Vinnerliste

Denne tråden har gått meg hus forbi, så jeg er litt sent ute. Jeg jobber i en garnbutikk og er mer enn snittet interessert i dyrevelferd og bærekraft. I strikkeverden har flere produsenter satt fokus på sporbarhet, åpenhet og etikk rundt produksjon etter at en stor andel forbrukere har blitt obs på dette. Gjelder ikke alle produsenter, så enkelte henger veldig etter. Tekstilindustrien er en versting i klimasammenheng, og årsaken er det at vi skal ha det så billig som mulig og vi skal ha nytt hele tiden, såkalt fast fashion. Det har bygd seg opp til et dilemma. Om vi alle slutter å handle, så bukker stor industri og arbeidsplasser under, og med det en økonomisk krise. Om vi fortsetter på samme viset, hoper det seg opp med avfall, giftige kjemikalier og forurensing. I tillegg til elendige arbeidsforhold hos de som produserer klær(hvor mye får de egentlig av den t-skjorta du betaler 79,- for?) De som er fattige har ikke råd til å kjøpe den dyre kvaliteten som varer. De med penger skal ha årets farge i Makke-buksa si(selv om de har 10 par hjemme som ikke er nevneverdig slitte). Der utrolig vanskelig å få snudd trenden. Ansvaret ligger både hos produsent og forbruker. Ingen tekstilproduksjon kan være 100% miljøvennlig, på samme måte som ingen strømproduksjon kan være det. Likevel er det noen verstinger, og noen alternativer som er bedre enn andre. Bevisstgjøring hos forbrukere er et enkelt steg i riktig retning. Poenget er egentlig at om man vil velge å fokusere på miljø, bærekraft og dyrevelferd så er det tre steg: 1. Handle så lite som mulig, reparer det man har i stedet. 2. Kjøpe brukt. 3. Om man skal kjøpe nytt, sjekk hva produktet består av og eventuelt hvordan det blir produsert. Legg heller litt ekstra penger i noe du vil ta vare på. Kjøp fleece av resirkulert polyester, kjøp ull som har fokus på dyrevelferd og miljø, kjøp for eksempel Tencel som er et mer bærekraftig alternativ. Har samlet litt informasjon om ull og fibre for de som er interessert: Superwash: Mest vanlige metoden er en prosess som innebærer giftig klorgass for å bryte ned fibrene før de påfører et lag med plast kalt Hercosett 125 for å forhindre at fibrene tover seg sammen. En så sterk kjemisk behandling at den er ulovlig i store deler av verden, inkludert Norge. På garnfronten har ikke-superwash fått en oppsving. Gjerne med fokus på merino(Sandnes Sunday, Knitting For Olive Merino o.l.) Mulesing: En praksis hvor de skjærer av hudstykker på halepartiet på lam, uten bedøvelse, for å forhindre at fluer legger egg i hudfoldene. Forekommer i Australia, ble ulovlig i New Zealand i 2018. Er merinoen fra feks Patagonia er denne praksisen ikke nødvendig da disse fluene ikke finnes der. Mohair: Mesteparten kommer fra Sør-Afrika. Det er flere rapporter om at det forekommer dyremishandling i form av hornfjerning med bruk av kjemikalier som spres til øynene og gjør de blinde, dårlig klipping(hud fjernes og store sår) og det faktum at de klippes om vinteren(Mohairgeiter har ikke et naturlig lag med fettisolasjon under håret, så de fryser). Årsaken er ofte at arbeiderne blir betalt for per kilo ikke per time. For å få bukt med praksisen har de opprettet "South African Mohair Industry" som skal sikre en bærekraftig produksjon med fokus på dyrevelferd. Man får ikke være med på denne merkingen om man bryter med retningslinjene. Av ferdige klær vet jeg ikke om dette er merket, men jeg vet at garnprodusentene Filcolana og Knitting For Olive sitt mohair er underlagt dette. Kasjmir: Litt av det samme som Mohair. Geitene har utviklet denne myke og varme pelsen for å isolere mot bitende vinterkulde da de ikke har noe isolerende fett. Etterspørselen er høy så de klippes hele året, og på vinteren fryser de ihjel. Vanligvis skal de kun kjemmes om våren da de naturlig mister "vinterpelsen". I tillegg er det så store mengder med geiter at de beiter i stykker landskapet de bor i da de river opp gress med røttene. Alpakka: I fjor kom en rapport fra PETA som førte til at flere store kleskjeder(H&M, Esprit, Gap m.fl) brøt samarbeidet med den største alpakkaprodusenten i Peru, Mallkini. Dyremishandling under klipping var årsaken. I tillegg til at gårdene ikke har en miljøvennlig måte å kvitte seg med avfall(møkk). De samler det opp i hauger, lar det ligge før det brennes. Underveis tar regnvann det med seg til drikkevann og når det brennes så brenner det i dagevis noe som frigjør store mengder klimagasser. Silke: Blir vanligvis produsert ved at silkeormer spinner kokonger av silke før de blir til møll. Under høstingen blir derfor ormene drept, omtrent 15stk per gram(Skal du strikke en genser for eksempel trenger du rundt 300-400gram noe som betyr 4500-6000 døde møll). Om man venter til de har blitt til møll så ødelegges kokongene i det de "klekkes". Dette ødelegger jo silketrådene i så måte at fibrene blir kortere og må spinnes sammen. Resultatet er en litt røffere silke, men likevel en bedre silke om man vil fokusere på dyrevelferd. Knitting For Olive sin silke feks er høstet på denne måten. Et siste punkt da jeg er totalt uenig i mye PETA står for, hovedsaklig det at de mener vi ikke bør bruke produkter fra dyr i det hele tatt og heller anbefaler bomull og verst av alt syntetiske plastfibre. Jeg orker ikke å gå inn på produksjon av bomull, lin og syntetiske fibre, da dette allerede ble alt for langt.

