Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 22. april 2021 i alle områder

  1. Man kan drømme om Norge på langs og Canada på tvers, men i noen perioder av livet må man bare akseptere at noen timer ved bålet i marka bak huset er det man får. Denne fredagskvelden trosser jeg dørstokkmila etter at avkommet har sovnet, og sykler et stykke opp i bakkene mot markaområdene vi har bak huset. Godværet og den første våryrheten har meldt sin ankomst. Jeg har tenkt meg opp til den faste bålplassen min, som ligger høyt opp og fint til for solnedgangen. Jeg parkerer sykkelen og smetter på trugene, og legger i vei inn i skogen. Det er et kappløp mellom meg og de siste solstrålene. Jeg kjenner fort at jeg rett og slett ikke orker hele turen opp til plassen min i dag. Jeg er helt kake. Jeg finner i stedet en nokså fin kolle med litt utsyn, langt nok bort fra vei og sti til at jeg føler meg helt alene. Ikke det at det kommer folk innover her i kveld uansett, men allikevel. Jeg finner nok brukbar ved til bålet, fyrer opp, finner godstillingen på reinskinnet akkurat i tid til å få med meg solnedgangen. Jeg ser at bålet blir bra. Alle vet at det er forskjell på et godt og et dårlig bål. For en gangs skyld går røyken rett vekk fra meg. Det er fredag, så jeg unner meg en øl. Roen kommer sigende, med tyngde. Det er alt for lenge siden sist. I det skumringen tar over for dagslyset begynner en kattugle å tute et stykke lenger inn i marka, men ikke lenger unna enn at det føles nært. Kattuglas spøkelsesaktige lyd minner meg om ulvehyl. Ulveuglas spill gjør at jeg et øyeblikk føler meg hensatt til dypere ødemarker. Håmmårbekken nede i dalen under meg høres unektelig ut som Thelon river. Her hvor jeg sitter har ingen sittet før, det er jeg sikker på. Denne marka står akkurat nå ingenting tilbake for Nordvestterritoriene. Jeg sender noen snapper til noen jeg vet setter pris på slike snapper, og tar noen bilder, før jeg legger vekk telefonen og suger inn øyeblikket til det fulle. Når ølen er tom blir det et par brødskiver med ost på bålet. Ulven og Thelon bråker ufortrødent videre. Jeg legger meg tilbake på reinskinnet og kikker opp på den kveldsblå himmelen og de karakteristiske pistrete grantoppene man finner her øst for Store Slavesjø. I det mørket begynner å få fullstendig overtaket, og den siste veden er brent opp, slutter ugla å tute, og jeg pakker sammen og trasker ned igjen. Mens jeg triller ned bakkene på sykkelen, tenker jeg hvor heldig vi er som har marka så nært. Den er ikke urørt og utilgjengelig, men den er stor nok og vakker nok på sin måte. Jeg håper det blir mulighet for flere slike kvelder. Og drømmen om Norge på langs og Canada på tvers kommer nok til å leve videre.
    17 poeng
  2. Det er noe av det mest provoserende og tåpelige jeg har lest på lenge. I fjor sommer slo jeg opp teltet ca. 500 meter fra Leirvassbu på ettermiddagen på returen som en pitstop før jeg skulle kjøre 5-6 timer hjem dagen etterpå. Jeg brukte ikke noen fasiliteter utenom parkeringen (som forøvrig ikke kostet noe). Hadde noen kommet og lagt en faktura i sekken min som gebyr for å pusta inn lufta hadde jeg tørka meg i ræva med den. Ja, noen folk er sugger men da får man finne andre løsninger enn å kollektivt straffe alle som drar på tur. De som tror at en endring i allemannsretten vil få nevnte sugger på bedre tanker tror feil. Som @Skogens Stønn nevner lukter det vikarierende argumenter lang vei. Kan jo nevne at jeg dagen før var innom Leirvassbu for å kjøpe ei lue siden jeg hadde glemt min hjemme, den kosta sikkert 2 ganger mer enn nødvendig.
