Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 17. mars 2021 i Innlegg

  1. Nei, fikk ett jeg også nå...:
    3 poeng
  2. Det koster skremmende lite, men du er advart, det er ekstremt vanedannende 🤣 jeg vil anbefale Mora 106 sløyd kniv... Denne finner du til rundt 250,- på forskjellige butikker. (en av de aller beste sløyd knivene du får tak i faktisk) Du kan i utgangspunktet bruke hvilken som helst kniv, men det er en fordel at bladet ikke er for langt, og at det er Skandi grind som det heter. Det gjør at du kutter mer kontrollert når du sløyder. En god øks er et must, dette må du ha for å grov kutte emnene. billigste tipset mitt er en fiskars x5 Skjeknivene til Mora er også fenomenal til større boller (kopper) søk på 163 og 164. Det er ikke like fintkuttene som dyrere kniver, men helt på høyde med dyre custom kniver. Disse koster rundt 300,- stykk Også vil jeg anbefale et buet huggjern... dette gjør det lettere å ta ut de største bitene av koppen før du begynner å kutte med skje kniv (hook knife) Jeg har som sagt fått helt dilla... Jeg lager 3 - 4 skjeer i uka (for tiden) Jeg forstod ikke helt greien med hvorfor å lage skjeer er så populært. Men dette er en utrolig fin måte å lære seg å grovkutte, finkuttet og gjøre detail work. Mengde trening er helt klart nøkkelen til fine kopper og treprodukter.
    3 poeng
  3. Du bruker enten fritidsparafin eller en C10-C13 tennvæske på tanken hvis du bruker parafin/kerosene dysen. Ikke varmeolje eller andre ting med tyngre fraksjoner. Varmeolje er C11-C16, altså en del tyngre enn Blåtind fritidsparafin og Blåtind tennvæske. Så varmeoljen er ingen grunn til å bruke. Eller så bruker du 4-takt alkylatbensin til bensindysen. (C4-C6, så den er lett og forvarmer raskt). Andre ting kun i nøden..
    2 poeng
  4. ...og heller ikke blant/fra nødstedte i fjellheimen. Ser man på argumentasjonen for at folk skal få lov til å dra på hytta, så passer en telttur inn i skog og fjell med deg selv eller dine nærmeste veldig bra. Det er et avbrekk fra koronahverdagen og smittevernet oppfylles per se (med mindre man har tenkt å legge seg i telt ved et skianlegg). Så kan man selvsagt diskutere om dette er gode argumenter eller ikke, men det er nå sånn de har argumentert. Når det gjelder trussel for å overbelaste ett allerede hardt belastet helsevesen tror jeg bilturen til de tusener av hyttefolkene og knekte bein og armer i slalåmbakkene utgjøre en adskillig større belastning enn folk som går seg bort i fjellheimen. Dra på telttur du. ;-)
    2 poeng
  5. Det er vel nettopp det faktummet at man titt og ofte har sleppt opp for å gi folk litt armslag som gjør at vi stadig opplever dette? Nå synes jeg i utgangspunktet smittevern diskusjon ikke hører til her på fjellforum. Det er IKKE det at det ikke affekterer friluftslivet, men heller at den diskusjonen er så bred. At man ikke greier å bli klok på alt dette og hva som gjelder er jo nettopp en konsekvens av at myndighetene vingler i så korte intervaller som 14 dager. Ja harde tiltak burde vært innført tidligere etter min mening. Men man har missforstått hva vi dealer med om man argumenterer med at man skal stramme inn for å kunne slippe opp til vinterferie, påske, 17 mai, himmel spretten, St.Hans, fellesferien, høstferien eller jul. Viruset har nemmelig ikke disse høytidene eller behov for at vi skal kose oss litt. Det essensielle du spør om her er om påska 2021 går i dass.....Det enkle svaret er at det bør den, om din forestilling om påsketur er familetur til hyttebyen i Hemsedal med familie og venner på besøk til stor påskemiddag etc. Er den derimot at du kjører alene i privat bil til ett sted på Hardangervidda og tusler innover på ski, bor i telt alene eller kun med de du ellers er nære med og holder to meters avstand om du skulle råke på andre inne i fjellheimen så burde vel dette være greit? Uavhengig av myndighetene må det faktisk være lov å bruke hue..... Selvfølgelig kommer argumentet vi husker i fra ett år tilbake: "hva om du blir syk, trenger assistanse mens du er der ute på vidda". Til dette tror jeg uansett det gjelder såpass marginalt få. Så langt er det jo på turisthytter etc vi har sett smitte i fjellet....ikke blant dem som har vandret med boligen i pulken.
