Vinnerliste

50-årsfeiring av en kollega i Østmarka fra i går til i dag. Kollegaen fikk med seg lydene fra tiur- og orrhaneleik. Jeg sov bare søtt 😁

Hadde tenkt meg til Flensmarka i dag, men da et par timers planlagt avspasering gikk i dass og ble erstattet med overtid i stedet måtte det bli tur fra dørstokken på hyttekontoret. Det ble en riktig så fin rundtur der Ratvollhøgda var høyeste punkt.

Her ble det nærtur på trampolina i natt. Første natt under åpen himmel.

Her...

Har sett etter lette, godt bygget (bombesikker), og ikke for dyr sekk til helg turer. Har brukt min Norrøna Stedtind 90L på 3.5 kg siden ungdommen og selv om er utrolig fornøyd med den kvalitet messing, så er det på tide med noe nytt tenkte jeg. Liker å kjøpe fra mindre firma siden det blir litt mer personlig. Fant frem til Scottish Mountain Gear siden de syr Ray Mears sin Leafcutter sekk, men de lager også sine egne fjell tur sekker i tre størrelser. Dette er den største, Cuillin 3, på 42L + to stk Standard sidelommer på 4L hver. https://www.cuillinsacs.com/products/detail/cuillin-3 Ville bare bele litt bilder og ord siden det er veldig vanskelig å finne mye informasjon på nettet Liker veldig den enkle stilen. Er sydd for hånd da man bestiller og ser ingen ting feil. Ikke noe ramme på sekken, men en stødig skum rygg (som man kan ta ut og sitte på) komfortabel på ryggen og skuldre. Enkel belte som ikke holder mye vekt, men laser sekker mot det i det mminste. Har stor lomme i lokket. Ganske tynn selv da fylt. Kanskje det stopper med fra og pakke for mye små lommer på siden nederst for en vannflaske eller poser (kan ikke se de her siden "under" sidelommene Kan holde mer on 42L om man må Innvendig har man en stor lomme der rygg skumm er, en bred lomme man kan lukke, og 2 lange lummer for øks eller sag Det var det, som sagt egentlig bare et innlegg slik at det finnes noe på nettet, og kanskje det er interessant fot noen her

Ble et knapt brukt Hilleberg Unna på finn.no for meget hyggelige 5500,-. Fikk også skaffet Mesh innertelt til en 1000,- lapp. Meget fornøyd med dette teltet, utrolig enkelt å sette opp selv ved en natt hvor det var 15-20 m/s vind, sludd og til slutt regn. Skjønner mer og mer av Hilleberg "hypen" etter kort tids eie av Unna. Jeg bærer heller en ekstra halvkilo -> kilo for kvalitet, høy vannsøyle og totalfølelse en å gå for SL utgavene til Helsport. Ser det har ligget flere telt på finn som er lite brukt, men hvor det allerede har oppstått rifter i duken, noe som bare gjør meg enda mer sikker på endelig valg av telt!

Jeg har to tre sesongs dun poser som dekker omtrent samme bruks/temperatur område. Mountain Hardware Ratio 15 veier rundt 1,2 kg med 650 FP. Helsport Rago superlight veier 0,8 kg med 800 FP. Rab Mythic Ultra 360 har jeg ikke noe bilde av Cennå), dekker også tilnærmet samme temperatur området, men veier bare 606g med 900 FP. Pakket mål er 19x29 cm.. Da har jeg her tre dun soveposer for tilnærmet samme temperatur område hvor vektforskjellen mellom den tyngste og letteste er ca 600g og ganske store forskjeller i pakket volum. Vekt og volum er viktig for meg så jeg prøver å få vekten på sekken ned mot 10 kg. .