    6 poeng
  3. Det er i hvert fall 1 km som ligger inne i forslaget som vurderes. Jeg håper at det ikke går igjennom, og at de må finne en mer fornuftig avstand fra hytta for å kalle dem gjester. Det er flere rare argumenter. De får det til å høres ut som de mener at det er enklere å kontrollere om alle innenfor en km har betalt avgiften sin enn at de som bruker doene deres har betalt for seg. Jeg synes rett og slett hele forslaget lukter penger og at de tildels bruker vikarierende argumenter. Jeg regner med at dette bare er starten hvis det går igjennom.
    6 poeng
  4. Sommer og sol. Det har ikke blitt vår ennå, men jeg var sikker på at det ville være grønne bjørker under Lifjellet langs fjorden. Det var på tide å sjekker forholdene. En tur rundt Lifjellet i Sandnes har stått på programmet i mange år. Det har vært en av de faste vinterturene de siste ti-tolv årene. I noen år forsøkte jeg å gå til Bynuten minst en gang i måneden – hele året. Så ble det Lifjellet både en og to ganger i uka. De siste årene, etter at NAV betaler meg for å gå tur, har det blitt færre turer rundt Li, men flere turer tilsammen. Både i høyden og langs strendene. Mange av de «nye» turene er noe kortere enn den rundt Li. Som tidligere gikk unna på to timer og tyve minutter, mens jeg i dag bruker omtrent to og en halv time. Ti minutter mer er mye.... Det var en tørr og flott dag. Sola skinte, og termometeret i bilen viste 17 grader. Det har omtrent ikke vært varmegrader siden nyttår, og så – plutselig – sommervarme. Det var virkelig kjekt å kjenne varmen. Jeg tok ikke på jakke fra start, selv inne i skogen ble det ikke for kaldt med bare ullblusen. I le for den lille trekken, og med sola i nakken utover langs fjorden, ble det også nesten for varmt med langbukse. Det var folk som gikk i sommerklær, mens andre fortsatt holdt på vinteren. Siden det var tørt, hadde jeg ingen unnskyldning for ikke å gå den vanlige stien utover langs fjorden. Den går i høyden forbi noen heng og med «Hjelpetråd» nedover et glatt berg. Jeg pleiere å gå en annen sti lengre nede, hvor det ikke er «klatring» i det hele tatt. Den T-merkede stien var tidligere noe kjappere, men siden jeg ikke har gått her på lenge brukte jeg tid frem til stidelet mot Revesdal. Som vanlig var det folk på vei opp «Sprettraubakken» - som er alt for bratt og eksponert til at jeg vil gå opp. Jeg går heller rundt. Denne gangen var det meningen å sjekke bjørka ute på et svaberg. Det er et lite tre som står beskyttet, men samtidig får mye sol, og som derfor får grønne blader tidlig på våren. Denne dagen med sol og varme var treet grønt. Stort sett med «museører», men i toppen var det grønne blader. Våren er på gang. Selv på nordsiden var det vår. Det var ikke så mange ukene siden, jeg gikk på is og snø her. Med tørre forhold gikk det kjapt å komme til bakken opp mot Lifjellet. Bakken er lang og enkelte steder ganske bratt. Med mange års trening i nettopp denne bakken, går det nå uten å få puls i rød sone. Det er uansett god trening. Det var andre på vei denne dagen. Jeg kunne høre to jenter foran meg oppover bakken, og siden jeg tar en litt raskere vei enn den vanlige stien, kunne jeg høre de samme jentene bak meg, videre nedover mot Revesdal. Det ble en kjekk tur i sommervarme. Å endelig kunne hive jakken og gå i bare ullblusen er tegn på at vinteren er over. At det også ga litt solbrente armer, er en annen ting. Det var nesten fullt på parkeringsplassen da jeg kom ned. Mange andre var også på tur.
