Vinnerliste

Overnatting langs kyststi på Nøtterøy.

Fire nuter fra Gramstad. Etter en lang periode med flott vær og mange turer, er det litt vanskelig å finne en «ny» tur. De fleste greie og fine turene har jeg gått både en og to ganger i vår. Likevel hadde jeg bestemt meg for å ta en tur jeg, ofte sammen med andre, hadde gått noen ganger før denne våren. Jeg hadde lyst til å starte fra Gramstad å gå til Mattisrudlå, så Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten. Dalsnuten ligger i løypa, men det fikk bli opp til dagsformen om den toppen blir med. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gå alene. Broderen hadde andre planer, og ville ta en litt kortere tur. Jeg var innstilt på en litt lengre. Bestyrerinnen spurte meg hva jeg hadde tenkt denne dagen. Det er ikke så ofte hun vil være med på det som for meg er blitt langturer – godt over to timer og omtrent en mil i terreng. En liten trøst er det jo at mine langturer ofte blir beskrevet som turer på både 4 og 5 timer – av andre. Da Bestyrerinnen fikk høre hva jeg hadde tenkt, ville hun være med. Hun hadde gått denne turen før og var klar over at det ville være en god del bakker – både opp og ned. Denne våre har det blitt en omlegging av ruta jeg benytter for å komme opp til Mattisrudlå. Den vanlige veien – og merkede stien, går fra Gramstad og inn mot Paradisskaret og opp Rinda til toppen. En bratt og litt eksponert rute, som jeg ikke går i vått vær, når det kan være glatt. Jeg skylder på litt høydeskrekk. I alle fall, så kommer jeg ikke opp Rinda uten at pulsen går i rød sone, og det skyldes ikke bare den bratte bakken. Nå går vi den vanlige stien opp mot Bjørndalsfjellet og tar i stedet inn Bjørndalsmyra og opp til skaret under Mattisrudlå. Derfra er det bare noen få høydemeter og ikke langt til toppen. Fra gangveiene over Bjørndalmyra og til Mattisrudlå går det en nesten usynlig sti (i hvert fall fra enden av myra) til skaret. Det er ikke mulig å gå feil, men det er klart en mulighet for å bli våt på beina... Vi fikk med oss Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet og fortsatte tilbake til veien. Det var andre på tur, og vi møtte folk ganske ofte. De fleste opp og ned Bjørndalsfjellet, men også en del som var på rundturen. Forrige gang vi gikk turen hadde vi en stopp nede i bakken mot Fjogstadnuten. Det ble til at vi satte oss ned på samme plassen denne gangen også. Tradisjon? Vi får se. Bestyrerinnen hadde med «frokost» og det virket som om litt energi ga nye krefter. Vi fortsatte i hvert fall oppover bakken mot Fjogstadnuten i god fart. Det ble full stopp et stykke under toppen. Bestyrerinnen møtte kjentfolk – og ikke «veggen». Kjentfolk tar tid. Men vi hadde det ikke travelt denne dagen, og etter en stund var vi igjen på gang oppover. Fjogstadnuten ble passert i god stil og med utsikt til Dalsnuten. Jeg forklarte hvordan jeg pleier å gå til topps her, og Bestyrerinnen spurte om hvor lang tid det ville ta. Vi ble enige om å gjøre en skikkelig tur ut av det denne dagen og satte kursen mot Dalsnuten da vi kom ned på Kvitemyr. Opp trappen gikk geit. Jeg tar over til den andre og slakere stien vanligvis, og slik gjorde vi også denne dagen. Vi kom enkelt til topps på Dalsnuten. Det ble fire nuter denne dagen. Flott gjort av Bestyrerinnen, men vi var jo ikke ferdig med turen, og det var litt nedoverbakke før vi var tilbake til bilen. Etter en «lang dag» var trappene ned fra Dalsnuten ikke helt greie å ha med å gjøre. Det ble noen forsiktige steg på det bratteste. Det er ikke like lett å holde balansen på slutten av en litt strevsom tur. Vi kom ned og brukte ikke lange tiden på stykket mellom Revholstjørn og Gramstad. Ved bilen kunne vi se på klokka at det hadde gått omtrent fire timer, selv om vi ikke hadde gått stor med enn en mil. Det er noen meter opp og ned på denne turen.

