Vinnerliste

50-årsfeiring av en kollega i Østmarka fra i går til i dag. Kollegaen fikk med seg lydene fra tiur- og orrhaneleik. Jeg sov bare søtt 😁

Hadde tenkt meg til Flensmarka i dag, men da et par timers planlagt avspasering gikk i dass og ble erstattet med overtid i stedet måtte det bli tur fra dørstokken på hyttekontoret. Det ble en riktig så fin rundtur der Ratvollhøgda var høyeste punkt.

Her ble det nærtur på trampolina i natt. Første natt under åpen himmel.

Her...

Har sett etter lette, godt bygget (bombesikker), og ikke for dyr sekk til helg turer. Har brukt min Norrøna Stedtind 90L på 3.5 kg siden ungdommen og selv om er utrolig fornøyd med den kvalitet messing, så er det på tide med noe nytt tenkte jeg. Liker å kjøpe fra mindre firma siden det blir litt mer personlig. Fant frem til Scottish Mountain Gear siden de syr Ray Mears sin Leafcutter sekk, men de lager også sine egne fjell tur sekker i tre størrelser. Dette er den største, Cuillin 3, på 42L + to stk Standard sidelommer på 4L hver. https://www.cuillinsacs.com/products/detail/cuillin-3 Ville bare bele litt bilder og ord siden det er veldig vanskelig å finne mye informasjon på nettet Liker veldig den enkle stilen. Er sydd for hånd da man bestiller og ser ingen ting feil. Ikke noe ramme på sekken, men en stødig skum rygg (som man kan ta ut og sitte på) komfortabel på ryggen og skuldre. Enkel belte som ikke holder mye vekt, men laser sekker mot det i det mminste. Har stor lomme i lokket. Ganske tynn selv da fylt. Kanskje det stopper med fra og pakke for mye små lommer på siden nederst for en vannflaske eller poser (kan ikke se de her siden "under" sidelommene Kan holde mer on 42L om man må Innvendig har man en stor lomme der rygg skumm er, en bred lomme man kan lukke, og 2 lange lummer for øks eller sag Det var det, som sagt egentlig bare et innlegg slik at det finnes noe på nettet, og kanskje det er interessant fot noen her

Ble et knapt brukt Hilleberg Unna på finn.no for meget hyggelige 5500,-. Fikk også skaffet Mesh innertelt til en 1000,- lapp. Meget fornøyd med dette teltet, utrolig enkelt å sette opp selv ved en natt hvor det var 15-20 m/s vind, sludd og til slutt regn. Skjønner mer og mer av Hilleberg "hypen" etter kort tids eie av Unna. Jeg bærer heller en ekstra halvkilo -> kilo for kvalitet, høy vannsøyle og totalfølelse en å gå for SL utgavene til Helsport. Ser det har ligget flere telt på finn som er lite brukt, men hvor det allerede har oppstått rifter i duken, noe som bare gjør meg enda mer sikker på endelig valg av telt!

Jeg har to tre sesongs dun poser som dekker omtrent samme bruks/temperatur område. Mountain Hardware Ratio 15 veier rundt 1,2 kg med 650 FP. Helsport Rago superlight veier 0,8 kg med 800 FP. Rab Mythic Ultra 360 har jeg ikke noe bilde av Cennå), dekker også tilnærmet samme temperatur området, men veier bare 606g med 900 FP. Pakket mål er 19x29 cm.. Da har jeg her tre dun soveposer for tilnærmet samme temperatur område hvor vektforskjellen mellom den tyngste og letteste er ca 600g og ganske store forskjeller i pakket volum. Vekt og volum er viktig for meg så jeg prøver å få vekten på sekken ned mot 10 kg. .

En enkel og morsom rundtur fra Krossbu til Store Smørstabbtinden, derfra ned på østsiden av fjellet over Storbrean til skaret mellom Sauen og Kniven, opp Kniven med retur over Leirbrean til Krossbu. To fantastiske topper med Smøratabbmasivets beste utsiktspunkt. Lengde 20 km. 1450 høydemeter stigning totalt. Utstyr: Lurt med øks og stegjern opp Smørstabbtinden, og øks kommer også godt med opp til Kniven. Her er det ett punkt midtveis på sadelen med litt klyving opp en steinhylle på vel 3 meter som krever litt forsiktighet. Her brukte jeg øks for å få tak inn på kanten. Ellers fint å gå opp til toppen uten. Nydelige nedkjøringer til Krossbu til slutt. Bilde 1: utsikt fra Store Smørstabbtinden. Bilde 2: over Storbrean på østsiden av Store Smøratabbtinden og Kniven (nærmest). Bilde 3: utsikt Kniven ned mot Storbrean. Legg merke tii følget over breen i smått. Bilde 4: på vei ned fra Kniven med utsikt mot Storebjørn og Sokse.

Det er ikke så mye stivhet ankelpartiet på en fjellstøvel som gjør at jeg ville valgt det, men mer at sålene ofte er tykkere og hardere, og dermed snillere mot undersiden av føttene på hardt steinete underlag, hvor du gjerne går på "spisse" deler av steinene midt under foten også. Det er nok dog veldig individuelt uansett. Jeg kjøpte for noen få år siden noen lave og relativt myke tursko fra Mammut, ment for bruk i skog og mark på sommerstid. Disse fant jeg fort ut at ble altfor ubehagelig å gå med selv i skogsterreng på grunn av alle harde røttene på stiene i skogen der jeg har gått som ga undersidene av føttene mye juling. Etter det endte jeg opp med å bare bruke fjellsko i skogen også. Jeg kunne ikke forestilt meg de Mammut-skoene i steinur. De nye Alfa Drift Advance skoene jeg kjøpte nylig for det samme formålet jeg kjøpte Mammut skoene for sist virker litt mer lovende med tykkere og hardere såle, men fremdeles en merkbar forskjell fra fjellstøvlene mine.

Dagsturer med lite på ryggen... og du er vant med de myke terrengløpeskoene? Kjør på! Steinur med full bevegelsesfrihet i ankel og fot er for meg lettere enn med en mer eller mindre stiv støvel.