    6 poeng
  5. Jeg ser ikke helt den gode grunnen til å campe mer eller mindre oppå ei turisthytte hvis man ikke skal bruke fasilitetene. Og hvis man skal bruke fasilitetene så burde det jo være rimelig innlysende at man skal betale. Helt generelt så er folk mye bedre på rettighetene sine enn pliktene, også i forbindelse med allemannsretten. At hyttevertene skal måtte gå å rydde opp etterlatenskapene etter folk som gjør fra seg rundt hytteveggene synes jeg er smått utrolig at folk ikke skjønner selv at det ikke er greit ...
    5 poeng
  6. Det første de kunne gjøre var å skrive om loven: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet" --> når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet kan enhver ferdes til fots i utmark, hele året. Ser ut som mange slutter å lese etter komma der må vel sterkere lut til, men synd egentlig at folk tror den allemannsretten er uangripelig og at det bare er rettigheter knyttet til den. Vi må verne om allemannsretten, men forutsetter jo at folk faktisk oppfører seg ordentlig.
    4 poeng
  7. Skal de kreve avgift for et sånt område med begrunnelse for at de må rydde etter forsøpling, så må de faktisk også gå og rydde, ikke bare si at folk kaster søppel der. Området må være "opparbeidet". Friluftsloven er klar på dette:
    3 poeng
  8. MLD Trailstar er litt annerledes enn en vanlig presenning/tarp for den består av 5 stykker duk med en kurve i ytterkanten sydd sammen til en pentagon. Når duken i tillegg er silikonbelagt nylon med litt stretch og den har bardunfester for hvert panel så kan du få duken stram som en tromme, noe som gjør den mer stabil i sterk vind. Her er eksempel på oppsett (en av flere måter å sette den opp på):
    3 poeng
  9. Det er vel muligens litt i drøyeste laget å kalle alt innenfor 1 km unna hytta for "oppå ei turristhytte" og "ved hytteveggen"? Jeg synes også argumentasjon som brukes i artikkelen er for drøy, altså at man sier at folk bruker anleggene og at man dermed setter en sjablonmessig grense ved 1 km og sier at alle innenfor der bruker anleggene på hytta og derfor skal betale for seg. Følger man den typen argumentasjon kan man like gjerne si at du må betale en avgift hvis du går forbi DNT-hytter, og mange som gjør det bruker doene uten å betale for seg, så da får alle som går der betale.
    2 poeng
  10. MLD Trailstar er eneste tarpen jeg ville følt meg trygg under i fjellet i all slags vær fordi den har så lav profil og er så stabil (kan senkes godt ned også ved behov slik at det ikke er noe glipp). Her er en tilbakemelding fra en brite etter lang tids bruk under røffe forhold: https://sectionhiker.com/mountain-laurel-designs-trailstar-long-term-review-by-dave-lintern/
    2 poeng
  11. Jeg tror ikke jeg skal mene så mye om hva folk bør ha på beina, til det er vel de personlige preferanser best egnet. For egen del er jeg en trogen fjellstøvelfantast og har vært det i mange år. Har prøvd litt forskjellige merker og har funnet min favoritt. I fjor, som årene før skulle kona og jeg på vår vanlige fjelltur runde. Ingen flerdagsturer, men diverse dagsturer til snille fjell. Med oss hadde vi fjellsko og joggesko. Kort fortalt ble fjellskoa liggende i bilen og jeg har siden ikke hatt de på beina. Det som satt på beina var Speedcross 4, GTX på meg og uten på konas sko. Vi var ikke i Rondane, men et noe dustete valg av retur fra Rasletind fikk satt skoa på prøve over Raslet. Resten av fjellturene ble gjennomført med Speedcross på beina. Jeg har svake ankler og liker egentlig gode fjellstøvler, men savnet det virkelig ikke over steinskrammelet. Med stive såler hender det at skoen kan vippe når en går i mye stein, men disse terrengjoggeskoa fra Salomon satt som støpt til underlaget og jeg fikk en mye bedre tilbakemelding fra underlaget, enn jeg føler jeg får gjennom fjellstøvlene. Med gode tilbakemeldinger rekker jeg å gjøre korrigerende tiltak og det føles veldig trygt. Skoens åpne knastemønster sier noe om tiltenkt bruk , men det er i fjellet disse skoene har overrasket meg mest. Jeg bruker disse skoene daglig, med og uten lett sekk. Skoa begynner å bli slitt og nye er anskaffet. Som nevnt i tråden "Hva har du kjøpt nå" endte jeg opp med 2 par Speedcross 5 GTX, etterfølgeren til Speedcross 4.