En enkel og morsom rundtur fra Krossbu til Store Smørstabbtinden, derfra ned på østsiden av fjellet over Storbrean til skaret mellom Sauen og Kniven, opp Kniven med retur over Leirbrean til Krossbu. To fantastiske topper med Smøratabbmasivets beste utsiktspunkt. Lengde 20 km. 1450 høydemeter stigning totalt. Utstyr: Lurt med øks og stegjern opp Smørstabbtinden, og øks kommer også godt med opp til Kniven. Her er det ett punkt midtveis på sadelen med litt klyving opp en steinhylle på vel 3 meter som krever litt forsiktighet. Her brukte jeg øks for å få tak inn på kanten. Ellers fint å gå opp til toppen uten. Nydelige nedkjøringer til Krossbu til slutt. Bilde 1: utsikt fra Store Smørstabbtinden. Bilde 2: over Storbrean på østsiden av Store Smøratabbtinden og Kniven (nærmest). Bilde 3: utsikt Kniven ned mot Storbrean. Legg merke tii følget over breen i smått. Bilde 4: på vei ned fra Kniven med utsikt mot Storebjørn og Sokse.

Det er ikke så mye stivhet ankelpartiet på en fjellstøvel som gjør at jeg ville valgt det, men mer at sålene ofte er tykkere og hardere, og dermed snillere mot undersiden av føttene på hardt steinete underlag, hvor du gjerne går på "spisse" deler av steinene midt under foten også. Det er nok dog veldig individuelt uansett. Jeg kjøpte for noen få år siden noen lave og relativt myke tursko fra Mammut, ment for bruk i skog og mark på sommerstid. Disse fant jeg fort ut at ble altfor ubehagelig å gå med selv i skogsterreng på grunn av alle harde røttene på stiene i skogen der jeg har gått som ga undersidene av føttene mye juling. Etter det endte jeg opp med å bare bruke fjellsko i skogen også. Jeg kunne ikke forestilt meg de Mammut-skoene i steinur. De nye Alfa Drift Advance skoene jeg kjøpte nylig for det samme formålet jeg kjøpte Mammut skoene for sist virker litt mer lovende med tykkere og hardere såle, men fremdeles en merkbar forskjell fra fjellstøvlene mine.

Dagsturer med lite på ryggen... og du er vant med de myke terrengløpeskoene? Kjør på! Steinur med full bevegelsesfrihet i ankel og fot er for meg lettere enn med en mer eller mindre stiv støvel.

Da har jeg brukt litt tid på å drodle og leke meg rundt hvordan en framtidig versjon av Topokart kan se ut - jeg har fokusert på følgende i forslaget. Beholde enkelheten i appen, den må være lett å forstå og tilby samme funksjonalitet. Skal være mulig å bruke appen med én hånd. Frigjøre plass til kartet, flere har etterspurt dette. Ikke brenne broer for flere funksjonaliteter eller andre ting som kan legges til i framtiden. Hørt på tilbakemeldinger fra brukere, blant annet @Memento mori og @sneakyowl sine gode forslag. Jeg har lagt ved to bilder, et som viser hvordan en ny funksjon kan gjøre at kartet tar hele skjermen og et som viser hvordan det ser ut på den minste og den største iPhone. Vil gjerne høre deres meninger! NB: Midten og bunnen av kartet vil fortsatt kunne vise dialogbokser ved f.eks måling av distanse eller andre nyttige verktøy i appen. Høyresiden er forbehold knapper knyttet til slik funksjonalitet også. Det er også en tanke å optimalisere for at man kan være venstrehendt, slik at man "flipper" hele UI horisontalt. PUH, skulle sagt så mye mer, men vil gjerne høre deres tanker! ❤️

