vet så vi her første registrerte tilfelle i Norge av den internasjonale trenden "beaverparty" hvor folk ruser seg på sevje og flis.
    3 poeng
  3. Da har pakken fra USA endelig dukket opp i postkassen (bestilt 17april). Det ble en hatt (Shelta Seahawk), "face gaiter" og sol hansker. Aldri brukt en hatt tidligere så det blir artig å teste. Fortsatt usikker på om jeg skulle gått for Condor eller Firebird V2. Og en kjapp tur til lokal fisk og jakt butikken i helga, bare for å sjekke fiskestang for fjellfiske endte opp med Dam Shadow Tele Mini Spin 2.1m 5-15g og Dam Quick 1 1000FD snelle, med noen sluka.
    2 poeng
  4. Kan også nevne at det er innlysende (pga pris og antatt produksjon i Kina) at dyrevelferden til der dunen er fra, ikke er ivaretatt. Det er vanlig at respektable produsenter stadfester at dette er ivaretatt for produktene sine, bl.a. vha sertifiseringer. Etter hva jeg kan se, svarer ikke en gang Hektapåtur når folk har henvendt seg om uttalelser ad dette.
    2 poeng
  5. Bakken er effektiv og lett tilgjengelig.
    2 poeng
  6. Espens turgryte. En pakke bacon finhakket. Fres i panne. En boks snurring. Fres med baconet En boks chilibønner. Hell oppi og putre. Den går du milevis på og holder også soveposen varm om natta...
    2 poeng
  7. En flott tur i en fantastisk natur. Norge er full av fantastiske plasser. Flotte daler, fine strender, fjell og vidder – og hei. Rogaland er godt forsynt med steder der naturen må gjøre inntrykk på folk. Prekestolen og Kjerragbolten er mest kjent, men det er svært mange andre plasser som også fortjener oppmerksomhet fra turistene. For egen del synes jeg – selvsagt – at Blåfjellenden er en usedvanlig flott plass, men det er andre steder jeg også kunne tenke meg å sende turister og turgåere. En god del plasser faktisk. Et slik sted er Viglesdalen. Inn av Nes i Årdal. En virkelig flott dal, og en spennende tur innover med fosser bruer og ikke minst den flotte drifteveien. Det er ikke så ofte jeg tar denne turen, men jeg kikker alltid etter Bergfruen (Saxifraga cotyledon) ett stykke opp i dalen. Den er nesten i seg selv en god grunn for turen. Det er nok ikke bare meg som har oppdaget denne perlen av en dal. Parkeringsplassen er utvidet, men det kan jo også henge sammen med at turistforeningen har bygget ny hytte med ganske mange plasser. For mer enn hundre år siden var svenske «slusker» i gang med å bygge veien. Omtrent som «Sjerpaer» gjør i dag. Flotte trapper og godt å gå. Enkelte plasser er det lagt opp murer for å få fram veien. Litt sørgelig at slitasje har gjort at en del av den fine veien er rast ut, og det er blitt en steinur nedover enkelte plasser. Fossene i dalen, er egentlig bare en skygge av seg selv. Lyse utbyggingen på 50 tallet reduserte vannføringen i elva ganske mye, og det er bare i snøsmeltingen at fossene buldrer skikkelig. Hiafossen er likevel verdt å få med seg. Mellom Hiavatnet og Viglesdalsvatnet er veien lagt over bru. Fint opplødd steinbru, med eller uten tre bukkene bruse. Et obligatorisk sted for foto. Veien i dalen oppover går mye på blankt berg eller inne i småskog. Over kanten mot Viglesdalsvatnet blir det med fjell. Bratt fjell, som ruver over veien. Innover mot Viglesdalen er det mange flotte motiver, og på denne turen ble det helst postkortmotiver, med gammel vei, blå himmel og blått vann – og fjell med snø. Kyrkesteinene omtrent midtveis langs vannet, er litt «skumle». Historien her er at det rodde folk inn mellom steinene og de ble aldre sett igjen. I dårlig vær – selvsagt. Innover går veien over et rassted. Her