    2 poeng
  6. Sist helg ble det padling igjen, en flott tur til Reinøysundet. Regnet tok en del snø, men det ligger fortsatt noe igjen og det er helt klart fremdeles snakk om vinterpadling ja. Kjølig i havet, men plussgrader i lufta og vannet er jo fantastisk klart! Herlig! Flere bilder i bloggen HER.
    2 poeng
  7. Da var den endelig i hus 😍🤩 akkurat ferdig å stroppe den, så i morgen blir det ny skje 🔥
    2 poeng
  8. Tja, det funker helt topp for meg. Jeg trenger ikke å løse et problem jeg ikke har. Det er etter min mening mye bedre å la pumpa stå i flaska. Der er den godt beskyttet mot å bli skadet. Jeg har til og med to flasker med hver sin pumpe slik at jeg har ei i reserve. Jeg er generelt mer redd for mekanisk skade enn at ting skal lekke. Plastflaskene beskytter mer i fall jeg for eksempel skulle falle eller miste sekken mot en stein. Jeg klarte for eksempel en gang å tråkke i Optimus 111'en min så jeg måtte drive opprettingsarbeid på karosseriet etterpå. Heldigvis er den ganske så solid og tåler litt bøying og tøying.
    2 poeng
  9. Jeg har vert på flere turer med ukes varighet om sommer, og flere helgeturer på vinter. Nå skal jeg på solotur med pulk og telt i en uke, jeg skal gå fra Finse til Haukeliseter. Planen var egentlig Høgruta, men den ble avlyst i siste liten pga. COVID-stengte hytter... Spesifikt lurer jeg på dette ang. en uke i telt på vinteren: - Trenger man dampsperrepose i dunposen? Eller er det for «kort tur» til at det har betydning? Jeg merker selv at etter en helg er dunposen litt tyngre og flatere enn da turen begynte. - Dampsperre i skiskoen? Jeg har klart meg fint uten før i 2-3 dager i fjellet. Går det fint også en uke i fjellet uten plastposen? Jeg synes skoen kjennes litt glatt ut innvendig med pose i skoen, og har derfor ikke brukt det. - Jeg har aldri brukket en ski, eller fått trøbbel med BC magnum bindingene. Synes dere jeg bør ta med en av konas ski som reserveski? - Jeg opplever området nord for riksvei 7 til å være relativt kupert og godt egnet for kortfeller (jeg bruker mohair). Er området sør for Dyranut såpass slakt at jeg kan gå en del med smørning? Ellers tenker jeg å holde vekten litt nede, for selv om jeg går med pulk synes jeg vekten har en del å si. Teltet pakkes på pulkmåten, jeg har erfaring med oppsett i vind og jeg har to MSR brennere med (og to pumper). Jeg baserer med på å gå «standardruten» via Krækkja - Halne - Sandhaug - Litlos, og har lastet ned GPX sporet. Da kan jeg følge kvister om sikten blir dårlig, det gir en litt bedre magefølelse når jeg går alene. Bare håper på en grei værmelding, og fint føre
    1 poeng
  10. Tresesongsposen fikk seg en runde på finvask, med milo, lav sentrifuge. Måtte ta x antall skyllinger for å få vekk såperester 😬 så hadde gubben hivi den i tørketrommelen da jeg var på jobb i dag, aner ikke hva slags program - men den ble ganske så tørr av den økta, og ligger nå på tørkestativet for å tørke det siste. Lukter hvertfall mye bedre, og har forhåpentlig tålt mulig røff behandling i trommelen.. takker for tips! Vinterposen med ødelagt glidelås venter jeg litt med, tar ikke sjansen på den i maskina.
