Vinnerliste

Man finner dessverre ganske ofte ruiner av diverse "bushcraft" prosjekter ute i skogen. Det er ikke noe galt i å ha dette som hobby, men dessverre er det alt for mange som ikke rydder opp etter seg og lager konstruksjoner på plasser hvor det ikke er greit i det hele tatt. Hvis alle hadde praktisert sporløs ferdsel så hadde det vært bedre for alle. Dette gjelder også de som fyrer opp bål over alt og etterlater spor etter bålene.

Du må ta høyde for amerikansk adjektivinflasjon. "Amazing" betyr som regel middelmådig. Frykt ikke, vi kommer nok etter

Alternativt: * Stort fortelt = du kan ta av vått regntøy og sko, lagre dette før du klatrer inn i innerteltet. * Lite fortelt = du kan ikke. 😀(har tre telt med små fortelt)

Da ser det ut til at Helsport har fått plass et nytt reparasjonssenter Trondheim i følge oppdateringen på servicesiden: https://www.helsport.com/no/kundeservice/servicesenter/

Da tok jeg feil i det jeg trodde. Hold fuglehunder unna fugleleik blir min nye regel. Eller muligens hold idioter unna fugleleik.

Stort fortelt = Ekstra stangsett som spenner ut forteltet (dvs ikke er en av de stengene som går over innerteltet). Lite fortelt= forteltet skrår ned til bakken fra kant av innerteltet (Alle stengene går helt/delvis over innerteltet) Og forskjeller innenfor hver katetori selvsagt mtp størrelse på fortelt (Exped Orion har større fortelt en f.eks. Hilleberg Staika, men begge teltene har 2 fortelt av typen "Lite fortelt"). "Stort nok" er en personlig preferanse. Garantert ikke alle som er enige i denne inndelingen, men jeg bruker den for min del for å kategorisere ulike type telt.

Vår25 dukket opp på Facebook nå.

Som storforbruker av Helsportmateriell og bosatt i Trondheim er dette godt nytt😊

Føler vi er der allerede. Hilleberg soulo omtales som å ha romslig fortelt. Spørsmålet blir da: sammenlignet med hva?

Gjorde nesten det der. Fikk først svar fra en forhandler som kjenner de ganske godt... Han sier: "Det dær e to ganske like sekka. Dær begge har AG som e anti gravety bæresystem, som e godt ventilert å ska legge sæ langs ryggen. Aura har dog en nyere variant av AG dær dæm kalle paddinga for exoform, som vistnok skal være mykere, bedre ventilert å gi bedre støtte, tiltross for samme navn. Aura e litt lettere å dypere enn ariel sekken. Så e det litt forskjella som nesten ikke e værd å ta me som feks ariel har kompresjons mulighet i vannflaskeholdern, det har ikke aura. Mens aura kan skilte me et rom på undersia av lokket, det har ikke ariel. Så æ trur at uansett kordan av de 2 som velges vil man merke lite forskjell på dæm i bruk. Aura e en nyere modell, me exoform i bæresystemet som ariel ikke har, så det e vel det skarpeste argumentet for aura fremfor ariel. E man skikkelig gramjeger e den vel også rundt 100g lettere."

Dessverre hadde ikke orrfuglene det helt greit, jeg lå på samme leiken og gordonsetteren begynte å bjeffe kl 0500, da de første orrene ankom leiken og begynte å tchjooe, før jeg fikk se gordonsetteren i fullt firsprang over myra ett kvarter etterpå. Jeg rullet meg rundt i soveposen og sov ett par timer til. Snakket ikke noe mer med denne kællen, som eide gordonsetteren.

Dette er et offentlig forum og du skal ha folk til å si "ja, jeg krysset grensen" i en tid hvor reglene er mer flytende enn vanlig? Hva noen sier nå er antagelig heller ikke gjeldende for når du skal gå turen.

Jeg tror det må tolkes som «stort nok for meg», og det er jo subjektivt. Jeg har et eldre Ringstind 2 som jeg bruker alene sommerstid. Og da er forteltet «stort nok for meg». Men stort er det ikke! Stort fortelt mener jeg betyr at du kan sitte i forteltet og lage mat samtidig som all bagasjen ligger der. Mitt Spitsbergen 3 oppfyller de kravene.