Vårtur i flott vær. Jeg, sammen med broderen var tilbake på Gramstad og klare til å ta fatt på samme runde som jeg tok tidligere i uka. Broderen ville prøve seg på Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet fra Bjørndalsmyra – igjen. Denne ruta opp til Mattisrudlå, er adskillig «enklere» enn den vanlige opp fra Paradisskaret. Vel å merke er det ikke en meter å spare i høyde – og antakelig omtrent samme lengde, men den veien blir det aldri bratt eller eksponert. Både broderen og jeg synes at den vanlige veien er på kanten av å være for bratt, og litt eksponert enkelte plasser. Den ruta er ikke helt noe for oss med et snev av høydeskrekk. Det er ikke mye «nytt» på ruta oppover mot Bjørndalsfjellet. Litt snø, eller helst hagel, ligger fortsatt igjen. Det er så pass kaldt om nettene at det smelter sakte. Denne natta hadde det ikke vært så kaldt at myra var hard. Det var vått da vi tråkket innover Bjørndalsmyra. Her er det likevel så få som går at stien ikke er tråkket gjennom. Med flere folk innover kan det lett bli dype sorpehull i stien. Stien vi benytter innover går på nordsiden av dalen. Det er også mulig å gå på sørsiden, men der er enkelte skikkelig våte partier. Det var folk som kom ut fra dalen og til stien mellom veien og Bjørndalsfjellet forrige gang jeg gikk her. Det er selvsagt like mange høydemeter til toppen av Mattisrudlå uansett hvilken vei du går fra Gramstad. Det er likevel enklere å ta noe av høyden på vei, og opp bakkene mot Bjørndalsfjellet er nærmest «trapper». Fra Bjørndalsmyra er det bare noen ganske få meter med bratt bakke før den vanlige stien mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Denne gangen gikk vi også helt til topps. En liten ekstratur opp og ned, før vi fortsatte den vanlige stien nordøstover. På toppen satt det to blide jenter som ikke hadde noe i mot å bli med på bilde fra toppen. Det er litt opp og ned, og noen bratte kneiker før vi sto på Bjørndalsfjellet. Med utsikt over fjord og fjell – sammen med hav og by. Det var mye folk på tur denne dagen. Over toppen på Bjørndalsfjellet kom det en jente , og hun forsvant fort nedover bakkene mot veien. Vi bruker lengre tid. Det er noe spesielt med vårsola når den står ned mellom trær uten blader. Varmen fra sola kjennes i ansiktet og selv om det ikke er blader, så er småfuglene ikke i tvil om at vinteren er forbi. Vi stabbet i vårt tempo oppover bakkene mot Fjogstadnuten. Her snek vi oss forbi uten å besøke selve toppen, selv om det bare er 100 meter opp og ned. Det ble kaldere opp på den lille «heia» mellom Fjogstadnuten og Kvitemyr. Her er det ikke mye som tar av for trekken, og det var aldri snakk om å hive av jakken. Mot Gramstad var det masse folk. Ikke alltid like enkelt å holde avstand – det er ikke alle som synes det er nødvendig. En flott tur i virkelig fint vårvær.

Hei! Du får litt samme effekt med glidelåser på siden, som de ekstra panelene med stoff som andre har. Kantene på køya blir en del strammere enn resten, og den får en preget U form, som gjør at man ikke får strukket ut og ligget så flatt. De ekstra panelene gjør lite for komforten, og man får ikke brukt bredden effektivt. Høres flott ut, men blir bare mer stoff å bære med seg. Vi har testet mye, og funnet at man får best komfort når køya er laget av en stykke stoff. Hvis du vil ha en norskprodusert køye i ekstremt bra materialer, kan du sjekke ut våre her. 😊

