Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 24. mai 2021 i alle områder

  1. Jeg er (dessverre) en av de som kjøper for mye utstyr, synes det er stor stas å finne noe som er enda bedre enn det jeg har. Selv om utstyret fortsatt er helt fint. Nå siste kjøpte jeg et nytt telt. Det gamle er fortsatt helt og komplett. Mye brukt utstyr er nærmest usalgbart selv om det er velfungerende. Har gitt bort mye på Finn.no, men har inntrykk av at det er nærmest profesjonelle som samler opp det som gis bort. Sjekket om det er lokale utlånsordninger av sports og turutstyr og fant fram til "BUA" Planlegger en tur innom de for å høre om de er interessert i brukt utstyr. Har et lite håp om at det kan bidra til å gi noen en opplevelse i naturen som kanskje ikke kan ta seg råd til å ha eget utstyr. Jeg er helt sikker på at det er mange av oss som har utstyr som vi ikke bruker som kan komme andre til gode.
    5 poeng
  2. I pinsehelgen gikk jeg og kona kyststien fra Tofte til Verket i Hurum. Det var meldt mye regn denne helgen så vi ble gledelig overrasket da lørdagen strålte opp. Det er nydelig landskap omkring Østnestangen og Sandbukta med strender, trange viker og fin kystfuruskog. Det er alltid problemer med å finne drikkevann på kyststiene. Bekker og elver har som regel passert jordbruksområder og dyrket mark. Et godt tips er å stikke innom campingplasser underveis for å fylle vannflasker og unne seg en is. Etterhvert finner vi oss en liten strandflekk og slår leir. Skjærgårdsteltet står fint på sanden når skumringen siger på. Fra skogen hører vi frosk. Den varsler sikkert regn, tenker jeg. Og ganske riktig: neste morgen våkner vi til trommingen av regn mot duken. Da blir det kaffekoking i forteltet og jazz på radioen. Dagens kyststietappe går forbi Holmsbu med mye hytter og bebyggelse. Jeg velger derfor umerkede stier gjennom skogen i stedet. Planen er å slå leir oppe på Knivsfjellet, ikke langt unna Himmelvannet. Nå slår værvarselet virkelig til og det kommer heftige regnbyger. Det er bratt og lagt ut tau på de vanskeligste stedene. Men opp kommer vi og slår opp teltet på en berghylle med fin utsikt. Heldigvis gjør de vanntette pakkposene jobben sin og soveposer og klær er tørre. Det kommer stadig byger utover kvelden. Regnet gir seg ikke før i nitiden morgenen etter. Da titter sola frem igjen. Turen ned fra Knivsfjellet starter bra på gode stier. Etterhvert kommer vi inn på noen nedlagte stier som går over i utydelige tråkk og plutselig tett jungel. Det er virkelig parterapi å dra med kona ned stupbratt, tett urskog uten antydning til sti. Vått og såpeglatt er det også. Men ned til kyststien kommer vi til slutt. Og når sola skinner og Verket og Svelvik skimtes i det fjerne er humøret stigende. Da gjenstår bare en kort ferjetur og bacon pølse med kaffe.
    3 poeng
  3. Familie og venner tror nok at jeg har gitt opp, men jeg holder på ennå jeg. 🙄 Er forøvrig litt usikker på om første tur blir Touring, eller Bikepacking, men siden været var dårlig i dag passet det med klargjøring av Tursykkelen. Det nå er 3 år siden jeg begynte å vokse kjedet på Tursykkelen og hele drivlinjen inkl. kjedet har nå totalt rullet 5450km. Jeg har sjekket tannhjul på både krank og kassett og de er ok og jeg får fortsatt ikke 0,5 kjedemåleren ned, så kjedet får også godkjent. Det er fortsatt snø, eller i hvert fall ganske vått i de områdene jeg har planlagt årets Eventyrsykling. Derfor er det mest sannsynlig at det først blir tursykling i mer urbane strøk. Det manglet altså bare kontroll og revoksing før Tursykkelen var klar for tur. 111´en fyres og så smeltes voksen. Når voksbadet er klart får kjedet et velfortjent opphold og røres forsiktig rundt for at voksen skal trenge inn der den skal være. Kjedet plukkes opp når temperaturen er passe, ikke for varm, da renner for mye av. Ikke for kald, da får du en tung jobb med å få av størknet voks. Altså akkurat passe. Oversytende voks tørkes av og så monteres kjedet tilbake. Klar for nye eventyr.😀
    2 poeng
  4. En liten tur i garasjen hos foreldra mine i dag og henta noe turutstyr som har vært ubrukt lenge
    2 poeng
  5. Spm er jo hvor mange det skal lages mat eller kokes vann til. Ett godt tips hvis du er alene er evernew 600ml pot. Den er litt breiere og dermed litt mer effektiv enn dem som er høyere enn diameteren. Holder til en real og en kaffe på ett oppkok. Jeg har lagd eget titanlokk for å spare ytterligere vekt. Caldera cone sidewinder med 600ml kjele er genialt.
