Vinnerliste

For meg er det stikk motsatt 😊 Jeg velger kniv etter type tur jeg skal på. Å velge bort en haug med gode allroundkniver pga smør på ei skive slutta jeg fort med. Ihvertfall når jeg så at en plast smørekniv fra Sea To Summet kosta 10 kr og veier 12 gram. Og som puttes i brødposen som jeg alikevel må ha med 😊

Størrelse på valg av sekk er svært individiuelt. Enkelte går med 100 liters sekk på en døgntur, og sekken er stappfull. Noen rister på hodet av dette og klarer seg med en 40 liters sekk på samme turen. Derfor tror jeg du bør pakke ned det du skal ha med på akkurat den turen din og se hvor stor sekk du trenger. Enkelt og greit. Lån en sekk og se om det blir for mye plass eller for lite, og kjøp en sekk deretter.

Jeg for min del likte serien godt, med unntak av siste etappe som bar preg av dårlig tid og transportetappe. Da årets serie startet med en mer "sakte variant", med mer bål og leirliv, hadde jeg gledet meg til å se mer fiske og teltliv på fjellet. Men pga for tunge sekker, og dårlig tid ble nok dessverre ødeleggende for både oss og dem. Syns det kanskje er litt hardt å kritisere dem for å ha feilberegnet både tid, vær og vekt. Det har vi vel alle gjort. Får bare håpe at dem gir seg selv bedre tid neste gang, slik at vi kan kose oss med litt sakteTV

Får komme med ett lite bidrag jeg også da. Denne kniven er den jeg desidert bruker mest av alle, i praksis nesten hver dag, både hjemme og på tur. Hvis jeg ikke trenger/skal lage bål på tur, så er det denne kniven som er med på tur. Det er også den kniven jeg er mest glad i, like mye fordi den er veldig praktisk til alt mulig småpirk man trenger kniv til, som fordi den er den første kviven svigerfar (eg. faren til samboera mi siden vi ikke er gifte) laget til meg. Passer som hånd i hanske i hånda mi. Slira er også sydd av ham og er tilpasset akkurat denne kniven så den sitter med et knepp og aldri faller ut, samtidig som den er lett å få ut. Et nydelig stykke arbeid, en nytelse å bruke! For ordens skyld bør vel også nevnes at bladet er smidd av en smed og merket med ØM som jeg tror står for Øystein Myhre. Svigers har også laget en større brukskniv til meg samt en fiskekniv. Jeg er jo glad i dem også, men denne henger høyest av dem alle.

DHL unngår jeg i størst mulig grad. De prøvde til og med å kreve moms på bøker jeg bestilte fra Sverige. Jeg måtte selv dokumentere at det var bøker, selv om det var tydelig merket i papirene. En gang tok de (i tillegg til "rampegebyr" som minner om en annen tråd her inne om PostNord) et "utleggsgebyr" som er et gebyr fordi de legger ut for betaling av MOMS for deg. Men det var på en vare som ikke var MOMS-pliktig (under daværende beløpsgrense). Jeg ringte til sjefen på DHL-kontoret på Skedsmokorset og spurte på hvorfor de tok dette utleggsgebyret når det ikke hadde lagt ut noe MOMS. De sa da at det var et gebyr de tok når de ikke kunne ta utleggsgebyr for MOMS. Jeg fortalte dem akkurat hva jeg mente om dem. Hun sa seg faktisk enig! Men penga fikk jeg altså ikke tibake. Det er noen år siden nå da, og de har forbedret seg til en viss grad. Men jeg unngår dem så sant jeg kan, for de er dyre. Man får seg alltid en overraskelse når de har transportert varen, selv om varen var inklusive porto (som nok bare er porto fra lagret og bort til DHL)