Jeg har en tidligere utgave av denne: https://www.camelbak.com/recreation/packs/snow/CB-1355.html blir egentlig brukt til alt av mindre dagsturer.

Jeg gikk ikke gjennom Kyrkedøri på denne turen så det tør jeg ikke uttale meg om....

"Blandingshund og blandingshund"? Trådstarter stod visst overfor valg mellom 2 svært ulike hundetyper: Hvitgjeterhund: stor og Dk/S gårdshund liten og nevnte blandingshund - og så gik debatten av gårde. Morfaren min hadde DGS i Danmark i begyndelsen av 1900-tallet. Den gang ble den beskrevet som gårdshund blandet med glathåret Foxterrier. Siste ord må ikke nevnes for DGS folk! I min ungdom var jeg noen ganger til hundeutstilling med mutterens terriere. Det er i "småhundeklassen". Jeg undrer meg allerede den gang over de små hvite teppetissere ble frisert og ondulert med curlere og alskens kamme av damer som lignet på Eli Hagen - og var de ikke hvite nok fik de potetmjøl eller talkum i pelsen. så dommerne ble fornøyd. Om det var en hund innen i pelsen og dens egenskaper var visst ikke relevant. Det hvite fra talkummet kom vel heller ikke med i genene. Jeg kjøpte selv en svart buhund med rabatt, fordi den hadde en ekstra fortann, så den ikke umiddelbart kunne utstilles, men avleren mente jeg kunne trekke tannen og utstille den. Gene for ekstra tann blir formentlig ikke trukket med tannen. Deler av Buhundmiljøet mener, at svarte buhund bør bannlyses. Derfor var denne norske avler flyttet over grensen til de dype svenske skoger. Buhunde som ikke har renfarget pels duger heller ikke uansett, hvor bra kvaliteter de ellers har. Jeg var kjempefornøyd med denne hund i 17 år. En lenger oppe eier et herligt gatekryss, som er blitt tilfældigt til ut fra flere hundetyper uten noe mål eller motiv. Det bør prinsipielt ha en ganske stor genpool med varierte gener, hvilket skulle være bra for helsen. Andre konstruerer "blandingshunder" for å få "søte, snille/allergivennlige hunder som fx labradoddle. Der kan de så foredle og drive linjeavl til det sykelige. Avle wolffdog, tjekkisk ulve hund og finske Saarlos for at de skal ligne på (snille) ulver er etter min mening formålsløst, når flere huskytyper uansett ligner nok så bra og tross alt har kjente egenskaper. Hund er hund for i prinsippet er alle hunde samme rase, da de bla. kan få yngledygtig avkom. Det kan fx hest og esel ikke. De kan få muldyr eller mulesler avhengig hva som er far og mor, men de er golde og kan ikke få avkom. Så det er vel egentlig hybrider. Kanskje zebra og hest er en mulighet med litt genmanipulatsjon? Jeg vokste ved siden af hestestall med alt fra merkelig ponyer, Fjordinger og fullblods galopphester. De sistnevnte kunne sikkert få føl sammen, men det var selvfølgelig uønsket. Det er nesten grenseløst, hva de fint (inn)avlede hester kan ha av sykdommer. Man bør gifte sig med en veterinær, hvis man vil holde rasehest. (svigerdatteren ha ikke mindre enn 2 danske varmblod. Sønnen er dessverre ikke vet.) Hybrider er for meg noe med de unevnelige ulvehybrider, som iblant dukker frem i ulvedebatten og de er ikke ønskverdige. Men ulven er altså så tett på hunden, at