Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 20. april 2021 i alle områder

  1. Fordelen med myke såler er at man får bedre føling med underlaget, og føttene kan 'jobbe' bedre med å justere for ujevnheter, og gi naturlig demping og bedre balanse slik det er ment fra naturens side. Man får også bedre grep, da sålen får større kontaktflate mot underlaget. Og terrengjoggesko har ofte tåbeskyttelse og litt demping selv om de er myke. Med for stive såler hindrer man i stor grad foten fra å jobbe naturlig - man nærmest 'deaktiverer' hele denne kroppsdelen - og mye mer av belastningen havner på ankler og knær, noe som igjen gjør at man får overbelastning på sener og muskler og faren for overtråkk øker. At man blir sliten i foten av å gå på hardt underlag og spisse steiner handler i en viss grad om tilvenning og trening - hvis foten er vant til å bli pakket inn i stive sko med stive såler så mister man nok litt styrke og utholdenhet over tid. Jeg er klar over at dette blir mye synsing fra min side, og at det selvfølgelig er veldig individuelt fra person til person. Og jeg vil understreke at mange av argumentene ovenfor må ses bort fra hvis man går med tung sekk. Men jeg har nå mange års erfaring med stiløping og vandring i fjellet om sommeren med myke terrengjoggesko og fikk behov for å dele mine tanker rundt dette.
    4 poeng
  2. Jeg ville ikke fokusert på det nå. Har du mye snøre ute, stiller det strengere krav til timing i de innledende fasene av kastet. Tren på å slippe snøret på riktig tidspunkt, så sluken fyker ut i en lav kurve. Når det sitter vil du kaste brukbart langt. Senere kan du forsøke å tyne ut noen ekstra meter.
    3 poeng
  3. Basert på eigne erfaringar, og eg har vokse opp med å gå i stenur, er joggesko det beste. Men den som ikkje er vane med å gå med joggesko i steinur, kan ting fungere veldig ulikt. Med stive støvlar med god støtte, må eg gå oppå toppen av steinane. Då er eg også avhengig av stiv såle, ellers vert fotblada veldig såre. Ulempa med å gå slik, er at det er lett å trø slik at steinen veltar, då kjem ein lett i klem eller trår over. Dersom dette er det einaste ein har erfaring, forstår eg godt at ein trur joggesko er farleg. Med joggesko trør eg mykje meir med flat fot mot skråsidene av steinen. Her er det veldig stødig å trø, så lenge det ikkje er sleipt. Men ein er heilt avhengig av full beveglegheit i ankelen, ellers vert det slitsomt i leggen. Og relativ mjuk såle, gjer at ein alltid har god kontakt med underlaget. Når eg går slik, er det langt sjeldnare at steinen tippar, og om han tippar, står eg fortsatt oppå han. Og er trør aldri over når eg går slik. Når eg trør på sideflatene av steinen, går eg også mykje meir effektivt, fordi eg kan sette ned foten mest mogleg likt høgt for kvart steg, eg er ikkje avhengig av å trø på like høge steinar. Eg brukar derfor mindre energi og kan halde høgare fart. Fordelen med steinur, er at det dersom været er tørt, er underlaget tørt, så ein treng ikkje vanntette sko for å halde seg tørr, i motsetning til dersom ein går i myr. Eg brukar mykje fjellstøvlar, men til dagsturar i steinur, vel eg joggesko.
    3 poeng
  4. Prøv å kast med stanga horisontalt/skrått. Da ser du fort om du slipper tidlig ved at sluken vil skjære ut til høyre. Dette blir du uansett god til med litt mengdetrening, man får litt føling etter noen tusen kast 😊 Har forøvrig samme snelle som deg. Den ble nødinnkjøpt på XXL i Tromsø etter at jeg hadde glemt igjen (!) snella hjemme da jeg dro nordover. Det var den siste snella igjen på hele butikken. Den er nok litt «grovere» en de to Shimanosnellene mine (1- og 2000), men fungerer helt greit.