Ble en kort tur på Hardangervidda onsdag til fredag forrige uke. IMG_1582.MOV

Finn fram/kjøp inn alt av utstyr du tenker å ha med på tur først. Da får du en viss formening om hvor stor plass det tar i sekken. Mitt tips er å kjøpe inn sekk til slutt.

Da er jeg ferdig pakket! Vekten ble ikke gale. Totalt er det 40 kilo inkludert 3 liter vann og all mat pluss 4 liter bensin. Medregnet sekk og pulk og drag. Værmeldingen er ikke den beste, det går litt opp og ned. Jeg får kanskje en god del motvind siden jeg har bestemt meg for å starte på Finse. Skiene er smurt med grønn i bunn, og blå på topp. Så har jeg lang- og kortfeller i mohair med, pluss blå, blå extra og lilla smørning. Glidsonene er glidet i dag, og festesonen ble rubbet med sandpapir.

En tur på Sandheia over Ørnfjorden på yttersia av Senja..

Da var nyheten kommet til extra i lillesand. Er overrasket over vekta på bare 120 gr. og næringsinnholdet ser bra ut. Dette må jo testes.

Og nå har de fått den på nett også: https://jysk.no/soverom/dyner/diverse/oppbevaringsveske-til-dyner-og-puter

Jeg vil si at en godt trent, fysisk funksjonell hund kan trekke ca. sin egen vekt som "dødvekt" (f.eks. i pulk) på langturer, i variert og krevende terreng. Min hund (samojed) veier 26 kilo og da har jeg ikke mer en 26 kilo i pulken. Det går fint, og da trekker han meg i tillegg, men i bratte bakker kan det da være han må ha litt hjelp, avhengig av føre og forhold. Så kan jeg sikkert lesse i mer, men det synes jeg er nok for at turen skal bli hyggelig også for hunden. Når man snørekjører blir jo vurderingene noe helt annet. Da kommer det mye mer an på den som henger bak, og det blir vanskelig å si noe generelt om det. Jeg tenker at om du er normalt sprek vil både de renrasede polarhundrasene og AH, kunne gi deg god trekkhjelp og morsomme turer. Men så kommer det veldig an på ditt totale "behov for hund", tenker jeg. Om du bare går skiturer på noen timer i oppkjørte løyper og vil ha godt trekk og fart, eller er en skikkelig spreking på ski, så er kanskje f.eks. vorsteher et bedre valg? Hvis du er den litt traustere turgåer som gjerne går lenge, gjerne med pulk/slede, og også utenfor trikkeskinnene, ja da er polare trekkhunder et bedre valg. Men jeg mener også at alle nevnte hundetyper krever at du er aktiv utover det gjennomsnittlige både sommer og vinter. Til slutt er det også slik at det er forskjell på hunder og hvor motiverte de er for å gå alene foran og trekke. Det handler både om trening og gener.

'88 RSP er jo ikke ferdig til konsum ennå😉 Jeg driver på sen 70-tall og tidlig 80-tall😬

Det står at de er best før januar 2023

Hvordan er holdbarhet på de? Real og en del andre er jo best før flere år frem.

Dette er "storsekken" min, en Helsport Fjellheimen 65 liter. I sekken har jeg en dun sovepose og det største teltet mitt, Ringstind Pro 2 samt mat og drikke, klær og Primus ETA Express, Helinox stol og en del ekstra greier. Det er god plass i sekken for turer fra 3 til 5 dager. Vi hadde en lettpakker tråd her for en tid tilbake, den synes jeg var nyttig. Begynn med utstyret du skal ha med så ser du hvor stor sekk du trenger. Ferdig pakket ligger vekten på sekken min på ca. 12 kg.