Knallfin helg over hele norge? Lørdagen var det hesten som måtte slite da jeg lot ham trimme opp fra Vaglemoen via plassatjern og Vagletjern (for lokalkjente). Leide ham ned alle bakkene over beitet der - sauene var ute:-) og så langs ålgårdbanen hjem. Hele turen uten bilder.. men er en trivelig kveldsgåtur også - har gått samme runden ganske mye mens hesten har stått på beite. Søndagen var det derimot jeg som skulle trimmes.. Jeg hadde ikke planlagt noe før søndag ved frokosten men da dukket Veraland opp i hodet mitt. Mens jeg kjørte utover tenkte jeg på om jeg var for sent ute siden det ikke er så stor parkeringsplass der.. Den første var full men tenkte jeg kunne kjøre til den innerste likevel - men da kom det 2 biler i mot som vinket oss tilbake.. Så plutselig var vi 7 biler på vei ned de bratte og smale bakkene (og de vi møtte på vei opp snudde nok de også..). Så da måtte jeg tenke- ville være fullt "overalt" og ikke mange gode utgangspunkt i nærheten av Veraland heller? Vel, istedet for biltur i finværet stoppet jeg (og nesten alle de andre) ved Noredalen bydelshus. Svær parkering - men egentlig bare en topp (Øykjafjell) og den turen var litt kort og bratt ift det jeg ønsket meg.. Jeg sendte alle jeg snakket med opp dit men advarte mot første stiskille der det er veldig bratt opp for de med bæremeis? Jeg ville gå lengre og tok sikte på Skrussfjell. Ikke hele turen som er like fin med litt grusveier innimellog og litt steinete / gjørmete innimellom. Da jeg var på toppen fant jeg ut at det ble alt for kort tur.. så da ble det jammen videre ned til Alsvik og opp og tilbake til Noredalen og plutselig ble det 9,5km ifølge GPS 2 kaffepauser i sola ble det og:-) Men de stakkars 7 vindmøllene på vardafjell er fryktelig dominerende i landskapet. Hadde det vært 40 av dem hadde det vel monnet med strøm - men disse ødelegger bare så uendelig naturen både Noredalen og Søredalen og Sviland og alt sammen..

Hmm... bare for å være tydelig, man trenger ikke kjøre "ferrari" hele tiden. Kommentarene mine var ment til å si noe om forskjellene, men ikke i den hensikt til at allle bør kjøpe med høyest mulig fillpower som da gjerne koster en del. Her i heimen benyttes soveposer med dunpspenst på 600 og oppover til over 850. Vi sover like godt i de med 600 dunpspenst også.

Suverent var en underdrivelse 👍

Riktig nok i går, men la gå. Årets første 10-mils-tur på landeveien. https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/607b0b013cac100e49370b24 En klassisk, improvisert "rull der du føler for det"-runde i Follo Terningkast 10.

Årets tredje padletur, denne gang med en kompis. Fra Drøbak. Inn Hallangspollen ig lunsja der, Ut igjen, runda Nordre Kaholmen, rundt sydspissen av Håøya, og til Bergholmen, og liten break.. og hvorfor ikke da gå sti-runden der på 1,5 km?... Snasen liten øy. Tilbake til Drøbak. Terninkast 10 .. igjen. https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/607c66e9840c6931bb692354

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Noen som har et tips til hvor man kan finne digitale kart over Sverige (a la norgeskart.no)?

Har selv gått Rondane i joggesko. Sekken veide vel tett på 20kg, og jeg er i utgangspunktet en tung kar. det gikk helt fint for en tur på 3 og en halv dagsmarsj, selv om jeg kjente det godt i fotsålen siste dagen. Jeg har også kastet meg på anmarsj sko trenden, og det er slett ikke dumt. Men jeg ser ingen grunn til å ikke prøve deg på dagsturer med det du allerede har av fottøy før du eventuelt kjøper noe nytt du kanskje ikke vil bruke så mye. Her er fra en av mine turer i Rondane, denne gang med joggesko.

Les deg opp på og vurderer om annmarsjsko kan være noe for deg Disse er lave som joggesko men stivere i sålen. (Funker knall i bratt fjell og steinur, men mindre ankelstøtte en høye fjell, og mindre margin for vått terreng siden de er lave). https://www.utemagasinet.no/turutstyr/anmarsjsko/test-av-lave-fjellsko https://www.switchbacktravel.com/best-approach-shoes Jeg har hatt ulike slike fra La Sportiva Five-Ten (kjøpt opp av Addidas), TNF, og har nå La Sportiva Tx4 som passer meg knallbra. Har bært tung sekk lange høydemeter med disse, og går ganske bratt med dem (klyving). Brukes også som hverdagssko her hjemme.

Hvorfor? Det fungerer veldig bra, enklere enn mange andre løsninger jeg har prøvd 😉 Men ja, det kommer snart flere alternativer.