Skitur til Kjerrfjellet med kaffe på toppen og utsikt til Stetind. Nesten vindstille og skare hele veien.

Kjentmanns-tur (med MYE attått) I Follo. Hovedmålet var gamle Kjentmannsposter som måtte besøkes. #49 i 10-12, Stunneråsen og #49 12-14, Kollåsen vest. Ble en finfintur, på 3,8 mil, med primus-middag på siste topp. Starta med Klemetsrud Kirke, og gikk mot Oppegård og Ski, landeveien bort mot Stunner og endte opp ved Vik i Enebakk. Gleder meg til jeg skal palde (og "henge meg")... borte ved Langen-Våg om ikke alt for lenge

Det er litt uvirkelig å lese denne tråden og oppdage hvor mange av dette forumets deltagere som ønsker å gjøre slutt på allemannsretten. For ikke så mange år siden ble det diskutert her, fordi ett politisk parti i Norge foreslo det, om ikke allemannsretten burde være grunnlovsfestet . Ting snur seg fort. Litt bæsj , og dermed er hylekoret i gang. Jeg tenker nok at Treskovene, Løvenskjoldene og alle de andre med store utmarkseiendommer ler, litt overrasket, mens de topper opp glasset sitt med Proseco og tenker : " er det mulig ? Kan vi virkelig få lov til oppleve vi også , det som lordene i England og Skottland har hatt som ett selvfølgelig privilegium, å kunne sette opp " No trespassing " skilter på Hardangervidda og alle de andre plassene de ønsker å holde bermen vekke fra ?" Selvfølgelig , hvis ett flertall i Norge ønsker dette, så får de viljen sin. Det som er uvirkelig , og ikke til å fatte , er at noe som nordmenn har tatt som en selvfølgelighet og har vært stolte av , skulle bli ønsket vekk av de samme nordmennene . Jeg er glad jeg har rukket å bli gammel...

Gave20 er good!

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

Ettermiddagstur på en fredag! Det er så perfekt, for når man da kommer hjem så har man fortsatt hele helgen foran seg, på en måte. I tillegg var det favorittværet mitt, bygevær! Så dette ble definitivt en bra start på helgen. Turen med flere bilder ligger HER i bloggen.

God morgen fra en US state park. Toaks 750 ml kopp, med Hario V60 filter kaffe + en 1-cup Bialetti

Fiske/fjelltur, destinasjon er ikke spikret enda. Men jeg vurderer Langsua, Jotunheimen, men det her ikke avgrenset. Det kan jo bli en solotur til Femund også... En tur til Femundsmarka, med kone og vennepar. Jeg skal padle packraft ned Karasjohka i august, det gleder jeg meg veldig til, og blir nok fort sommerens høydepunkt.

På 80 tallet ble det utgitt ei bok som jeg kjøpte , "Frafjordheiene , nasjonalpark i Rogaland" , og forfatterne la ikke skjul på at de ønsket en nasjonalpark i Frafjordheiene. Men saken var at det var ei fantastisk bildebok som beskrev alle perlene i Frafjordheiene med forførende bilder. En av perlene var Røssdalen. Jeg pakket sekken samme sommer og tok med guttene mine og dro opp for å oppleve dalen . Den var ett eventyr, og vi var alene i dalen den helgen sammen med en kamerat og guttene hans. Det er bare det at det var ikke bare jeg som kjøpte den boken. Dalen ble veldig populær , og mange valfartet opp dit. Sist jeg var der var for 4 år siden , sammen med sønn og 2 barnebarn. Det var da mer enn 10 år siden sist. Vi opplevde at det var mer enn 20 telt på sletten med elven da vi kom opp med våre 2 telt . Det var bygd opp en opphøyet stor bålplass midt på sletten , som en grillplass , og det var satt opp toaletter. Forsand kommune hadde gjort dette. På en måte ble jeg litt skuffet. Røssdalen var blitt en campingplass, og det var ett yrende liv der med unger og voksne som hadde det fint. Men jeg skjønner jo at det var det eneste Forsand kommune kunne gjøre. Med så mange brukere av dalen tvang en viss form for tilrettelegging seg fram , og jeg måtte bare akseptere at det ikke var villmark lenger. Men det kostet fortsatt ikke penger. Og hvis man ville oppleve villmark kunne man bare nikke og hilse på de på sletten, gå videre og klatre stien opp til Indredalen. En time til. Det ville koste svette, men der er det sjeldent folk, selv om idyllen er der også og man er i virkelig villmark. For å komme til Røssdalen er det bare en halv times rusletur på en godt opparbeidet sti. Jeg har sett noen ta med seg en barnevogn opp dit. Likevel er begge plassene fortsatt nydelig natur. Det er løsninger for de som ser etter dem, uten å gjøre slutt på allemannsretten . Det ble aldri nasjonalpark i Rogaland.