kommer det ned steiner omtrent hvert år, og det er folk oppe og ordner veien over dette stykket. Det er flatt inne i dalen, og det har vært drevet gård siden vikingtiden omtrent, men selv med driftevei var det ikke grunnlag for drift i vår tid. Stavanger turistforening har hatt hytte i Viglesdalen siden 1922. Stedet har vært inngangsporten til heia innover mot Nilsebu og heietraktene mot både nord og øst. Mange valgte å ta ned til Årdal som avslutning på turen i heia, eller de kom helt fra Haukeliseter. Båt fra Årdal til byen var tingen – biler og vei fantes ikke. Nå har Turistforeningen tre hytter der oppe, med plass til mange gjester. Siden det er paddeflatt, er det et populært sted å telte. Det var mange som kom i mot meg da jeg gikk oppover. Store og tunge sekker var vanlig. I det flotte været hadde de sikkert hatt det kjekt. Det står to timer på turen opp – og det samme ned, men 5 timer tilsammen. De to timene er «gamle» timer. Folk gikk fortere før, og da var to timer det vanlige folk brukte – med tung sekk. I dag er det ikke så mange som sliter seg opp, og ned bakker og lier, og i hvert fall ikke hver dag. Det går litt senere med «folk flest». Jeg fikk en skikkelig flott tur, både opp og ned. Mange andre hadde også tatt turen till Viglesdalen denne helga, og jeg traff mange som var på vei nedover og hadde følge at stykke med noen som også var på dagstur. En grei tur.
    2 poeng
  8. Hei! Jeg var på Juvass i helgen med mine nye Åsnes Gamme og skulle egentlig øve på telemarksving siden jeg er helt ny på fjellski og løs hæl, men på første turen ned tenkte jeg at jeg prøver parallellsving først...og det fungerte helt sykt sykt SYKT bra! Jeg klarte å kjøre fjellskiene akkurat som om dem var alpinski. Brei stance, lett å få på kant og carve, raske aggressive storslalomsvinger med full kontroll! Jeg klarte nesten ikke skjønne hvor hardt det var mulig å kjøre, også på toppen hvor det var hard snø. Av alle åpne munner blant racerne å døme så var jeg ikke den eneste som var forbauset. Jeg kjøpte jo utstyret med tanke på å få noe allsidig som også var gøy nedover, men jeg hadde ALDRI trudd att det kunne funke så bra som det gjør. Åsnes Gamme i 190cm med BC Magnum og stive neste sesongs Fischer BCX Transnordic støvler. Andre dagen på Juvass kjørte jeg hver eneste tur topp til bunn uten å stoppe, med høy fart og aggressive svinger med forskjellig radius. I prinsipp akkurat som jeg hadde kjørt alpinski. Racerne i heisen begynnte å hviske "har du sett han der..." og jeg skjønner dem. Jeg hadde ikke trudd det var mulig å kjøre sånn med fjellski og lærsko før jeg prøvde. Helt sykt hvor allsidig fjellski er! Så, det må jo være andre som kjører sine Gamme hardt, eller andre fjellski? På de få toppturene jeg har rukket med så har jeg bare møtt folk på fjellski som ikke prioriterer det å kjøre nedover i det hele tatt og stort sett bare kjører diagonalt. Nå som jeg skjønner hva som er mulig så føles det synd at ikke fler utnytter mulighetene for å kjøre aktivt nedover.
    1 poeng
  9. Jeg har lyst til å tipse om denne oppskriften som jeg bruker nesten daglig etter middag. https://www.javapresse.com/blogs/aeropress/2-ways-brew-aeropress-coffee-for-two da kona ofte og vil ha en kopp. Mine tilpasninger er at jeg har ei melkemugge fra ikea som jeg setter rett på plata og varmer opp med 5dl vann. Halvparten av dett går i aeropressen jamfør oppskriften. Er og så freidig at jeg presser rett i denne melkemugga etterpå med resten av vannet i. Bruker foresten og en prismo fellow istedet for papirfilteret.
