Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 26. mars 2021 i alle områder

  1. Glødende kull er en CO maskin uten sidestykke. Så det er ikke noe du bør gjøre.
    5 poeng
  2. På vinterstid med pulk gjør jeg det rimelig enkelt. En av disse: https://www.staypro.no/el-belysning/elfordeling-og-stromforsyning/elskap/elskap/honda-eu-22i-stromaggregat-1540002?channable=00a9f2736b7500313534303030327a&VAT=1&gclid=Cj0KCQjwjPaCBhDkARIsAISZN7Q8R76Fe-V35i0FEo4kjbmk0UBt6Z6PIN6x9_oWrMREdBp6A8ra7jgaAr7TEALw_wcB Og en av disse: https://www.elkjop.no/product/hjem-og-husholdning/kaffemaskin-og-espresso/kaffemaskin/286915/jura-e8-kaffemaskin-jur15364-mork-inox?&scid=SEM6284&gclid=Cj0KCQjwjPaCBhDkARIsAISZN7REeoqZfa_q7xKDt1Wpsa_9dwoWimsz8Fna6bOs2PEXg1mvin9xOU0aArp0EALw_wcB&gclsrc=aw.ds Blir ikke enklere
    4 poeng
  3. Etter diverse purringer fra fjellsport sitt salg så gikk jeg i fella. en stk Marmot Limelight 3p på vei i posten
    2 poeng
  4. Jeg opplever dette "fenomenet" spesielt når det er plussgrader dagtid, kram eller bløt snø/kryssing av islagte vann m overvann, og utover ettermiddagen og kveld kommer minusgradene, da fryser de små "hullene/lommene" , som er fyllt med våt snø, i bindingene. Da er ovennevnte butan varmer ideel.
    2 poeng
  5. Støtter deg 100% @Marius Engelsen at en tett levegg oppleves mye lunere når det blåser litt, og at det ved det Sinteff/byggforsk skriver oppleves mer konstant trekk. Samtidig så oppfører kanskje turbulens seg mer markert i sterk vind, og det blir merkbar effekt i snøvær? Bildene nedenfor er fra sist snøfall her hvor det blåste mye. Vi har U formet overside av huset (ene enden lenger en den andre) med 2 inngangsdører tvers over hverandre nederst i U'en. Her legger snøen seg opp etter den ene døra, og en haug forran (ikke helt inntill) den andre døra som har litt mer tak over og i en haug 2-3 meter ut på gulvet når vindretningen er "riktig". På motsatt side av huse hvor det bare er en langside legger snøen seg stortsett jevnt uansett vindretning. Har sett en del elde hus og hytter på fjellet som har noen fine konstruksjoner som er bygget for å "lede bort" snøen, en del av denne kunnskapen/forståelsen er nok ikke like god hos yngre generasjoner (inkludert meg .),