Slik jeg leser friluftsloven kan man kun kreve en "rimelig" avgift dersom det er en definert teltplass eller opparbeidet friluftsområde. Det vil si at områdene på kartene etter mitt skjønn må markeres tydelig som teltplass før man kan kreve noe som helst. Ser for meg flere kilometer lange gjerder rundt disse hyttene.. Ut over det har grunneier/bruker anledning til å bortvise ved brudd på loven og vedkommende kan i noen tilfeller straffes. Da er min mening at dagens lovverk er godt nok, men at det er manglende håndhevelse.

Åra tok jeg i hånda. Packraften er en Kipara 265 Large. Jeg gikk ca 5-600 meter med denne sist helg. Ca. 23-25kg totalt ca 5-600meter. I sommer antar jeg vekta blir totalt ca. 30kg mellom vanna i Femundsmarka på denne måten.

Pakker du på denne måten så blir raften temmelig kompakt.

Jeg skal sjekke når jeg får rota meg til det. Fortsatt is på vannene her ... Senest ved inspeksjon i går.

Her er det spørsmålet jeg mener er sentralt å stille: Er problemet at ting som burde bært forbudt er tillatt, eller er problemet at eksisterende lovverk ikke håndteres? Allemannsretten krever at man telter 150 m fra hus/hytter og at man ferdes hensynsfullt. Slår man opp teltet 200 m fra en turisthytte og ikke forsøpler er man innenfor lovverket og jeg ser heller ikke at man gjør noe galt. Om man bruker fasiliteter man ikke betaler for er det tyveri på lik linje med å snike seg inn på Scandic for gratis hotellfrokost uten å bo der. Jeg prøver å dra på tur der det er lite folk. Jeg har aldri brukt en turisthytte og har ingen interesse av å bruke dem, men jeg pleier ikke å sutre over dem heller, da de gjør meg lite skade. Hvis vi først går inn på en debatt om campingforbud 1 km rundt disse hyttene, så ser jeg mye heller at de river ned hele driten og lar nasjonalparkene våre være det de burde være - fin og fri natur til alle, gitt hensynsfull bruk.

Har selv en AH på ca 30 kg som var ridestallhund frem til 1 år, spannhund fra 1-3 år og bodde ute, sofragris i noen måneder hos eiere som knapt mosjonerte ham, og er nå turhund som meg. Alle overgangene har gått brillefint. Veldig glad i å trekke, men funker aller best til å dra pulk med drag. Da er han utrolig motivert og jeg må sette grensen for hva han får lov å dra mtp. slitasje. Så lenge han ikke synker for dypt i snøen drar han fint pulk på 50 kg opp motbakker hvor jeg strever med samme pulken sjøl. Har brems på pulken for kontroll i nedoverbakker. På flata og hard snø drar han fint meg og pulk, når jeg henger på ski bak nordisk stil. Det er 130 kg totalt. Men jeg pleier å stake uansett. Går litt i sikksakk i når det ikke er naturlig spor å følge. I dyp løssnø kan det være krevende for ham, og da prøver jeg å gå opp løype foran, men han prøver gjerne å gå ved siden av meg da uansett. På skitur hvor han drar meg i belte så blir trekkingen litt mer ujevn. Krever gode skiferdigheter for å stå bak. Full propell i nedoverbakker, noe dårligere fokus i motbakker hvor jeg sinker tempoet og han ikke klarer å dra meg. Trekkhund på tur er kjempemoro, men du erfarer fort at de kreftene du sparer i lårmusklene tar du ut i stemmebåndet i stedet. Både AH og polarhunder er gjerne kjent som noe egenrådige hunder. Ord som "Rolig" gir bare effekt i noen få sekunder, og ord som "Stå" regnes som opphevet når det er spor eller tegn til dyr i nærheten, enten det er harespor, flaksende rype eller fjern eim av elg.