    2 poeng
  5. En enkel og morsom rundtur fra Krossbu til Store Smørstabbtinden, derfra ned på østsiden av fjellet over Storbrean til skaret mellom Sauen og Kniven, opp Kniven med retur over Leirbrean til Krossbu. To fantastiske topper med Smøratabbmasivets beste utsiktspunkt. Lengde 20 km. 1450 høydemeter stigning totalt. Utstyr: Lurt med øks og stegjern opp Smørstabbtinden, og øks kommer også godt med opp til Kniven. Her er det ett punkt midtveis på sadelen med litt klyving opp en steinhylle på vel 3 meter som krever litt forsiktighet. Her brukte jeg øks for å få tak inn på kanten. Ellers fint å gå opp til toppen uten. Nydelige nedkjøringer til Krossbu til slutt. Bilde 1: utsikt fra Store Smørstabbtinden. Bilde 2: over Storbrean på østsiden av Store Smøratabbtinden og Kniven (nærmest). Bilde 3: utsikt Kniven ned mot Storbrean. Legg merke tii følget over breen i smått. Bilde 4: på vei ned fra Kniven med utsikt mot Storebjørn og Sokse.
    2 poeng
  6. Takker for hjelpa alle sammen, da ble jeg mye klokere😄 her skal det læres markfiske!
    1 poeng
  7. Jepp, den Eggedal teleskop stanga er et veldig greit valg! Som sagt når det gjelder snelle er det nesten null krav Bare husk et et slikt oppsett bare fungerer for markfiske og ikke noe særlig annet. Bruk noe litt solid monosnøre, gjerne rundt 0.30mm eller 0.40 - da tåler du litt buskas og steiner osv uten at snøret ryker så fort.
    1 poeng
  8. Takker for tips. Har vanskelig for å bestemme meg fortsatt. Leser og kikker, vil finne det "perfekte" teltet, men skjønner at alle telt har fordeler og ulemper
    1 poeng
  9. Flere gode tips her. Kasteteknikken er nok den første faktoren jeg også ville brukt litt tid på. Kastebuen skal ikke være veldig høy, da taper du mye lengde ved energien brukes feil vei, opp kontra frem. Utstyret ditt er ikke direkte noe stort problem, spørsmålet blir alltid hvor ivrig man er på optimalisering. Når teknikken er på plass er det ytterligere momenter å vurdere, alt etter hvor ivrig man er: 1. overgang til multifillament snøre, typisk 0.10-0.12mm 2. optimal mengde snøre på spolen, for lite skaper ekstra friksjon på spolen, for mye skaper fort backslash og at for mye snøre kommer for raskt ut og gir friksjon i seneringene på stanga. 3. Aksjon på stanga, de fleste stenger i dag ofte helaksjon, noe som betyr at du ofte må bruke mer kraft og lengre kastebevegelser. Med ei stang som har mer toppaksjon kan du enklere vippe utstyret langt ut selve med korte raske bevegelser. Ekstra bonus er at toppaskjon gir mer artige kamper på småfisk
    1 poeng
  10. Jepp, og dessuten blir stangens vandring kortere før du slipper, så du får ikke maks kraft. Tren på timingen. Med en sluk på 18 gram og 0,18 mono, skal du kunne kaste ganske langt.
    1 poeng
  11. Stor snelle gir i teorien lengre kast så lenge den er fylt skikkelig med snøre, så det skal ikke bety noe. Og 0,18 mono er ikke tjukt, så feilen ligger ikke der.
    1 poeng
  12. Det høres ut som om du slipper snøret for tidlig i utkastet. Da får man typisk en høy bue, med en sluk som daler ned ganske fort. Slipper du for seint, vil sluken skyte ned i vannet noen meter foran deg. Jeg pleier å si til barna at de skal peke dit de vil sluken skal gå. Altså med den fingeren som holder snøret. Det kan hjelpe på timingen.
    1 poeng
  13. Testet dette telt-oppsettet som jeg tipset om tidligere i tråden, i går, med min DD tarp 3x3m. Får man plugget dette godt i bakken og tar barduner rundt gåstaven(eller annen stang/pinne) utvendig og strekker ut 3-4 barduner bør dette oppsettet tåle litt vind. Dette oppsettet er sykt enkelt å sette opp, og tok ikke mange minuttene å sette opp. Vil man ha lavere profil og mindre vindfang, er det bare å sette festene i front ved åpningen bredere og justere gåstaven lavere... Anbefaler alle som har tarp med nok bardunfester til å prøve seg på dette oppsettet, var overaskende god plass inni, selv med "bare" 3x3m tarp. Kan fint ligge to personer der. Det som ble brukt er: - 3x3m tarp - 1 gåstav - 6 plugger - 3 barduner til å stramme opp dørpartiet i topp og på sidene - 1 stk Schäfer som assistent.