    2 poeng
  6. BC Auto sitter iallefall som støpt etter en tur over usikker elveis i 20 minus...
    2 poeng
  7. Fortsatt flekker med vinter. Etter en kjapp og grei tur på mandag, lurte jeg på hva jeg skulle finne på tirsdag. Jeg hadde liksom gått de fleste enkle og greie turene. Skulle jeg forsøke meg på en av de litt lengre. Jeg ble ening med meg selv om å ta turen fra Tovdal til Steinkjerringå. Ikke en riktig langtur, men en grei tur på omtrent 11-12 kilometer. Bestyrerinnen hørte om planene, og kikket ut vinduet. Været var neset bra. Bare noen skyer enkelte plasser, og det så ut som omtrent vindstille. Hun bestemte seg kjapt for å bli med. Planer er greit, men da vi kom opp ovenfor Undheim, og fikk se ganske mye snø, snudde vi kjapt på opplegget og kjørte til Holmavatn for å ta den tradisjonelle runden. Fra Holmavatn til Synesvarden og så til Steinkjerringå, så tilbake til bilen. Selv med en avstikker til selve statuen er turen «bare» på omtrent 8 kilometer, men vil ta oss opp mot to timer. Det er god sti, men mesteparten går i terrenget. Turen går i lett terreng og bakkene (og det er bakker) er slake og greie å komme opp. 4 kilometer i timen er grei fart for Bestyrerinnen og meg. Det var andre biler på parkeringsplassen, men merkelig få. Det har den siste tiden vært mye mer folk på tur enn tidligere. Denne dagen manglet turfolkene. Det skulle vise seg å være mindre folk på tur enn bilene viste. Ved parkeringsplassen lå det en haug med planker, noen oppskåret i passe lengder. Andre ganske lange. Det var tydelig at noen holdt på å forbedre stien med å lage gangveier. På en papp-plate var det oppfordring om å ta med noe av materialer ti minutter oppover stien mot Synesvarden. Heldigvis heiv jeg opp i sekken en del plank, omtrent så mange som jeg mente sekken ville tåle. Det ble omtrent 15 kilo på ryggen. Jeg traff to av karene som jobbet. De var opptatt med bæring. Planken kom jo ikke på plass av seg selv. Mitt lille bidrag vart jo ikke mye. Det viste seg at en av karene kjente meg igjen fra forrige gang jeg var med på bæring av plank her oppe. Virkelig flaks at jeg da hadde plank i sekken. Det var ikke lange strekket jeg bar, men siden Bestyrerinnen var med, gikk vi videre og ikke ned for å hente mer. Selv om det ikke hadde vært frost hjemme på en stund, lå det igjen enkelte fenner på Høgjæren. Vi måtte krysse noen, og det var tydelig at andre hadde gått før oss. Dype og skitne spor. Det ble ingen stopp på Synesvarden vi fortsatte nedover mot Steinkjerringå. Det ble kaldere da vi fikk vinden på oss. Selv om sola skinte og det var en del varmegrader – hjemme, så ble det kaldt. Litt lengre ned og i le av trekken fikk vi en skikkelig vårtur, så lenge det varte. Ved Steinkjerringå traff vi to jenter, som også ville ta turen rundt, men i motsatt retning av oss. Merkelig nok var det ingen andre ute på tur. Spesielt mellom Holmavatn og Steinkjerringå, pleier det alltid å være andre. Selv med kuling og nedbør treffer vi vanligvis folk her. Det ble nye fenner, men ellers en grei tur tilbake til bilene. To timer og tung sekk – et meget kort stykke.
    2 poeng
  8. Om ikke du har andre sovesposer selv så hør med andre om du kan låne en voskensovepose til å ha utenpå barnepose tilsvarendede oppsettet du skal brukse selv? (Gitt at du ellers er dekket for mesteparten av bruken)
    1 poeng
  9. Jeg har med (ihvertfall synes jeg det selv) stort hell kjøpt fleece i metervis og sydd innerposer. Billig, enkelt og veier (alt er relativt) lite og er godt komprimerbart. Bedrer komforttempraturen merkbart.
    1 poeng
  10. Trur jeg starter en ny tråd og spør om tips til pulk i steden. Kan ikke gå på ski med en ikea-pose i hver hånd. Har alltid hatt litt lyst på esel også. Det får i såfall erstatte pulken på barmark. Takk for tips. Dette ble hverken så enkelt- eller så billig som jeg hadde tenkt meg, men det viktigste er å finne gode løsninger 😂
    1 poeng
  11. Hei Selv om jeg ikke er lettpakker er der grenser for hva jeg vil bære med. Derfor blir det mest te og litt pulver kaffe. Enig i at te-poser stortsett er oppfei fra teplantasjen. Man kan ha te blade og evt. et te-egg/-sile med. Men så bruker jeg sterk te, som får et lite oppkok - tvert mot all te religion. Det er Sibirsk Taiga te, gjerne med litt tørrmelk, sukker/honning evt salt i stedet for sukker. Det er litt dårlig med Yak-smør her i Norge. Jeg har ennå ikke funnet den perfekte kaffe her i landet. Beste jeg har fått er på cafeer i Amsterdam: ikke for mørkbrent og aromatisk - og så får man som regel en fin krydderkake til. Elgen
    1 poeng
  12. Hilleberg Niak med footprint og tarp 10 UL 🥰 Grønt, kjøpt på finn En grei oppgradering fra Naturehike CloudUp 2 for meg og bikkja
    1 poeng
  13. Hei Uheldig med snøfonn rett foran inngangsdøren😜 Nå er det vel litt forskjell på levegg til kaffen på terrassen og levegg for anti-snøfonn og-rusk på og i teltet? Der kan jeg stadig se at huller kanskje kan ha en funksjon. Jeg har bare bygget snøhule i hagen😉