    1 poeng
  10. Nei, jeg har ikke det. Kanskje det fungerer med noen typer kaffe, men jeg er skeptisk. James Hoffman har en video hvor han går gjennom aeropress i detalj og ulike metoder og teknikker for å lage brygg. Her er metoden til grunnleggeren nevnt. Om du ikke har sett denne så lag deg en kopp i morgen og sett deg ned og nyt en liten halvtime med aeropress-nerding.
    1 poeng
  11. Spenner sekken fast i passende høyde rundt det nærmeste treet ved hjelp av magebelte og brystreim rundt stammen. Da er alt lett tilgjengelig.
    1 poeng
  12. Vinterstid er det samme som beskrevet over oppe i køya. Resten i pulken under køya. Pulken fungerer også da som et sted å tråkke ned i på morgenen slik at man har et greit sted å stå for å ta på seg skoene....
    1 poeng
  13. Ja, der har du jo helt rett. "I stand corrected" som det heter på nynorsk.
    1 poeng
  14. Jervenduk Original på bakken under tarpen et sted.
    1 poeng
  15. Helsport finnes ikke mer, dessverre, bare navnet er tilbake. Ta kontakt med https://barentsoutdoor.no/ De kan helt sikkert hjelpe deg, de kan alt om gamle Helsport-telt. Ellers er det en enkel jobb å kjøpe ei stang og kappe den til i ønsket lengde.
    1 poeng
  16. Prøver å samle så mye av tingene mine i, på eller ved sekken som jeg kan, og har helst sekken opp fra bakken om det lar seg gjøre. Radio, vannflaske, mobil og kamera under/rett ved køya, her på en flat stein som fungerte bra som bord. Men alt etter hvordan det er ved leir selvsagt, på bildet under var jeg heldig med en lav tykk grein som funket bra å henge sekken på og støtte fiskestangen opp etter
    1 poeng
  17. Tja🤔 Fra og med i dag, så den kan jo være kjøpt i går😉 er det forbudt å inneha kniver med lengre blad enn 25cm. Og unntakene er så mange, at jeg er litt usikker på om det faktisk er forbudt. Aktverdig grunn, som gir unntak, er f.eks. friluftsliv.
    1 poeng
  18. Vel, nå er Ravneskar jo ikke av bomull og hvis oppbevart noenlunde tørt og ordentlig uten jordslag kan det lukte litt kjeller den første dag, Men det forsvinner ved lufting i løpet av første dagen. Den omtalte lukt av selvdøde soldater er jordslag og annet sopp i hulrom mm. Lukten er kjent fra gamle depotutleveringer i Forsvaret. Ordtaket: "gamle dykkere dør ikke, de lukter bare sådan" har stadig makt! Elgen
    1 poeng
  19. Jeg ser du har funnet metodene til både James Hoffman(1) og Tim Wendelboe(2). Begge disse er utmerkede metoder. Selv brygger jeg den slik som James Hoffman foreslo i sin video, bare at jeg bruker 12g kaffe. Jeg synes denne metoden er enklere enn Tim Wendelboes, men det er ikke i teknikken, men i utstyret. Det er enklere å ikke ha med seg rørepinnen på tur. Nå lager jeg sjeldent aeropress på tur, og det skyldes egentlig at jeg ikke gidder å ta med vekt og kvern for å drikke 1 kopp om dagen. Den aller største forskjellen utgjør selve kaffen og her sverger jeg til Tim sin kaffe. Har abonnert på denne en årrekke og kan varmt anbefale det til andre. Det er ingen norske produsenter som klarer å få frem de samme smakene, men likevel hender det at jeg kjøper kaffe fra blant annet JACU og BKB.
    1 poeng
  20. Du har kommet langt allerede Jeg har en oppskrift som jeg liker så godt at jeg har stagnert der. 2 flate måleskjeer (aeropress) med Illy Espresso malt. Kokende vann omtrent til overkanten på 2'er merket Sett i stempelet for å forhindre drypp Varm en dæsj H-melk til kokepunktet Press ned stempelet mens melken varmes Visp den varme melken tykk med en melkeskummer, ikke skum - det legger seg bare på toppen (ideelt sett steame, men jeg liker ikke å fylle opp kjøkkenbenken med masse spesialmaskiner, med litt øvelse får jeg tilnærmet samme resultat med visp. Hell melken over kaffen Vipps har du en ganske stor og velsmakende cortado-lignende greie Tilfeldig baristakunst
    1 poeng
  21. Fikk også dette tilbudet og er så langt fornøyd med sekken. Mye sekk for pengene. Liker spesielt sidelommene som er noe a la det Bergans alpinist har. Merker at materialene er mindre påkosta og at det ikke er like bra bæresystem som Bergans, men den er overraskende god på ryggen allikevel. Største minuset for min del er at bærereimene er litt for brede for brystkassa mi og sklir ut mot skuldrene. Må kompensere med å stramme bærereima.