    1 poeng
  14. Ellers så tar denne for seg teknikkens viktigste punkter på en enkel måte:
    1 poeng
  15. En ikke uvanlig feil er alt for tykt snøre. Det skal mer kraft til å trekke ut et tykt/stivt snøre enn et tynt og mykt. Aner ikke hva du har på snella, men det og størrelse på snella er noe du kan fortelle oss for evt videre feilsøking på utstyrsdelen før vi går på selve teknikken...
    1 poeng
  16. If you are fortunate enough to have friends who hike and camp, maybe they have some gear you could borrow for your first trips? This would allow you to gain experience with the types of activities and camping you want to do and how the camping gear works for your purpose. A good tent is not cheap, so might even make sense to rent your first test night to avoid wasting money on something that turns out to not fit your needs. (Writing this in a Helsport Reinsfjell superlight 2 person tent which I’ve been very happy with. There are smaller and lighter tents on the market, but for this bicycle trip on the north west coast it was great with a little extra space and luxury)
    1 poeng
  17. 🦶...og nå må vi sette sko utenpå beinstumpene som ble igjen...🦴 Men det er egentlig ganske så deilig å gå barbeint, også i godt voksen alder.
    1 poeng
  18. Før i tida gikk vi barbeint, det var tider det.........
    1 poeng
  19. Det er to ytterpunkter her: slalomsko og gymsokker. Jeg tror svaret finnes ett sted i mellom disse to, hverken for mykt eller for stivt. Akkurat hvor man lander i en gitt situasjon vil avhenge av personens fysiologi, terreng, børa man bærer på, tempo, etappelengder, været og sikkert en del psykologi og andre faktorer også. Du ser neppe en fjellklattrer eller isklattrer med terrengløpesko, selv om det er stein han holder på oppi, ei heller en jeger under jakta senhøstes. Du ser heller ingen løpe fjellmarathon med jaktstøvler eller gummistøvler, kanskje med orienteringssko, men neppe med gymsokker. Jeg har sett mange svensker i Sarek gå med lange gummistøvler, antakelig fordi de måtte krysse elver stadig vekk (i Sarek traff jeg dessuten en engelskmann som gikk med stor ryggsekk og hadde paraply som eneste "regntøy"). Til forskjell fra svenskene foretrakk jeg å krysse elvene ved å hoppe fra stein til stein med standard fjellstøvler der elvene var brede og grunne (noe de fleste var), eller vade der det trengtes. Jeg brukte høye jaktstøvler på deler av en treukerstur der det var mange strekk med våte myrer i juni (strekket fra Lygna til Torpa). Resten av turen foretrakk jeg nokså standard fjellstøvler, noe som jeg stort sett faller tilbake på hvis det ikke er spesielle ting jeg vil ta høyde for. Men det er meg. Jeg bruker også stort sett fjellstøvler når jeg padler kano. Så dette med sko er kanskje ikke så enkelt. Man finner ikke et standardsvar at dette er den beste skotypen for alle mennesker under ellers like forhold, ei heller at dette er den beste skotypen for alle forhold for ellers like føtter. Man må rett og slett prøve seg fram og se hva man trives med – under ulike forhold. Så korte dagsmarsjer i steinur med lett sekk med terrengløpesko vil gi deg erfaring å bygge videre på. God tur! Og glem ikke et ekstra par eller to med tørre sokker! Regnet kan komme plutselig selv om yr mener noe helt annet. Særlig når du er høyt oppe. ;-)