    2 poeng
  12. Flott følge på en fin tur. Sigbjørn ville gjerne en tur til Resasteinen. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde tatt turen og funnet en ny vei ned fra Skjørestadfjellet. Det kunne muligens passe å kombinere disse tingene. Bestyrerinnen ville også på tur, og på tross av advarsler om tett skog og lang tur, var hun klar for en runde til Resasteinen og Dalevann. Før bakken opp mot Dalsnuten og Revholstjørn. Sigbjørn var like klar, og Anne Lise hev seg også med på turen. Vi ble fire som ville til Gramstad for å gå til Resasteinen og Skjørestadfjellet – og videre, hvor nå det måtte bli... Vi var langt fra alene på Gramstad. Det rant inn med biler og parkeringsplassen var nesten full. Mange ville på tur denne dagen, og det var lett å forstå. De fleste har fri på lørdager, og i flott vær så vil Gramstad lett bli turmålet for mange. Denne lørdagen var det flott vær. Litt skyer og dis, men også en del blå himmel. Det var tørt, og helt greit å gå, og værmeldingen ville ha det til at det heller ikke skulle blåse. Fint vårvær – og turvær. Det ble litt køgåing innover mot Revholstjørn, men så snart vi forlot «den brede sti mot Dalsnuten» var vi nesten alene. Vi kunne se folk på vei mot Resasteinen, men de var et stykke foran oss. Det er lett å huske bare bakkene oppover rett før Resasteinen, men det er også noen kneiker inne i skogen. Vi holdt et greit tempo og kom opp til de siste bratte kneikene oppover mot steinen i god form. Ved Resasteinen var det «stinn brakke», masse folk som satt og spiste, men også en del som gikk forbi, både opp og nedover. Det ble en kjapp pause på oss før vi fortsatte mot toppen av Skjørestadfjellet. Som ikke er langt fra Resasteinen. Vi tok over toppen av Skjørestadfjellet og ned på stien mot Skjørestad. Der traff vi en kar som var i gang med å ytterligere gjøre stien mer fremkommelig. Ett stykke nedover gikk vi inn på traktor veien oppover og parallelt med stien nedover. Vi fulgte «veien» til vi kunne se Dalevannet. Nedover siden mot Dalevann, fant Sigbjørn den nesten usynlige stien, som vi fulgte til STF stien. Det tok ikke lang tid før vi sto på dammen ved Dalevann. Fra der ble det vei ned bakken og bort til Dale. På vei nedover lia fra Dalevannet kunne vi se bort mot dalsiden vi skulle opp. Fra Dale tilbake til stien mot Revholen er det opp, men ikke for bratt, og vi kom opp uten problemer. Stien her har bredt seg ut over, i gamle dager var dette en tydelig stølsvei. Nå er en del av «stølsveien» tråkket i stykker. Vi hadde brukt noen timer på rundturen, og det var mindre folk på vei mot eller fra Dalsnuten enn da vi startet. Siste stykket inn mot Gramstad og bilene gikk kjapt og greit. En flott tur i virkelig godt turvær, med vårstemning – i hvert fall på sørsiden. Omtrent en mil, men med mye opp og ned og noen meter med tett skog uten sti.