    1 poeng
  11. Flere muligheter. Blefjell som du nevner, mange vann der men ørret er vel ikke så stor i gjennomsnitt etter hva jeg har skjønt. Ikke fisket der selv. Lifjell er en muloghet. Trillemarka har både skog og snaufjell. På max 3-4timer kommer du egentlig ganske langt hvis det ikke er for mye trafikk. F.eks Nordseter ved Lillehammer fjellet.
    1 poeng
  12. Skjønner, men den nye eieren var sikkert litt ivrig også, kanskje ikke så galt at han måtte ha den nye kniven med seg i senga, men nokså nære kanskje? Artig med nye "leketøy". Stålet i ny-kniven (80CRV2) er veldig "medgjørlig", så ja - en fryd å stroppe. Ikke egg-holdbarhet som div superstål, men desto lettere å sett opp og vedlikeholde. Har samme stålet bl..a. i den Brisa Trooper kniven jeg nettopp fikk, i Terävä sin Skrama og deres Jääkäripuukko, og i J.P. Peltonens Sissipuukko. Når jeg stropper kniver, så blir det liksom litt håndarbeid som får en til å slappe av. Noen strikker, andre stropper. Er noe med de monotone repetitive bevegelsene. Vel, jeg må da innrømme at jeg noen ganger, når jeg føler at jeg egentlig har stroppet ferdig en kniv, så bare drar jeg kniveggen lett over noe hardt - for at jeg av den grunn da må stroppe litt til.
    1 poeng
  13. hei Norefjell gir faktisk ganske bra høyfjells følelse. Trekanten Tempelseter - Høgevard -Toveseter - Tempelseter er en bra helgetur. Ca. 1,5 time fra Oslo. Mye hyttebygging på Norefjell siden jeg var der sist, men ikke så ille i dette område. Blefjell også fint fx gå inn fra Bolkesjø (littvanskelig med buss dit) -Sigridsbu - Eriksbu - Numedal kro (visst nedlagt for lengst). Elgen Fiskeriet må nok noen bedre fiskere enn jeg svare på! Elgen
    1 poeng
  14. hei Norefjell gir faktisk ganske bra høyfjells følelse. Trekanten Tempelseter - Høgevard -Toveseter - Tempelseter er en bra helgetur. Ca. 1,5 time fra Oslo. Mye hyttebygging på Norefjell siden jeg var der sist, men ikke så ille i dette område. Blefjell også fint fx gå inn fra Bolkesjø (littvanskelig med buss dit) -Sigridsbu - Eriksbu - Numedal kro (visst nedlagt for lengst). Elgen
    1 poeng
  15. Skulle bare mangle - dyrt knivkjøp skal og bør rettferdiggjøres 😝 Og var det ikke for det emosjonelle så hadde det jo vært mer enn nok med en Mora eller to i beltet og en foldekniv i lomma 😅 Gratulerer så masse med herlig kniv! Jeg gleder meg over min nyervervede Casstrøm Lars Felt kniven 😁 Og den er også innkjøpt av kun rent fornuftsmessige årsaker!
    1 poeng
  16. Kanskje jeg burde vurdere å snu og løpe den andre veien? jaja... jeg sitter alt for mye foran dataskjermer til det daglige, så kanskje jeg skal bytte ut noen av IT-prosjektene med trearbeid 😇 Prioriteringer, prioriteringer... Jeg blir i hvert fall veldig inspirert!
    1 poeng
  17. Ja bare vent, plutselig begynner du å skjære små trefigurer, mønster også er sjuka helt igang. Men, når det er sagt...hjelpe meg så kjekt det er 👏🏻
    1 poeng
  18. Nei, den var faktisk ikke sylskarp, den var skarp, forstå meg rett, men ikke sånn jeg vil ha den, også er det greit å kjenne på nye kniver hvor lett de er å stroppe / vedlikeholde i forhold til stål type. Denne har så lang grind at det var en drøm å stroppe. 😇 Men det som overrasker meg aller mest, er hvor utrolig god den er å sløyde med. Alt av grovkutting går så utrolig mye bedre med denne enn en del av de andre knivene jeg har. (jada, jeg vet dette har mest med slipingen å gjøre) Men dette er nok en kniv jeg blir å bruke mye framover ❤️
    1 poeng
  19. Støtter Kovea Spider om du er villig til å vente, eller betale. Har hatt min siden høsten 2015, og bruker ingen andre gassbrennere nå. God regulering, mulighet for å bruke beholderen opp ned. En del utstyr som passer med den. Anbefales på det sterkeste.