    1 poeng
  20. Konklusjon: Føtter er indivduelt.
    1 poeng
  21. Kan godt hende nye sko er tingen, men personlig erfaring fra en som har kjøpt nye sko nettopp på grunn av gnagsår vil jeg anbefale å prøve ut alle metoder for å unngå friksjon først. Hadde samme problem som trådstarter – hadde Alfa Advance – de ga gnagsår. Byttet så til Crispi Stetind – tok noen testturer på rundt 1 time fire ganger – gikk bra. Skulle så ta en lengre testtur – da prøvde jeg med gnagsårsokk – funket dårlig. Merket antydning allerede etter halvtimen og måtte snu. Var nylig på en telttur med tung pulk – fikk gnagsår selv om jeg hadde gnagsårplaster og teip før turen startet. Det betyr at for min del har jeg sluttet å tro veldig på at gnagsårplaster, sokk osv. er mirakelkur. Det kan testes, men jeg tror det som hindrer gangsår er at det ikke er friksjon. Er det friksjon skapes det varme, og da vil man få gnagsår, spesielt når pulken er tung og man skal gå lenge. Derfor skjønner jeg heller ikke logikken med gnagsårsokk – bare enda en sokk som gir friksjon og som skaper varme…. Likevel – jeg bygde litt opp rundt gnagsåret med sportstape – det så ut til å ha litt effekt, men jeg fikk ikke bygd tykt nok lag. Hvis man på noen måte kan hindre at hælen (eller det punktet som har gnagsår) i å komme i kontakt med skoen – jeg har et håp om å modifisere sålen slik at det blir mindre friksjon. Noen mener også at større sko kan fungere – altså gå opp en skostørrelse. Kjipt at dette skal være et så stort problem, det skaper mye misnøye på noe som skal være flott skiturer. Hvis noen har tips til hvordan man modererer sålen er jeg åpen for forslag 😊
    1 poeng
  22. Nylig ble det en padletur rundt Åserøya. Vi var to stykker, og møtte faktisk tre andre padlere helt tilfeldig! Det skjer ikke alt for ofte til vanlig, men å gjøre det i midten av april er litt sånn oppsiktsvekkende, egentlig. Desto artigere når det skjer. Det var bygevær, så vi fikk mye flott lys underveis på denne turen. HER i bloggen nå.
    1 poeng
  23. Jeg har heldigvis vært litt mer på tur enn det kan se ut til i denne tråden. Litt småturer, som en ørliten tur til Taneset med Wenche (HER), og en snartur til Losjehytta (HER). Skiene har jeg bokstavelig talt lagt på hylla for i år, etter at påsketuren gikk ad undas. Men det er altså blitt noen småturer til fots. Helt på slutten av påsken kom det også et par stykker og padlet til Kringelskjæret sammen med meg, det ble en fin tur. HER i bloggen.
    1 poeng
  24. Jeg har sett på akkurat det samme som deg, nemlig dette store rommet til hælen. Etter siste skitur fylte jeg ut dette rommet med biter av et gammelt liggeunderlag (det er jo sånt en holder på med når en har sko til flere tusen kroner...). Har ikke fått prøvd dem etter det, gnagsårene må jo heles først...
    1 poeng
  25. Akkurat på det området strides vel de lærde også? Jeg kjenner mange som flyr i fjellet (når forholdene er egna for det) på lette, myke joggesko - har også gjort det en del sjøl, bl.a toppturer med steinur. Med lett sekk, vel å merke. Det har ikke bydd på problemer verken med ankelvridning, vond fotsåle eller slitne føtter - snarere tvert i mot, sammenligna med dager i stive fjellstøvler. Føttene blir mindre slitne og såre, og jeg har mer overskudd. Det er muligens en trenings- og vanesak. Jeg går faktisk på en litt annen måte enn med vanlige, stivere sko. Eneste jeg har opplevd som problematisk har vært når tær i sko uten særlig beskyttelse foran har butta i steiner. Jeg mistenker at noe av oppfatninga om at mennesker må ha stive skosåler i fjellet nærmest "uansett" forhold kanskje også kan ha med vaner, tradisjoner og mulig også salgsinteresser å gjøre. Vi har jo tross alt tråkka rundt på myke såler den aller største delen av menneskets historie. Det sagt - jeg er helt med på at fjellstøvler med stiv såle og god ankelstøtte har sine klare fordeler, og er det best egnede, for enkelte forhold, altså. F.eks ved tung bør. Men i finvær i juli, på topptur med lett sekk eller vandring i dalene i Rondane, velger jeg faktisk heller lave, lette sko med mykere såle. Føttene har i hvert fall ikke tatt skade av å ha vokst opp med fjellturer i joggesko og gummistøvler.