    2 poeng
  13. Jeg klapper og heier på at "allemannsretten" blir innskrenket. Dette er på høytid og jeg er heller for å bevare mest mulig urørt natur enn at vi skal ha vår "frihet" til å bruke naturen slik det passer oss best. https://www.nrk.no/innlandet/koronasituasjonen-gjor-at-lom-kommune-onsker-forbud-mot-villcamping-ved-turisthytter-i-jotunheimen-1.15463137 Det er sykt skremmende, ikke bare artikkelen over, men mye av det som blir nevnt i denne tråden. Dette skjer over alt dessverre. Ikke nødvendigvis av hordene med turistene som strømmer til Norge, men av Nordmenn på tur som dessverre ikke vet bedre. Innskrenking av "allemannsretten" trenger nødvendig vis ikke å bety kroken på døren for friluftsliv. Men at det bør være klare retningslinjer og føringer på hvordan man skal oppføre seg i naturen og at det ikke er fritt frem slik det er i dag. Fikser du ikke dette er det en smekk på pungen og du kan finne noe annet å gjøre. Vi har dessverre satt oss fremst og naturen som nr. 2 Blir heller imponert av denne lesningen: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/herjing-og-ulovlig-skuterkjoring-brer-om-seg-i-finnmark-og-resten-av-landet-1.15465460
    1 poeng
  14. https://nearadio.no/nyheter/roros-holtalen/bot-pa-10-000-kr-for-ulovlig-hogst-av-trar-i-nasjonalparken/19.26605 10.000 kr i bot . Helt på sin plass, mener jeg. Skal man ferdes i verneområder plikter man å sette seg inn i hvilke regler som gjelder.
    1 poeng
  15. Jeg betaler gladelig en teltavgift om jeg camper nær hytte med tilgang på do, dusj, servering osv. (om man velger å bruke det). Aller helst så drar man jo på tur der det ikke er mange andre, slik er jeg skrudd sammen ihverfall. (Har ikke behov for gå i "gågata" når jeg er på tur. ) Utfordringen er nok rell og størst der det er populære og har enkelt tilkomst, og dette er ofte veier som går inn til/nær disse hyttene. Eksempler hvor jeg har betalt for teltplass: Leirvassbu: Toppturhelg ifbm langhelg. Beltebil inn, Sikkert opp mot hundre telt utenfor Leirvassbu. -> Greit at fasilitetene brukes og ikke våren avdekker vakre "blomster" etter alle sammen. Gjendebu : Fjellturer med DNT Oslo Fjellsport. -> Båt inn, felles teltplass til alle på den organiserte turen. Lett tilgang til fasiliteter. Turtagrø: Toppturhelger - Hurrungane, her er det stort trøkk på områdene rundt Turtagrø for telting. -> Her benytter jeg fasilitetene på Turtagrø og har enten gjort noen kjøp på Turtagrø for å betale for meg/bruk av fasiliteter ved uorganiserte turer hvor telting foregår et stykke unna (gåavstand), eller betalt teltavgift på arrangement tilknyttet Turtagrø. Barmarkssesongen har jeg betalt for teltavgift dersom telting med barn nær Turtagrø og fasiliteter. Spiterstulen: Basecamp ved Spiterstulen med mindre barn på tur. > Kjekt med tilgang på fasiliteter med mindre barn. Nevnte steder har jeg ved flere annledninger sett mye folk/mange telt i områdene litt utenfor. Om alle disse etterfølger "sporløs ferdsel" så vil det ikke dette vært en problemstilling. Med så mange som nå telter/benytter de mest populære inngangsportene til Jotunheimen og andre populære naturområder, så må det kanskje tilrettelegges mer også rundt parkeringsplasser etc hvor man starter tur eller camper. Tydeliggjøring av allemanspliktene som følger allemansretten og en generell holdningsendring må nok til før presset om "teltforbud" vil avta tror jeg. Link til bilder med telting rundt hytter: (Alle med telt på bildene må nok på do ila en helg samt genererer søppel. Spørmålet er da hvordan de håndterer dette, og hvor mye som blir gravd ned i snøen og kommer frem igjen når snøen har smeltet. Gang dette opp med x antall dager/helger så blir det et visst volum ut av det). Leirvassbu: Turtagrø: Eksempler på utfordring med avføring ved/nær hytter: https://www.nrk.no/innlandet/koronasituasjonen-gjor-at-lom-kommune-onsker-forbud-mot-villcamping-ved-turisthytter-i-jotunheimen-1.15463137 https://www.friflyt.no/topptur/skiturer-jotunheimen/brukte-inngangen-til-turtagroe-som-toalett Jeg er generellt for allemannsretten for å være tydelig, men da også at man overholder "sporløs ferdsel". Om ikke så blir de mest trafikerte områdene vår egen "Mount Everest": https://www.dagbladet.no/tema/mount-everest-full-av-avforing-og-soppel---det-ser-avskyelig-ut-her/69911076
    1 poeng
  16. Det er vel få sko som er blitt brukt så mye og så hardt som Alfa sine M77? Kanskje dette kan være et alternativ siden du skal gå med vanntette sokker?