    1 poeng
  14. Kan bekrefte at Fjøl XL passer perfekt i Hilleberg Keron.
    1 poeng
  15. Satt her plutselig med en Lars Monsen-kjele jeg og, 1100ml utgaven. Siden det er flere andre utgaver der ute med andre logoer til salgs på det norske marked, så er det noen som og kaller den for 900ml.. 1100ml er helt opp til kanten, mens 900 ml er øverste mål på måleskalaen. Ser samme tendens på 1600ml kjelen, der andre heller skriver at den er 1500ml, da det er øverste mål på måleskalaen. Og måtte jo teste om måleskalaen var riktig. Og det viste seg at her stemte det ganske så bra! 900ml i målebeger ga 900ml på skalaen i kjelen, og på vekta..
    1 poeng
  16. Sammen med en gjeng fra Klepp Frivilligsentral Det kan ikke stikkes under en stol, at som pensjonist blir det mange timer hjemme i stua. Selv med tur nesten hver dag, så blir det lite aktivitet utenom. Sosial kontakt blir nesten borte – spesielt i disse koronatider. Bestyrerinnen gjør noe med dette. Hun er med i Klepp Frivilligsentral, og gjør en innsats der det trengs. Det blir i vert fall mer kontakt med andre enn ved å sitte hjemme. For noen år siden gjennomførte Bestyrerinnen et prosjekt der hun og Anne Lise gikk langs stranden fra Tungenes til Egersund – over flere dager. En flott men krevende tur. Nå dukket det opp et prosjekt som kunne kombinere disse tingene. Frivilligsentralene vil samle folk på en vandring fra Tungenes til Sirevåg. De har kaldt prosjektet «Strandvandring 2021». Det er meningen at dette skal være et tilbud til «alle» og derfor vil etappene være på omtrent 5 kilometer, og med stopp for kulturminner og – ikke minst – mat og kaffe. Bestyrerinnen meldte seg – selvsagt – som turleder, og mente ganske bestemt at jeg også skulle stille. Jeg er litt skeptisk til slike prosjekter, men.... Klepp Frivilligsentral skal ha ansvaret for etappen i Klepp kommune, og ønsket at «frivillige» skulle prøvegå de forskjellige etappene. Onsdag klokka 12 samlet det seg en gjeng på Hellestø for å gå de to første. Planen var å gå til Sele for å ta langs Borestranden til Fuglingene og videre til Reve havn. På forhånd hadde vi blitt enige om at dette antakelig ville være to etapper. Hver på omtrent 5 kilometer. Det var en flott vårdag med sol og litt dis, men som så ofte, det blåste fra sør. Ikke veldig kraftig, men nok til at det ble litt «oppoverbakke» ute på åpne stranden. I tillegg var sanden litt løs. (Det pleier den ikke å være på Hellestøsanden.) Det ble litt tyngre tur den første delen, enn tenkt. Nesten halvveis mot Sele havn, tok vi en avstikker bort til Steinstjerna, også kaldt «Dødssjernå». Antakelig en grav fra 300-600 e. kr. Den er ikke undersøkt, men delvis bygd opp igjen i 1935. Siden vi hadde tenkt oss et stykke denne dagen, ble det ikke pause ved Sele havn, men vi fortsatte over brua og ut på Borestranden. Der var sanden løsere og vinden friskere. Vi kom oss likevel greit sørover. Ved parkeringsplassen for Borestranden ble det stopp og pause. Noen av oss sa takk for følget og måtte forlate resten av gjengen. Sosiale krav gjorde det vanskelig å bli med videre mot Reve havn. Resten av følget tok sørover på innsiden av sand-dynene. Her var det mye greiere å gå og litt le for vinden. Ute ved Fuglingene tok vi over dynene og tilbake til stranden. Vi hadde hørt mye fuglekvitter fra trekkfugler på veien sørover. Et skikkelig vårtegn, tillegg til lukta av hevd som lå over landskapet. På en sandvoll som vendte mot sør og sola, fikk vi oppleve et annet. Der var det en masse hestehov i blomst. Våren er kommet til Jæren. Resten av turen gå i et landskap noe ulikt det vi hadde passert. Her går stien på gress-sletter og med en strandbrink dominerende over. Stranden er stein og rullestein. Noen steder går også stien i rullesteinene. Der er det ikke alltid like lett å holde balansen. Gjengen som surfet på bølgene ute i sjøen hadde ikke problemer med det. Vi kom fram til Reve havn i god form, etter omtrent 11 kilometer. En skikkelig grei tur en flott vårdag.