Da har jeg brukt litt tid på å drodle og leke meg rundt hvordan en framtidig versjon av Topokart kan se ut - jeg har fokusert på følgende i forslaget. Beholde enkelheten i appen, den må være lett å forstå og tilby samme funksjonalitet. Skal være mulig å bruke appen med én hånd. Frigjøre plass til kartet, flere har etterspurt dette. Ikke brenne broer for flere funksjonaliteter eller andre ting som kan legges til i framtiden. Hørt på tilbakemeldinger fra brukere, blant annet @Memento mori og @sneakyowl sine gode forslag. Jeg har lagt ved to bilder, et som viser hvordan en ny funksjon kan gjøre at kartet tar hele skjermen og et som viser hvordan det ser ut på den minste og den største iPhone. Vil gjerne høre deres meninger! NB: Midten og bunnen av kartet vil fortsatt kunne vise dialogbokser ved f.eks måling av distanse eller andre nyttige verktøy i appen. Høyresiden er forbehold knapper knyttet til slik funksjonalitet også. Det er også en tanke å optimalisere for at man kan være venstrehendt, slik at man "flipper" hele UI horisontalt. PUH, skulle sagt så mye mer, men vil gjerne høre deres tanker! ❤️

Vårtur i flott vær. Jeg, sammen med broderen var tilbake på Gramstad og klare til å ta fatt på samme runde som jeg tok tidligere i uka. Broderen ville prøve seg på Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet fra Bjørndalsmyra – igjen. Denne ruta opp til Mattisrudlå, er adskillig «enklere» enn den vanlige opp fra Paradisskaret. Vel å merke er det ikke en meter å spare i høyde – og antakelig omtrent samme lengde, men den veien blir det aldri bratt eller eksponert. Både broderen og jeg synes at den vanlige veien er på kanten av å være for bratt, og litt eksponert enkelte plasser. Den ruta er ikke helt noe for oss med et snev av høydeskrekk. Det er ikke mye «nytt» på ruta oppover mot Bjørndalsfjellet. Litt snø, eller helst hagel, ligger fortsatt igjen. Det er så pass kaldt om nettene at det smelter sakte. Denne natta hadde det ikke vært så kaldt at myra var hard. Det var vått da vi tråkket innover Bjørndalsmyra. Her er det likevel så få som går at stien ikke er tråkket gjennom. Med flere folk innover kan det lett bli dype sorpehull i stien. Stien vi benytter innover går på nordsiden av dalen. Det er også mulig å gå på sørsiden, men der er enkelte skikkelig våte partier. Det var folk som kom ut fra dalen og til stien mellom veien og Bjørndalsfjellet forrige gang jeg gikk her. Det er selvsagt like mange høydemeter til toppen av Mattisrudlå uansett hvilken vei du går fra Gramstad. Det er likevel enklere å ta noe av høyden på vei, og opp bakkene mot Bjørndalsfjellet er nærmest «trapper». Fra Bjørndalsmyra er det bare noen ganske få meter med bratt bakke før den vanlige stien mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Denne gangen gikk vi også helt til topps. En liten ekstratur opp og ned, før vi fortsatte den vanlige stien nordøstover. På toppen satt det to blide jenter som ikke hadde noe i mot å bli med på bilde fra toppen. Det er litt opp og ned, og noen bratte kneiker før vi sto på Bjørndalsfjellet. Med utsikt over fjord og fjell – sammen med hav og by. Det var mye folk på tur denne dagen. Over toppen på Bjørndalsfjellet kom det en jente , og hun forsvant fort nedover bakkene mot veien. Vi bruker lengre tid. Det er noe spesielt med vårsola når den står ned mellom trær uten blader. Varmen fra sola kjennes i ansiktet og selv om det ikke er blader, så er småfuglene ikke i tvil om at vinteren er forbi. Vi stabbet i vårt tempo oppover bakkene mot Fjogstadnuten. Her snek vi oss forbi uten å besøke selve toppen, selv om det bare er 100 meter opp og ned. Det ble kaldere opp på den lille «heia» mellom Fjogstadnuten og Kvitemyr. Her er det ikke mye som tar av for trekken, og det var aldri snakk om å hive av jakken. Mot Gramstad var det masse folk. Ikke alltid like enkelt å holde avstand – det er ikke alle som synes det er nødvendig. En flott tur i virkelig fint vårvær.

Hei! Du får litt samme effekt med glidelåser på siden, som de ekstra panelene med stoff som andre har. Kantene på køya blir en del strammere enn resten, og den får en preget U form, som gjør at man ikke får strukket ut og ligget så flatt. De ekstra panelene gjør lite for komforten, og man får ikke brukt bredden effektivt. Høres flott ut, men blir bare mer stoff å bære med seg. Vi har testet mye, og funnet at man får best komfort når køya er laget av en stykke stoff. Hvis du vil ha en norskprodusert køye i ekstremt bra materialer, kan du sjekke ut våre her. 😊

Knallfin helg over hele norge? Lørdagen var det hesten som måtte slite da jeg lot ham trimme opp fra Vaglemoen via plassatjern og Vagletjern (for lokalkjente). Leide ham ned alle bakkene over beitet der - sauene var ute:-) og så langs ålgårdbanen hjem. Hele turen uten bilder.. men er en trivelig kveldsgåtur også - har gått samme runden ganske mye mens hesten har stått på beite. Søndagen var det derimot jeg som skulle trimmes.. Jeg hadde ikke planlagt noe før søndag ved frokosten men da dukket Veraland opp i hodet mitt. Mens jeg kjørte utover tenkte jeg på om jeg var for sent ute siden det ikke er så stor parkeringsplass der.. Den første var full men tenkte jeg kunne kjøre til den innerste likevel - men da kom det 2 biler i mot som vinket oss tilbake.. Så plutselig var vi 7 biler på vei ned de bratte og smale bakkene (og de vi møtte på vei opp snudde nok de også..). Så da måtte jeg tenke- ville være fullt "overalt" og ikke mange gode utgangspunkt i nærheten av Veraland heller? Vel, istedet for biltur i finværet stoppet jeg (og nesten alle de andre) ved Noredalen bydelshus. Svær parkering - men egentlig bare en topp (Øykjafjell) og den turen var litt kort og bratt ift det jeg ønsket meg.. Jeg sendte alle jeg snakket med opp dit men advarte mot første stiskille der det er veldig bratt opp for de med bæremeis? Jeg ville gå lengre og tok sikte på Skrussfjell. Ikke hele turen som er like fin med litt grusveier innimellog og litt steinete / gjørmete innimellom. Da jeg var på toppen fant jeg ut at det ble alt for kort tur.. så da ble det jammen videre ned til Alsvik og opp og tilbake til Noredalen og plutselig ble det 9,5km ifølge GPS 2 kaffepauser i sola ble det og:-) Men de stakkars 7 vindmøllene på vardafjell er fryktelig dominerende i landskapet. Hadde det vært 40 av dem hadde det vel monnet med strøm - men disse ødelegger bare så uendelig naturen både Noredalen og Søredalen og Sviland og alt sammen..

Hmm... bare for å være tydelig, man trenger ikke kjøre "ferrari" hele tiden. Kommentarene mine var ment til å si noe om forskjellene, men ikke i den hensikt til at allle bør kjøpe med høyest mulig fillpower som da gjerne koster en del. Her i heimen benyttes soveposer med dunpspenst på 600 og oppover til over 850. Vi sover like godt i de med 600 dunpspenst også.