    1 poeng
  22. Sekken ligger på bakken (under køya). Et meget enkelt system som fungerer også i telt. Eklers har Amoken lommer til det jeg ønsker ha oppi i tillegg klipper jeg annet jeg må ha med oppi med karabinkrok på ridgeline. Som turradio osv. En liten drybag hektes også på ridgeline og i denne oppbevares småtteri som tannbørste, tannkrem og sånn...
    1 poeng
  23. Er en liten bekk i starten, husker ikke hvordan den er, gikk i GTXsko, men tror kanskje de i joggesko fikk humpet seg over via vadesteiner. Og så er det en ny bekk ved utoset av vatnet der oppe, men den mener jeg var grei. Utikten er fin.
    1 poeng
  24. Jeg kjøpte en da da den var på tilbud (999 kr). Har ikke brukt den på langtur ennå, men er fornøyd med den etter å ha hatt den med på noen korte overnattingsturer. Nå skal det jo sies at tusen kr er ekstremt billig for en såpass romslig sekk. Det var noen flekker på sekken min da jeg fikk den. Jeg klagde på dette, og det endte opp med at jeg fikk 200 kr i prisavslag. Så jeg endte altså opp med å betale 799 kr.
    1 poeng
  25. Seamsil bør funke på sømmene. Siden det er gammel. Kan du jo ta en vask. Dvs kun vann og en svamp for å tørke vekk ting på duk. Så ta en runde på Nikwax ten & gear proof spray. Perler vannet lettere av og duk trekker ikke vann. Mindre vetk i sekk hvis det har regnet og lettere å tørke.
    1 poeng
  26. Heisann. Kom akkurat tilbake fra fjelltur men ikke med denne sekken. Jeg bestilte en men den gikk i retur. Prisen var god for all del men jeg beholder ikke noe pga. prisen hvis det ikke er slik jeg vil ha det. Sekken virket å være forsegjort men hoftebeltelommene var ikke vide nok slik at telefonen da ble som en hump når beltet ble strammet. Man fikk altså telefonen ned i lommen når beltet var slakt men når det ble strammet så ble det veldig stivt. Dette fordi hoftebeltelommene er sydd helt fast i hoftebeltet og ikke er avhengt i noe som strekkes. Det manglet nøkkelhempe i topplokket, noe som jeg synes er viktig. Når jeg stappet sekken litt med tepper og gensere bare for å se om fasongen holdt så ble den litt rund mot ryggpartiet fordi aluminiumskinnene ble noe bendt. Men hovedpunktet mitt er altså hoftebeltelommene, de må kunne romme en moderne mobiltelefon.
    1 poeng
  27. Jepp, den henger faktisk på tørkestativet akkurat nå, etter vask og tøketromling 👍 Så, med det og litt til, her gjøres det klart - trasker vel i vei på en liten prøvetur til helgen tenker jeg. Så kan det bare regne så mye det vil, men det gjør det vel neppe nå som teltet trolig er pottetett...
    1 poeng
  28. Din vekt/høyde? Bruksområde? Trenger du mye bagasjeplass? Retningsstabil eller manøvrerbar? Hvor skal du padle? Ror/senkekjøl? din erfaring? budsjett? Er du litt handy, og det er aktuelt å bygge?