    1 poeng
  20. Her e mine telt: Hilleberg Allak 2 p Helsport spitsbergen x trem 3 Militært lagstelt med vedovn
    1 poeng
  21. Har hatt flere kule turer i skikkelig dritt vær. Gått langt, gjennomvåt og kald etter en lang dag. Lite som frister å sette opp telt i slikt vær, men f*** så digg å krype ned i tørr og varm sovepose og sovne etter 10 min mens vannet pøser ned på teltduken. Nummer uno: Hold soveposen tørr. 2. Ha et tørt liggeunderlag (få et liggeunderlag som du kan oppi sekken i stedet for utenpå). 3. Ha ekstra sett med tørre sokker og ullundertøy. 4. Hold innerduken tørr når du setter opp teltet (putten den ned i sekken mens du setter opp ytterteltet). Jeg synes det er best å bare komme seg i telt og sovepose asap, uten å bruke ekstra tid til å sette opp tarp og prøve å fyre opp bål. Om jeg har tid og behov for å lage mat, pleier jeg å kun sette opp ytterteltet uten innerteltet og fyrer med gass/stormkjøkken i teltet. Dette kan jeg også gjøre feks ved lunsj og lengre pauser. Sommerhalvåret og dritt vær kan det er være skikkelig kaldt selv i juli. Har gått nesten på et par smeller i forbindelse med nedkjøling. Har alltid med ull, tjukk genser, hansker, hue og regntøy. Jeg bruker minimalt med gortex o.l
    1 poeng
  22. Da ser det ut til at de har fått det litt på stell igjen. I fjor sommer og høst var det mange som ikke fikk stenger. Tidligere lå komplett stangoversikt for alle modeller helt tilbake til 80-tallet under service-fanen deres, men veit ikke om det gjør det nå.
    1 poeng
  23. Tusen takk for bra tips! Det spørs om ikke resten av fritiden min ryker ganske fort nå 🤩 Kanskje jeg starter på julegaver allerede nå 😇
    1 poeng
  24. Hva, har du mottatt en håndlaget kniv fra en knivmaker der kniven ikke var sylskarp når den ankom?? He he, nei jeg tipper nok at kniven var mer enn skarp ut av esken jeg. Tror heller det bare var den nye eieren som var litt vel ivrig.
    1 poeng
  25. Dette er en grei oversikt over hva softshell er og ikke er, og hvilke bruksområder stoffet kan passe til. Vær klar over at softshell kan være så mangt, det er på ingen måte en standard. https://www.mountainwarehouse.com/expert-advice/how-to-choose-a-softshell-jacket
    1 poeng
  26. Etter å ha sett på videoene fra Firebox i mange år kjøpte jeg endelig en titan versjon. Mest til å bruke på dags turer der jeg ikke har med sove utstyr, da blir ikke halvkiloen så ille tenker jeg. Første tur med den idag og var overasket over hvor lett den var å få startet og hvor effektivt det gikk. Dette er min første kvistbrenner så vet ikke om den er bedre eller verre en andre. Godt satt sammen og virker det som så har håp at den varer en stund P.S. Alle de som er hjemmelaget her i trådener 'way cool'
    1 poeng
  27. Jeg bruker begge deler og kan ikke egentlig si at det er så stor forskjell, men er det flatt lys og ikke for lyst så heller jeg litt mer mot gult. Føler begge gir noe bedre dybde/kontrast, men det viktigste er at de beskytter øynene mot vind og snø.