Det virker ikke som om typiske "militærrettede" produkter er så utbredt her på forumet, så jeg er usikker hvor mange brukserfaringer du vil få. En bekjent av meg har dog en av de større sekkene fra Tasmanian Tiger og er veldig fornøyd. Det virker som god kvalitet. TT er jo også et ganske annerkjent merke. Range Pack MK II er ut i fra specsene en ganske tung sekk på 3,5kg _uten_ alle ekstralommene festet på utsiden (4,4kg med). Om det ikke er spesielt viktig for deg at det skal være en "militærsekk" med blant annet molle-muligheter osv. så tror jeg du vil kunne finne noe lettere sekker som gjør like god nytte til sivilt bruk og langtur.

Ja, jeg mente vel egentlig at det er de som er den største produsentnasjonen. Mohair blir også produsert i Norge av norske mohairgeiter, slik som Telespinn.

Finnes Norsk også, jeg har sokker og votter med Mohair fra Nordkyn på 70 Grader nord , Tøffe geiter 😃

Hei Vanskelig å svar entydig på. Et er din dødvekt, men også hvor flink du er på ski. Grønlandshunden og de andre "polare raser" er stort sett "traktorer" i forhold til AH, som er raskere. Til gjengjeld er de kanskje litt vanskeligere å håndtere pgr. av størrelse og forhold til andre hunder. Alle er stort sett bandhunder, da de har stor jaktlyst etter alt fra mus til elg. AH er nok noe letter å håndtere og skræmmer ikke tante Agathe i samme omfang. Er du fx flink på skøyteski kan du få mye hjelp og mer FART av Vorstehere/pointer eller AH avdelingen som betegnes Eurodogs (sprint). Derfor brukes de nettopp til sprintløp med snørekjøring eller nordisk slede, dvs hund-pulk- skiløper bak. De er som regel tynnhåret og må ha "klær"/dekken - i hvert fall under hvile. Men de springer altså kortere distanser og til de stuper. Langdistanse AH med god pels og de andre polare raser slutter å trekke, når det blir for tungt eller langt. Derfor holder de til lange distanser 500 - 1500 km løp. Disse løp forgår for en stor del i "ulvetrav" ca.ca. 10 km/tim, men så kan de altså trave 100 km i dette tempo. Du kan nok ikke forvente å stå med slalomstøvler og -ski etter hund, som samene gjør etter rein til konkurranse. Man må som nevnt ha mosjonsopplegg for resten av året uten snø. Sykkel eller sparkesykkel er bra. Du må være oppmerksom på at det sikkert er større individ forskjelle i "trekk kraft" enn rase-. Dette handler om motivasjon. Men en spændende hund langt foran, kan mine AH trekke mig opp hvor som helst - ellers gidder de nødvendigvis ikke. Sau foran på vei om sommer setter også fart på sykling oppover med bremsene på!. Endelig er der opplæringen. Får du valp som du skal trene alene til trekkhund kan det være vanskelig. Den vil sikkert springe, men ikke nødvendigvis trekke. Best resultat vil nok være å få en unghund som har gått i spann og trent med andre hunder. Endelig trives disse hunder best i flokk dvs. 2 hunde sammen. Derfor har jeg selv 2 Alaska husk, som jeg kjører lett slede/kickspark med. men der må jeg hjelpe mass i alle oppoverbakker, men føret hat mye å si! Tispen (28 kg) er halvt sibir og traktoren (men også litt doven). Hannen (26 kg) er godt pelset AH og sprinteren - og lederhunden, som forsøker å holde den andre på sporet, når jaktlysten slår inn. Men pgr. av vektforskjelen ofte med stort strev.

For et par år siden kjøpte jeg noen store oppbevaringsposer/bag på Jysk, beregnet til dundyne. Ypperlig til soveposer og dunjakke. Men jeg vet ikke om de fortsatt har dem. De var ikke på nettbutikken, jeg fant dem i fysisk butikk. De kostet fint lite 🙂

Da er det ikke veldig langt til Nissedal og rutene rundt Treungen: http://oyvind.kolbu.ws/nissedal.pdf Hør evt med https://www.klatringsor.no/styret/ ift om det er noe enda nærmere. Jeg var med og gikk noen førstebestigninger som var på noen taulengder når jeg bodde i Grimstad på nittitallet samt var tilbake på besøk etterpå, men klarer ikke å huske spesifikt hvor disse var (Selektiv hukommelse øker med alderen 🙉).

Ett gammelt laken, dynetrekk, eller en bossekk som du lager mange hull i fungerer like bra. Eller så er det enkelt å sy en firkant av noe gammelt laken/gardin etc. om man har symaskin.