de kan få yngeldyktig avkom. I USA kan formentlig hund og cyote også yngle. Jeg har 2 Alaska husky nå og bruker de som trekkhunder. Da både sibir, malamut, samojed og grønlandshund er NKK registrerte rasehunder er eksteriør riktig der. Det betyr så at i hvert fall for sibir, samojed må man sikre sig at de faktisk kommer fra hundekjører. Samojed sis i hvert fall i andre land - også sibir -, at være sledehundene, som har glemt at de er sledehunder. Utseende på AH er fullstendig underordnet! De fås med hengeører, oppstånde og et av hvert, samme med blå øyne. Noen ligner hyener og Inger Marie Håland hadde en som lignet på en engelsk setter på steroider. Bra de kan trekke! Og ikke er beheftet med sykdommer som hoftedysplasi. Hd vil bli luket ut med en gang. Inne for AH er det kommet typer med mye polarhund, tykk pels mm til langdistanse. Nordisk og Sprintmiljøet har krysset inn både jakthunder (pointer og evt mynder for fart). De er så korthåret og ikke så utholdende og springer til de falder om. Det er vel relativt få grønlandshunder i Norge og på et tidspunkt i forrige århundre ville noen ta inn hunder fra Grønland for å spe på genmaterialet. Men nei, NKK og deler av spesiaklubben ville ikke ha det for nå hadde man avlet frem en fin norsk Grønlandshund. Hundene på Grønland var ikke stamboksførte og ikke ordentlige grønlandshunder. Det skal sis at det er importforbud mot hund på Grønland nettopp for at hundene skal være som de er. "Innavl øker sjangsen for mutasjoner i genene" ? Njah, det vet jeg ikke om er riktig? Gener muterer tilfeldig (jf corona) og så hyppigere ved eksterne påvirkninger - fx. kemiske stoffer, radiaktiv stråling. Det skumle er ressesive gener som individet altså skal ha i dobbelt porsjon både fra far og mor. Jeg vet ikke om HD arves sådan, men man kan gennomlyse på kryss og tvers på en hund med 1 ressesivt gen for sådan for det vil ikke få sykdommen, men bære genet videre til det får avkom med en annen hund som også har dette gen - og så har vi et sykt avkom. Hos menneske arves blødersykdom sådan. Ganske sjelden i den almindelige befolkning, men bløder har herget i de inngifte europæiske royale slekter. Så innavl/linjeavl øker altså muligheten for mye dårligdom. Derfor ble jeg skremt, da jeg så at 2 damer med opphav i annen hundeavl hadde kastet sig over hundekjøring og Alaska Husky. De startet med så bra og søt hann og tispedatteren var like fin så de parret altså far og datter! Jeg håper, at dett er et isolert tilfelle i AH/hundekjører verden, som har stillet sig utenfor NKK. AH'er blir ofte stamboksført i det som hetter "stamtavlen". Ellers vil jeg anbefale, at man graver de 2 BBC dokumentarer frem om nedavlede hunderaser. "hundred years of breed"imrovement" Schäfer, alle kortsnuter mfl. Noah har jo her gått til sak mot disse spesialklubber, litt amerikansk kanskje, men en måte å gjøre oppmerksom på det. Mange vet. støtter det. Det finnes også en hjemmeside med gamle malerier og viktorianske fotos av hundetyper tilbake fra slutt 1700-tall. Man kan se hvordan disse spretne hunder er blitt nedavlet til karikerte trekk. Elgen

