Vinnerliste

Turen ble en kortreist tur på Langøya, med telt og lavvo. Ble noe kaldt for kona og hun minste på 4 år, da det kikk hull i det oppblåsbare liggeunderlaget. Viser bare viktigheten av å ha celleplast under underlaget i tilfelle uhell.

I helgen var det spådd et skikkelig drittvær på Finnmarkskysten med regn, vind og sludd. Vi var rimelig sikre på at det ville slå til så vi rømte til "innlandet". Nærmere bestemt Skoganvarre. Herlig for meg som egentlig er sørfra at det endelig lukter bål av bålet igjen. Mesteparten av turlivet her nord så fyres det med bjørk, men i Skoganvarre så finnes det furu. Furuskog gir gjerne litt mer beskyttelse mot vær enn vidda så vi tenkte det var greit å kjøre en ny vintertest på hengekøyene. Det ble en meget fin og rolig helg der turlivet i seg selv stod i fokus snarere enn lengde på skitur eller antall timer med isfiske. Det ble mye bål, kaffe og mat. Og ikke minst fred og ro hengende mellom trærne...

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

På skiturer har jeg øks med for at dekke to behov: 1. Det er bratt og jeg må klyve/klatre i bratt snø og da blir det ofte i kombinasjon med litt stein og fjell som kan være mer eller mindre nediset. Da bruker jeg alpine klatre øks(er). 2. Jeg er på bre, og trenger kanskje snøsikring. Da bruker jeg av og til en lettere øsk (gjerne med tverrblad - men har jo spade med), enten som den faktiske sikring, eller for å grave ned snøsikringer slikt en nu gjør på snødekt bre. Men alpin-øksen fungerer også helt ypperlig her, faktisk er det ofte de eneste som er godkjent som sikring (T-merket). Det viktigste for mig er egentlig at den ikke er for lang - det er alpinøkser ikke Jeg har flere lette økser, men min "go to" øks er den gamle utgaven av Petzl sin Sum'tec. Go' å klatre med, T-merket skaft, 43cm - dessverre kom 43cm bare med hammer. De lette økser er stort sett landet i bunken med økser som gjestene/kurs-deltagerne kan låne, når jeg er på jobb.

Er og veldig glad i de sålene som er på Kvist/Knaus, har et par høye Mammut-sko, og på høstføre spesielt, når det er løv, fuktig og våte røtter, blir de sykt glatte. Blir som å gå med skøyter der Knaus/Kvist-sålene virker mer som man har pigger på. Men det har kanskje litt med mykheten på gummien og mønsteret å gjøre, så da vil nok og Knaus/Kvist-sålene slites fortere. Men heller det enn å brekke bein og/eller armer på tur med glatte sko! Har vurdert å kjøpe Kvist(gammel modell) som høy sko med myke såler for turer på hardt underlag, grusvei og harde fjell-/turstier Har også Walk King, men de er ikke er så gode for mine føtter i lengden på hardt underlag, sålen blir litt for hard og demper dårlig. Så får kanskje ta en kikk på de nye Kvist i løpet av våren selv, og håpe sålen der er like god som på den gamle

Ta en titt på hva Viking har av utvalg. Jeg hadde et par fjellstøvler fra de tidligere, de holdt vel greit i hvertfall 5 år. Da gikk membran. De hadde såler som hadde veldig godt grep på vått føre. Det er de UGC sålene de har. Jeg har Alfa Berg(walk king) nå. De er litt lettere og var litt mer ferdig inngått men har ikke like bra grep som Viking hadde. Så neste gang jeg skal kjøpe fjellstøvler skal jeg titte på utvalget til Viking.

Jeg har vivabarefoot tracker og veldig godt fornøyd. Vet ikke hvordan de er i damestrl vs mannestørrelse, men kjenner et par som har dem (av begge kjønn) og aldri hørt annet en skryt. Beste fjellskoene jeg har brukt, men aldri gått veldig langt i dem (bare på turer som varer noen timer). Bruker dem når jeg er steder det er vått. Jeg skal bestille Xcursion når de kommer på lager. Har i dag den lave ikke-vanntette utgaven av dem som er mine absolutt favorittsko i fjellet - så lenge det er tørt ute.