Neinei ikke umulig, bare litt mer spennende Jeg gikk Hjerkinn- Hageseter -Grimsdalhytta -østover Grimsdalen, så sørover igjennom dalen vest for Storkringla (herifra er det mer en nok snø) - Dørålseter. Over Dovrefjell greier dere fint å gå sikksakk på snø/skare stort sett hele strekka, men langfeller kan være å anbefale. Ned Tverråa til Grimsdalen valgte jeg å gå sommerruta da det absolutt ikke var nok snø til skredfare. Men tenkte jo så klart ikke på at det lille av hvitt som var der var steine hardt, så her hadde det vært best å ha med brodder/stegjern hvis man skal føle seg 100% trygg. Vet ikke hvordan forrige ukes snøfall var oppe på Dovrefjell, men gå heller over Fallfossen og ned den nye vinterløypa. Er bratt der også, men er nok mye enklere med tanke på snøforhold (traff på to karer som gikk samme dag som meg fra Hjerkinn, og de hadde det selv ganske tøft ned den nye vinterløypa med pulk, de måtte sove i bivuakk nederst i dalen da de ikke rakk frem til hytta før det ble bekmørkt, så start dagen tidlig!). Pariserpulken min ser ut som en godt gjennomlufta sveitserost nå, så ville brukt den istedet for en svindyr fjellpulk. Kombinerer du med en lett langtursekk oppi pulken i tillegg så er du sikret. Ser på værmeldinga over Grimsdalen nå at det er litt mildvær, så antar at turen igjennom Grimsdalen blir på grusen så fremst det ikke kom masse nysnø der forrige uke (kom en halv meter imens jeg var oppå Ringebufjellet, så er jo håp!).

Kjøpte den lille sekken til fjellpulken. Den kommer med innebygd sele til pulk og fungerer godt. Den er ofte på tilbud hos fjellsport. https://www.fjellsport.no/fjellpulken-tursekk-med-selesystem-og-barnebelte-rod-25l.html?q=fjellpulken Tore

Arendal!

Hvilket område bor du i? Mulig det er en del tips å få på ruter å prøve seg på i nærområdet ditt.

Austabotntraversen er også et fint alternativ. Litt klatring+ en del rangling = typisk alpin klatring. Dyrhaugsryggen fra bandet som nevnt anbefales også ofte. Om dere tenker å bruke guide har vedkommende sikkert også noen andre gode alternativ. Off topic: Om du ikke har klatret noe særlig ute alene tidligere kan det å klatre flertaulengdesruter (naturlig sikret) i litt enklere tilgjengelig terreng være en fin måte å bygge erfaring. Enklere å få inn mengdetrening på det klatre- og sikringstekniske når man slipper 4-5 timers anmarsj før og etter. Mange fine ruter i Nissedal, Hemsedal etc.

En kjapp tur som ble noe lengre. Noen dag går ikke helt som planlagt. Broderen og jeg tok sikte på Høgjæren, men slik ble det ikke. Etter at sola hadde tatt knekken på all snø og is utenfor stuevinduet, var jeg klar for tur. Siden Høgjæren ikke var brukt, sto en rundtur der opp på programmet. Broderen var litt skeptisk. Han kunne fortsatt se snø oppe i høyden, men 5-6 grader på termometeret gjorda at han ville bli med. Til Høgjæren. Temperaturen falt ganske fort oppover bakkene og det ble mer og mer hvitt. Vi tok på oss og vasset ut i bløt snø. Vi var langt fra de eneste som var på tur denne dagen, og siden andre hadde gått før oss så..... Vi snudde bare noen meter oppe i første bakken. Det lå ikke snø over alt, men den var blåst i fenner, og disse var dype nok. Vi hadde nok kommet rundt, men hva var hensikten når vi kunne kjøre ti minutter og gå langs sjøen. Uten spor av snø eller is. Ved Varhaug gamle kirke, var det en bil utenom vår. Det var overskyet, men det var tørt. Selv det – vanligvis – dype sorpehullet over første gjerdeklyver var tørt. Det var bare å spasere rett over. Turen rundt på Høgjæren er på rundt 7 kilometer og tar oss i underkant av en og en halv time. Det er et par bakker, men ellers greit å gå. Normalt er turen for kort til å bli med i bloggen. Vi satset på å gå nordover mot Obrestad. Hvor langt vi vil komme før vi snudde, hadde vi ikke diskutert. Vi fikk ta det som det kom. Broderen hadde ikke vært langs sjøen mellom Hå og Varhaug i 2021. En kjapp sjekk i bloggen viste at det omtrent var et år siden broderen hadde vært på disse kanter. Med lite vind og temperatur godt over null, ble det en flott tur nordover mot Bodle og Reime. Vi var ikke alene. Det var folk på tur. Mer enn det jeg normalt treffer på. Med bikkjer som omtrent angrep oss. Enkelte plasser hadde det ikke tint tilstrekkelig, og det øverste laget var glatt, men for det meste var det fint å gå. I Reimebukta under Kommedelen var den vanlige myra både våt og dyp. Vi kom likevel over uten problem. Sjøhuset bygget av gammelt skipstømmer var omtrent modent for riving. Det er ikke mange slike gamle sjøhus igjen, og med takpannene blåst av. Varer det ikke lenge før vinden tar resten. Litt synd, for det er tross alt ganske gamle bygg. Oppe på Kommedelen fikk vi skikkelig utsikt, og en diskusjon med hvor langt vi skulle gå. Vi var kommet et stykke over halvveis, og appen sa 5 1/2 kilometer. Det ble hulveien ned på andre siden før vi snudde og tok fatt på tilbaketuren. Været ble bedre. Vi fikk vinden med oss, og da sola tittet frem ble det en riktig flott tur sørover i sjøkanten. Vi fikk en litt lengre tur enn det vi hadde planlagt. Tilsammen omtrent 11 flate kilometer og litt over to timer. Broderen var glad for at vi ikke hadde gått lengre før vi snudde, han mangler trening på å gå flatt og langt. En flott tur som ble noe lengre enn det vi hadde tenkt oss.