    1 poeng
  26. Jeg tror at en for en person med lett(!) sekk, og helst i noenlunde tørt vær, vil det funke fint med anmarsjsko eller joggesko. Broren min og jeg var med på fellestur for ungdom i Rondane da jeg var 16 og han 14, han i joggesko og jeg i nye fjellstøvler. Vi gikk bl.a Høgronden, Dørålsglupen, Rondhalsen og oppom Veslesmeden - med hytte-til-hytte-sekker på ryggen. Det er sikkert litt annerledes for små og lette ungdom, men han spratt nå hvertfall fra stein til stein i joggeskoa sine og klarte seg helt fint. Mange av de som går alle 2000-meterne på et døgn bruker joggesko hvertfall opp, og evt stivere, høyere sko ned fra toppene, men disse jogger jo mest og trenger kanskje mer margin nedover sånn sett. Med mye snø, vått vær (sleipe steiner) eller tyngre sekk er jeg enig i at fjellstøvler er lurt.
    1 poeng
  27. Hvis du er åpent for noe som veier 2kg (Som fonnefjell Superlight veier), ville jeg tillatt meg selv 250g ekstra og gått for Reinsfjell 2 Superlight, hvis du finner et brukt eller på tilbud. Helsport Superlight serien har veldig behagelige farger fra innsiden også. Eller gå for Big Agnes Copper Spur UL2 kopien fra naturehike i 15D, ca. samme farge som Helsport: https://a.aliexpress.com/_mOXmoDH 20D fra norsk nettbutikk, da har du to års reklamasjonrett: https://pakklett.no/collections/2-manns-telt/products/star-river-4-sesongs-telt Har et slikt selv, bra kvalitet, til tross for lav pris.
    1 poeng
  28. Les deg opp på og vurderer om annmarsjsko kan være noe for deg Disse er lave som joggesko men stivere i sålen. (Funker knall i bratt fjell og steinur, men mindre ankelstøtte en høye fjell, og mindre margin for vått terreng siden de er lave). https://www.utemagasinet.no/turutstyr/anmarsjsko/test-av-lave-fjellsko https://www.switchbacktravel.com/best-approach-shoes Jeg har hatt ulike slike fra La Sportiva Five-Ten (kjøpt opp av Addidas), TNF, og har nå La Sportiva Tx4 som passer meg knallbra. Har bært tung sekk lange høydemeter med disse, og går ganske bratt med dem (klyving). Brukes også som hverdagssko her hjemme.
    1 poeng
  29. Vedr huller i leveggen Har jeg også lest at det er den mest effektive måten å svekke vindhastigheten og unngå sterk turbulens. MEN min erfaring er at når man bygger levegg av snø i fjellet er det fordi man forventer sterk vind, og at sterk vind har en lei tendens til å spise opp snøblokkene i løpet av natten. Med huller går den prosessen desto raskere. Så i praksis mener jeg det alternativet utgår i sterk vind.
    1 poeng
  30. Ikke dum den der - enkel og solid uten å veie et tonn. Savner et bedre hoftebelte og vektoverføring til beltet, men det kan antagelig ordnes på ett eller annet vis. Litt rart når kunden tar bedre bilder enn selger...
    1 poeng
  31. Dagsturer med lite på ryggen... og du er vant med de myke terrengløpeskoene? Kjør på! Steinur med full bevegelsesfrihet i ankel og fot er for meg lettere enn med en mer eller mindre stiv støvel.
    1 poeng
  32. Lette, myke terrengløpesko er helt ypperlig i sommerfjellet, så lenge du ikke har for tung sekk. Men det kan lønne seg å benytte et par lette, sammenleggbare vandrestaver hvis man skal gå i steinur over lengre strekninger. Lette sko gjør at man ikke blir så fort sliten og sløv (1 kilo på beina er som 5 på ryggen osv. osv.) og myke sko gjør at man har god balanse og føling med underlaget - noe som i sum reduserer faren for overtråkk og andre skader.
    1 poeng
  33. Stiller meg samme spørsmålet. Har heller selv enda ikke klart å få rifter i teltdukene på mine telt. Selv ikke på superlight utgaver. Jeg er heller ikke blant de som er veldig forsiktig med telta mine. Dog har jeg fått noen ødelagte glidelåser, bardunfester, hemper og annet småtteri som jeg mener er mer normalt etter endel års bruk av telta.