    1 poeng
  28. Dama gikk til innkjøp av en Helsport Rago Superlight Winter pose, da Mammut Women's Protect Down Bag -21 som hun egentlig ville ha var utsolgt overalt og med ubekreftet lagerholdning i lang tid. Første tur med soveposen: Vi har lagt oss i teltet for kvelden, hun lukker igjen posen med glidelåsen og noen minutter senere skal hun åpne posen for å ta av seg litt klær, da setter glidelåsen seg ørlite fast i stoffet på soveposen og det ble nærmest en liten eksplosjon av dun i teltet. Hun var på ingen måte hardhendt, men hadde maks uflaks. (jeg fikk med meg hele hendelsen) Selv benyttet jeg en Marmot Sawtooth Long X-wide på denne turen og kom til å tenke på at jeg sikkert har satt fast glidelåsen et 2 sifferet antall ganger, uten at det har oppstått et merke, rift eller en lekkasje som nevnt. Så vi konkluderte begge med at dette var en reklamasjonssak. De hadde ikke flere av denne typen på lager, så hun fikk igjen pengene, uten spørsmål/tvil. En kan jo stille et stort spørsmåltegn til kvaliteten på disse "superlight" produktene tenkte vi da. Samme tur presterte jeg å søle et fult glass med rødvin i teltet og mye av det rant utover yttersiden av soveposen min, men det nærmest prellet av / trakk ikke inn og det var ikke en flekk å finne når jeg tok ut soveposen i dagslys morgenen etter. Konklusjonen ble da at vi tåler noen ekstra gram mtp kvalitet på ytter/innerstoff og føler oss tryggere på holdbarheten til litt tyngre soveposer, en superlight utgaver
    1 poeng
  29. Jeg endte opp med å kjøpe Klattermusen Brede jakke. Den har vært brukt på mange turer allerede i vinter , og har blitt min favoritt jakke:) utrolig komfortabelt stoff, stretchy og lydløst. Kjøpt ei Brage bukse og ei Njord bukse fra Klattermusen i samme stoff, Cutan, da jeg synes dette myke, lydløse og behagelige stoffet åpnet en ny verden for meg .
    1 poeng
  30. Vel, da vi kommet til siste steg i prosessen.... sette koppen inn med olje. Jeg skulle så inderlig gjerne spurt oldefaren min hva han pleide å sette den inn med, for et kjapt søk på google kan jo gjøre en mer forvirra enn klokere når det kommer til what or what not 🤣 Det er tydelig at dette er et felt som engasjerer og har stor betydning for mange, noe jeg syntes er kjekt. Digger engasjement rundt ting som for mange kanskje er en filleting. Så mitt valg ble valnøttolje.. Mest for at destilert parafin som også blir brukt neppe var å få tak i riktig gamle dager. Dette skal visstnok impregnere koppen bedre, men det er ikke så ekstremt nøye for meg. Det viktigste er at koppen er behandlet med noe som gjør at treverket tåler litt røff behandling samt ikke blir misfarget med en gang. Oljen smakte jeg på, å det var absolutt ikke noe usmak. Så jeg tror ikke kaffen blir veldig påvirket, men det vet ikke før jeg får begynne å bruke koppen. Jeg får heller justere meg etter at jeg har brukt denne koppen en stund. Første runde med olje forsvant rimelig fort inn i treverket. Det var tørt igjen på et øyeblikk. Så jeg regner med at jeg må sette den inn i flere omganger, kanskje noen med erfaring på feltet kan komme med noen gode føringer? Er det nok med et par lag, eller skal man prøve å "mette" treverket? 3 runder med et godt oljelag... nå skal den få stå å trekke en stund før jeg eventuelt setter den inn noen ganger til. Jeg er godt fornøyd med koppen og tar meg selv i å elske prosessen. Dette var faktisk forbanna kjekt. Utrolig deilig følelse og lage noe slikt selv. Dette kan jeg virkelig anbefale alle. I neste post skal jeg ta bilde og legge ut alt verktøyet jeg har brukt for å skape denne koppen, om noen er i tvil eller lurer på hva de "skulle hatt" for å lage en slik kopp selv. Neste prosjekt på lista er en tre sleiv.... Apropos det, er det noen som kan anbefale tresorter med mer liv i, eller kanskje lagvis med hardt og mykt treverk, for å få litt kontraster ?
    1 poeng
  31. Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.