    1 poeng
  17. Det er ett sted på fjellet vi ofte ligger 3-5 dager med camp. Erfaringsmessig veksler vinden mellom 2 retninger når det blåser mye. Vi bygger derfor gjerne noe som kan minne om en J ca 3 meter fra teltet om det er meldt litt vær. Første gang vi følte vi trengte litt le her ble det først laget vegg som tok vinden og så ble den forlenget ut for kortveggen av teltet etter som det dreide litt. Vi har på denne måten aldri vært plaget med at det har lagt seg noe snø på teltet verken når det snør og blåser eller det er mye føyke. Det skal sies at det gjerne kan brukes litt mer energi på å lage vegg år man har camp en tid enn om man går tur med nytt teltoppslag hver dag. Derfor ender vi gjerne med noen gigantiske byggverk. Selv om vi kanskje bare bruker den en uke så er vi faktisk i samme område gjentagende ganger på dagsturer mot våren når dagene blir så lange at man får grei nytte av å gå inn og være på dagen og gå ut igjen på kvelden. Dermed kan vi observere at det til nå ikke har fylt seg opp med snø i området innefor borgen selv etter noe tid. (Med unntak av jevnt lag når det en sjelden gang snør rett ned.) Nuh begynner sikkert de som frekventerer sidene her mest å bli lei av dette illustrasjonsbilde, men det er ganske beskrivende for vår type vegg): Tror vi skrittet den opp til å være 12-13 meter i lengde om jeg ikke husker feil... Dette er dog ikke ment som noen fasit. Det kan være andre faktorer også.som påvirker vind og turbulens på stedet som gjør at vi får disse erfaringene...
    1 poeng
  18. Ah, smart! Superlim i forkant og neglakk etterpå var et godt tips, takk!
    1 poeng
  19. Ser for meg at det som duger best for lange folk er f.eks Keron, Kaitum, Fjallraven Keb og Helsport Spitsbergen - telt med helt rette endevegger i begge kortender av innerteltet. Fjøl XL skal passe inn i vårt Spitsbergen hvertfall. Utgår med høye kneløft i Soulo.
    1 poeng
  20. Dette er vel standard løsning for deg i enkelte telt? 😄
    1 poeng
  21. Jeg tror deg på ditt ord, og har ikke tenkt å prøve engang.
    1 poeng
  22. Hei Silikone spray/grease eller U-båtsgrease bør altså hjelpe! Elgen
    1 poeng
  23. Jeg har XL med XL underlag. Den funker dårlig med mitt Down Mat 9 DLX. Amok sitt underlag er bra til bruk i telt også. Deilig å endelig ha underlag som er langt nok. Første gang for meg (er nesten 2 meter). Kan ikke skjønne annet enn at standard må være lang nok for en på 1,84.