    1 poeng
  29. Jeg har drevet i mange titalls år med fotografering og kan si at det er umulig ut fra bildet alene å si noe som helst om hvor høyt dette er på det nærmeste treet og hvor langt bort det er til treet i bakgrunnen. Du trenger å vite både brennvidde, kameraets brikkestørrelse, avstanden til det nærmeste treet og kameraets høyde over bakken for å kunne si noe om dette. Når det gjelder avstanden bort til det andre treet vil et kraftig teleobjektiv kunne få det til å virke som under meteren, et kraftig vidvinkel objektiv til flere titalls meter, begge avhengig av hvor nært det første treet man står. Så dette kan utmerket godt dreie seg om hengekøye (ut fra det bildet sier altså) Det hele dreier seg om perspektiv om du ønsker å gå nærmere inn på det.
    1 poeng
  30. Sikkert bare Oslo-ungdommen som er ute for å prøve machetene sine til aktverdige formål?
    1 poeng
  31. Nok en fantastisk morgen på hytta. Slutten av mai er som regel tidspunktet for den første turen innover til Blåfjellenden. Som oftest skjer dette rundt 1. juni, eller helst litt før. For min del kunne det godt ha vært tidligere, men snø og vær, og i år, også koronasprøyter bestemmer. Yr hadde i flere dager meldt at torsdag ville bli en skikkelig flott dag, både hjemme og og i heia. Det var snakk om sol og nesten sommertemperaturer, og lite vind. Skikkelig bra forhold for årets første tur innover heia. Torsdag er arbeidsdag og ikke turdag – for andre, men ikke for meg. Flott vær gir anledning til tur. Ingen andre hadde planer om tur innover mot Blåfjellenden denne dagen. Jeg ville bli alene på hytta. På parkeringsplassen var det greit, blå himmel og sol. Det lå fortsatt noen flekker med snø nesten helt nede ved veien. Oppover Oleskaret var stien fri for snø. Det pleier nesten alltid å ligge en fonn en eller annen plass, i år var det bart. Den vanlige fonna på nordsiden av skaret øverst i Oleskaret var på plass. Jeg bevert meg forsiktig i den bratte skråningen. Alene, i bratt terreng, på snø, blir jeg litt «Ludvig» - engstelig og påpasselig. Selvsagt går det bra... Under 800 moh var det nesten fritt for snø. Stien innover mot Fossebekken og Kringlekveven ligger mot sør og der smelter snøen alltid kjappere enn på nordsiden. I høyden var det omtrent snødekke. Nesten alle vannene og tjernene var fortsatt isdekket, men på de minste tjernene smeltet det fort. Det tinte mye fra torsdag til fredag. Med sommertemperatur ble snøen bløt. Det var tyngre å gå enn vanlig. Helt nede ble det «gjennomslag» et par ganger, og etter det valgte jeg å gå rundt fennene selv om det tar litt tid. Heldigvis hadde jeg det ikke «travelt», selv om jeg håpet å få gjort en del ting på hytta før kvelden. Nå hadde Yr meldt sol og blå himmel, men det var ikke hva jeg fikk. Et stykke inn i heia kunne jeg se svarte og stygge skyer, og sola forsvant. Jeg lurte på om det ville bli regn før jeg kom meg i hus. Eller hytte. Det gikk greit, men litt ut på kvelden kom det et par bøyer. Selv om YR lovet..... Å få på plass 45 sengesett og strekklaken tar tid, og det er tungt arbeid. For å kvile armene ble det litt rydding og vindusvask. Denne gangen ble det ikke en lang kveld. Siden jeg var alene, gjorde ikke det noe spesielt. Lyset forsvant litt over 11, og da var jeg klar for køya. Jeg har opplevd en rekke skikkelig fantastiske morgener på Blåfjellenden, med varme, sol og vindstille. Denne føyde seg greit inn i den rekka. Sol og sommer på terrassen, og tjernet var blankt. Det ble jobbing på morgenen også. Det kunne jeg godt kjenne da jeg tok oppover bakken på hjemveien. Det ble litt «stritt». Det manglet liksom litt «futt». Med sola i ansiktet og blå himmel, burde turen hjemover bli bra, men det ble litt mye «vassing» i snø. Turen ble også litt lengre enn vanlig da jeg også på hjemvei valgte å «gå rundt» i steden for tvers over fennene. Jeg kom i hvert fall ned uten å tråkke gjennom. Den første turen innover var skikkelig kjekk, selv om det ble mer jobbing en kos. Nå er i hvert fall Blåfjellenden klar for sesongen.