Suverent var en underdrivelse 👍

Riktig nok i går, men la gå. Årets første 10-mils-tur på landeveien. https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/607b0b013cac100e49370b24 En klassisk, improvisert "rull der du føler for det"-runde i Follo Terningkast 10.

Årets tredje padletur, denne gang med en kompis. Fra Drøbak. Inn Hallangspollen ig lunsja der, Ut igjen, runda Nordre Kaholmen, rundt sydspissen av Håøya, og til Bergholmen, og liten break.. og hvorfor ikke da gå sti-runden der på 1,5 km?... Snasen liten øy. Tilbake til Drøbak. Terninkast 10 .. igjen. https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/607c66e9840c6931bb692354

Siden barna var med mor på ferie hadde jeg første ukene av sommerferien for meg selv og hadde bestemt meg for å prøve meg på den berømte Femundsmarka. Etter litt studering her inne på forumet så begynte en rute å forme seg på kartet jeg satt med. Da jeg var litt usikker på formen så ville jeg ikke denne gangen legge opp for lange dagsetapper men heller bruke mere tid på fiske, foto og kos, det ble derfor etapper på omlag 12-13km i snitt pr dag. Turen skulle starte fra Elgå og ende opp på Røsanden hvor ferge skulle tas ned til Elgå igjen. Når alt kom til alt så skulle det vise seg at jeg denne gangen hadde truffet bra på planlegging og planlagt rute versus hva den faktiske ruta ble kan dere se her: (Planlagt rute til venstre og faktisk GPX rute til høyre. Camper i rødt.) Helsport Snota 55 literen ble klargjort og pakket etter alle kunstens regler og sluttvekta havnet etterhvert på omlag 18kg. Jeg diskuterte lenge med meg selv hvor mange ølbokser jeg skulle unne meg og havnet til slutt på kun to bokser med ØL Når det kom til mat ble det en kombinasjon av tørrmat pluss ferdig kuttet bacon/flesk og potetmos, Bacon/flesk og potetmos i panna er en svært velkommen rett i forhold til de relativt kjedelige tørrmatposene. Litt luksus må man kunne unne seg også på litt lengre turer! MANDAG: Bilturen gikk grytidlig oppover ved 0600 tiden på mandag, etter vel 6-7 timer var jeg endelig ankommet på Elgå hvor jeg parkerte på den store langtidsparkeringen. Planen for denne dagen var å gå opp til Ristjønnan å slå leir der for dagen. Været var fint tross en noe pessimistisk værmelding og det kriblet virkelig i turfoten! Den obligatoriske Facebook posten ble laget ved Elgå turisthytte og turen kunne endelig starte innover den rødmerkede DNT stien. Jeg som er vant til Vestfolds dype og tette granskoger kunne raskt konstatere at skogene her oppe virkelig var noe for seg selv med gamle vindskeive furuer og spredte bjørketrær, det hele relativt glissent og utrolig vakkert! Jeg begynte å forstå fasinasjonen for dette området etter som turen gikk oppover og innover dette spesielle landskapet. Etter hvert som jeg gikk oppover kom jeg ut av skogen og landskapet endret seg drastisk, skoglandskapet gled over i et mere steinete landskap med noen få furuer og bjørker kastet litt tilfeldig rundt. Oppe på det høyeste punktet kunne jeg nå se ned i dalen mot Svukuriset og Store-Svukuen som lå sløret i skyer i det fjerne. Overraskende hvor fort landskapet hadde endret seg på relativt kort avstand og tid, jeg stod her oppe og nøt utsikten og kunne virkelig kjenne på den deilige frihetsfølelsen av å være ute på tur! Turen ned mot Ristjønnan gikk lett og jeg kunne konstatere at formen var bedre en fryktet, sekken satt fint på hofter og rygg og skoene satt som støpt – en drømmestart! Vel fremme så knakk jeg av DNT stien for å finne et egnet leirsted ved vannet, etter litt vandring på en sti fant jeg raskt en fint etablert leirplass og jeg kunne konstatere at det ikke var andre folk her heller, faktisk hadde jeg ikke møtt på noen som helst hele denne etappen. Ringstind superlight ble slått opp i en fei og jeg kunne konstatere på klokka at jeg var godt forran skjemaet for denne dagen. Jeg unnet meg derfor en kjapp ettermiddagshvil i teltet J Jeg våknet etter om lag en timestid og kjente det kriblet i fiskearmen! Fiskestanga ble klargjort og nå skulle virkelig storfisken fanges. Dessverre viser det seg å være totalt dødt etter nesten to timers fiske og vandring rundt hele vannet, vel vel – sola stod fortsatt på himmelen og jeg bestemte meg for å ordne meg noe kaffe og mat. Aeropressen ble fylt med nykvernet kaffe og en realturmat ble fortært, til tross for dårlig fiske så koste jeg meg skikkelig her alene i det fine været. Jeg tenkte for meg selv at det virkelig er øyeblikk som dette som gjør livet så utrolig mye rikere, det enkle er ofte det beste som det heter seg! Mett og god så ble det en time til med fiskestanga, fortsatt like dødt. Nåvel, da samlet jeg sammen tørrkvist og laget meg et koselig bål siden solen var i ferd med å gå ned. Siste resten av kvelden ble brukt ved bålet med mere kaffe og de to medbrakte ølene ble fortært i varmen fra bålet. Ved 23 tiden skiftet været og det kom en regnbyge, pakket derfor sammen småtingene ved bålet og tok kvelden i teltet. Tok ikke lange tiden for søvnen kom og tok meg og drømmeland var et faktum… TIRSDAG: Ved 0700 tiden våknet jeg til lett regn på teltduken, værmeldingen hadde tydeligvis vært relativt riktig for en gangs skyld. Etter litt slumring til om lag nitiden ordnet jeg meg etterhvert mat og kaffe i forteltet mens jeg håpet regnværet skulle slutte. Ved 10 tiden var det bare lette regnbyger og jeg brøt leir og pakket sammen sakene og kom meg etter hvert av gårde mot Svukuriset turisthytte. Det var bare noen kilometers mars før jeg var fremme og tok en kort rast her. Nå gikk kursen mot Store-Svukuen! Det var dessverre grått og overskyet med lette regnbyger og mens jeg gikk oppover var jeg veldig i tvil om jeg faktisk skulle gidde å gå opp på den toppen når utsikten foreløpig var null men det var fortsatt en del gange før jeg kom til stiskillet hvor jeg måtte gjør valget… Rett før stigningene begynte møtte jeg to yngre karer som var på vei nedover mot Svukuriset, de hadde tilbrakt helgen i Grøtådalen med fiske. De kunne melde om dårlig fiske og en helg full av regn og mere regn så de var nå relativt klare for å komme seg hjem! Dette med dårlig fiske plaget meg litt men satset på at det selvfølgelig ble mye bedre enda jeg kom meg ned i dalen Området før selve Svuken var myrete og vått og jeg var glad jeg hadde gå stavene med meg, det gjorde navigering mellom våte partier lettere. Litt oppover mot Svukuen så hadde regnet sluttet og det så ut til å