    2 poeng
  6. Pinsehelgen.Været var ikke helt gull med mye regn og litt kjølig. Men vi padlet pack raft i Romeriksåsen godt kledd. Bjørka hadde såvidt begynt å få museører, og litt snø her og der. Prøvde ut ett nytt høyere sete i raften og det ble bedre for skuldrene mine å padle.Greit å ta små turer med nytt utstyr før man legger ut på langtur senere. Takk til kompis for fin tur.
    2 poeng
  7. Syns jeg bare må dele en godbit jeg kom over for noen år tilbake. Har siden blitt brukt sommer og høst, som tidlig vinter for turer i Jotunheimen. Ligger der Sjoa starter, hvor de legger ut rafting båtene, og fine fiskeplasser er det der og. Plassen luner når det blåser til fjells, så enten man har dette som base en uke eller som overnatting før fjellturen, er det et nært og rimelig sted(75,- pr natt). Vannpumper og elva rett ved, samt to sanitæranlegg. Benker og bålplasser med romslig avstand, og fine muligheter for teltplass, samt annen camp om man har bobil eller vogn. Stort sett aldri overfylt. Og Lavskrika har fast tilhold der. Den lander gjerne på middagsbordet for en godbit. Kort vei til små dagsturer som Ridderspranget eller Hulderstigen med sine eldgamle furuer. Vakkert! Steinholet leirplass, andre avkjøring til høyre når du kommer fra Hindsæter retning Randsverk; https://www.vaga-fjellstyre.no/steinholet-leirplass
    2 poeng
  8. En natt i telt, med Mammut Protect Down -18 bag ble en smule hett.. Stoppet innom den lokale sjappa på vei hjem og plukket opp følgende: Therm-A-Rest Saros 20f (0-pose) Osprey Talon 44 L/XL i Stealth Black (denne tok jeg dog med dagen etterpå fordi kompresjonstrekket til Sarosen røyk ved første bruk og butikken ga utmerket service). I disse tider må man ikke bare tenke på rabattkoder og en hundrelapp her og der. Støtt de små lokale butikkene også, man får ofte igjen for det i det lange løp med goodwill og service.
    1 poeng
  9. Tält,ryggsäck,sovsäck,kök,skidor och stavar av märkesvara,sedan kan man köpa billigare produkter Biltema,Jula skulle jag ej köpa välj Primus,MSR,Coleman,Optimus,Soto men som reservkök kan det vara ok jag har ju ett Kina MF som jag köpte men fick gratis då det var på Wish då det ej fungerde före service dvs rengöring av produktionsrester i flaska och slangar och brännare,tar du ett sådant utan att prova på en långtur kan du ju köpa lågpris på allt och kanske få avbryta tur eller kalla på räddning.
    1 poeng
  10. Har bare gått forbi (men ser jeg må ta en sving opp på brotet neste gang), men fine leirplasser har du ved de tre tjønna øst for toppen; Hålåtjønn, Nordre og Søndre Øvåtjønn. Slepa etter Store Skålnatten til Lufsjå vet jeg ikke om kan anbefales til "lite turvante" barn. Det er en liten evighet av små bakker uten noe ordentlig mål i sikte før Lufsjå plutselig er der. Selv i min alder kan de skarve tre kilometerne føles som tre mil. Skissen til @Heriks ser fin ut. Ganske slakt terreng, god horisont, grei navigasjon og gode sjanser for sti. Hvor rart det enn høres når man ser på kartet, dette er utenfor allfarvei. Om mulig mellom nå og juli, ta noen dagsturer i Drammensmarka (Bragernes til Spiraltoppen er fin øving til Borgsjøbrotet). Det er ikke fjell, men det å bli vant med å gå kan være en grei investering... ser at anbefalt rundttur overstiger budsjettet, men det burde være innenfor med forberedelser. Husk å bestille godt vær til turen.