Jeg tror ikke jeg skal mene så mye om hva folk bør ha på beina, til det er vel de personlige preferanser best egnet. For egen del er jeg en trogen fjellstøvelfantast og har vært det i mange år. Har prøvd litt forskjellige merker og har funnet min favoritt. I fjor, som årene før skulle kona og jeg på vår vanlige fjelltur runde. Ingen flerdagsturer, men diverse dagsturer til snille fjell. Med oss hadde vi fjellsko og joggesko. Kort fortalt ble fjellskoa liggende i bilen og jeg har siden ikke hatt de på beina. Det som satt på beina var Speedcross 4, GTX på meg og uten på konas sko. Vi var ikke i Rondane, men et noe dustete valg av retur fra Rasletind fikk satt skoa på prøve over Raslet. Resten av fjellturene ble gjennomført med Speedcross på beina. Jeg har svake ankler og liker egentlig gode fjellstøvler, men savnet det virkelig ikke over steinskrammelet. Med stive såler hender det at skoen kan vippe når en går i mye stein, men disse terrengjoggeskoa fra Salomon satt som støpt til underlaget og jeg fikk en mye bedre tilbakemelding fra underlaget, enn jeg føler jeg får gjennom fjellstøvlene. Med gode tilbakemeldinger rekker jeg å gjøre korrigerende tiltak og det føles veldig trygt. Skoens åpne knastemønster sier noe om tiltenkt bruk , men det er i fjellet disse skoene har overrasket meg mest. Jeg bruker disse skoene daglig, med og uten lett sekk. Skoa begynner å bli slitt og nye er anskaffet. Som nevnt i tråden "Hva har du kjøpt nå" endte jeg opp med 2 par Speedcross 5 GTX, etterfølgeren til Speedcross 4.

Har allerede dobbelt opp med såler i Alfa-skoa. Salomon leverer flere av modellene sine, inkl XA Pro 3D v8, uten gore-tex også. Da har man jo litt å velge mellom, for å finne det som skulle passe best. Har vurdert å droppe GTX, nettopp pga det du sier ang tørking. For tar jeg med meg slike sko på tur, i tillegg til Alfa-skoene, så blir det elvekryssingssko også, om det skulle dukke opp, og da er det jo greit at de tørker kjapt etterpå. å korte turer lokalt, så tåler man vel å bli litt våt på beina, når det er kort vei hjem. Det tåler hvertfall jeg, og måtte tåle det når jeg gikk turene på de vanlige joggeskoene nå siste ukene, og tråkket i litt søle, myr, og lign.

På vinterstid med pulk gjør jeg det rimelig enkelt. En av disse: https://www.staypro.no/el-belysning/elfordeling-og-stromforsyning/elskap/elskap/honda-eu-22i-stromaggregat-1540002?channable=00a9f2736b7500313534303030327a&VAT=1&gclid=Cj0KCQjwjPaCBhDkARIsAISZN7Q8R76Fe-V35i0FEo4kjbmk0UBt6Z6PIN6x9_oWrMREdBp6A8ra7jgaAr7TEALw_wcB Og en av disse: https://www.elkjop.no/product/hjem-og-husholdning/kaffemaskin-og-espresso/kaffemaskin/286915/jura-e8-kaffemaskin-jur15364-mork-inox?&scid=SEM6284&gclid=Cj0KCQjwjPaCBhDkARIsAISZN7REeoqZfa_q7xKDt1Wpsa_9dwoWimsz8Fna6bOs2PEXg1mvin9xOU0aArp0EALw_wcB&gclsrc=aw.ds Blir ikke enklere

Dette kan også ha med å gjøre at WWF er en ganske omstridt organisasjon.

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊

Næh. Hvis det funker for deg, så er det det som er riktig og viktig for deg. Kaffeutstyr veier tross alt en del ekstra, for meg så er det verdt de ekstra øh "grammene" (i overkant av tusen....) 😬. Bålkaffe er og blir den beste og en essensiell del av turopplevelsen. Da funker det for meg å drasse med meg kvern, bønner og vekt - ingenting er som lukta av nykverna kaffe blanda med bål. Blir interessant til sommeren, når man skal på tur med 3 andre ei uke i Femundsmarka. Beregner 3-3.5 kg bare i bønner (godt man skal ha kano 😉).