Nydelig å se den tykke isen jeg så på vannene i Østmarka er på full vei bort siden jeg var der i påsken! Hvor er bildene tatt? Ligner litt på Børtervann-området?. Legger inn et bilde for ref. fra 30. mars ved nord-østlige ende av Børtervanna

@ost Jeg er dessverre ukjent med nevnte kombinasjoner, men vet at når hundeidioter møter idiothunder, blir det strevsomt for omverdenen. Skjønt, "fugleidioter" må jo være våryr tiur og de holder unna hunder helt på egen hånd

Lette, myke terrengløpesko er helt ypperlig i sommerfjellet, så lenge du ikke har for tung sekk. Men det kan lønne seg å benytte et par lette, sammenleggbare vandrestaver hvis man skal gå i steinur over lengre strekninger. Lette sko gjør at man ikke blir så fort sliten og sløv (1 kilo på beina er som 5 på ryggen osv. osv.) og myke sko gjør at man har god balanse og føling med underlaget - noe som i sum reduserer faren for overtråkk og andre skader.

Fant noen som har gjort en liknende tur. De har lagt ut hvordan de desinfiserte båtene. Brukt Google oversetter. https://avisuora.com/2014/06/14/kakkalojoen-nousu-ja-siirtyminen-norjaan-2-4-6-2014/ Vi kunne ikke senke kanoene våre i Latvajärvi-sjøen, ettersom vi beveget oss fra vannet som kommer ned i Østersjøen til vannet som kommer ned i Polhavet. Det er en risiko for at vi vil spre Gyrodactylus salaris laks fra fisk i Kemijoki-elven til Teno-elven. Så for å desinfisere kanoene [ kartlenke der dette ble gjort ]: 1 = Grad S desinfiseringspulver i en krukke. 2 = Omtrent en spiseskje per liter krukke, dvs. 15 milliliter. 3 = Fyll krukken med bekkervann for å oppnå en 1,5% løsning (1% løsning vil være tilstrekkelig). 4 = miksing. 5 = Hell i bunnen av den omvendte kanoen. 6 = Påfør med en svamp, for eksempel. 7 = Snu kanoen og tøm kantene. 8 = Pensle alle brettene. 9 = Hvis stoffet blir igjen, hell det i bakken, ikke direkte i vann. (En liter materiale var nok til begge kanoene.)

Jeg brukte vekta på posen, men burde ha sett på vekta på duna. Men jeg tror det gir en indikasjon på at fill power betyr veldig mye for vekta på posen. (og antakelig også pakkevolum).

Bra kommentar, men jeg må spørre søstera mi, hun underviser i matte.

Stiller meg samme spørsmålet. Har heller selv enda ikke klart å få rifter i teltdukene på mine telt. Selv ikke på superlight utgaver. Jeg er heller ikke blant de som er veldig forsiktig med telta mine. Dog har jeg fått noen ødelagte glidelåser, bardunfester, hemper og annet småtteri som jeg mener er mer normalt etter endel års bruk av telta.

Det er ikke vanskelig å finne fram, bortsett fra at det nesen ikke er "sti" å se fra bunn av Bjørndalsmyra og opp til skaret under Mattisrudlå (På stien mot Bjørndalsnuten. Fra parkeringsplassen følger vi veien forbi Gramstad opp mot Fjogstad, og går over gjerdeklyveren på stien mot Bjørndalsnuten. Så blir det først en bakke opp og så en liten mye (med to tre gangplanker) over nok en gjerdeklyver, og opp neste (lange og litt bratte) bakke. Etter å hå gått noen meter ned kommer du til noen flere gangplanker som krysser Bjørndalsmyra. I stede for å krysse myra så er det å følge en litt utydelig sti innover myra mot sørvest på høyre side og i enden av myra går den neste usynlige stien "rundt" myra og over på sørsiden og følger bakken oppover til neste flate parti (og en liten myr) Her forsvinner stien omtrent helt, men det er likevel lett å finne fram, for nå vil du se skaret et stykke oppe i lia mot sør. Er det folk på vei fra Mattisrudlå, eller mot Paradisskaret, vil du se disse nesten hele veien innover myra og når du går et stykke oppover lia. Jeg skal forøke å skrive ut et kart med inntegnet "sti" (NB jeg har ikke GPS mes "spor") Bjørndalsmyra går mellom 3 tallet i høydeangivelsen for Bjørndalsfjellet og L en i Lutsifjellet. Med litt større oppløsing så forsvinner stien på kartet, men det viser andre stier (også den jeg forsøker å forklare) .