    1 poeng
  17. Arealet som de vil at man skal betale avgift (til hvem?) for a slå opp telt i er på 25 km2 (1km radius rundt hver av hyttene). Det synes jeg er for stor begrensning på allemannsretten. Allemannsretten gir ikke tillatelse til å forsøple, jeg tror man kommer lengre med holdningsskapende arbeid og tilsyn enn å innføre avgifter som de har tvilsom hjemmel til å innføre.
    1 poeng
  18. Gikk tur sammen med en bekjent her om dagen som også hadde eldre modell av Speedcross, tror det og var 4, og han var også veldig glad i disse. Spørs om ikke jeg skal ha de også på lista, i tillegg til XA Pro 3D v8..
    1 poeng
  19. Kan ikke alle presenninger/tarp i prinsippet settes opp med lav profil? Uavhengig av produsent og kvalitet så er jo dette i prinsippet bare ett stykke med stoff som du fester noen tau i.
    1 poeng
  20. Jeg er ingen «lettpakker», men i sekken på bildet over er det i tillegg til packraft, telt, sovepose, liggeunderlag, primus mv og mat. Vesten er så lett, så den stikker jeg bare under en av reimene til lokket. Sekken er vel ca 70 liter. Prøv under lokket! Om du har en sekk med normalt lokk og ditto reimer, bør det gå fint.
    1 poeng
  21. +2 på anmarsjsko. Stive såler sparer beina mye i spiss ur. Har gått med fjellstøvler som har hatt for myke såler i ur og over bre. Beina trengte flere dager å komme seg på. Det er jo bare å prøve. Ikke krise om skoen er litt feil med mindre du skal være ute i flere uker.
    1 poeng
  22. Takk for en veldig fin start på min dag. Godt formidlet og jeg var med hele veien. 👍
    1 poeng
  23. Dette var fantastisk bra skrevet 😁 PS: du er ikke alene latitude
    1 poeng
  24. En yngre utgave av meg har gått i Rondane med basketsko/ høyskaftede joggesko. Det gikk helt greit. Hadde 86 liter Lill-Sport sekk og alt. Var riktignok vant med å gå i ulendt terreng med joggesko eller gummistøvler fra før.
    1 poeng
  25. Jepp, den Eggedal teleskop stanga er et veldig greit valg! Som sagt når det gjelder snelle er det nesten null krav Bare husk et et slikt oppsett bare fungerer for markfiske og ikke noe særlig annet. Bruk noe litt solid monosnøre, gjerne rundt 0.30mm eller 0.40 - da tåler du litt buskas og steiner osv uten at snøret ryker så fort.