Aeropress, ferdig snakka! Har hatt med denne på tur flere ganger og lager himmelsk turkaffe.

Et annet alternativ er å kombinere fjellski med truger. Kommer litt ann på hvor tett og ulendt skogsterreng man forventer. Hvis du skal ha med pulk så kan du ha trugene lett tilgjengelig og bytte til truger i de værste områdene hvor fjellski blir knotete.

Både plusser og minuser. Fint med ski som flyter godt, men å gå med randobinding er ganske uhåndterlig om man skal tråkke litt rundt. Det at bakskien uansett faller ned gjør at det blir vanskelig å ta et skritt bakover, noe som gjerne må til hvis man skal gå (og campe) i skogen, ikke minst om man har pulk. Hvis turen legges slik at man går i eller langs løyper et godt stykke inn i marka før man går off piste, så ville jeg valgt fjellskiene. Jeg er forøvrig nesten sikker på at jeg har kjørt samme trase som i videoen til Terka. Rando i Marka kan være veldig gøy, men tur med storsekk eller pulk blir noe annet enn dette.

Artig å høre at noen har gått en sånn tur med de skiene. Mohair kortfeller? Jeg synes nemlig disse skiene er meget gode å gå med kombinert med Scarpa T4 støvler. Mytt av året er at jeg har byttet ut voile traverse med switchback. Spent på hva som skjer med gåkomforten 🤔

Det funka knall det. Null problemer med å henge på dei andre på fjellski, var og oppe ein del i tet og tråkka spor for fjellskifolket. Einaste forholda som eg merka forskjell var på flatene over høgda mot Ustaoset. Der var det i isholke, og då hadde fjellski med smørelomme bedre kombo av feste og glid. (Antagelig østerriksk turlederløysing som hadde funka best under dei forholda?) Greit å nevne at eg då går med sko på under kiloet som har 80° gåutslag og ikkje nedoverfokuserte topptursko.

Jeg ble vist ett par bindinger på Outdoor-Bergen som ikke var platebindinger, og man ikke trengte å løse ut hælen for å gå mellom gå og kjøremodus (husker ikke merket). Men man må ned med hånden, og det kan være styr nok i dyp snø med sekken på. Det er faktisk ett godt argument for å bruke en 75mm binding eller en telemark-binding (eks voile switchback), om den slags frister. Gikk du fra Finse til Ustaoset med Falketind 68 skiene? Hvordan funket det? Til trådstarter kan jeg si at jeg personlig ikke har gode nok fjellskiferdigheter til å kjøre nedover i skogen med fjellski. Jeg gikk med en turleder fra Østerrike som gikk fra Finse til Ustaoset på Åsnes storetind og tech bindinger med smørning. Hun smurte hele skisålen èn gang, og gikk og rente hele veien på det 🤷‍♂️ Gikk jysla fint det.

Hva slags terreng? Det er fordeler og ulemper med begge typer ski. Er det bare kupert terreng så er det vel fordel med fjellski, men er det mer koller og kontinuerlig høydemeter nedover så kan man låse helen på rando-ski innimellom. På randoneeski må man løse ut bindingen for å bytte fra kjøremodus til gåmodus (på noen platebindinger holder det å flippe låsen), jeg gjør ikke det og kjører heller småhellinger med løs hel. Jeg gikk f.eks. Finse-Krækkja-Ustaoset sammen med andre på fjellski uten å gidde å låse helen på mine "fjellski-randonee" i det hele tatt. Type terreng (Kortere ski kan være enklere å manøvrere i tett skog, lange ski kan være bedre å gå langt med), snøkonsistens (vs bæreflate på ski), brukerens skiferdigheter (på de ulike skitypene), osv. Alt er med og påvirker hva som funker best for en gitt tur. Ps. Når det er bra forhold så finnes det steder i Oslo marka som er godt egnet til randonee.

Og DER var "Vår25" borte akkurat når man skulle trykke på 'kjøp'. Noen som vet hva den har blitt erstattet med :D ?