    1 poeng
  11. Mange kommujner har frivillighetsentraler som låner ut eller leier ut utstyr for en billig penge. Sjekk opp om kommunen din har slik ordning. Her er en av ordningene i min kommune: https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/leie-turutstyr-utstyrssentralen/
    1 poeng
  12. Forskjellen på 15 og 25 gram må nødvendigvis gjøre stanga stivere. Jeg synes 25 gram høres mye ut på en såpass kort stang, særlig når du skriver at du stort sett fisker lett. Jeg er redd du mister noe av «fin-følelsen» med en slik stang. Men svaret får du først etter å ha forsøkt. Westin har forøvrig en lettere stang her https://www.skittfiske.no/westin/208565/westin-w4-light-spin-4-delt Ellers får Savage Gear mye skryt for denne serien. https://www.skittfiske.no/savage-gear/207767/savage-gear-parabellum-4-delt-ccs-travel Jeg har ikke testet noen av disse.
    1 poeng
  13. Forskjellen på under og over 3000,- er at under er det forenklet fortolling over så er det ordinær. Det er forskjell på dokument kravet ved fortollinga. Ser at posten dobler sin avgift når man kommer over 3000,- DHL hadde ikke akuratt lette pris lister å forstå. men avgiftene ved toll over 3000,- kan virke som blir 283,- Formal clearance kaller dem det.
    1 poeng
  14. Jeg var nære på å bli tråkket på av en elg en gang, men det var i så fall min egen skyld. Jeg hadde ruslet rundt i området hele dagen sammen med en alaskan malamute. I sekken hadde jeg bare vanlig utstyr for dagstur, samt en sovepose. Det var sommer, og det gikk mot kveld. Lunt og trivelig, og skyfritt. Jeg bestemte meg for å bare legge meg til å sove på et greit sted med hunden tjoret ved siden av meg. Utpå natta ble jeg brutalt vekket av en malamute som stod med forbeina på brystkassa mi og knurret grovt og rasende. Søvndrukken og i ørska trodde jeg først at hun angrep meg, men så fikk jeg se en elg som bråsnudde og stakk tilbake samme vei som den kom. Og den elgen var bare få skritt fra å tråkke på oss. Både jeg og hunden måtte ha sovet tungt. Da jeg fikk sett meg bedre om så jeg at jeg lå midt oppe i et tydelig elgtråkk. Siden har jeg alltid hatt respekt for elgens hovedveier i skogen. Jeg legger meg aldri til å sove i dem igjen.
    1 poeng
  15. Litt ymse værmeldinger for Pinsen, så vi tjuvstartet turen til Fjorda. Vi ble belønnet med flott stemning om kvelden. Solnedgang og "skrukkete", men et aldrende Helsport Isfjell 3, må vel få lov til å få noen rynker 🤔 Nikon Z6, 24-70/4. Tatt i raw, og justert litt høylys. Det blir absolutt brukbare bilder med iPhone 11 Max Pro også.