HAr du sett på denne? https://ut.no/turforslag/1114413/langtur-pa-ski-fra-hjerkinn-til-lillehammer Beskriver ikke den korteste ruta mellom Rondvassbu og Eldåbu da..

Uansett om du ligger høyt eller lavt: - øv på å sette opp sånn at det går fort og uten tull - pakk slik at du kan starte på kjent sted - jeg pakker teltet slik at en bardun henger klar på utsiden av posen og da vet jeg hvor resten av teltet befinner seg "Jeg har en plan." Egon Olsen "I have a cunning plan." Baldrick En av grunnene til at det kalles 'dårlig vær' er at det kommer når du og metrologene minst venter det. Veldig greit å tenke gjennom ting på forhånd og ha noen gode vaner klare.

+1 til posten ovenfor. Og vær for all del nøye med å ikke smelte snø i et lukket rom

Varumärket primus är bland de bästa. Har köpt en Mimer kostar ca 250 kr bred flamma och bra kärlstöd ej den lättaste men bra pris och kvalitet. Jag ska ha den som komplement till vedkök men om man ska ha en gasbrännare som huvud alternativ kan det vara bättre med en som står på backen och fäste till så man kan vända på gasbehållaren om man vill anv när det är lite kallare 12716037.webp

Nettopp gått samme etappe. Pulken fikk kjørt seg ganske hardt fra Hjerkinn til Dørålseter. Elendige forhold. Kan være lurt å ha med en sekk til den første etappen (evt. finne en måte å ta pulk på rygg hvis mulig,) spesielt hele grimsdalen var ekstra snøgjerrig. Det er snø i grøfta ved siden av grusveien ned grimsdalen, men var umulig å gå på den. Kan være forholdene blir bedre de neste ukene hvis været holder seg på minussiden, men når jeg var der forrige uke så var snøen pil råtten (der det var snø). Går man bare med sekk er det null stress. Fra Dørålseter og sørover var det prima forhold.

Regner med dere har sjekke ut.no? Ligger beskrivelser og gpx filer av flere av etappene deres der. Jeg skal gå fra Hjerkinn til Ringebu neste uke. Usikker på snø og snøforhold, så tar det litt på sparket.

...og heller ikke blant/fra nødstedte i fjellheimen. Ser man på argumentasjonen for at folk skal få lov til å dra på hytta, så passer en telttur inn i skog og fjell med deg selv eller dine nærmeste veldig bra. Det er et avbrekk fra koronahverdagen og smittevernet oppfylles per se (med mindre man har tenkt å legge seg i telt ved et skianlegg). Så kan man selvsagt diskutere om dette er gode argumenter eller ikke, men det er nå sånn de har argumentert. Når det gjelder trussel for å overbelaste ett allerede hardt belastet helsevesen tror jeg bilturen til de tusener av hyttefolkene og knekte bein og armer i slalåmbakkene utgjøre en adskillig større belastning enn folk som går seg bort i fjellheimen. Dra på telttur du. ;-)

Da var den endelig i hus 😍🤩 akkurat ferdig å stroppe den, så i morgen blir det ny skje 🔥

Prøver meg som fluebinder for første gang jeg også. Har vært veldig bra isfiske i år, men nå verker jeg etter å svinge fluestanga igjen! Første tur går etter sjøørret i påsken, i påvente av at isen går.