    1 poeng
  34. Vår25 dukket opp på Facebook nå.
    1 poeng
  35. Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem. Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut. Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset. Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk. Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks. Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen. Ingen pulk er for stor Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke. Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag. Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund. Langfelle er luksusfelle Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win. Valg av turkompis På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt. Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk. Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran... Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå. Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i. Primus til forargelse I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger. På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur. Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik. Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke. Hvilket bringer meg inn på et annet punkt: Stor snøsmeltekjele er sexy Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler". Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring? Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra. Steinbuene på Hardangervidda Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne. Oppstalling av hunder Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet. Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden. Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs. Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten. Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne. Så over til ting som ikke fungerte så bra... Viktigheten av stormmatte på teltet Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken. Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det. Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt? Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt.. Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær? Soveposen Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida. I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet... Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk Produktanbefalinger Alaska Husky Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre. Svær kjele til snøsmelting Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt Fjällreven Anorakk No. 4 ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett. Fenix 6 Pro Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker. Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/) Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem. Snøbørste Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt. 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en. Styr unna Spot X Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet. Telt uten stormmatter *Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt *Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no
    1 poeng
  36. Jeg fant en fin gapahuk som jeg tror er satt opp av Losby gods e.l. i Østmarka, relativt nære Skålsjøen. På lappen på veggen stod det at den er åpen for alle til å bruke og nyte Fant ikke den på kartet lenger opp her (?). Det er en helt lik en noen hundre meter sør for Røyrivannskoia (DNT) Også.
    1 poeng
  37. Jeg har en Feathered Friends sovepose jeg er meget fornøyd med etter mange netter i den. Husker fra min research at jeg bestemte meg for enten en Western Mountaineering eller Feathered Friends-pose. Er helt sikker på at begge produsenter lager topp produkter. Har bodd over syv år i USA, nå bor jeg i Norge og har akkurat bestilt meg en Cumulus-pose... Et forhold jeg nøt i USA var at der utstyrsvalg skal tas med hensyn til vekt, kvalitet og pris, så er det meste tilgjengelig kjapt, også når du prioriterer vekt og kvalitet. For telt har jeg kun erfaring med Hilleberg, men amerikanerne produserer telt i Dyneema. Har god erfaring med det i seilbåt..;) Lykke til.
    1 poeng
  38. Jeg har fått opplyst via DNT at den "feile" pastaen ble brukt i første produksjon, men at det skal være pastaskruer i og dette skal være rettet opp fra andre produksjonsrunde. 😀
    1 poeng
  39. @Megalep Du kunne jo bytta en real mot en ny pelskant?
    1 poeng
  40. Jeg bruker alltid tarp eller baldakin som jeg kaller det sammen med telt. En av grunnene til at mitt tarp står selv i sterk vind skylde fire ting. Skal du bruke tarpet uten telt krever det flere teltstenger. Noen ganger har jeg tenkt samme tanken som deg, å droppe teltet, men jeg er bestandig glad for teltet når regnet og vinden setter inn. Da er det godt å trekke ned glidelåsene. På den andre siden da jeg var 30 koblet jeg sammen to søppelsekker og tredde de utenpå soveposen. Over hodet hadde jeg en oppsprettet søppelpose. Men det var den gang det - nå er jeg 78. Akk ja. 1. Jeg bruker alltid 5 meter lange barduner 2. I alle bardunfester kobler jeg sammen 2 stk strikk, båtstrikk 3. Jeg binder en line rundt en stein, og binder linen fast til de bardunlinene som står mest utsatt til. De fjærer utrolig godt 4. Jeg legger ned tarpet på vindsiden, slik at vinden ikke får tak. På bildet under har jeg 60 cm lange 3 mm rundstrikk i front og på den bardunen til venstre. Samtidig har jeg lagt ned tarpet på vindsiden. Som teltstenger bruker jeg rotstokker fra kasserte fluestenger. i tillegg bruker jeg nå gåstaver. Og ønsker jeg litt mer takhøyde stikker jeg "håndtaket" opp i tarpet På bildet under fra i fjor har jeg økt takhøyden med gåstavene.