    1 poeng
  16. Hei, Støtter titan om du skal ha det lett. Merke er kanskje ikke så nøye. Jeg har en liten msr pocket rocket i tillegg. Bruker kun en kasserolle til alt. Drikker ikke kaffe og da blir det litt lettere med en gang. Tore
    1 poeng
  17. Det er sjeldent jeg lander en dagsmarsj, etter at sola har gått ned. Men det skjer. Ikke minst når man har en sommer hvor det balanseres mellom regntunge skyer og kjølig vær med blåst. Hvor man roter rundt i flott natur med lengre dager. En fin, men trang kjøretur fra Vikøyr, stoppet brått på kaia i Arnafjord. Et aldeles fortryllende lite sted med bryggehus som ga assosiasjoner til større fiskevær. Kulturlandskap drevet frem gjennom generasjoner. Da det ble spurt etter vei til sti, og skryt av denne sjeldne stille perlen, var tilsvaret "ta av til høyre ved ras-minnesmerket dere passerte" og "ja, vi liker å holde det slik". Det siste med et glimt i øyet. Hytteboka på Vatnane underbygget dette siden. Besøkstallet lå på rundt hundre i året, og området ble mest brukt av lokalfolk, ble det sagt. Minnesmerket var en lafta bu, et lite museum etter raset i 1811 som tok 45 menneskeliv. Parkeringen var rett bak, ved en jordbæråker, der innhøstinga var i full gang. Ompakking fra bil til sekk tok som sedvanlig en halv time. Og da vi passerte bonden på vei til seterstien, syntes han vi var lovlig sent ute, etter å ha kastet et blikk på oppakninga og dernest magen min. "På en god dag gikk de nå opp på ett par timer". Vi brukte seks. I ettertid har jeg aldri spurt en sauebonde om slike ting. Planen var en rundtur med to overnattinger på stølen. Godt under 2 mil, men med stigning på 1000 meter over relativt kort strekke, minte det meg på at på vestlandet drar man ikke til fjells...man går. Kulturlandskapet med innslag av Revebjelle som vokste opp fra under steiner og beitemark mellom Or la vi bak oss. Skiltinga, der man tar av fra traktorveien, var noe puslete. Men det holdt. Utsikten økte i takt med meteren, og støtt var det å snu seg, for ikke å gå glipp av noe. Sekken på 25kg tok litt på kondisen, så dama insisterte på å få låne noen kilo. Jeg protesterte ikke. Og oppe ved setra slapp bjørkene taket og det flata mer ut i terrenget. Setervollen var fortsatt i bruk, og vandrende kunne søke ly der, mot å koste etter seg. Sympatisk, og sto i stil med folka i bygda der nede. Etter en pust i bakken og noe rask mat, var det å finne stien videre. Noe utydelig, da sauene hadde grassa vekk det som var av antydninger. Men vi gikk etter tips og fant den til høyre i bakkant av steinbua. At stien gjemte seg og tittet frem etter dette, var egentlig sånn det skulle være her. Til tross for at DNT mener at dette er en rødmerka løype, var det ingen røde T-er eller steiner som var satt opp. En og annen snøfonne var det å passere. Av den typen du ikke har lyst til å skli på, for da bærer det over kanten. Noe innpå platået seg mørket på. Etter en liten nedstigning fant vi hyttene i ett tiden, mellom snøfonner og sauelort. Vi gleda oss til klesskift og toalettbesøk, men utedoen var ikke å finne. Vi åpnet opp de buene på stølen det gikk an å titte inn i, sjekket inne om det var noe info om slikt. Men nada! Det ble litt desperat etterhvert, inntil jeg skimtet et mørkt felt i snøfonna. Og der sto den og tinte seg vei opp i snøen. Mulig form for lokal humor å gjemme den der. Dagen derpå var utsikten derifra upåklagelig. En dagstur på platået mot Finnafjorden ga nok et sug. Siden jeg ikke er spesielt glad i slikt som er glatt og bratt, ble fotoseansen deretter. Men fikk glimt av spredt bebyggelse som lå der nede og klora seg fast ved fjorden. Siden fikk jeg høre at gården som Synnøve Finden kom fra lå der. Og senere dro jeg kjensel på området i en av Monsens mange episoder, der han dro med seg en kjendis fra fjord til fjell. Etter nok en kveld med god mat, litt spill og morro, sto nedturen for tur. Fra Vatnane måtte en elv passeres, noe vi hadde bange anelser om. Skodd og kledd med forsvarssjefens gamle gamasjer, staver(alltid to med på tur) og befaring dagen før(vi ville jo helst gå rundtur og ikke tilbake), så sto det sin prøve. Litt flaut faktisk å gjøre så stort nummer av det, da vi sto rimelig tørre på andre siden. Vandringen ned var luftig, der man så ned på en ørn som letta og seilte av sted, etter å ha dukka under tåkehatten som lå over fjella. Skiftene her var raske med tanke på vær. Sola poppet og opp etterhvert. Det gjorde lårmusklene og. Nok en gang...staver er et must. Rimelig bratt, og vedvarende. Nede ved fjorden og Tenne, bar det tilbake til Nese på landevei. Type landevei som fantes for 50 år siden, der vei ikke nødvendigvis går over i grøft, men grass og blomster og eng. (By the way...en gård kan ses på andre siden av fjorden, opp i fjellsiden til venstre. Traff på noen som kjente litt til historien rundt stedet. De kunne fortelle at noen år etter at hus og låve sto ferdig, brant det ned. Og to-tre år etter sto bygningene der igjen. Plank og alt på rygg og kløv. Men det er lenge siden folk holdt til der. Respekt!)