Takk for svar, begge to! Jeg går i tenkeboksen! Bark køya ser veldig fin ut forresten!

Har ikke testet den, men ser ut som en bra køye til en god pris. Er kanskje litt smal men burde ikke være noe problem med hensyn til kroppslengden din. Ridgeline forenkler opphenget mye Lesovik Draka er et noe dyrere alternativ som anbefales av flere som har testet.

Forsøker å forstå helt hvor dere går opp men klarer ikke se det helt for meg. Skulle gjerne hatt alternativ til ruten opp paradisskaret jeg og.. har du mulighet for å vise kart eller forklare litt detaljert hvor du starter ut fra parkeringen? Er jo gjerder som må krysses en del steder så nytter ikke helt å bare lete seg frem heller?

Yes, der er jeg helt med : )

Nei, nei, nei! Man må da kjøre standsmessig! Det har litt å si for vekta og pakkevolumet av soveposen i forhold til isolasjonen den gir da. Men veldig ofte betyr ikke vekt og pakkevolum noe særlig og man kan like gjerne velge en tung fiberpose i stedet. Så kan man slite på dunposen når man trenger vekta og volumet til andre viktige ting som brød og sjokolade. ;-)

Så lenge en sovepose er gradert til en viss temperaturgrad etter kjent standard, så er det nok i stor grad samma pokker hvilken dunspenst den har

Har hatt en billig DAM teleskopstang i flere år nå, kostet vel 499,- med snelle for 5-6 år siden. Den har vært skuddsikker og jeg bruker den på skogsturer når jeg skal fiske. Den tåler godt å hekte seg fast og og tåler litt røff bruk. Stanga var såpass billig at det er ikke krise om den skulle knekke. Men fordelen jeg setter mest pris på, er at man bare kan ha den sammenslått på siden av sekken med sluken på mens man går mellom fiskeplassene. Jeg har en 5-delt Shimano-stang også, den blir som regel bare hjemme, og blir kun tatt med på fjellturer, satt sammen når man kommer fram til der man skal være, og pakkes ned når man skal hjem. Mye mer styr å sette sammen, tre sena osv. Og å gå med den i full lengde i tett skog er noe dritt, fort at den kan hekte seg fast og at tuppen kan brekke om man ikke er forsiktig. Når jeg skal handle fiskestang igjen, blir det teleskop, passer mye bedre for mitt bruk hvertfall som ferdens en del i tett skog. Slik jeg har stanga nå, er det bare å løsne opp bremsen på snella, dra ut stangseksjonene, kaste ut sluken/spinneren og dra opp fisken på få sekunder

Kjedelig med stengte butikker for tiden - skulle gjerne hatt flere ved siden av hverandre og prøvd... Men jeg fikk tilsendt Titan og opplever at den satt som et skudd på min fot. Komfortabel som bare det. Har gått noen enkle turer bare for å gå den inn og har ikke fått testet skikkelig, men så langt er jeg godt fornøyd. Men jeg lurer på om jeg har kjøpt den litt for stor. Kjøper som regel sko i nr 42. Disse opplever jeg som litt rause i nummer, og jeg er litt engstelig for å ende opp med samme erfaring som @Bjørn77 Skulle nok har prøvd nr 41 før jeg bestemte meg....

Et lite "vårtegn" fra dagens tur nedenfor Kolsåsstupene.