klarne mere og mere opp, jeg bestemte meg derfor for å gå for toppen! Det er noe med meg og topper, kan lissom ikke helt la vær å bestige dem Utsikten halvveis opp mot Svukuen var nå svært bra og jeg kunne se ned mot Svukuriset og dalstrøkene. Tung sekk og en seig stigning gjorde sitt til at det ikke akkurat gikk raskt opp mot toppen men det gikk i stabilt tempo selv om blodpumpa jobbet hardt. Nesten oppe møtte jeg et eldre tysk ektepar, jaggu sprekt tenkte jeg for meg selv! De var på vei ned og hadde lagt ut fra Svukuriset tidligere på formiddagen. Jeg snakker ikke tysk, de snakker opplagt ikke norsk så da blir det engelsk som jeg snakker bra men som de tydeligvis bare delvis kunne prate… typisk! Uansett skjønner jeg at utsikten hadde vært svært dårlig og at de nok var noe skuffet over været, forståelig nok. Vi ønsker hverandre god tur videre og jeg setter kursen de siste par hundre meterne opp. Nesten oppe møter jeg et norsk ektepar som kunne melde det samme som tyskerne, de hadde ventet lenge der oppe på utsikt men måtte gi tapt og rusle ned igjen mot Svukuriset. Med puls på sikkert 170 så når jeg endelig topp-platået og kan konstatere null utsikt, pokker! Jeg lar meg overraske over hvor stort platået er og hvor utrolig steinete det er! Det er vitterlig ikke noe annet en stein over alt. Nå kommer stavene virkelig til nytte i det jeg jobber meg bortover mot den store varden på vestsiden av platået, rene fjell geiten Jeg setter meg ned i le bak varden og forsøker å hente inn igjen puls, pust og hjerterytme. Kjenner at jeg er litt tom for energi så finner frem ferdigsmurte polarbrød med Nuggatti, det gjorde virkelig susen og jeg kjenner kreftene komme tilbake igjen. Så har jeg utrolig flaks og skydekke letter og gir meg en strålende 360 graders panoramautsikt, fantastisk! Gamblingen min hadde for en gangs skyld gitt uttelling Etter om lag en time der oppe begynner det å skye til igjen og det blir gråere i været så jeg bestemmer meg for å sette kursen videre. Planen var egentlig å gå helt ned fra Svukuen igjen til der den andre stien går over en del lengre øst men jeg la merke til at partiene mellom toppene her var langt brattere og mindre steinete en jeg hadde trodd. Jeg bestemmer meg derfor å rusle på kompasskurs på sørsiden av svukuen til jeg møter den andre stien helt på østsiden. Før jeg kommer meg ned fra platået så treffer jeg jaggu på reinsdyr, hva dem gjør helt her oppe på steinplatået aner jeg ikke da det ikke finnes annet en stein men uansett hyggelig med noe jeg antar er tamrein. På veien langs sørsiden av Svukuen møter jeg flere tamreiner som ser ut til å beite helt her oppe mellom toppene. Det går overraskende lett å gå i terrenget og etter om lag en drøy hltime kommer jeg på stien som skal ta meg ned i Grøtådalen. På vei nedover så kommer det stadig små regn byger og været er definitivt i ferd med å snu. Allikevel får jeg noen fine bilder av en nydelig regnbue som brer seg fint over tre reinsdyr som beiter i det fjerne. Regnet tiltar nå så jeg drar frem regn ponchoen som dekker meg selv, sekken og kamera som jeg bærer på brystet. Etter hvert som jeg kommer ned mot dalen så klarer jeg å miste stien og havner etter hvert inn i et noe tunggått og vått terreng i foten av fjellet mot Grøtådalen – I følge GPS ‘en og kartet så er jeg på riktig sted for hvor stien skulle vært. Jeg banner litt for meg selv da terrenget er både vått og kronglete men det er ikke så mange kilometerne til jeg kommer ned i selve dalen til en sti som skal gå mot Grøtadalsætra så jeg trøster meg litt med det…. Endelig finner jeg stien som tar meg inn til sætra, deilig å komme på en lettgått sti igjen! Sko og ben er nå ganske så våte og jeg begynner å bli sliten etter en lang mars. Vel fremme ve Grøtadalsætra så klarer jeg å navigere meg litt feil og roter meg ned i et villniss langs bekken som går nedover dalen, et skikkelig mygghøl og om man stopper i mere en noen sekunder så blir man spist opp. Nå begynner jeg å bli skikkelig lei og må ta turen oppover langs bekken igjen for å håpe på at det finnes et sted å krysse… Etter en stund finner jeg endelig to stokker som er lagt over elva og jeg kan krysse til andre siden og følge bekken ned igjen på motsatt side. Det finnes fortsatt ingen tydelige stier så jeg går på kompasskurs. Nå er jeg skikkelig gjennomvåt på bena og kroppen verker etter hvile, jeg bryter av fra bekken og setter kursen opp mot de tjønna jeg hadde sett meg ut og planlagt. Etter noen kilometer finner jeg raskt en leirplass på en liten høyde ovenfor det østligste av Halvkoitjønna. Teltet går opp i en fei i regnværet og jeg kaster meg inn! Du verden så deilig det var å kunne få slappe av litt å strekke ut en sliten og sår kropp! Jeg blåser opp liggeunderlaget og finner frem tørt og godt superundertøy og tørre ullsokker fra pakkposen i sekken – det er nå jeg merker at rutine på dette med tøy er veldig viktig. Jeg får i gang primusen og lager meg kaffe og steker bacon og flesk i panna med potetmos, det tar ikke så lange tiden før humøret er tilbake igjen og livet smiler litt igjen J Ved 21 tiden gir jaggu regnværet seg så jeg klargjør fiskestanga i teltet og planlegger litt storfisk igjen. Regn/vindbuksa blir nå en fin ekstrabukse siden turbuksa er våt og kald. Jeg trer på meg to plastposer på bena slik at jeg holder de tørre sokkene faktisk tørre da skoene mine er gjennomvåte. Det er nå stille å faktisk ganske OK vær her oppe. Jeg kaster ut med den trofaste rappala wobbleren og etter bare tre kast sitter det jaggu en fisk på! Etter en kort kamp viser det seg å være en ganske liten fisk men overraskende sprek. Det skulle vise seg at dette vannet virkelig skulle by på skikkelig fest når det gjaldt fiske. Det nappet og bet nesten hele tiden, jeg mistet flere svære ørreter og hadde mange napp før jeg endelig fikk opp en fin ørret på i underkant av halv-kiloen. Selv om det etter to timer fiske kun ble to fisker på land så har jeg ikke hatt det så moro på veldig lang tid! Alt slitet tidligere på dagen var allerede glemt – jommen skal jeg få kommet meg en tur hit en annen gang også for her var det jaggu mye fin ørret! Fornøyd, sliten og trøtt så tar jeg kvelden ved 24 tiden og sovner direkte. ONSDAG: Jeg våkner i 08 tiden til den kjente lyden av regn på teltduken. Jeg fikser meg litt kaffe og frokost i forteltet og venter på at været forhåpentligvis skal lette litt. Klokken 10 gidder jeg ikke å vente på opphold og