Er definitivt ingen ekspert, siden jeg ikke har erfaring med lange turer. Holder meg stort sett til helge turer og 4 - 5 dagers turer (stort sett alene). Eksperimenter selv på å få så lav vekt som mulig på mine turer. Gikk på et par smeller i begynnelsen med alt for mye i sekken. Jeg tenker at lav vekt = lengre lengre etappe og høyrere vekt = kortere etappe. Selv om du kan gå lang etappe med tung sekk en dag, så spørs det om du klarer å opprettholde samme distanse over flere dager kontra med en lavere vekt på sekken. Spørsmålet er hvor lange etapper du skal gå og hvor mye unødige ting du kan kvitte deg med. 20 kg høres mye ut for meg. Sommerstid og i kombinasjon med lav vekt på utstyr (telt, sovepose, kokeutstyr, klær etc) bør det være mulig å komme ned på 12 - 15 kilo sekk. Da tenker jeg at man har utstyr nok til å sove ute og ikke på hytte o.l. Når det gjelder mat kan det også være lurt å se på vekten, her kan man også spare en del på den. For en tur Oslo - Bergen burde man ha gode muligheter til å proviantere underveis. Selv om man går tom eller har lite mat en etappe burde dette går greit (har selvfølge en del med erfaring å gjøre). Dette er også en distanse på man bør få god erfaringer i løpet av turen og kan justere underveis.

Har Kvist selv, mine har holdt fint. Kjøpte de vel våren 2019. Ikke sikkert jeg har brukt de like mye. Er et par turer i marka hver uke i sommerhalvåret og bruker de på tur på hytta. Men jeg sliter genrelt lite på fottøy. Hadde et tilsvarende par fra Salomon tidligere men synes de har altfor glatte såler i forhold.

Takk, det var gode nyheter. Lansering rundt påske, ser det ut til. Verdt et forsøk i og med at forrige modell passet så bra. Må vel regne med å måtte bla opp fullpris, men det får gå.

Nå skal jo Kvist komme i ny versjon, der det tydeligvis er gjort en del forandringer: https://www.alfa.no/collections/tursko/products/kvist-advance-2-0-gtx-m-grey Har selv Knaus, som er den lave utgaven av Kvist, og er veldig fornøyd med skoene. Men her har og litt av gummibeskyttelsen begynt å slippe. Ser på den nye at de nå har sydd denne beskyttelsen fast i tillegg.

👍👍

Hehe, jeg har klart ett par hundre toppturer uten øks, så akkurat det vet jeg jo godt Akkurat her jeg befinner meg nå har det regnet mye i det siste, faregrad 1, og nå er alt frosset til betong. Skarejern er ett must og skiene må av flere steder uansett pga. snømangel, og det er helt nytteløst å finne feste til randostøvlene på isen når det ikke er stein/gress å gå på. Hadde jeg hatt øksen nå ville den garantert havnet i sekken sammen med stegjern, avhengig av hvor jeg skal gå. Vanligvis er det ikke noe problem, og man klarer seg med feller og staver Har planer om josten på langs på ski også, så da blir det også påkrevd.