Tre topper på tre timer. Fredag ville YR ha det til at det ikke skulle regne. For så vidt fikk YR rett. Det kom hagel og snø i stede. Værvarselet var også optimistisk med hensyn til vind, bare så vidt en bris ble nevnt. Ikke helt riktig. Det blåste opp mot storm i kastene på toppen. På en tidligere tur oppover mot Bjørndalsfjellet gikk jeg innover Bjørndalsmyrene og sjekket opp mulighetene der. Det ville være mulig å gå opp til Matisrudlå fra nordsiden. Det var muligens på tide å sjekke ut denne turen. Jeg tok mot Gramstad og parkeringsplassen der. Dagens første overraskelse kom oppover bakkene mot Gramstad. Det slå snø på siden av veien. Hvor mye kunne det være oppe i høyden. Antakelig var det bare rester av det plogen hadde lagt fra seg. Det viste seg også at det ikke var mange andre på tur denne dagen. Bare et fåtall biler på parkeringsplassen. De gode dagene hadde det omtrent vært fullt. Jeg var alene på veien oppover mot Bjørndalsfjellet. Det var is i stien oppover, men heldigvis var det tint så pass at det var enkelt å komme forbi. Jeg tok innover Bjørndalsmyra og fant fort ut at myra ikke var frosset. Så kaldt hadde det ikke vært. Stien jeg fant forrige gang jeg gikk innover, var fortsatt godt synlig. Den «forsvant» så vidt et par plasser, men det var egentlig enkelt å komme opp, for det var noen bakker, til skaret under Matisrudlå på stien mot Bjørndalsfjellet. Det ble en liten tur bort til Matisrudlå før jeg snudde og satte kursen mot Bjørndalsfjellet. Ganske ensomt, ikke andre ute og gikk denne dagen. I vest var det uværsskyer. Siden yr hadde nevnt bra vær, og det var lyst i sør, var det ingen ting i veien for å legge turen om toppen, mente jeg. Opp siste bakke, virvlet det snøflak rundt meg. Det var ikke lange stykket opp til toppen, og ned til skogen. Og det var jo fortsatt lyst i sør. I det jeg nådde toppen og i le av varden, kom uværet som sluppet ut av en sekk. Det var ikke snø eller regn, men hagel, så det slo i bakken. Etter en kort stund var vinden oppe i kuling. I kastene sikker mer enn det. Jeg stakk hode rundt varden og sjekket været et par ganger. Det var ikke snakk om å gå normalt nedover, det måtte i så fall omtrent bli på alle fire. Det var vondt med hagel i ansiktet. Jeg ventet sikkert 15 minutter bak varden. Heldigvis kom det ingen andre. Det løyet etter hvert, og bak uværet kunne jeg se oppklaring og antydning til blå himmel. Nedover ble som normalt. Det lå litt hvitt rundt om, men det var fortsatt varmegrader, og greit å gå. På runden over Fjogstadnuten, var det også en liten runde med dårlig vær, men også solgløtt. Skiftende vær med andre ord. Jeg vurderte ikke å ta opp på Dalsnuten. Jeg kikket opp på toppen noen ganger, og kunne ikke se folk. Det var heller ingen på vei fra eller mot Dalsnuten som jeg fikk øye på. Turen mot Matisrudlå og oppholdet bak varden på Bjørndalsfjellet hadde tatt tid. Da jeg igjen sto på en nesten tom parkeringsplass, hadde det gått nesten tre timer.