Er i den gruppa ja.

En ganske lang tur med mye "kultur". For ganske lenge siden var det snakk om en tur fra Tungenes og sørover. Siden vi ikke hadde gått den «nye» turveien fra Tanangerbrua til Møllebukta, var den med i planen. Sigbjørn sto på, og vi avtalte turen, og så utsatte greiene. I mellomtiden ble det også diskutert lengden på turen og vi fant at fra Tungenes ville det bli en – lang – tur. Om vi startet fra Visnes ville det bli en god del kortere, men fortsatt omtrent 15 kilometer. Siden både Anne Lise og Bestyrerinnen mente at 15 kilometer er nok på en dag, ble det til at dette vikke vi forsøke. Tirsdag var alle klar for tur. Vi, det vil si: Sigbjørn, Anne Lise, Bestyrerinnen og jeg kjørte til Møllebukta og satte igjen en bil og fortsatte til Vistnes. Det var litt vanskelig å finne en parkeringsplass, og vi endte ut med å stoppe på Vistnesturnet. Og fikk en liten kikk på dette anlegget. Som første «kulturelle» innslag var det fort gjort, men det skulle vise seg at «kultur» skulle følge oss gjennom dagen. Ikke noe galt i det, men det er ikke helt det vi hadde planlagt, men kjekt var det uansett. Siden vi ikke hadde «funnet» startstedet, tok vi en tur nordover først. Det første stykket rundt Vistnes var det sti i utmark, med enkelte stykker av gårdsvei. Helt greit å gå, men det kan være bløtt. Etter et par kilometer fra der vi snudde, kikket jeg opp på et skilt og så «Vistehåla». Helleren ligger et lite stykke opp for turveien, men vi måtte selvsagt oppom. En liten parkeringsplass og en informasjonstavle. Ingen store greier. Tydeligvis ikke mye besøkt. Etter Vistestranden gikk turveien delvis ute mot sjøen, men også gjennom boligfelt til Kvernevika. Mot Smiodden gikk turveien mellom sjøhus og båtstøer, og helt i sjøkanten. Rundt Smiodden var det god turvei. Antakelig anlagt i forbindelse med monumentet. Vi måtte selvsagt bortom en tur. Jeg hadde aldri sett dette før, og var imponert over størrelsen. Ved Kjøbenhavnerbukta sto neste «kulturelle» innslag for tur. En oppslagstavle viste vei til helleristninger, og også her måtte vi ta en tur (40 meter) bort for å se. Ikke lenge etter var vi ved Tanangerbrua og kunne se innover Hafrsfjorden. Vi hadde diskutert hvor lang turstien fra brua til Møllebukta egentlig var. Det viste seg ganske kjapt at Sigbjørn hadde rett. Stukket er omtrent 7 kilometer. Det er lett å gå på god turvei. Vi kom oss ganske greit innover langs sjøkanten. Meste parten av stranden var i bruk til båtplasser og sjøhus, eller hadde vært i bruk til naust og annet. Det var ikke mye igjen av vanlig strand, men enkelte badeplasser inne i mellom. Rundt Håhammeren hadde noen brukt imponerende mye penger på turveien. Veien var lagt utenpå berget over sjøen og var skåret gjennom fjellet. Flott gjort. Da vi gikk langs skytebanen kunne vi så vidt skimte Møllebukta en god kilometer lengre framme. Før vi kom så lang måtte vi forbi neste «kultur» innslag. Statue av fiskerkona fra Tananger som gikk med fisk til Madlaleiren. Vi hadde brukt mange timer på turen. Med en del småstopp og en spisepause ble det omtrent 4 timer. I følge Sigbjørn var turen på opp mot 16 kilometer. Innholdsrike kilometer og en flott tur i godt vær. Vi var i hvert fall godt fornøyd da vi sto på parkeringsplassen ved Møllebukta.

(min uthevning) Erindrer at vi forsvaret lærte at når vi satt turniké så merket vi den sårede (skrive feks med "fettstift" i pannen) med T-DTG (eller var det TP-DTG?), hvor T står for turniké og DTG for dato-tids-gruppe som angir når den var satt. For eks: T-MAN1300ZAPR, dvs: turniké satt mandag kl 13.00 Zulu-tid i april -slik at de som tok i mot den sårede på oppsamlingsplass kunne vite når turnikeet var satt (om turniké om Zulu-tid, om, DTG) Sammer her. Lyttet forøvrig nettopp til "et eksempel" på hvor viktig førstehjelpkunnskap er. Hørte på en podcast fra NRK, Hele Historien og episoden 22.juli del 1 (av 8). https://nrk-pod-pd.telenorcdn.net/podkast/podcastpublisher_prod/hele_historien/[...]MP3.mp3 Hør 25 minutt ut i episoden om han som ser blodspruten stå ut av armen og om de som forsøker å hjelpe han.