    1 poeng
  26. Du kan bruke den samme stanga til både spinner, sluk og mark. Det gjør i alle fall jeg.
    1 poeng
  27. Akkurat på det området strides vel de lærde også? Jeg kjenner mange som flyr i fjellet (når forholdene er egna for det) på lette, myke joggesko - har også gjort det en del sjøl, bl.a toppturer med steinur. Med lett sekk, vel å merke. Det har ikke bydd på problemer verken med ankelvridning, vond fotsåle eller slitne føtter - snarere tvert i mot, sammenligna med dager i stive fjellstøvler. Føttene blir mindre slitne og såre, og jeg har mer overskudd. Det er muligens en trenings- og vanesak. Jeg går faktisk på en litt annen måte enn med vanlige, stivere sko. Eneste jeg har opplevd som problematisk har vært når tær i sko uten særlig beskyttelse foran har butta i steiner. Jeg mistenker at noe av oppfatninga om at mennesker må ha stive skosåler i fjellet nærmest "uansett" forhold kanskje også kan ha med vaner, tradisjoner og mulig også salgsinteresser å gjøre. Vi har jo tross alt tråkka rundt på myke såler den aller største delen av menneskets historie. Det sagt - jeg er helt med på at fjellstøvler med stiv såle og god ankelstøtte har sine klare fordeler, og er det best egnede, for enkelte forhold, altså. F.eks ved tung bør. Men i finvær i juli, på topptur med lett sekk eller vandring i dalene i Rondane, velger jeg faktisk heller lave, lette sko med mykere såle. Føttene har i hvert fall ikke tatt skade av å ha vokst opp med fjellturer i joggesko og gummistøvler.
    1 poeng
  28. Les deg opp på og vurderer om annmarsjsko kan være noe for deg Disse er lave som joggesko men stivere i sålen. (Funker knall i bratt fjell og steinur, men mindre ankelstøtte en høye fjell, og mindre margin for vått terreng siden de er lave). https://www.utemagasinet.no/turutstyr/anmarsjsko/test-av-lave-fjellsko https://www.switchbacktravel.com/best-approach-shoes Jeg har hatt ulike slike fra La Sportiva Five-Ten (kjøpt opp av Addidas), TNF, og har nå La Sportiva Tx4 som passer meg knallbra. Har bært tung sekk lange høydemeter med disse, og går ganske bratt med dem (klyving). Brukes også som hverdagssko her hjemme.
    1 poeng
  29. Vårtur i flott vær. Jeg, sammen med broderen var tilbake på Gramstad og klare til å ta fatt på samme runde som jeg tok tidligere i uka. Broderen ville prøve seg på Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet fra Bjørndalsmyra – igjen. Denne ruta opp til Mattisrudlå, er adskillig «enklere» enn den vanlige opp fra Paradisskaret. Vel å merke er det ikke en meter å spare i høyde – og antakelig omtrent samme lengde, men den veien blir det aldri bratt eller eksponert. Både broderen og jeg synes at den vanlige veien er på kanten av å være for bratt, og litt eksponert enkelte plasser. Den ruta er ikke helt noe for oss med et snev av høydeskrekk. Det er ikke mye «nytt» på ruta oppover mot Bjørndalsfjellet. Litt snø, eller helst hagel, ligger fortsatt igjen. Det er så pass kaldt om nettene at det smelter sakte. Denne natta hadde det ikke vært så kaldt at myra var hard. Det var vått da vi tråkket innover Bjørndalsmyra. Her er det likevel så få som går at stien ikke er tråkket gjennom. Med flere folk innover kan det lett bli dype sorpehull i stien. Stien vi benytter innover går på nordsiden av dalen. Det er også mulig å gå på sørsiden, men der er enkelte skikkelig våte partier. Det var folk som kom ut fra dalen og til stien mellom veien og Bjørndalsfjellet forrige gang jeg gikk her. Det er selvsagt like mange høydemeter til toppen av Mattisrudlå uansett hvilken vei du går fra Gramstad. Det er likevel enklere å ta noe av høyden på vei, og opp bakkene mot Bjørndalsfjellet er nærmest «trapper». Fra Bjørndalsmyra er det bare noen ganske få meter med bratt bakke før den vanlige stien mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Denne gangen gikk vi også helt til topps. En liten ekstratur opp og ned, før vi fortsatte den vanlige stien nordøstover. På toppen satt det to blide jenter som ikke hadde noe i mot å bli med på bilde fra toppen. Det er litt opp og ned, og noen bratte kneiker før vi sto på Bjørndalsfjellet. Med utsikt over fjord og fjell – sammen med hav og by. Det var mye folk på tur denne dagen. Over toppen på Bjørndalsfjellet kom det en jente , og hun forsvant fort nedover bakkene mot veien. Vi bruker lengre tid. Det er noe spesielt med vårsola når den står ned mellom trær uten blader. Varmen fra sola kjennes i ansiktet og selv om det ikke er blader, så er småfuglene ikke i tvil om at vinteren er forbi. Vi stabbet i vårt tempo oppover bakkene mot Fjogstadnuten. Her snek vi oss forbi uten å besøke selve toppen, selv om det bare er 100 meter opp og ned. Det ble kaldere opp på den lille «heia» mellom Fjogstadnuten og Kvitemyr. Her er det ikke mye som tar av for trekken, og det var aldri snakk om å hive av jakken. Mot Gramstad var det masse folk. Ikke alltid like enkelt å holde avstand – det er ikke alle som synes det er nødvendig. En flott tur i virkelig fint vårvær.