4 delt er helt supert. Blir ikke tuben så lang og tung og passer fint på siden av sekken. 2 delt stang i tube vil stikke en del opp og gjerne treffe greier og kvist lettere i skog. Dog liker jeg egentlig best teleskop for fisking underveis. Med vanlig delt stang må den enten rigges for å ta noen kast i et tjern eller man må gå med den i hånden. Teleskop ala Shimano minitele er super til slikt. Med snellepose på tube kan stang ligge så og si ferdig rigget. Er og hemper til å feste tube på sekken. Da er det kjapt å sette ned sekken, trekke ut stanga og ta noen kast, går man langs stort vann og skal kaste hele tiden er begge typer stenger greie men med småvann og litt gange i mellom liker jeg teleskop. Den til shimano kaster bra. Jeg bruker typisk 5-20gr klasse på mine stenger. Kaster sjelden små spinnere etc. Ofte 15gr møresild og markfiske med 20gr bomber eller anders. 50-60gr er mer det jeg bruker i sjøen.

Jeg har ikke grov så vet ikke hvordan den er. På min er rill veldig lite og langt unna tennene på baufilblad. Det er vel laget slik for at man har en liten grunnstruktur og så setter man mer rill med rillejern etter føret. Man trenger ikke gjøre det men jeg synes at det måtte rilles og poleres på såle etter føret for å få bra glid på stålsiklede ski. Dog vil skien i seg selv ha mest å si for glid, noen er bedre enn andre på forskjellige fører. Er ski for myk subber man festesmurning og det glir dårlig uansett. Så på fjellski med feller f.eks ville jeg ikke tatt bryet med rill da glid der vil være begrenset uansett.

Ny tur i Femundsmarkas nordligste områder på en aldeles nydelig vårdag. Helt perfekt føre pga kalde netter. Måtte det vare😍 Turen gikk fra Håsjømyra til Furubakken, videre til Langtjønnbua over isen på Langtjønna før retur til Håsjømyra. Ikke et menneske å se denne praktfulle vårdagen, men vanvittig mye elgspor. Jeg blir ikke helt venn med fjellskiskoa mine (i likhet med mange andre her inne som har Crispi Stetind) og valgte langrennsski (felleski), og det funka fjell. Med det føret som er nå er det bare å labbe ivei. Ganske snedig med tanke på hvor mye gjennomslag det var i påska.

Vår25 dukket opp på Facebook nå.

Det var dødt i Jengelvatnet — antagelig litt for kaldt i vannet, men jeg fikk litt fisk nedover Blyvatnet og Djupvatnet. Se forøvrig bilder/rapport fra turen her:

Man skulle jo tro at man ble lei av å fotografere de samme fjellsidene dag ut og dag inn .. men nei, alltid noe nytt å finne selv i ting man har sett tusen ganger før. Nytter ikke å utsette til i morgen, da ser det helt annerledes ut. Og skulle man bli lei fjellsider så kan man jo alltids variere med et reinsdyr ... eller for en kort periode en solnedgang i ny og ne, midnattssol om ei uke nå så da er det slutt på den morroa....

Svaret over peker på en tjeneste som i noen grad svarer til Norgeskartet. Ikke like bra, høydekurver er ofte vanskelig å finne ut av og det er endel feil. Funksjonen der en kan trekke en linje i kartet og deretter be om høydeprofil er bra. Dette må man gjøre på hoydedata.no i Norge. Karttjenesten HVOR (app fra norske kartverket) dekker 50 km inn i Sverige med "norske kart", dette er ganske hensiktsmessig, de fleste svenske fjell er i dette området. Ellers finnes det en ganske avansert tjeneste (søk etter Arctic DEM Explorer) som dekker spesielle behov, spesielt høyde-data for hele verden nord for 60 grader, mye av fjellene i Norge og Sverige er dekket her. Beste hilsen, Petter

Ja, var det jeg fryktet. Er en ny carving øks fra gransfors, den er ikke å oppdrive i Norge, å pga kursen nå. Ble det ikke så gale å handle derfra. Sparte meg 150,- på kursen så får vi se om jeg er heldig å slippe unna momsen 🤌🏻😇

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