    1 poeng
  24. Gratulere med ny køye 🔥👏🏻
    1 poeng
  25. Rød Amok Draumr 5.0 med Borg tarp og Fjøl Winterlight 😳
    1 poeng
  26. Legger du på ett tynt lag med superlim før du lager kroppen så er det veldig lite lakk du trenger . men da skal du ha håndlaget med feks biot først . Liker neglakk , blir blankere og mindre sticky enn uv lim
    1 poeng
  27. Korleis og kvar bygge levegg (om i det heile) endrar seg sjølvsagt med tilhøva. Helling på bakke og terreng kan til dømes vere variablar. Eg tenkjer at ein likevel kan trekke nokre grove, overordna slutningar ut frå erfaringane som kjem fram i tråden her.
    1 poeng
  28. Rottefella snøspade, en slik rød en som alle hadde før. Uslitelig og gjør nytta, ingen teleskopfunksjon som streiker. Selv om bladet og skaftet har blitt uadskillelige med årene, så har jeg ikke behov for å kjøpe ny.
    1 poeng
  29. Bruker gamasjer fra Oslo gamasjfabrikk. Fadern kjøpte de før OL i 1952. Kun bytta strikk på de 😊
    1 poeng
  30. Ajungilak bamse foam liggeunderlag; 20-30 år gamle,meget godt brukt, skuffer aldri, gjør jobben, driftsikkert. Bruker 1 stk sommer, og 2 stk vår, høst og vinter. Enkelt og greit, ingen ventiler, ingen pumper, ikke noe tjafs, BARE liggeunderlag.
    1 poeng
  31. @Megalep Du kunne jo bytta en real mot en ny pelskant?
    1 poeng
  32. Denne kjøpte jeg for 40 kr,- i Polen. Billig og enkel moka pot. Dette er "luksuskaffen" på tur. Fordi den tar litt plass i sekken. Alle andre espresso-varianter beregnet for tur syns jeg har så mange løse deler, som skal skrus sammen her og der - ofte i plast. For en vims som meg er det veldig greit med noe som ikke har mer enn tre deler. Slik kaffe gir meg det "kicket" jeg er ute etter. Noe jeg ikke føler man får av filterkaffe, med mindre man drikker en halv liter. Men siden kaffen ofte inntas før fast føde, blir det skvulp og ubehag i imagen. Derimot setter det fart på fordøyelsen - som er veldig greit, for da kan jeg planlegge den biten også. 😂 På langtur blir det kjip og sur frysetørka kaffe fra en snyltekopp. Jeg burde nok funnet en bedre løsning. Men jeg tenker at av og til er det greit å drikke noe av lav kvalitet. Da setter du i det minste pris på skikkelig kaffe når den tid kommer.
    1 poeng
  33. Bah, hva annet kan man vente når Tyren står i tredje hus og det ikke er fullmåne før til lørdag? Særriøst, ass...
    1 poeng
  34. Sommeren 2015 hadde jeg svært dårlig vær i Finnmark, og fisken ville ikke, null fisk i meget gode fiskevann. Jeg hadde kun en Real turmat rasjon pr dag, ettersom jeg kalkulerte med fisk hver dag. Jeg var sulten hvert eneste døgn. Den daglige rasjonen Real turmat smakte gull!! Jeg skar opp posen og slikket hver dråpe innvendig i posen. Real har også ett bra næringsinnhold. Når man er virkelig sulten smaker allt godt! Det vet alle som har vært virkelig SULTNE. Jeg ønsker selvfølgelig konkurrenter velkommen, men takk til Real turmat, som har gjort det mulig for meg å pakke lett ryggsekk i flere tiår på mine turer.