bryter leir i regnværet. Det føles skikkelig kjipt å tre på seg en gjennomvåt turbukse, klissvåte ullsokker og sko denne morgenen men det er uaktuelt og ofre det tørre tøyet jeg har trygt i vanntett pakkpose i sekken! Med ponchoen på setter jeg i vei på den delen av etappen som skal foregå utenfor stier og på kompasskurs. De første kilometerne østover går relativt greit selv om et er en del steinblokker men de er relativt spredt så det går ganske greit. Etter hvert som jeg runder rundt østsiden av Kratlvola så blir blokklandskapet betraktelig verre. Det er nå nesten bare store steiner som jeg må klatre over, det at det regner gjør at steinene også er glatte og trå på. Det går nå i sneglefart og jeg banner litt over meg selv for å ha lagt kursen i dette området. Endelig ser jeg Kratltjønnan og jeg bestemmer meg raskt for å rømme ned ditt og heller gå langs vannkanten nordover. Når jeg kommer ned til vannet så letter været litt og sola titter frem, det føles igjen litt lettere nå som jeg kan gå langs stien og kjenne sola varme litt. På nordsiden av vannet tar jeg en pause og jaggu er det satt opp en utedass der også, artig Det går en svak sti fra utedassen og nordover opp i dalen der jeg skal gå så jeg håper å kunne følge denne igjennom dalen. Dessverre forsvinner stien men foreløpig er de fryktede steinblokkene trygt plassert på hver side av dalen og jeg beveger meg gjennom et glissent skogsterreng. Dessverre skal ikke dette vare og igjen møter jeg på et massivt blokklandskap samtidig som været snur og det regner igjen – la det komme tenker jeg småforbannet og biter tenna sammen og starter på klatringen. Etter noen grufulle kilometer og lange timer så kommer jeg endelig helskinnet ut fra helvetesdalen og ned på den merkede DNT stien ved storfisktjønnan – herregud det føltes deilig og sette foten på en sti igjen! Regnet har lettet noe og det er gått over til skiftende lett bygevær. Ganske sliten og våt som en kråke så går jeg bare et kort stykke østover og finner en leirplass hundre meter vest for DNT stien, jeg orker ikke å lete etter noe annet akkurat nå. Teltet kommer opp og jeg for skiftet til tørre klær, spist og drukket kaffe i teltet. Igjen kommer humøret på magisk vis tilbake igjen – rart det det hvordan de små tingene ofte kan gjøre små mirakler! Når jeg er ute og skal hente vann så kommer det et eldre ektepar gående på DNT stien i retning østover. De kan fortelle at de også var ganske våte og slitne og hadde teltet i noen dager men de ville nå prøve å komme seg til den bemannede hytta som vistnok lå 6-7 km inn på svenskesiden. Her skulle de forsøke å tørke litt klær og lade batteriene - det var vistnok en veldig trivelig hytte med hyggelig vertskap.Jeg ønsket dem god tur og de trasket videre i det grå været mens jeg fikk hentet vann til den livsviktige kaffen. På kveldingen prøver jeg igjen fiskelykka og etter en halvtimes tid napper det godt i stanga, jøss den nappet skikkelig også! Noe føltes litt rart og jeg trodde jeg hadde mistet den etter det første tilslaget men så ble det et utras igjen. Når jeg sveivet så føltes det som det stod stille lissom, etter om lag et minutt fikk jeg se fisken og til min overraskelse så var det jaggu en skikkelig stor abbor! Jeg får den på land og kan konstatere at den må være nærmere kiloen, feit og høyrygget, så stor abbor har jeg aldri fått før så det var jommen spennende! Dessverre skjer det veldig lite på stanga den påfølgende timen og jeg bestemmer meg for å legge en sliten kropp inn i teltet og sovner kjapt. TORSDAG: Jeg våkner ikke før ved 10 tiden denne morgenen og kan til min store glede konstatere at det ikke er lyd av regn på teltduken, nice! Er utenfor dekning så jeg henter oppdatert værmelding via InReachen og kan med et lite smil konkludere at dagen i dag skal være kun overskyet uten regn og det er meldt sol fra nesten skyfri himmel på fredag! Dette var svært velkomment da jeg seriøst hadde vurdert å korte inn turen om det skulle fortsette å regne de neste dagene. Kaffe og frokost ble fikset og jeg gledet meg nå til å komme i gang med dagens rute, den skulle gå kun på merket DNT sti hele veien Det er ikke stor plass i forteltet på Ringstind men med ekstra bardunfester så blir det mer en god nok plass til å kokkelere og oppbevare våte klær og sko. Igjen er det på med klissvåte sokker og sko, teltet pakkes ned og sekken gjøres klar. Nå skal turen gå via en del småvann, opp langs Øvre Roasten og deretter opp på fjellet til Røvoltjønnan. Kroppen føles fortsatt overraskende lett og ledig og kilometerne går unna lekende lett – det faktum at det ikke regner gjør sitt til at turen blir så mye hyggeligere. Området her er skikkelig fint med glissent skogsterreng og blokklandskap til alle kanter – små kupert men lettgått på stien. Jeg møter et hyggelig svenskt ektepar som er ute med fluestengene, de kan fortelle at fisket har vært dårlig og at de har base i området. Skjønner godt at det er et fint område for fisking da vannene ligger tett her. Ved Grislehåen møter jeg en trivelig fyr som er ute med fiskestangen og sin malamute, vi blir sittende å prate i om lag 20 minutter og finner tonen godt – vi er på om lag samme alder. Han har hovedcamp ved Grislehåstua og vandrer nå rundt for å fiske litt. Etter hvert ønsker vi hverandre god tur og jeg setter kursen videre forbie Grislehåen – igjen et skikkelig fint område! Turen går så oppover vestsiden av Øvre Roasten og mot Roastbuene. Her finner jeg til og med en skikkelig hvit sandstrand - rene syden her jo Ovenfor Rastbuane så brekker stien av og går etterhvert oppover mot mere fjellandskap igjen. Litt feil navigering over noen steinblokker og jeg roter bort stien men finner den kjapt igjen. Når går det oppover gjennom blokkterrenget og det blir mindre skog og mere stein – utrolig kontraster på korte avstander og høydemeter! Nå flater terrenget helt ut og fjellfølelsen tar helt over - terrenget er lettgått og jeg smiler mens jeg rusler i vei over det golde landskapet og suger til meg alle inntrykkene. På denne delen av turen møter jeg ingen folk, bare reinsdyr. Etter hvert kommer jeg frem til målet for denne turen som er Røvoltjønnan. Jeg ser det ligger noen med et tunneltelt på odden helt på sørsiden av vannet, jeg går derfor litt nordover og finner en fin plass ute på halvøya på østsiden av vannet. Etter å ha etablert leir så fisker jeg meg rundt hele halvøya uten så mye som et eneste napp, dæven så dødt det