    1 poeng
  41. Frokost er jo verdens enkleste og billigste måltid å lage selv. Jeg betaler ikke 69 kr for en kopp havregryn med en dæsj melkepulver og garnityr (bær/nøtter) etter humør. Tilsvarende kan man variere med chiagrøt, etc. Til lunsj vil jeg som oftest ha noe som ikke innebærer koking.
    1 poeng
  42. 89 kr,- for 120 gram tørrvare gir en kilopris på 741 kr,- Jeg syns det er helt hinsides med tanke på hvor billige lapskaus i utgangspunktet er. Dette inneholder Real lapskaus: Ingredienser: Potet (47%), storfekjøtt (storfekjøtt (98%), salt) (14%), kålrot, rapsolje, gulrot (8,1%), løk, maisstivelse, kjøttbuljong, krydder, antioksidant (askorbinsyre). 47% potet 14% kjøtt 14% kålrot 8% gulrot Løk, stivelse, buljong og krydder. La oss ta denne oppskriften og "lage selv" 470 gram potet = 9 kr,- 140 gram kjøtt = 14 kr,- 140 gram kålrot = 4 kr,- 80 gram gulrot = 3 kr,- Løk, stivelse, buljong, rapsolje, blablabla = 5 kr,- 6-7 dl vann = 0 kr,- Totalt 30 kr,- som da gir anslagsvis 1,5 kg ferdig lapskaus - 20 kr,- pr kilo for "home made Real -lapskaus" Tatr man utgangspunkt i at Real lapskaus koster 89 kr,- pr pakke - gir det en tørrvarepris på 741 kr,- pr kilo. Ferdig utvannet gir det en litt lavere pris på 169 kr.- pr kilo ferdig spiseklar lapskaus. Det er en avanse på 850%
    1 poeng
  43. Ingenting er mer plassbesparende enn potetmos. Man kan også blande en spiseskje eller to med nøytralt proteinpulver for å økte energimengden. Toro Hurtigris er ganske porøst og gir derfor mye volum selv om det ikke veier så mye. Potetmos, hurtigris og pasta er ikke fiberrik kost. Så man kan bli litt hard i magen av det. Knuste linfrø smaker veldig lite og kan tilsettes så godt som alle matretter (også Real) for å økte energimengden, tilføye fiber - og har dessuten en høy andel umettet fett (den sunne fettsorten). Linfrø er også rik på kalsium og magnesium som mange får gjennom meieriprodukter som ikke er så gunstig å ha med seg på langtur. Linfrø har nesten ikke karbohydrater i seg. Så om du mikser 5 deler ris med 1 del knuste linfrø - får du en utrolig god blanding som er veldig velegnet på tur. Pasta kan gjøre deg litt trøtt og slapp. Eggnudler er et godt alternativ. Jeg pleier å knuse eggnudlene med hendene til en miks av "smuler". Da blir det enklere å spise, mindre graps - og litt bedre for magen enn vanlig pasta. Her kan du også pøse på med linfrø.
    1 poeng
  44. Skuffende utfall på prisen, men som nevnt over her så gir det ganske mye mening at de kan legge seg på det nivået. Få REAL inn i dagligvarebutikkene så kanskje vi ser de virkelig store effektene
    1 poeng
  45. Sjekk også ut nudler. Jeg bruker eggnudler til veldig mye, blant i real turmat med flere (jeg synes sånne frysetørrede porsjoner er for små) og til joikakaker. Stekt kjøttdeig blandet med eggnudler og hermetiske mais/erter/gulerøtter pluss en god chillisaus eller bare tomatketsjup er også en god rett. Eggnuddler kan brukes omtrent som spagetti, men trenger ikke å koke noe særlig. Jeg har til og med bare lagt dem tørre oppi real turmat og latt dem trekke til seg vann sammen med resten av innholdet.