    1 poeng
  35. Bruker brusetabletter med elektrolytter og ingen sukker fra xxl, pleier å kjøre den med limesmak og synes de er helt ok
    1 poeng
  36. Noen av oss har flere sekker, noen ganger pga av det du opplever og kanskje like ofte at man hele tiden leter etter noe som er bedre. Min erfaring er som nevnt ovenfor at tunge sekker blir vonde uansett. Det er bare et spørsmål om tid og smerteterskel. Men jeg har opplevd sekker som absolutt ikke passer. For meg er det bergans hvor hoftebelte ble for bredt. Fikk motstand når jeg løftet føttene i motbakke. Ellers er det nok viktig som andre sier ovenfor at ingen er like. Det som passer for en passer ikke for andre. Kanskje vi skulle lagd en bytteklubb her på fjellforum. Da kunne man kanskje fått testet flere typer og modeller. Tore
    1 poeng
  37. Dette er ikke min kopp, men en gave fra meg til en veldig god kompis. Med på nesten alle turene våre hadde vi en fantastisk flott og klok turkompis i hunden Caro. Eg fikk derfor laget en turkopp til kompisen min i anledning storbursdagen hans i år. Produksjonstiden hos kunstneren tok litt tid, så i mellomtiden måtte de dessverre la Caro dø, men han var da over 14 år og hadde i lengre tid hatt økende kroppslige plager. Nå er Caro «i ånden» alltid med på våre turer. Bildene viser originalbilde sammen med den endelige turkoppen.
    1 poeng
  38. Jeg tror det er 2 forhold å tenke på her: reduksjon av vindbelastningen på teltet og begrense snøansamlingen. Disse kan ofte være litt motstridende, da snøen normalt legger seg der det er minst vind. Bak en levegg oppstår det gjerne en del turbulens, som vil gjøre at hastigheten øker og snøen ikke legger seg. På litt større avstand bak veggen vil hastigheten være noe lavere enn uten vegg og her vil snøen typisk legge seg. Regner med at avstanden på 3m er valgt for å komme i denne lesonen. Hvis målet er å unngå snøansamling burdet veggen kanskje stå nærmere. En vegg med hull vil begrense turbulensen bak og skape en mye større lesone der snøen legger seg.
    1 poeng
  39. Hei. Etter årets sommertur i grensetraktene Nord-Troms og Finnmark, samt tidligere års erfaringer, så er jeg ikke i tvil om det bør jobbes mot snøscooter folket. Med det mener jeg ikke forbud og overdreven streng regulering, men holdningsarbeid rettet mot skikk og bruk. For det ligger så mye søppel og drit igjen etter scooterkjørere at det er direkte flaut. Det verste var mengden knust glass, spesielt ølflasker. I samme område lå det belteremmer, tomme oljekanner og halvfulle bensindunker. Dette finnes det ingen unnskyldninger for, og etter min mening bør det iverksettes holdningsskapende kampanjer lokalt og nasjonalt. Kommuner og fylker bør tydeliggjøre hva som forventes av scooterbrukere. Samtidig bør kontrollen/synligheten økes for å ha en preventiv virkning.
    1 poeng
  40. Jeg tror lokal forvaltning er fallitt. Det er hvertfall ikke demokrati i bygdene dette gjelder, med befolkning på kanskje et par tusen mennesker. Her er det den som kjenner flest på kommunehuset og roper høyest i bystyremøtene og lokalavisa som vinner frem. Man kan jo se hva lokal forvaltning hadde gjort med våre 4 store rovdyr, om dette ikke ble lagt føringer for sentralt. Jeg er like pessimist som Ida. Jeg håper dog Koppen får rett, ikke oss.
    1 poeng
  41. Ærlig talt så insinuerte du vel like mye i ditt første innlegg til meg. Men poenget mitt var og er hvis ingen gjør noe/sier noe og værste senario skjer, så kan det bli fryktelig vanskelig å reparere og stramme inn igjen. Skaden har skjedd. Derfor mener jeg det er viktig å være proaktiv på slike saker.