Hi ReJohn, Ja, det er fjeldvandringens dilemma som et at indlæggene peger på. Jeg har tænkt på forskelligt. Den mest minimalistiske er en lille 'lap' til at styrke tætheden over snørrebåndene når bukser eller gamacher bliver strammet omkring. Remmen om støvle og bukser/gamacher må være tæt nok på de største glatte flader af støvlen. Jeg tror at jeg kan komme langt med at stramme gamache stramt med en lang rem der kan gå to gange rundt støvlen; én gang omkring støvle-skaftet, og én gang under støvlen .. det kan gi' det største og bredeste pres over problem-området rundt støvle-snørringen. Jeg er ikke bekymret over materialerne ... det er det direkte strømmende vand der er problemet. Jeg har købt mit andet par gamacher og fundet at der er stor forskel på hvor nemme og praktiske de vil være ... jeg tror jeg vil reparere mine gamle 'Norrøna'. På den mere 'kreative' side kunne jeg forestille mig to store plastik-poser (af den dyre, moderne og stærke slags) og skære fodsåler ud af et gammelt skumgummi ligge-underlag og lime på. De kan vel skæres til at passe støvlen og måske limes på dobbelt, én gang på hver siden af plastik-posen, for ikke at slide direkte på posen. De burde så lige kunne trækkes over støvlerne og lukkes under knæet .. og spændes omkring støvlen med før omtalte dobbelt-rem? Måske mister man følelsen med det underlag man går på? Lyset er, at det er endnu én af de 100 g's løsninger der var utænkelige for 10 år siden. De lette vandre-stave er et must i min alder. Jeg kan ikke finde dét sted på videoen, hvor Per hælder vand ud af hælen på 'støvlen' ... men i mindre krævende terræn kunne det være en løsning. 8.00 minutter inde kan man se kajak-støvlen. Peter Persson med købe-varianten

Det er en del å lære av de som går langt og lenge her og det er energi behov pr dag. Og hvilken mat som har best energiinnhold pr vektenhet. Her lukter jeg en måned på på havregrøt og tørrfôr... En klar fordel å legge det opp så du har mulighet for å fiske ekstra mat underveis. Og så spørs det jo om du skal gå totalt uten etterforsyning underveis eller om det er ok å legge opp til å krysse veien ved en butikk underveis. Da kan du jo til og med pakke ferdig dagsrasjoner etter ønske og sende dem til punkt å opp lukke opp underveis...

Greit å leie eller låne en øks og få litt erfaring og preferanser. 👍 Ikke sikkert du går for en isøks etterpå heller, veldig mange toppturer man går er greie uten øks. Jeg bruker sjelden eller aldri tverrbladet men det kan være enkelte situasjoner hvor man vil grave/lage en hylle, osv. Blir det klyving/klatring så er har jeg opplevd at folk har klart å kutte seg i hodet med tverrbladet, men ikke med hammer.. Piggen kan være grei når man bruker øksa som gåstav og det er glassert/isete og øksa ikke går igjennom overflata. På bildet nedenfor så var det brattere lenger oppe og enda mer hardt/glassert, og vi tok i bruk øksa som gåstav. Som RAS skriver i første svar så fungerer pigg bedre til dette en skråskjært skaft når det er is man går på. Jeg har klatret opp til WI3 (gradering av is) med Petzl Summit (ref matrisen til Petzl), matrisen er "veiledende" ut fra hvor øksene har sine tydeligste egenskaper men de fungerer ut over det også. PS. Ikke ta noe av det jeg skriver som fasit, jeg er kun en "hobbybruker", og jeg ved ikke hvilke turer/bruk du har tenkt å ha øks til (ut over at du skal gå høgruta).