Enten vinter eller vår - muligens. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er vinter eller vår. Naturen klarer heller ikke å bestemme seg. Vi har vinter på natten og vår på dagen. Søndag var nettopp en slik dag. Det var kuldegrader om natten – og langt ut på morgenen, og varmegrader ut over dagen. Søndag ble det aldri mange varmegrader, men siden det var sol fra blå himmel, så ble det varmt - inne i skogen. Som vanlig ville Bestyrerinnen på søndagstur. Hun så for seg en ganske grei tur antakelig. Jeg hadde andre planer, og den gangen var det greit for Bestyrerinnen å følge med på lasset. De siste tre årene har det blitt en eller et par vårturer til Vårlivarden. Spørsmålet som jeg ikke helt fikk svar på, var om det alt var blitt vår. Eller var det fortsatt vinter. Turen til Vårlivarden er ikke lang. Nesten uansett hvor starten går fra. Det er mulig å starte fra Øvre Hetland eller fra Myrland. Nå er det også mulig å starte fra Nodhagen helt nede ved sjøen, og gå til toppen. Det er en lang tur. .Fra Myrland er det to veier til toppen. Enten rett opp eller gå nordover og rundt tilbake til toppen. Den lange veien rundt er bratt. Den kjappe veien rett opp er enda brattere og ikke mer en godt under en kilometer. Jeg parkerer ved Øvre Hetland, og får på den måten en tur på omtrent 6 kilometer. Det er som regle ikke nok til å bli i nærheten av å være sliten. Bort sett fra at turen gir en god del høydemeter. Det går stor sett oppover fra start til toppen. Det siste stykket innebærer en god del bratte kneiker med litt klatring inne i mellom. Klatring med lite mellom meg og stuuupet, er ikke noe jeg synes er morsom. Nå er det bare et par plasser denne beskrivelsen passer, men det er mer enn nok. Heldigvis er det slik at selv slike utfordringer blir enkle etter noen omganger. For bestyrerinnen betyr oppoverbakker også mye tung pust og høy puls. Vi tok det med ro, og hadde noen små pauser oppover, og ble forbigått av familier med unger.... Sola skinte på oss og alle andre heldige turgåere. Det var et skikkelig flott vær for tur. Det var is enkelte plasser, men greit å komme rundt. Der sola fikk tak tinte det, men i skyggen var bakken steinhard. Det var mye folk på toppen. Selv om det bare var tre kilometer til bilen så hadde vi brukt omtrent en time, eller noe mer. Det ble pause med te og kjekt før vi satte kursen nedover. Det gikk forsiktig nedover også. Etter å ha kommet velberget ned de bratteste kneikene, ble det en skikkelig fin tur. Stien går nedover. Sola steikte over og skogen stå rolig. Det var nesten ikke et vindpust. Jeg gikk så langt at jeg heiv jakken i sekken og gikk i skjorte og bluse. Det er et skikkelig vårtegn. Både Bestyrerinnen og jeg var mer en godt fornøyd med turen. Både fordi vi tross alt hadde nådd toppen, og på grunn av den usedvanlig kjekke og flotte turen nedover i skogen. Bestyrerinnen var også fornøyd med de poengene hun samlet denne dagen. Vårlivarden var verdt turen.

Tre dager i Langsua. Droppet lørdagen pga værmeldinga men til gjengjeld fikk jeg knallvær søndag til i dag. Yddin Fjellstue som utgangspunkt. Første gang jeg er på tur med pulk. Sliter i oppoverbakker 😁 men ellers betydelig mer behagelig enn tung sekk. Mårrakaffe nå og så er det å pakke sammen og vende nesa mot bilen.

Sjekk også ut nudler. Jeg bruker eggnudler til veldig mye, blant i real turmat med flere (jeg synes sånne frysetørrede porsjoner er for små) og til joikakaker. Stekt kjøttdeig blandet med eggnudler og hermetiske mais/erter/gulerøtter pluss en god chillisaus eller bare tomatketsjup er også en god rett. Eggnuddler kan brukes omtrent som spagetti, men trenger ikke å koke noe særlig. Jeg har til og med bare lagt dem tørre oppi real turmat og latt dem trekke til seg vann sammen med resten av innholdet.

Det aller beste ølet er det andre har bært!

Takk for konstruktiv kritikk, det må vi tåle for en landingsside som kom opp i hui og hast. Vi ønsket rett og slett raskt å gi folk en enkel måte å komme i kontakt med oss på. Litt nostalgi som slo inn når firmaet ble opprettet (ref.navnet på selskapet min farfar stiftet i 1951), men det er under endring i brreg og Barents Outdoor AS er vårt firmanavn. Håper det vil lette på navneforvirringen Men fremfor alt håper jeg den nye siden blir tatt positivt imot når den lanseres, og ikke minst at de der ute som måtte trenge det av ulike grunner - vil få glede av den nye (men svært erfarne) serviceavdelingen vår.

Hei, hjelper deg gjerne med dette. Ida som utfører reparasjoner hos oss har 42 års erfaring. Du kan bruke vår (høyst midlertidige landingsside) utigjen.no eller sende oss en mail direkte på [email protected] hvis du foretrekker det.

Jeg bruker Zipposer til mange ting. Men noen ganger er en størrelse hakket for liten og jeg må ty til en større. Da er denne god å ha. Egentlig en vakummaskin, fullstendig ubrukelig til dette formålet for øvrig, men den har en funksjon jeg bruker ofte. Og det er strengen, varmetråden, som du ser som en mørk skygge på innersiden av den røde streken på bildet under. Når du skal forminske en Zippose er det lurt å markere dette med en strek. Plasser streken på varmetråden og lukk igjen lokket. (Posen kan forminskes både hva lengde og bredde angår). ---------------------- På lokket ser du følgende. En lang fjærbelastet trykkbryter, merket med 1 og 2. Deretter, innringet en innstiller for hvor lenge varmekabelen skal være på. Jeg har den på tre sekunder. Utførelse: Trykk ned 1 og så 2 på trykkbryteren og hold. Etter antall valgte sekunder kommer en pipelyd. Slipp trykkbryteren, og lokket kan nå åpnes. Jeg venter noen sekunder før jeg tar posen ut og klipper vekk det overskytende. Jeg bruker den også til å lage andre poser akkurat som jeg vil ha dem. Prøv da vel