var da gitt! Det positive er at været gir spennende fotomuligheter og timen før og etter solnedgang gir meg en del fine bilder og gode naturopplevelser. Det gjelder å finne gleden over andre ting enn å sutre over dårlig fiske Klokka drar seg etterhvert mot 24 og jeg bestemmer meg for å ta kvelden i teltet og drømme om morgendagens storfisk… FREDAG: Jeg våkner relativt tidlig til noen merkelige lyder… tramping og snøfting! Jøss tenker jeg, hva i alle dager er dette? Jeg reiser meg opp i halvsvime og kikker ut den lille ventilen på teltet. Der står jaggu et reinsdyr og beiter bare to meter nedenfor teltet Ja det er jommen ikke hver dag man våkner til den type dyreliv rett utenfor «stuevinduet»! Siden det er tidlig så blir jeg liggende og slumre i en timestid til og kan konstatere at hele reinflokken nå beveger seg rett rundt teltet mitt. I tillegg ser det ut som været virkelig stråler til denne dagen med skikkelig sol, nydelig! Etter å ha gjort unna alle morgenrutinene så kan jeg også gledelig konstatere at skoene, buksa og sokkene nå nesten er tørre etter å ha ligget i vinden i natt og i morgentimene – bonus. Det er deilig å kunne pakke ned sakene og bryte leir ute i den nydelige solsteiken. Klok av skade så har jeg denne gangen husket å ta med heftig solfaktor og jeg smører godt inn alle strategiske punkter før jeg pakker ned teltet og gjør meg klar til avmarsj ned til Røvollen. Turen nedover går lekende lett og nå nyter jeg virkelig finværet, det føles nå nesten litt synd at turen avsluttes i morgen med båten fra Røsanden… På vei ned fra fjellet treffer jeg en eldre herremann som har en pause på siden av stien. Han kan fortelle at han har gått fra Svukuriset og skal videre ned mot Røvollen også han. Detta var litt av en karakter, han hadde fått diagnosert kols for noen år siden og hadde nå fått for seg at han skulle teste formen etter en livsstilendring… Fyren var ikledd en tettsittende orienteringsdrakt fra syttitallet og hadde en knall oransje Bergans rammesekk fra samme tidsepoke J Han var opplagt ikke fjellvant eller spesielt godt utstyrt for fjelltur men det var heldigvis godt vær og ikke så lange biten ned til DNT hytta, om ikke hadde jeg nok vært litt mere bekymret! Vi hilser høflig farvel og jeg setter kursen ned mot Røvollen. Vel fremme på DNT hytta så tar jeg meg en lengre pause her, overraskende nok så var det ingen folk her akkurat nå. Siden denne hytta ligger såpass fint til hadde jeg forventet å se folk her faktisk. Jeg blir sittende en halvtime her og slappe av, jeg kjenner at kroppen og bena nå begynner å merke kilometerne de foregående dagene. Før jeg kommer meg av gårde så kommer jaggu den eldre herremann jeg hadde møtt lenger opp også. Han slår seg ned på benken der jeg sitter og vi prater litt mer, det viser seg at han kun har en sovepose, noe brødmat og en tynn vinddress med seg i sekken! Ikke telt, ikke kokeutstyr eller annet viktig utstyr. I tillegg så sier han at han skal gå nordover opp til området ved Muggsjøen til ei DNT hytte! Etter en kjapp sjekk på kartet ser jeg det er over 20km opp der, jeg forsøker så høflig jeg kan og prate ham vekk fra denne planen – han er jo allerede sprengt og har IKKE utstyr for å klare seg der opp i fjellet alene. Heldigvis etter mye overtaling fra min side bestemmer han seg for å rusle siste biten ut til Femunden og overnatte i en koie der før han tar ferga videre, PUH! I det jeg skal gå kommer jaggu det tyske ekteparet jeg møtte ved Svukuen på tirsdag også, de hadde gått fra Svukuriset og skulle overnatte på DNT hytta her. Så kommer det to yngre tyske herremenn som har vært ute siden mandag, de hadde også gått fra Elgå men en helt annen rute en den jeg hadde gått. De skulle også ta båten i morgen tidlig viser det seg. Etter en liten prat går tyskerne videre og jeg gjør meg også klar til å sette kursen bort mot Femunden Halvveis på veien mot siste overnatting tar jeg igjen de to tyskerne, de stopper meg og spør meg pent om jeg kan legge ut for dem på båten i morgen da de ikke hadde med seg kontanter eller kort. Jeg sier selvfølgelig at det lar seg ordne og at vi møtes på kaia i morgen. De blir meget glad og vinker meg fornøyd videre. Jeg kjenner nå at det skal bli gått å få hvile bena og gleder meg til å få slått leir nede ved Starrhåen. Jeg finner en fin etablert leirplass på nordsiden av vannet. Det viser seg og være et skikkelig fint sted med en stor foss og utløp i østenden av vannet Etter å ha slått opp telt og spist litt mat og drukket kaffe så prøver jeg litt fiske i en times tid, totalt dødt. Jeg trøster meg med litt kaffe og funderer litt på om jeg skal prøve litt lenger opp i elva. Visstnok skal det være alle mulige slag her, Gjedde, Harr, Ørret og Abbor. Jeg fortsetter å fiske utover kvelden og spesielt i utoset men fortsatt helt dødt, har nå prøvd det meste av fiskeutstyr som jeg har med. Går derfor oppover elva et lite stykke og finner en fin strømfull kulp. Her får jeg en liten ørret på wobbler men ellers intet. Det kommer en regnskur ved 23 tiden så jeg bestemmer meg for å ta kvelden og legger meg i teltet. Båten går 0930 neste dag så jeg pakker det meste klart slik at jeg kan komme meg raskt av gårde. Jeg sovner lett ved midnatt en gang. LØRDAG: Igjen våkner jeg til regn, jeg pakker alt i sekken inne i teltet og bryter leir ved 0830 tida. Dette gir meg god tid den siste drøye kilometeren ned til Femunden. På veien ned ser jeg at beveren virkelig har herjet langs elva her – er rene hogstflatene langs breddene her. Du verden så ivrige og effektive de kan være. Vel fremme ved Femunden føles det egentlig greit at turen er slutt, selv om kroppen er ganske grei så kunne jeg ikke gått i flere dager til uten at det hadde blitt noen smerter å håndtere. Båten kommer og jeg betaler for meg og tyskerne som avtalt, det var en del folk på brygga så det tar litt tid før vi er av gårde nedover. Etter noen timer er vi fremme ved Elgå og jeg slår følge med tyskerne til parkeringen, vi avtaler at vi skal møtes på butikken noen hundre meter nede i veien slik at de kan få tatt ut penger til meg. De møter meg ved butikken og jeg får de 500 kronene i cash samtidig som de fisker frem to gode tyske ØL fra bilen sin som ekstra gave - hehe, det lønner seg å vøre snill Bilturen hjem var kjedelig som forventet men jeg har hatt en fantastisk uke i Femundsmarka, jeg kommer garantert tilbake hit. Forhåpentlig får jeg til en tur med min god turvenn @whistler