Hei Et råd til trådstartere ut over diverse stabilitets teorie,r kan jo være at melde sig inn i en kajakkklubb og utprøve ulike typer innen kjøp av egen kajakk?? Elgen

Kjekt å høre. Det finnes også noen grupper på "fjesboka" som har mange (gamle) bilder: "Stavanger før i tiå"

I hovedsak så er jeg enig i dine utsagn. Men jeg vil også påpeke at det finnes miljøer av brukshund eiere som er langt mer oppegående og dyktige på avl enn hva som er normalt innen rasehundavl. Den gjengse oppdretter av rasehunder får sin planlagte avl velsignet (i bestefall) av NKK og vet ingen ting mer enn at NKK har velsignet prosjektet. Men i en del brukshundmiljø, hvor ikke rase er viktigst, er kompetansen på avl veldig høy. Etter min mening er det ingen som har ødelagt så mange gode sunne hundetyper som rasehundmiljøene med kennelklubber verden over i spissen. For ordens skyld så er vi helt enige i at avl på søte hunder for at de er såååååååå søte ikke er noe bra kriterie.

I denne pandemi situasjonen vi har havnet i, har belastningen på naturen økt markant. I nærområder rundt Oslo er det helt tydelig at det er nybegynere, som prøver noe nytt ved å drive friluftsliv. I Østmarka og Nordmarka hugges det ned helt friske levende trær, og gjett hva de skal bruke det til; VED! Jeg spurte ett par karer om de fikk det til å brenne, men det gjorde de ikke. Jeg nevnte at fersk ved ikke brenner, men det forstod de ikke, for " de kjøpte jo tilsvarende ved på både maxbo og plantasjen til bruk i peisen hjemme. " Det toppet seg da jeg møtte på en kar med motorsag, som sagde ned ei levende trollsk gammalfuru, hengende over ett bekkutløp, som sikkert var flere hundre år gammel. Han skulle sage, hugge og "gjøre klar ved til en tur til helga". Møtte også en kar som skulle på orrhaneleik med sin gordonsetter, jeg spurte om han ikke var redd bikkja skulle bjeffe eller skremme fuglene, men dette tok han med knusende ro fordi " en gordonsetter var jo en fuglehund". Traff også ett par som risset inn sine intinialer i ett stort tykt tre, helt inn til stammen. Det gjorde de alle steder de hadde vært i skogen. Men de fleste jeg har møtt har hatt de dyreste klesplaggene, dyreste ryggsekker og telt for å legge seg til øverst på Himalaya. Det virker som det er lett å innhente informasjon på de dyreste friluftslivtingene, men å innhente informasjon om generell friluftsliv er vanskelig. Jeg tror det er ett potensiale der ute nå, ved å starte opp en eller annen friluftslivsskole. Stakkars norsk natur og dyreliv, og stakkars oss som må se hvilke skader naturen påføres i disse tider. "Allt var bedre før"!

Enig, helt på sin plass. Naturreservater i Oslomarka ser jeg stadig vekk er blitt "lemlestet" på samme måte også. Bare se på Øyungskollen som er del av Mellomkollen naturrreservat. Temmelig nedslipt for trær. Samme med Nordre Krokvann-området i Østmarka som er et populært område å slå camp. Jeg tror det er en fordeling av både idioter og mangel på informasjon om områdene. På naturreservat-skiltene ved de åpenbare inngangene til områdene står det ofte bare i liten tekst at hogst av både levende og døde trær ikke er tillatt. Og det står bare på noen av skiltene. Det kunne nok med fordel vært noen "forbudt"-skilt også, men også sosiale medie-kampanjer som fokuserer mer på informasjon om dette, og ikke bare hvor fint det er å "båle" i marka. Regler som gjelder for de ulike områdene og generelt er ikke nødvendigvis allmenn kunnskap, så det er forståelig at ikke alle henger med. Bare noen enkle søk på "naturreservat regler/lover" finner man veldig mye tørt innhold uten konkrete oversikter over bestemmelsene. Jeg kjenner jo svært lite til dette selv, annet enn det med hogst som generelt ikke er greit, selv på døde trær i disse områdene. Utover det gjelder vel hogst ved tillatelse fra grunneier, som heller ingen følger noe særlig har jeg inntrykk av.