Mandag og flott tur. Vinteren har sluppet taket for denne gang, og det har til og med tørket litt opp i marka. Broderen ville på tur denne dagen. Mandag og første dag i mars. Jeg hadde i utgangspunktet tenk på en tur fra Gramstad, men broderen var klar for å prøve seg mot Bjødnali. Det ble til at vi skulle møtes på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Det er vinterferie, og da var det også andre som ville på tur. En familie med unger gjorde seg klar. De spurte om veien til Urdådalen. Nå var ungene ikke så gamle at de ville synes en tur på 7 kilometer er stas. Både broderen og jeg var ikke spesielt overrasket da bilen var vekk da vi kom tilbake. Det hadde blitt en litt kortere tur enn planlagt. Etter en lang vinter og mye tur på flate stranden, er broderen innstilt på å komme i form til å gå bakker. Det er ikke helt det samme å gå i sjøkanten som å kravle opp baker og og over knauser. Turen fra Sælandsskogen kan legges over Blåfjellet.. I lengde blir det omtrent som å gå Urdådalen, men med en god del flere høydemeter. Opp bakken er det egentlig god sti, men etterhvert har vann vasket ut mye av stien, slik at det blir litt høye steg enkelte plasser. Vi la i vei oppover fjellsiden. I greit tempo. I en slik lang bakke, med bare neon få meter flatt terreng, gjelder det å finne den farten som er høy, men ikke så høy at pulsen komme i rød sone. Etter noen år med tur, har vi begge lært noe om slike ting. Jeg hadde litt ekstra i sekken i forhold til broderen, og de få kiloene utlignet hele treningsforskjellen mellom oss. Jeg går tur 9-10 timer i uka, broderen halvparten. Likevel skal det bare et par kilo i ryggsekken, så kommer pusten på høygir omtrent samtidig. For å få litt lengde på tur legger vi vanligvis turen om toppen av Blåfjell. Et avstikker på ikke mer enn 2-300 meter, men frem og tilbake blir det en halv kilometer. Selvsagt med noen høydemeter der også. Mest mulig tur for pengene. Vi går også oppom garden å¨Bjødnali. Det blir også en halv kilometer «ekstra», men vel verdt den lille turen. Det er virkelig flott opp på garden med utsikt over marker vann og vei. Det ble ingen tur rundt Engjavannet denne gangen. Broderen var ikke klar for en ekstra time denne dagen. Vi fortsatte rett mot Sjelset. Den siste delen av turen gå mye å vei eller god sti. Siden det var forholdsvis tørt, gikk det greit å gå rett over de vanlige våte plassene. Det gjør at vi komme litt fortere fram. Og farten er jo viktig... Selv med vinterferie og skolefri, var det ingen andre på tur denne dagen. Mandag er muligens ikke en stor utfartsdag, men vi fikk en skikkelig flott tur. Slik vi legger turen blir det 8 1/2 kilometer, og denne dagen tok det oss nesten to timer å komme rundt.

Jeg har sett den. Men den henger ikke helt sammen med hva Petzl selv sier og testene. I følge matrisen er de like gode på alt, utenom at raider er bedre på «steep skiing». —————— - Glacier Literide er visstnok bedre å hugge trinn i isen med. Hvor ofte gjør man sånt? - Literide er 50 cm lengre, har større øksehode og har pigg. Når og hvor ofte trenger jeg egentlig den? - Raider er lettere, mindre, og har bøyd skaft som er bedre å hugge med i isen når det blir veldig bratt. Det er de tingene jeg ikke har funnet svar på. Jeg tenkte å leie øks på høgruta, 100kr var ikke rare summen. Kanskje jeg får litt erfaring da. Og vekt er selvfølgelig viktig.

@Marius Engelsen begge de to vil funke fint på høgruta. Kjøp evt den som passer ditt bruk best i etterkant. Her er hvordan Petzl "klasifiserer" sine økser ut fra egenskapt:

Her er ett tips til helt gratis teltpose. Iallfall gratis om du spør fint 😉 Disse posene brukes til å legge materialer i om det regner ute. Fikk min på Coop Bygg som dere ser, men fås nok hos de fleste byggevarehus.

Jeg har googlet isøkser i en uke nå. Tiltenkt bruk er Høgruta i Jorunheimen på ski. Altså toppturer på ski, og krysninger av isbre på ski, og til bruk sammen med stegjern. Jeg har landet på at det må bli Petzl Glacier Literide, eller Petzl Rider, som egner seg bra. Men jeg har ikke klart å lande den avgjørelsen enda Rider er 45 cm, bøyd skaft, mangler pigg, og veier 240g: Glacier Literide er 50 lang, har pigg, rett skaft, litt større øksehode, og veier 330 gram: Foreløbig tenker jeg at Literide er best om man skal krysse breområder på ski, fordi den er bedre til å hugge trinn med i følge tester, og har piggen. Men dette har jeg null erfaring med, så hva vet jeg.

Har kikket både på Gully og denne https://www.vpg.no/petzl/216331/petzl-ride-45cm. Trenger en lett øks til topptur

Jeg skulle gå for DSG da jeg vurderte hunderaser. Endte opp med en Norsk Lundehund!:) Det er en gammel ur rase som passer inn i beskrivelsen din -eneste lille haken er at noen Lundehunder kan være noe sta til tider (ur raser er ofte litt sta..) Verdt å kikke på og lese litt om hvertfall:)

Mye av Real-maten smaker helt greit når man er sulten. Det er ikke et gourmetmåltid, og det forventer jeg heller ikke. Men jeg blir fort lei av Real, de fleste posene har den der udefinerte industrimatsmaken som gjør at alt smaker likt. En gang etter å ha levd på Real noen dager kjøpte jeg en pose Toro ertesuppe og noen pølser som jeg skar i biter og hadde oppi gryta. Det var godt, det! Rene skjære luksusmaten etter Real-middagene.

