Vinnerliste

Måneskinn over påskecamp på Nadjetjavri

Vår i lufta og blå himmel Det var klart at det ville bli en treningstur rundt Lifjellet denne lørdagen. Trening er bra, og siden nesten alle turene kan være en treningsrunde, er det ingen ting i veien for at også denne runden ble en det. Li-runden er passe lang og passe tung for trening. Det tar meg minst to og en halv time og det går opp og ned, med en solid bakke opp til toppen. Den krever pust og høy puls. Med en fart på 4-5 kilometer i timen, noe som ikke er usannsynlig bare sti og terreng samarbeider, så ville det ha vært omtrent 10-12 kilometer rundt- Det er bare 9 kilometer, og det sier noe om forholdene. Nå er det selvsagt hardhauser som løper rundt på omtrent en time – uten sekk og med lette sko. Jeg er ikke en av disse... Dette året varte vinteren til langt ute i februar. Det har vært forholdsvis kaldt til nå, men med en god del skikkelige soldager. Lange lyse dager gir vårfølelse. Selv om vi ikke er kommet lengre enn i slutten av mars, tok jeg meg i å lytte etter gjøken. Det er nå minst en måned til. Likevel er vårtegnene lette å få øye på. Vipa er kommet. Det lukter hevd på Jæren og skyggene er ikke lenger like lange. Vårturer rundt Lifjellet betyr kontroll av en bestemt bjørk som vokser på et svaberg ute langs fjorden. Bjørka står i le for det meste, og står likevel så åpent at det får sol nesten hele dagen – om sola skinner altså. Denne spesielle bjørka får skudd og blader nesten før alle andre. Jeg følger selvsagt med på utviklingen. Denne gangen kunne jeg se grønne skudd, men ikke «museører» en uke med godt vær så vil denne spesielle bjørka nesten være grønn. En flott lørdag, med sol og forholdsvis varm vær, ville jeg ikke være alene på Dale. Det kom likevel som en overraskelse at parkeringsplassen omtrent var full. Det sto biler på de vanligste plassene, og fotballbanen holdt på å fylles opp. Det var selvsagt masse folk rundt husene på Dale, men ikke lenge etter at jeg kom meg inn i skogen, ble jeg alene. Ikke et menneske å se før jeg kom til Sprettraubakken. Oppe i bakken var det flere partier på vei mot toppen. De bakerste så litt skeptiske ut. De stoppet opp flere ganger og kikket oppover. Det er bratt og det er bart. Ingen grei bakke om det er vått – syne jeg. Det kom selvsagt en kar sprettende forbi i henget mot nord. Det er nesten så jeg misunner ungdommen. Hadde jeg trent i min ungdom så er jeg sikker på at.... På toppen var det folk og enda flere på vei mot toppen. En god del snakket «utenlandsk». Kjekt at også innvandrere også kommer seg ut i naturen. Inne i skogen nedover mot Dale var det rørt og fine forhold. Det ble til at jeg jogget nedover bakkene. Det er faktisk lettere å småspringe i bakker enn å gå, og så tar det mye mindre på knærne. Nok så nøyaktig 2 1/2 time denne dagen. Det er jeg godt fornøyd med. Det er i alle tilfeller veldig enkelt å finne forklaringer på hvorfor det ikke gikk kjappere. Det har jeg holdt på med i noen år.

Da ble det endelig padletur igjen, der hadde jeg så godt grunnlag før behandlinga at det ikke er helt elendig etter heller. Så det ble en fin vårtur mellom øyer, holmer og skjær, der jeg jevnlig hørte tjelden og til tider også storspoven. (Muligens småspoven også, jeg er ikke så flink til å skille mellom de to på lyden dessverre.) Hele turen HER i bloggen.

Årets første telt overnatting på hemmelig strand i Oslofjorden, 30/3. Fantastisk temperatur på 17 grader gjorde at vi kunne sitte ute med tynne dunjakker til mørke kom snikende. Flott å bli minnet på hvor dårlig søvnen noen ganger kan være i sovepose....

Femundsmarka i dag. Fra Synnervika til Lorthølbua. Pill råtten snø og nummeret før det er overvann på Femunden om denne varmen fortsetter. Heldigvis fant vi et hundesledespor å følge og slapp å stampe oss gjennom den råtne snøen.