    1 poeng
  32. Dette var en skatt ja, god lesning!
    1 poeng
  33. Kjempefin turrapport! Du formidler turgleden veldig godt, synes jeg. Nå gleder jeg meg ekstra mye til Femundsmarka i juni! Femundsjuka har jeg hatt i mange år, og vil helst ikke bli kvitt den
    1 poeng
  34. Ja, i Norge bruker mange gode kløver som Togo fra Seleverkstedet/Fjellpulken. I Sverige har dere Snowdogs kløv. Dette er kløver for hard og tung bæring. Ruffwear m.m. kan ikke sammenlignes med disse. De passer best for lett bruk. En god kløv skal ha en konstruksjon som gjør at kløvveskenes fasong og størrelse gjør den stabil "av seg selv". Reimene er altså ikke for å stabilisere kløven annet enn i f.eks. bratt terreng: Oppover skal brystreima hindre kløven i å gli bakover, nedoverbakke skal reim og festet bak på kløven hindre kløven i å gli framover. Så nei, reima over brystet hindrer ikke hundens bevegelser: Hvis hunden trekker mye bør du ha løs sele under kløven. Disse "gammeldagse" kløvene har også ei hevereim som hever kløvveskene ut fra hundens frambein og gir frie bevegelser. Og så er jo materialene i f.eks. Togo kløven veldig solide og tåler mange års bruk i røft terreng. De merkene du nevner holder ikke lenge i terreng med stein og kvist. Jeg mener det er en ulempe at kløvveskene er festet fast på en sele. Ruffwear reklamerer for at dette gir en stabil kløv, og det er riktig, men da er det faktisk hundekroppen som stabiliserer kløven. Det er ikke gunstig om kløven er tung og turen lang. Så vidt jeg kan se av bilder har Ruffwears kløver spenner som sitter under kløvveskene. Dette er også en dårlig løsning da det kan gi gnagsår eller trykkskader. Y-sele er ikke viktig om hunden bare trekker litt engang i blant, og om hunden trekker hardt og mye bør den ha en god trekksele som ligger løst under kløven. Jeg ser også at mange av "de nye" kløvene har vesker med feil fasong (ikke dypest framme), er for små, og ofte også sitter for høyt. Alt dette gir uheldig vektfordeling, f.eks. at tyngdepunktet blir sittende for høyt og for langt ut fra hundekroppen. Det gjør kløven ustabil, men det sees ikke så godt nettopp fordi selen og hundekroppen holder den på plass. For lette småturer er nok "de nye" kløvene fine, for langturer er det bare de "gammeldagse" som duger, og i mitt hode er det Togo som er suverent best. Jeg har forøvrig venner som har brukt Laika i mange år og som er veldig fornøyd med den. Jeg tror også at Snowdogs er en veldig god kløv - den er konstruert etter gamle, velprøvde prinsipper, så vidt jeg kan se av bilder.
    1 poeng
  35. Her er det spørsmålet jeg mener er sentralt å stille: Er problemet at ting som burde bært forbudt er tillatt, eller er problemet at eksisterende lovverk ikke håndteres? Allemannsretten krever at man telter 150 m fra hus/hytter og at man ferdes hensynsfullt. Slår man opp teltet 200 m fra en turisthytte og ikke forsøpler er man innenfor lovverket og jeg ser heller ikke at man gjør noe galt. Om man bruker fasiliteter man ikke betaler for er det tyveri på lik linje med å snike seg inn på Scandic for gratis hotellfrokost uten å bo der. Jeg prøver å dra på tur der det er lite folk. Jeg har aldri brukt en turisthytte og har ingen interesse av å bruke dem, men jeg pleier ikke å sutre over dem heller, da de gjør meg lite skade. Hvis vi først går inn på en debatt om campingforbud 1 km rundt disse hyttene, så ser jeg mye heller at de river ned hele driten og lar nasjonalparkene våre være det de burde være - fin og fri natur til alle, gitt hensynsfull bruk.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.