Ser ut som denne jakka har det meste jeg ser etter i en jakke. Men prisen er jo selvsagt skremmende.. Er det noen som har denne jakka og har gjort seg noen erfaring om den er verdt prisen? https://www.fjellsport.no/haglofs-roc-nordic-gtx-pro-jacket-men-fjell-green-true-black.html

Jeg bruker tre typer nylonbolig; - Helsport SL 1-2 Ringstind. -Helsport Fjellheimen SL 2 camp. -Tarp Helsport SL. Fram til jeg var 20 år hadde jeg ikke engang telt, lå under en tung fæl presenning jeg hadde funnet på søppeldynga. Denne presenningen hadde jeg med både i skog og fjellområder. Bar den med til alle årstider. Når jeg sitter og ser bilder fra de første tiårene jeg drev friluftsliv, kan man begyne å lure på hvordan man egentlig klarte seg. Makan til utstyrsverden vi lever i nå, er helt utrolig. Jeg har selv blitt hekta på dette utstyrsjaget nå, men jeg reflekterer litt over hva jeg klarte meg med tidligere år og det utstyret jeg da brukte. Nærmest helt utrolig!

Bushcraft er satt sammen av Bushlore og Woodcraft. Med andre ord kunnskap om fauna, flora og evnen til å bygge/lage det du trenger ut av forskjellige typer tre. Mye av dette er kanskje basiskunnskap for den friluftsvandte nordmann, men det er nok av folk her på berget som heller ikke ser forskjell på blåbær og krekkling. Hvor kunnskapen om å fyre bål begrenser seg til å undre lenge og vel over hvordan man får fyr på "jetboil'n" når den innebygde tenneren ikke funker. Er vel egentlig ingen fasit på hva som er bushcraft utstyr slik sett. Ser man på opphavet til ordet så får man ta i husk at store deler av USA ikke ble bebodd før engang i løpet av 1800, mens de fleste bygder/tettsteder var allerede befestet i Norge. De som da drog vestover som nybyggere måtte ha kunnskapen om å høste av naturen og bygge det man trengte. Skal man da overleve så nytter det ikke med ting man ikke kan stole på fungerer, dag etter dag. Ting som ikke kan reparers osv. Derfor er og friluts livet i Norge som jeg vokste opp med basert på ull, ull og noe vindtett. Dette fungere, det holder og kan evt reparers/bøtes på om det skjer noe. Mye av det vi tar med oss når vi skal ut i naturen er kun brukbart fordi vi har en jævla diger panikk knapp med oss. I form av et velfredssamfunn og et teknologisk nivå som gjør det mulig. Gå Norge på langs uten kontakt med det moderne samfunn, hvor viten om at om det du bærer/drar/dytter med deg er det du har overleve med. Det har blitt blandet inn en hel masse ord og begreper inn i dette med bushcraft, det er jo en masse ting som krysser grensene her. Jeger, overlevelse, vandring, høsting, bosetter, helbreder og sikkert flere. Mye av dette var engang kunnskap de fleste kunne noe om. Jo mer spesialisert folk har blitt i sin kunnskap jo mindre kan man om andre områder. Det er begrenset hvor flink du kan bli innenfor mange områder. Bushcraft utstyr blir med dette som bakgrunn utstyr som enten er så holdbart at du ikke klarer å ødelegge eller slite det ut og om du skulle være maks uheldig kan reparer.

Vi lager "Espens Turgryte" som er basert på snurring. Gjerne laget hjemme og vakumpakket for oppvarming på tur: 2 "Vanlige pakker" bacon - finhakket og frest i panne. 2 bokser snurring blandet inn når baconet er ferdig 2 bokser Chilibønner blandet inn i det hele. Det går du milevis på og det hjelper også på med jevn tilførsel av varm luft til soveposen....

Her er påskerådene som treffer turfolk: Jeg klarer ikke helt bli klok på råd, påbud, anbefalinger, nødvendig kontra unødvendig osv. Er telt-tur på vidda i påsken nødvendig? Egentlig ikke.. Er det da unødvendig og "ikke anbefalt"? Her synes jeg myndighetene har driti på leggen før inngangen til påsken. Hardere tiltak burde vært på plass tidligere slik at man kunne slippe opp og gi folk litt armslag en ukes tid slik man gjorde i julen.