En grei mil. Etter to dager med bare korte turer, var jeg klar for en litt lengre tur. Som er litt vanskelig å finne – om jeg ønsker en tur litt utenom de vanlige. Strandtur blir det for mange av, og Høgjærern ble benyttet for bare en dag siden. Broderen og jeg går ofte runden fra Sælandsskogen til Blåfjell og Bjødnali og så tilbake til bilen rundt Sjelset. En grei tur, med en bakke som får opp pulsen, og passe kjapp. I underkant av to timer. Nå er det mulig å forlenge denne standardturen. Det er mulig å gå rundt Engjavannet, og dette gjør turen omtrent 3 kilometer lengre. I tillegg er denne ekstraturen virkelig flott. Jeg bestemte meg fort for at det skulle bli denne rundturen. Nå var det ikke direkte sol, helst overskyet, og selv om YR mente det ville bli solglimt, så var, og ble det en grå dag. Yr fikk heldigvis rett i at det ikke ville regne. Bakken opp mot Blåfjell var som vanlig lang og drøy. I tillegg var det en del vann i stien. Heldigvis kjøpte jeg skikkelige sko sist jeg gikk til anskaffelse av nye. ALFA Impact, som selv etter 16-17 måneder fortsatt holder vannet ute. De gamle ALFA Walk King holdt sjeldent mer en 8-9 måneder. Når skoene i tillegg henger skikkelig bra på vått fjell, så sier det seg selv at det neste paret også blir Impact. Selv om prisen er mer enn stiv. Det ble nærmest vassing gjennom myrene nedover mot Urdådalen og videre mot Bjødnali. Fra Bjødnali til skogen er det vei, og det byr ikke på utfordringer – bortsett fra at det er en stor flokk med høylandkveg ute ved «Skogen». Jeg drar på en stokk.... Ved stidelet mot Lauvlia, satt det en gjeng med bålet i gang. De hadde kommet fra Snorestad og ville samme vei tilbake. Det er ikke mer en omtrent 5 kilometer hver vei, og mye på traktorvei, men det tar uansett tid. Ved «skogen» er det slutt på vei og det er i tillegg lite sti å se, men stykket uten vei/sti på nordsiden av Engjavatnet, er ikke mer en en drøy kilometer – som tar tid. Denne gangen var ikke den lille bekken så «sint» som sist, og med et par lange steg kom jeg greit over. Småfuglene var på plass. Det hørtes fuglekvitter omtrent hele tiden. Jeg hørte også en karakteristisk lyd, men jeg kjente ikke fuglen. Gråspett – sa eksperten – etter beskrivelse, og det stemte. Da jeg sto på veien mot Sjelsett, etter å ha kommet rundt Engjavatnet, var det på tide med en liten oppsummering. Det hadde gått greit opp bakkene, og rundt vatnet hadde jeg ikke hatt problemer. Med syv kilometer bak meg og tre kilometer igjen, var jeg fortsatt i god form og hadde ikke problemer med beina. All turgåingen i det siste har i vert fall gitt et godt grunnlag for slike turer som jeg var på denne dagen. Jeg ga nok på nedover bakkene og bortover mot Sælandsskogen, men nedoverbakke svikter ikke pusten, og på flatene er det greit å holde litt fart. En kjekk tur i godt vær.

Colemanfuel, "renset bensin", etc. er nafta, et raffinert produkt av råolje, som kanskje er grunnen til den høye prisen, men kan også lages av andre råstoffer Alkylatbensin er laget av gass, "cracket", gass som gjerne er et biprodukt fra oljeraffinering, som produksjon av nafta og annet drivstoff. Tilbud og etterspørsel er kanskje også en grunn til den drøye prisforskjellen. Bremserens fra Biltema er et billig alternativ om man absolutt vil ha colemanfuel, white gas, renset bensin et al.

Det bør ikke by på problemer. Men dersom du tenker på å strekke dagene inn i de mørke timene vil jeg på det varmeste anbefale et par hodelykter så du synes godt. Brukte gjerne minst en forover og en bakover da vi drev med pontongbåt i det området....

Jeg har også Åsnes Cecilie ski og bruker hovedsaklig Åsnes 40mm Race mohair kortfeller. De er laget for bedre glid, og det fungerer veldig fint for meg som bruker skiene med pulk, men i ganske lett fjellterreng og ikke er glad i å smøre ski. Jeg har også 45mm syntet kortfeller, de er såpass tråe at det skal bli ganske så varmt og vått før jeg skifter. Kanskje jeg burde hatt dem smalere, men tenkte ha noen med skikkelig feste og forhåpentligvis ikke behøve langfeller. Men er det snakk om endel vassing, så ville jeg nok bitt i det sure eplet og byttet til syntet. Den eldre typen fellefeste på Åsnes ski er jeg ikke noe kjent med..

Felleføre hvis du har nylon. Hadde nok uansett tatt med klister ja. Hvis du impregnerer og vokser fellene så kan det være litt dårlig glid de første meterne før det "setter" seg.

Måtte bare komme meg ut før mildværet skulle sette inn, det gikk ganske så akkurat. Ble overnattingstur med ski og pulk, ikke langtur men så lenge jeg ikke ser bilen er det greit. Bare sånn det er for tiden. Mer HER i bloggen.

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Lys! Svalbard er ordentlig fint om dagen!

Jeg har visst glemt å oppdatere her de siste turene jeg har postet, men det er nå stort sett småturer det går i nå. Men mer til fots enn ellers, siden det er oppovermusklene som mest trenger opptrening nå. Men har altså både padlet (og rullet) i heimfjæra (HER), jeg gikk en tur i marka opp til Turlagsstua (HER) for å se hvordan det var der ennå, og så var jeg en liten tur på Brannknausen (HER) sammen med venninne og venninnehund. Nå har jeg akkurat postet en liten tur på det som kalles Kollen, som bikker 300 meter over havet såvidt. Nå startet jeg ikke helt nede ved havet, men det ble nå noen høydemetere likevel. 👍 Det var et fint sted å parkere og gå på tur, så det gjør jeg sikkert flere ganger. HER i bloggen nå.

Tror det kanskje er til hjelp om du beskriver bruken. Jeg er veldig fornøyd med mine m77, men siden du har disse fra før så antar jeg at du leter etter noe annet for en annen type bruk.

16,5 DR kan fint padles alene på turer slik du skisserer. Det gjelder bare å laste den riktig. Jeg har padlet mange turer sammen med turkompis som padler sin 16,5 alene, mens jeg padler min 15 foter. Se her f.eks. fra en tur her i Femundsmarka/Rogen for et par år siden. Når det er sagt, ja så kan en packraft nok fungere kanskje enda bedre i et landskap som Femundsmarka/Rogen og aksjonsradien kan enklere eller lettere utvides. Det skal nemlig prøves til sommeren er planen for min del. Packraften er klar for en ny tur i grenselandet.

Det var nu en stund sedan jag gick turen men jag har visst glömt att posta bloggen om den här. Jag gick Norge på langs i fjor sommer från Lindesnes till Nordkapp. Ganska standard rutevalg utenom noen små snarveier over Hardangervidda och Finnmarksvidda. https://per2019npl.com/