    1 poeng
  30. Mildværet og vinden de siste par dagene har gjort at siste rest av snø har smeltet her ytterst ved trøndelagskysten. Så i dag var det på med de høye Lundhagsstøvlene og ut på fottur i Rusasetfjellan. Mye vann og vind i dag. Klopplagt over Helvetesmyra. I dette bildet er det mye trøndersk vårstemning. Utsikt over Ørlandet.
    1 poeng
  31. Har som oftest samme camp i mange dager, gjerne en hel uke, men likevel nok å gjøre; fyre kvistbrenner til morgenkaffe ol, samle kvist, fiske litt, studere kart og planlegge dagsutflukter, og da er det på tide med kaffe igjen og ny runde med kvistbrenneren. Så justeres det gjerne på telt og tarp, går jo noen dager før man er fornøyd. Så må man fylle på vannposen og henge den opp i treet igjen og da roper jaggu kvistbrenneren og kaffekoppen atter en gang. Så kokes det vann til termosen bare sånn just in case. På et tidspunk må man ha middag så da går det jo minst en time eller mer, og etter den skal det jo ofte slappes av med kaffe og en sjokoladebit og en dæsj baileys. Så litt mer tid med kartet, litt spikking, sondering av matlager, sjekke værmelding om man har dekning, fotografere litt, ta en liten kosetur i kanoen, og så er jo dagen plutselig på hell og det ble ikke dagstur den dagen, jaja det blir nok i morgen. Sånn går nu dagan og etter 14 dager har man ikke litt lyst til å reise hjem. Min sommerferie i et nøtteskall siden 2012.
    1 poeng
  32. Trenger nødvendigvis ikke en super duper rugga men et problem med endel av de billigste er f.eks at de tåler kulde litt dårlig og tåler færre ladinger. (dårligere celle kvalitet) Styr vertfall helt unna no name ebay powerbanker, det er brannbomber og er oppgitt kapasitet som er helt til å le av i mange tilfeller.
    1 poeng
  33. Med dagens press på norsk natur- og dyreliv bør det umiddelbart komme enkelte endringer i allemannsretten, kanskje bare midlertidige endringer. Det er faktisk så mye kunnskapsløse folk, som ferdes i naturen og ødelegger den med det jeg kaller en blanding av hensynsløshet, kunnskapsløshet og en "gi faan mentalitet". Det burde vært nærmest obligatorisk med ett kurs i friluftsliv FØR man fikk lov å dra til skogs. Tungvint med nødvendig. Det jeg har vært vitne til av omfang av forsøpling og hærverk på norsk natur siste år, har jeg aldri før sett makan til. Men en endring av allemannsretten er politikk, og de fleste politikere er best på å surfe med folkemassen. Men at store private grunneiere i fremtiden kanskje vil prøve å endre bruken av deres skog og fjell er for meg fullt forståelig, det hadde jeg gjort. Norsk natur kan ikke bli sett på som en bruk og kast gjenstand!!!
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.