    1 poeng
  42. Jeg er også bekymret for følgende. I kommunen der vi har hytte er det kun en håndfull lokale som har lov å kjøre scooter og de kan også leiekjøre for hytteeiere. Generelt kjører de ganske pent og bråker dermed lite. Samme gjelder lokale reinsamer på fjellet, de har også normal tempo. Men jeg har sett hvordan noen lekekjører. Det bråker som f. Det ønsker jeg ikke å stimulere. I vår hyttekommune tror de også at scootekjlring er bra for bygda, siden det kan få noen eldre og barnefamilier opp på fjellet for å isfiske. Men heg får lyst til å finne meg hytte et annet sted om dette virkelig blir gjennomført. Det er så lite stilhet igjen i verden at jeg ikke vil ha mer støy. Jeg aksepterer at jeg er på et fjell og møter en scooter som kjører opp løyper. Det er bare fint. Men å aksepterer at de kommer 10 scootere med barnefamilie? Nei, huff. Vi har også en lokal person som lager scooterutstyr. Han er sikkert en sterk pådriver for å innføre det. Men heg håper at bygda skjønner at de jager bort mange personer også.
    1 poeng
  43. Sidan eg er enig med Ida Sollie i denne saken er vel også eg ein typisk bekymra person. Men sidan eg er vokst opp på (og bur på) bygda har eg vel kanskje litt større rett til å synse om saken enn ho med dei urbane haldningane? Min erfaring er at scootermiljøet er prega av mange yngre gutter som gjerne har eit litt meir avslappa til lovar og reglar enn gjennomsnittet. Din samanlikning med bil som gjer 215 km/t er difor ikkje relevant da ein bil er tvunget til å følgje vegen mens ein scooter står fritt i vegvalg. Dagens lovlege konsesjonskøyring i Gudbrandsdalen er allereie strekt relativt langt. Ytterlegare frislepp vil garantert medføre at enda fleire strekk strikken lengre. Du samanliknar med hytter, motorsag og agregat. Mislikar for så vidt hytteutbygginga, men hyttefelta har eg moglegheita til å unngå på tur. Rekkevidda til ein scooter som gjer 200 km/t kan eg ikkje unngå. Motorsag og agregat er også til ein viss grad nødvendigheitar i motsetning til scooter og det er ikkje nokon automatikk i at ein må godkjenne alt anna galt da noko allereie er akseptert. Synas også at dei lokalt ikkje er "egna" til å ta desse avgjerelsane da det ofte er påverknad frå naboar og bekjente som gjer det vanskeleg å avslå søknader. Som tidlegare poengtert av andre, scooterfolket er flinke til å rope høgt...
    1 poeng
  44. Det du sier fremstår veldig naivt for meg. Når kommunene får bestemme så er det økonomien som styrer det meste her i landet. Å tillate motorisert ferdsel vil øke tilbud som scooteropplæring i Sirdalen, heliskiing på alle toppene i jotunheimen, teambuilding med firhjuling om sommeren. De områdene som vil bli brukt er ikke nasjonalparkene og langtborte stedene. Det er de lett tilgjengelige i hovedsak. Folkene må jo komme til og da er det barnefamilier og de med mindre ressurser som blir skadelidende. Ikke alle har økonomi/mulighet til å gå flere dager inn i ingenmannsland for å slippe unna. Jeg har ikke alltid bodd i storbyen, og den tiden jeg bodde i Valdres kunne jeg ikke bevege meg i skogen overhodet uten å enten gå i oppkjørte scooterlekeplasser eller høre motorstøy. Du snakker om opptak. Jeg snakker om egen erfaring, for på en vindstille dag hører du lyden langt. Og ikke bare scooter. I våres var jeg på Skåla. Der driver de oppussing. Helikopteret kjørte skyttel og det var ikke stillferdig eller hyggelig. Tenk om det blir marked for det... For ikke å snakke om hvordan å gå i eventyrskog som plutselig blir avbrutt av pågående scooterlek eventuelt bare store oppkjørte områder ødelegger for idyllen. Jeg skjønner at de i utgangspunktet vil ha ferdselsveier / områder o.l. Men jeg tror ikke det kommer til å fungere. Hvorfor skulle det plutselig komme en holdningsendring bare fordi det blir opp til kommunene å sette reglene. Min erfaring kommer fra områder i valdres hvor det både er nasjonalpark og hvor det ikke var hyttefolk. Ingen dispensasjoner. Her gjaldt forbudet for fullt. Men de lokale kjørte allikevel. For mange i denne bygda var det et stort problem, men det ble ikke gjort noe med av myndighetene. Og hvem skal sørge for at retninglinjene blir holdt? De visuelle og auditive konsekvensene er fælt, men ved lite snø ryker faktisk bakken også. Kult når våren og sommeren kom og alt var brent på grunn av scooterkjøring.... Jeg gremmes. Det må være fint for deg å leve livet uten bekymringer, men hva gjør du den gangen du sitter med finger'n i rumpa i asfalthagen din og drømmer om den gang da?... Dette har så store konsekvenser for mange og når det gjelder dette er det ikke plass til alle. Noen ting er verd å ta vare på. Noen ting er verd å kjempe for!