Dette er jo litt av baksiden av medaljen, når vi i Norge sannsynligvis har verdens beste allemannsrett. Vi blir så vant til å tenke at vi har lov, at vi glemmer at det er grenser for hva vi har lov til. Jeg må jo innrømme at jeg av og til stusser litt over alle tursag-diskusjonene her inne. Det er ikke store tingene man skal bruke en tursag til før man er utenfor det som er dekket av allemannsretten (særlig i nasjonalpark, men også generelt på privat eller statlig grunn). Jeg bruker utelukkende tursagen min til å fjerne greiner og småtrær som i løpet av vinteren har lagt seg over etablerte allerede stier. Til og med dette er vel egentlig utenfor allemannsretten, men greit fordi det skjer i samråd med grunneier. Det er ikke lett å få hele bildet i den artikkelen det linkes til, Det kan jo virke som om disse har "handlet i godt tro" og tenkt at de gjør verden en tjeneste ved å bygge bro over en bekk som er vanskelig å forsere. Da er det jo selvsagt trist å bli bøtelagt, men ved siden av informasjon om allemannsrettens begrensinger kan jeg ikke se hvilke andre virkemidler man har for å bevare urørt natur. Det må dessverre koste litt å ikke ta den ekstra sjekken på hva som er greit, Jeg vil oppfordre alle til å ta en ekstra kikk på allemannsrettens goder og begrensinger. For eksempel her: https://www.dnt.no/nyhetsarkiv/489-bruk-allemannsretten-men-flg-reglene/

Man skulle jo tro at man ble lei av å fotografere de samme fjellsidene dag ut og dag inn .. men nei, alltid noe nytt å finne selv i ting man har sett tusen ganger før. Nytter ikke å utsette til i morgen, da ser det helt annerledes ut. Og skulle man bli lei fjellsider så kan man jo alltids variere med et reinsdyr ... eller for en kort periode en solnedgang i ny og ne, midnattssol om ei uke nå så da er det slutt på den morroa....

Jeg vil anbefale å ta en titt på Osprey Escapist-serien. Har brukt 25 og 32-literen i mange år nå, og synes de er perfekte til alle typer småturer. De nevnte liter-variantene har et eget, adskilt rom i bunnen for klær, sovepose, eller annet. Samt mange smålommer inne i sekken, på den ene skulderremmen og på hoftebeltene. 32-literen bruker jeg som dagstursekk/fisketur, mens 25-literen er med meg daglig på jobb, samt når jeg sykler meg en lengre tur.

Du kan sjekke ut sekkene til Klattermusen med rullelokk. Ved bruk av rullelokk synes jeg sekken blir meget fleksibel, om du en dag fyller sekken bare litt, og en annen dag full. I tillegg gir disse rullelokkene ett par liter ekstra ved å bare lukke lokket, uten å rulle. Meget gode hoftebelter på disse sekkene. Lykke til med valget ditt.

ville også valgt større heller enn liten sekk - kanskje man er 2 på tur en dag? eller en starter med mye klær(feks vindjakke/anorakk) som en vil slenge på sekken på hjemturen.. Jeg bruker damemodell av talon 30 (Tempest)- greit å kunne legge jakke/fuktige klær under lokk eller i meshlomme i den. Lar også dunjakke ligge i pakkpose relativt ukomprimert siden det jo er plass Men merk at den har nettingplate i ryggen - antar det samme gjelder for talon 22? Dette kan være litt klønete med snø? LEgger en fra seg sekken kan nettingen fylles med snø når en skal gå videre... Om det skal være dedikert langrennsekk er det gjerne bedre med glatt ytterstoff?

Jeg bruker Osprey Talon 33 til dette formålet, og syns den fungerer veldig bra. Den er lett, solid, praktisk og er veldig komfortabel på ryggen. Jeg så også på Talon 22 først, men valgte 33 fordi jeg ville ha topplokk samt ha plass til Fjellduken Thermo dersom det skulle bli nødvendig. Den har også lomme til drikkeblære, tre praktiske stretsjlommer på utsiden, og komprimeringløsning som fungerer bra. Talon 33 har justering av rygglende om du synes den blir for kort (dvs. hoftebeltet havner for langt opp).

Hjertelig takk, det betyr mye!

Klart det Den til venstre er original og brenner fint med bensin. Den til høyre er tilpasset parafin.