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Noen som har et tips til hvor man kan finne digitale kart over Sverige (a la norgeskart.no)?

Har selv gått Rondane i joggesko. Sekken veide vel tett på 20kg, og jeg er i utgangspunktet en tung kar. det gikk helt fint for en tur på 3 og en halv dagsmarsj, selv om jeg kjente det godt i fotsålen siste dagen. Jeg har også kastet meg på anmarsj sko trenden, og det er slett ikke dumt. Men jeg ser ingen grunn til å ikke prøve deg på dagsturer med det du allerede har av fottøy før du eventuelt kjøper noe nytt du kanskje ikke vil bruke så mye. Her er fra en av mine turer i Rondane, denne gang med joggesko.

Les deg opp på og vurderer om annmarsjsko kan være noe for deg Disse er lave som joggesko men stivere i sålen. (Funker knall i bratt fjell og steinur, men mindre ankelstøtte en høye fjell, og mindre margin for vått terreng siden de er lave). https://www.utemagasinet.no/turutstyr/anmarsjsko/test-av-lave-fjellsko https://www.switchbacktravel.com/best-approach-shoes Jeg har hatt ulike slike fra La Sportiva Five-Ten (kjøpt opp av Addidas), TNF, og har nå La Sportiva Tx4 som passer meg knallbra. Har bært tung sekk lange høydemeter med disse, og går ganske bratt med dem (klyving). Brukes også som hverdagssko her hjemme.

Hvorfor? Det fungerer veldig bra, enklere enn mange andre løsninger jeg har prøvd 😉 Men ja, det kommer snart flere alternativer.

Nydelig å se den tykke isen jeg så på vannene i Østmarka er på full vei bort siden jeg var der i påsken! Hvor er bildene tatt? Ligner litt på Børtervann-området?. Legger inn et bilde for ref. fra 30. mars ved nord-østlige ende av Børtervanna

@ost Jeg er dessverre ukjent med nevnte kombinasjoner, men vet at når hundeidioter møter idiothunder, blir det strevsomt for omverdenen. Skjønt, "fugleidioter" må jo være våryr tiur og de holder unna hunder helt på egen hånd

Lette, myke terrengløpesko er helt ypperlig i sommerfjellet, så lenge du ikke har for tung sekk. Men det kan lønne seg å benytte et par lette, sammenleggbare vandrestaver hvis man skal gå i steinur over lengre strekninger. Lette sko gjør at man ikke blir så fort sliten og sløv (1 kilo på beina er som 5 på ryggen osv. osv.) og myke sko gjør at man har god balanse og føling med underlaget - noe som i sum reduserer faren for overtråkk og andre skader.

Jeg brukte vekta på posen, men burde ha sett på vekta på duna. Men jeg tror det gir en indikasjon på at fill power betyr veldig mye for vekta på posen. (og antakelig også pakkevolum).

Stiller meg samme spørsmålet. Har heller selv enda ikke klart å få rifter i teltdukene på mine telt. Selv ikke på superlight utgaver. Jeg er heller ikke blant de som er veldig forsiktig med telta mine. Dog har jeg fått noen ødelagte glidelåser, bardunfester, hemper og annet småtteri som jeg mener er mer normalt etter endel års bruk av telta.

Det er ikke vanskelig å finne fram, bortsett fra at det nesen ikke er "sti" å se fra bunn av Bjørndalsmyra og opp til skaret under Mattisrudlå (På stien mot Bjørndalsnuten. Fra parkeringsplassen følger vi veien forbi Gramstad opp mot Fjogstad, og går over gjerdeklyveren på stien mot Bjørndalsnuten. Så blir det først en bakke opp og så en liten mye (med to tre gangplanker) over nok en gjerdeklyver, og opp neste (lange og litt bratte) bakke. Etter å hå gått noen meter ned kommer du til noen flere gangplanker som krysser Bjørndalsmyra. I stede for å krysse myra så er det å følge en litt utydelig sti innover myra mot sørvest på høyre side og i enden av myra går den neste usynlige stien "rundt" myra og over på sørsiden og følger bakken oppover til neste flate parti (og en liten myr) Her forsvinner stien omtrent helt, men det er likevel lett å finne fram, for nå vil du se skaret et stykke oppe i lia mot sør. Er det folk på vei fra Mattisrudlå, eller mot Paradisskaret, vil du se disse nesten hele veien innover myra og når du går et stykke oppover lia. Jeg skal forøke å skrive ut et kart med inntegnet "sti" (NB jeg har ikke GPS mes "spor") Bjørndalsmyra går mellom 3 tallet i høydeangivelsen for Bjørndalsfjellet og L en i Lutsifjellet. Med litt større oppløsing så forsvinner stien på kartet, men det viser andre stier (også den jeg forsøker å forklare) .

Takk for svar, begge to! Jeg går i tenkeboksen! Bark køya ser veldig fin ut forresten!

Har ikke testet den, men ser ut som en bra køye til en god pris. Er kanskje litt smal men burde ikke være noe problem med hensyn til kroppslengden din. Ridgeline forenkler opphenget mye Lesovik Draka er et noe dyrere alternativ som anbefales av flere som har testet.