    1 poeng
  45. Jeg får helt vondt i magen når jeg leser at det åpnes for motorisert ferdsel. Jeg ser for meg ønsket om vinterens stillhet avbrutt av motorbrøl i det fjerne. Ikke bare scooter, men også heliskiing. Blir det som forespeilet kommer det til å bli ødelagt for meg. Hvorfor skal alt bli så tilgjengelig for alle? Når jeg er på tur er det ofte tilgjengeligheten og de urbane samfunnet jeg rømmer fra. Dette er bare trist!
    1 poeng
  46. 2) Det är pengar som räknas överallt. Hur skall få i glesbyggd få en inkomst? Vad skall dom arbeta med? Det kan man undra. När tur-turister inte släpper ifrån sig några pengar måste man få in en ny målgrupp. Vem skall bo på hotell och hytter, vem skall handla i butiker? Från Sverige är det känt sedan länge att frilufsturister inte ger speciellt mycket arbetstillfällen till folk som bor där aktiviterna utövas. Skoterturism gör dock det. Folk måste ha något att leva av, så enkelt är det. 3) Jag har turistat en del i Sverige där det är mer eller mindre fritt fram för skoterkörning oavsett om det är lagligt eller inte. Jag vet hur det låter där och och skoter låter precis likadant över allt. Det behöver inte vara många (det räcker med en) som kör skoter för att du skall höra det i HELA den dalgång där du råkar befinna dig.
    1 poeng
  47. Mine erfaringer og refleksjoner etter å ha bodd i Finnmark i en mannsalder, og hvor såkalt fritidskjøring etter merkede løyper har vært tillat, er følgende: 1 snøscooter er blitt allemannseie. Det finnes i dag omtrent like mange registrerte snøscootere som det finnes biler i Finnmark. Dette gjør at “hele folket” er på tur de siste ukene før ferdselsforbud inntrer i begynnelsen av mai. Det kreves en omfattende infrastrukturutbygging i form av parkeringsplasser, løypemerking, søppelhandtering osv 2 de aller fleste forholder seg lovlydig til det lovlige løypenettet. Men det krever et ganske omfattende kontrollapparat for å holde “disiplinen” 3 man får raskt et “scooter-industrielt kompleks”, bestående av scootereiere, forhandlere, serviceleverandører, interesseorganisasjoner etc, som representerer en formidabel politisk kraft, og den vil bli særlig sterk på kommunenivå. Disse vil presse på for stadig økte bruksmuligheter og ytterligere liberalisering. Slik sett settes det i gang en prosess som vil være svært vanskelig å reversere i retning av en mer restriktiv politikk. 4 det heter at den norske fjellheimen er stor og at det er plass til alle. Problemet er at det ofte er naturgitte ferdselsårer som er interessant å bruke, både for snøscooterkjøring og for skigåing, slik at det lett oppstår arealkonflikter/brukskonflikter. Etter alle disse årene har jeg akseptert at snøscooteren er kommet for å bli i Finnmark, og jeg har funnet det formålstjenlig å tvangsmessig la være å irritere meg over dem. Det går an, men tidvis koster det litt.
    1 poeng
  48. Marmot oppgir vekten på teltet uten pose, uten barduner og med bare 4 plugger Så trekker de fra moms...
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.