    1 poeng
  46. Hey hey hey! Du kan ikke ramse opp masse ingredienser og tro at vi som ikke er kokk klarer å sette det sammen til et måltid! 😅Vi trenger liste over nøyaktig hva og hvor mange gram/dl! Og fremgangsmåte! Og en lokkende tittel på maten! Og et bra bilde! Gleder meg til du kommer med nye spennende retter til oss! 😋
    1 poeng
  47. Personlig syns jeg Real er overpriset og nokså smakløst. Jeg har Ulcerøs Kolitt og tåler generelt dårlig ferdigmat. Real gjør meg litt oppblåst og uggen i maten. Som sikkert flere av dere har følt på. Det blir spennende å teste ut Gilde sitt alternativ. Nå er jeg også utdannet kokk. Det er overraskende enkelt å blande egne poser - tilsvarende Real. Med en vakummaskin får du en plassbesparende, vanntett, rimeligere og bedre alternativ til Real som holder seg i flere uker. Så trenger man en dehydrator for å fjerne vann og dermed også vekten fra maten. Disse koster fra 500 kroner og oppover. Så er det bare å leke seg med å lage middager. Beef jerkey kan du lage selv av kylling, storfe, vilt eller svin. Mye bra på Youtube. Deretter kan du snitte i små strimler. Når disse blir eksponert for varmt vann "blåses" kjøttet ut, du får en god base til fett og proteiner og kan være mer raus enn det Real er. Grønnsaker er det bare å koke for deretter å dehydrere. Rotgrønnsaker er best og enklest å bearbeide med dehydrator. På internasjonale matbutikker får du ferdig tørkede grønnsaker i store poser. Dette er ganske vanlig å bruke i øst-europa; som da blir et rimeligere alternativ enn ferske grønnsaker til bruk i supper, gryteretter og lignende. Potetmospakken du får i butikkhylla er ypperlig og billige. Man kan koke poter, dehydrere og deretter finhakke for en mer kraftig konsistens. Men unødvendig mye arbeid syns jeg når potetmospakken fungerer ypperlig. Så er det bare å pøse på med krydder. Løkpulver er en god smaksforsterker. Paprikapulver, krave, salt og pepper er mine favoritter. Istedenfor vanlig salt kan du bruke litt buljong for å få litt mer sus over sakene. Tomatpulver som du finner i krydderhylla fungerer fint som tomatsaus til pasta. Fett er også viktig. En god pakke ekte meierismør og en klatt av dette i middagen gjør susen.
    1 poeng
  48. Takk for det! Jeg legger ned en del arbeid både i fotografering, planlegging og forberedelse av disse turene og det er hyggelig at det blir satt pris på. Levity-sekken er meget komfortabel å gå med, og den har god passform/konstruksjon og komfortabel padding i skulderstropper og hoftebelte. Når det kommer til det å få plass til utstyr for en ukestur på sommerstid i en sekk på 45L så går nok det først og fremst ut på å ikke ta med ting jeg ikke trenger. Deretter lønner det seg å ha en fleksibel tidsplan for turen, slik at jeg ved å følge med på prognoser for temperatur og nedbør fra flere kilder kan sikte meg inn på en "godværsperiode", og dermed kan utelate en del ting jeg "kanskje får bruk for". Videre passer jeg på å ha en smart, lagdelt bekledning der alle plaggene passer sammen, der ett plagg kan ha flere funksjoner, og der alle plaggene kan brukes samtidig om nødvendig. Det å ha en egen dedikert kompakt og lett sommerpose hjelper også. Til slutt er det bare å droppe den sixpack'en med øl, så er man i mål. Å ta båten inn til Viermahytta og ta en rundtur langs Jengelvassdraget og Gaukarvatnet er en kjempefin tur. Jeg koker ørreten først og fremst fordi jeg synes det smaker bedre. Dessuten er det mye mer lettvint og bare la kjøtte trekke til det slipper beina, og man sparer samtidig brensel. Fiskebuljongen smaker også godt, og jeg får da samtidig i meg litt mer væske. Det blir mer klin og gris og arbeid med filetering ved å steke fisken, men jeg gjør det også av og til.
    1 poeng
  49. Hei! Når det gjelder Canada så kan du kjøpe kart fra Maptown https://www.maptown.com/ Det koster mye å få dem til postkassen din og kartene er så som så når du kommer til virkelig remote. Jeg har løst det ved å skrive ut mine kart herfra: https://atlas.nrcan.gc.ca/toporama/en/index.html Her kan du også legge på ulike lementer på kartet etc. Lykke til!
    1 poeng
  50. Har brukt kvistbrenner i mange år på dagsturer og fisketurer Typen jeg bruker har vel blitt produsert i over 110 år nå og er raskere enn en moderne multi-brenner. Kelly Kettle er kultur på høyt plan
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.