Forsøker å forstå helt hvor dere går opp men klarer ikke se det helt for meg. Skulle gjerne hatt alternativ til ruten opp paradisskaret jeg og.. har du mulighet for å vise kart eller forklare litt detaljert hvor du starter ut fra parkeringen? Er jo gjerder som må krysses en del steder så nytter ikke helt å bare lete seg frem heller?

Hei. Har noen her erfaring med båtsskyss over Tornetraesk til Leinoluokta på andre siden? Fått til og hvorfra? Gått derfra videre mot Leinavatn? Det er snakk om sommervandring.

Yes, der er jeg helt med : )

Nei, nei, nei! Man må da kjøre standsmessig! Det har litt å si for vekta og pakkevolumet av soveposen i forhold til isolasjonen den gir da. Men veldig ofte betyr ikke vekt og pakkevolum noe særlig og man kan like gjerne velge en tung fiberpose i stedet. Så kan man slite på dunposen når man trenger vekta og volumet til andre viktige ting som brød og sjokolade. ;-)

Så lenge en sovepose er gradert til en viss temperaturgrad etter kjent standard, så er det nok i stor grad samma pokker hvilken dunspenst den har

Har hatt en billig DAM teleskopstang i flere år nå, kostet vel 499,- med snelle for 5-6 år siden. Den har vært skuddsikker og jeg bruker den på skogsturer når jeg skal fiske. Den tåler godt å hekte seg fast og og tåler litt røff bruk. Stanga var såpass billig at det er ikke krise om den skulle knekke. Men fordelen jeg setter mest pris på, er at man bare kan ha den sammenslått på siden av sekken med sluken på mens man går mellom fiskeplassene. Jeg har en 5-delt Shimano-stang også, den blir som regel bare hjemme, og blir kun tatt med på fjellturer, satt sammen når man kommer fram til der man skal være, og pakkes ned når man skal hjem. Mye mer styr å sette sammen, tre sena osv. Og å gå med den i full lengde i tett skog er noe dritt, fort at den kan hekte seg fast og at tuppen kan brekke om man ikke er forsiktig. Når jeg skal handle fiskestang igjen, blir det teleskop, passer mye bedre for mitt bruk hvertfall som ferdens en del i tett skog. Slik jeg har stanga nå, er det bare å løsne opp bremsen på snella, dra ut stangseksjonene, kaste ut sluken/spinneren og dra opp fisken på få sekunder

Kjedelig med stengte butikker for tiden - skulle gjerne hatt flere ved siden av hverandre og prøvd... Men jeg fikk tilsendt Titan og opplever at den satt som et skudd på min fot. Komfortabel som bare det. Har gått noen enkle turer bare for å gå den inn og har ikke fått testet skikkelig, men så langt er jeg godt fornøyd. Men jeg lurer på om jeg har kjøpt den litt for stor. Kjøper som regel sko i nr 42. Disse opplever jeg som litt rause i nummer, og jeg er litt engstelig for å ende opp med samme erfaring som @Bjørn77 Skulle nok har prøvd nr 41 før jeg bestemte meg....

Jeg har ikke grov så vet ikke hvordan den er. På min er rill veldig lite og langt unna tennene på baufilblad. Det er vel laget slik for at man har en liten grunnstruktur og så setter man mer rill med rillejern etter føret. Man trenger ikke gjøre det men jeg synes at det måtte rilles og poleres på såle etter føret for å få bra glid på stålsiklede ski. Dog vil skien i seg selv ha mest å si for glid, noen er bedre enn andre på forskjellige fører. Er ski for myk subber man festesmurning og det glir dårlig uansett. Så på fjellski med feller f.eks ville jeg ikke tatt bryet med rill da glid der vil være begrenset uansett.

Ny tur i Femundsmarkas nordligste områder på en aldeles nydelig vårdag. Helt perfekt føre pga kalde netter. Måtte det vare😍 Turen gikk fra Håsjømyra til Furubakken, videre til Langtjønnbua over isen på Langtjønna før retur til Håsjømyra. Ikke et menneske å se denne praktfulle vårdagen, men vanvittig mye elgspor. Jeg blir ikke helt venn med fjellskiskoa mine (i likhet med mange andre her inne som har Crispi Stetind) og valgte langrennsski (felleski), og det funka fjell. Med det føret som er nå er det bare å labbe ivei. Ganske snedig med tanke på hvor mye gjennomslag det var i påska.

Tur i Østmarka naturreservat fra torsdag til fredag for å suge inn vårstemningen i finværet. Svarttrosten, rødstrupa, rødvingetrosten og måltråsten bidro med taffelmusikk under måltidene og ellers musak i et flott landskap i vårløsning. Litt mere snø inne i Østmarka enn ventet, men det gikk greit å gå. Det tok bare litt mer tid. Jeg sover helst i min Hennessy Explorer Deluxe. Kammeraten min er ingen hengekøyer. Han er en dedikert telter.

Det var dødt i Jengelvatnet — antagelig litt for kaldt i vannet, men jeg fikk litt fisk nedover Blyvatnet og Djupvatnet. Se forøvrig bilder/rapport fra turen her:

Var høyere jeg. Sipmek var sommerlig. Jetnamsvannet vårlig, og Øvre Jetnamsvann/Ranserdalen var grå, trist, snøfull og isdekt. Men fjoråret vart svært unormalt da, såvidt jeg har forstått. Fisk fantes heller ikke forresten.

Man skulle jo tro at man ble lei av å fotografere de samme fjellsidene dag ut og dag inn .. men nei, alltid noe nytt å finne selv i ting man har sett tusen ganger før. Nytter ikke å utsette til i morgen, da ser det helt annerledes ut. Og skulle man bli lei fjellsider så kan man jo alltids variere med et reinsdyr ... eller for en kort periode en solnedgang i ny og ne, midnattssol om ei uke nå så da er det slutt på den morroa....

Kanskje her: https://minkarta.lantmateriet.se/ (tilsvarer norske kartverket) Du kan velge ulike kart oppe i høyre hjørne. De har og en utskrifttjeneste: https://kartutskrift.lantmateriet.se/

Ja, var det jeg fryktet. Er en ny carving øks fra gransfors, den er ikke å oppdrive i Norge, å pga kursen nå. Ble det ikke så gale å handle derfra. Sparte meg 150,- på kursen så får vi se om jeg er heldig å slippe unna momsen 🤌🏻😇

Takk til Kjetil66 for fin beskrivelse (2019) av bestigning til Breikvamsnosi, Koldedalstind og Hjelledalstind vinterstid. Kom meg opp til 1822 og Koldedalstind. Denne påsken forsøker jeg Hjelledalstind via hans blå stiplede linje. Gleder meg! Hilsen Ole

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