Var en kar som postet et bra tips til en fin måte å spare vekt på Unna om sommeren, i en fersk post på Facebook-gruppen "Hilleberg Owners Group". En gruppe jeg anbefaler sterkt å bli medlem av om man eier Hilleberg-telt, eller vurderer å kjøpe. Her postes ikke bare de vanlige "hvilket telt bør jeg kjøpe"-spørsmålene, men også mye tips, tricks & mods. Og har man noe man lurer på, så er det ofte kjapt å få svar! "Hilleberg unna and six moon design serenity net (272gram) enough space for one and creates a massive vestibule. this setup is around 1.6kg depending on pegs and guys. Not ultralight but freestanding and durable" https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10158362546178122&set=gm.1292625237755849&type=3&theater&ifg=1 Link til myggnettet/"innerteltet": https://www.sixmoondesigns.com/products/serenity-nettent Har selv kjøpt et myggnett jeg har planer om å tilpasse til mitt Unna, men det er uten bunn, kun nett, men mye billigere: https://www.outnorth.no/sea-to-summit/mosquito-pyramid-net-single#Black Kommer nok og til å bli brukt under tarp, om behovet er der. Annen versjon med finere masker: https://www.outnorth.no/sea-to-summit/nano-mosquito-net-single#Grey

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Panorama blir jo sjelden bra på skjerm, men får gjøre et forsøk likevel Årets siste sol .. fra nå og til midt i februar er sola under horisonten hele døgnet.

Ja ha. De holdt ca 4 måneder, og er kassable allerede nå. Overdelen tåler ikke slitasjen som man får på turer i fjell, det er masse små "skrubbsår" som slipper vann inn, og stedvis har nå overdelen løsnet fra sålen - kan stikke en finger gjennom. Vanntettheten holdt de første ukene. Virker som det er et slags kamuflert gummistøvel-konsept, der vanntettheten (og bortimot null pusteevne) kommer av det tette ytre belegget - kan ikke se noen membran inni, i hvert fall. Grafen-sålen sitter definitivt godt både på tørt og vått fjell, men de gamle "sticky rubber" sålene til Inov-8 satt enda bedre på vått fjell. De nye slites imidlertid mye saktere enn de gamle. Det spiller egentlig liten rolle når resten av støvelen faller fra hverandre så raskt. Inov-8 burde gjenopplivet de gamle Roclite 400 GTX i tynt men ganske slitesterkt lær, og satt på grafen-sålen der. Da hadde kunne det blitt en sko med akseptabel levetid. Levetiden til Roclite 370 er jo en dårlig vits. Mulig jeg må se etter de der Topo Athletic støvlene på svartfreddan

Oktoberlys

Jeg er litt engasjert i et prosjekt som er et samarbeid mellom Stavanger Turistforening og flyktningetaten i kommunen og på onsdag var vi ute og lærte litt om kart og kompass. Da ble det også laget mat ute på primus / stormkjøkken og den som tok seg av, eller lærte bort matlaging ute, var en dame som heter Hilde Grøtte. Hun har også nylig gitt ut en bok om matlaging på tur som er av et slikt format og er laget slik at du kan ta den med ut, den tåler vind og vær uten å bli ødelagt. Et interessant tilskudd til boksamlingen. https://www.friluftsbua.no/products/bok-eteute

Fint på Spitsbergen i kveld også

Kakaopause i lyngen Canon EOS M-100 / EF-M 22mm f2.0

Spasertur i fjæra, Hotellneset, Svalbard

Det er meninga det - tærne skal ha plass til å sprike når du sparker fra eller går i oppoverbakke 😄 Skal sjekke opp Merell litt nærmere...