    1 poeng
  18. En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...
    1 poeng
  19. Nå har jeg brukt rimelig mye tid (og penger) på å komme fram til at det perfekte teltet ikke finnes. Alt må sees i sammenheng med type tur og selvsagt hvor mange som skal huses. Men det har vært moro å skaffe seg teltene, sette dem opp innendørs og gå skikkelig gjennom dem. Akkurat nå sitter jeg kanskje med en av Norges største private samlinger moderne telt: 😂 Bergans Super Light Dome 2 Bergans Helium Expedition Dome 2 Bergans Helium Dome Expedition 3 Big Agnes Flying Diamond 6 Exped Orion Extreme 2 Fjellräven Akka R/S 3 Helsport Fonnfjell Superlight 2 Helsport Ringstind pro 2 Helsport Reinsfjell SL 2 Helsport Reinsfjell X-Trem 2 Helsport Fjellheimen 3 Camp Helsport Fjellheimen X-Trem 3 Camp (nettopp solgt) Helsport Snøhetta 4 Camp Helsport Børgefjell 4 Camp Helsport Lavvo (husker ikke hvilken) Hilleberg Unna (nettopp solgt) Hilleberg Soulo Hilleberg Enan Hilleberg Kaitum 2 GT Hilleberg Keron 4 Nanok Montis 2 Terra Nova Laser Photon Elite ... og så er det et par til som jeg ikke husker i farta.... Jeg har jobbet meg gjennom alle teltene, gitt dem poeng ut fra hva jeg vektlegger... Så nå begynner det som virkelig er tøft... å redusere samlingen til rundt 6 telt... 😅 Skulle du lure på hvordan jeg vurderer enkelte telt i listen min så får du ta kontakt så skal jeg svare etter beste evne. Men som med så mye annet vil det være min subjektive oppfatning du da får 😊
    1 poeng
  20. Hvis den er ubrukt er det nok noen samlere som sikler på den. Jeg ville valgt den til 950 hvis jeg skulle ha en 111. Det tar nemlig ikke lang tid her i gården før en ny er omgjort til en brukt.
    1 poeng
  21. Er vel strengt tatt ingen "primus", men tydlig beregnet for matlaging ute på tur. De kunne lettpakking i gamledager også. 66g (kjelen med lokk 40g og stativ 26g). Siden jeg ikke er noen lettpakker får den gå på hyllen 😉
    1 poeng
  22. Nestle....den er det gode grunner til å boikotte. Finnes det andre aktører?
    1 poeng
  23. Dette synes jeg oppsummerer helgens tur på en god måte!
    1 poeng
  24. Kommer an på turen. Er det overnatting som krever en del ved, tar jeg med ei full Biltema buesag i bunnen av pulken. Er det dagstur med kaffebål, har jeg med ei sammenleggbar greinsag jeg kjøpte på Europris for 49,50 for 3 år siden...men bruker den siste veldig lite. Greinene jeg gidder å bruke energi på å sage med ei sånn sag er så tynne at det går fortere å bruke joikesabelen... Men er ute etter en sånn her til litt finere sløyd når man er på tur
    1 poeng
  25. Jeg bruker en sammenleggbar sag fra Eagel. Den er lett og veldig skarp- Jeg har også kjøpt inn et lite lager med ekstra blad. Jeg bruker den også hjemme, i hagen og andre plasser hvor jeg skal kutte noe som ikke trenger presisjon. Den tåler ikke spiker eller andre metallgjenstander og derfor har jeg noen ekstra blad liggende. Jeg fikk en gang en tilsvarende sag som var kjøpt hos Jernia, den hette Fixit, men den var ikke brukende til noe som helst. Tung og lite skarp. Hvis ikke tennene på sagen er "vikket" slik at tennene bøyer litt ut til hver side så blir kuttet for smalt og sagbladet kiler seg. Sagen fra Jernia var slik. Den setter seg fast når du sager noe som er tykkere enn bredden på bladet. det gjør ikke sagen fra Eagel. http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=358&prodid=15281&utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Outdoor%20Eagle%20Sharp%20tursag,%20TurboCut%20Ori
    1 poeng
  26. Denne er suveren Frisport sagen, kjøpt på skitt fiske i Sandefjord
    1 poeng
  27. Jeg betalte 1500kr i moms til det klasket DHL på et gebyr på 1200kr...
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.