Personlig syns jeg Real er overpriset og nokså smakløst. Jeg har Ulcerøs Kolitt og tåler generelt dårlig ferdigmat. Real gjør meg litt oppblåst og uggen i maten. Som sikkert flere av dere har følt på. Det blir spennende å teste ut Gilde sitt alternativ. Nå er jeg også utdannet kokk. Det er overraskende enkelt å blande egne poser - tilsvarende Real. Med en vakummaskin får du en plassbesparende, vanntett, rimeligere og bedre alternativ til Real som holder seg i flere uker. Så trenger man en dehydrator for å fjerne vann og dermed også vekten fra maten. Disse koster fra 500 kroner og oppover. Så er det bare å leke seg med å lage middager. Beef jerkey kan du lage selv av kylling, storfe, vilt eller svin. Mye bra på Youtube. Deretter kan du snitte i små strimler. Når disse blir eksponert for varmt vann "blåses" kjøttet ut, du får en god base til fett og proteiner og kan være mer raus enn det Real er. Grønnsaker er det bare å koke for deretter å dehydrere. Rotgrønnsaker er best og enklest å bearbeide med dehydrator. På internasjonale matbutikker får du ferdig tørkede grønnsaker i store poser. Dette er ganske vanlig å bruke i øst-europa; som da blir et rimeligere alternativ enn ferske grønnsaker til bruk i supper, gryteretter og lignende. Potetmospakken du får i butikkhylla er ypperlig og billige. Man kan koke poter, dehydrere og deretter finhakke for en mer kraftig konsistens. Men unødvendig mye arbeid syns jeg når potetmospakken fungerer ypperlig. Så er det bare å pøse på med krydder. Løkpulver er en god smaksforsterker. Paprikapulver, krave, salt og pepper er mine favoritter. Istedenfor vanlig salt kan du bruke litt buljong for å få litt mer sus over sakene. Tomatpulver som du finner i krydderhylla fungerer fint som tomatsaus til pasta. Fett er også viktig. En god pakke ekte meierismør og en klatt av dette i middagen gjør susen.

Jeg gjør i prinsippet som @northern_fov, mye også ut fra R-Verdi,vekt, og pakkevolum på de liggeunderlagene jeg har. En ting som er greit å være obs på er formen på grunflata til innerteltet. Noen telt smalner av og kan ha plass til 3 stk mumieformet liggeunderlag, mens man ikke får plass til 3 stk rektangulære ( @tubbs, det ble riktig?!) uten at de ligger godt oppå hverandre i ene enden.

Tja... eksempelet var tatt fra parkering ved Gjende (nær Gjendesheim), en av ingangene til Jotunheimen: https://www.besseggen1743.no/ Andre eksempler: Færder komune starter i år med 150,- døgnpris på parkering Fjærholmen (fint utgangspunkt for helgeturer med kajakk i Færder nasjonalpark/Bolærne) (Tidligere gratis) Det startes i år med å ta 150 kr i dagparkering Svineroi, brøyta grusplass ved bom for vei opp rundt Gaustatoppen, parkering for toppturer til Gaustaoppen (Samme pris som sommerparkeringen ved Stavsro med oppmerka plasser og toaletter). (Tidligere gratis) Som nevnt, jeg skjønner at det koster å holde en parkeringsplass, men jeg synes det begynner å koste mye en del steder. OG det vil nok begrense alternativene for en del som kanskje ikke har råd til å betale 300-400,- for å parkere bilen hver helg de ønsker å dra ut på tur.

Nå synes jeg Monsen sine program har sunket en del i verdi for min del. Man skal jo ikke klage på naturprogram, for det har jo blitt en kraftig mangelvare på fjernsyn i disse reality tider. Men denne seile/padle etappen kunne vært gjort fra Aker brygge og utover Oslofjorden for min del. Jeg fikk liten form for innlevelse og følelse av naturen rundt Monsen i sin seile/padlesparke- etappe. Jeg vet ikke om dette bare gjelder meg, men å oppleve naturen fra havet slo ikke ann for meg. Allt var bedre før; da han kastet sine 8 hunder nedover en isbre , og ikke minst så en "svart ulv på grensa til Finland".

Helinox er ganske upraktisk inne i et telt. Det går; men det er ikke komfortabelt. Da hadde jeg heller satt opp stolen utenfor teltet under en tarp. Jeg kan anbefale sitteplate med rygg. Denne veier 700 gram og koster 199 kr,- på Magasinet. Jeg bruker liggeunderlag i skumgummi og pleier å legge dette over - og kan justere stroppene slik at jeg sitter i 90 grader oppreist; som er greit når man skal spise eller arbeide med noe. Eller litt ned i en behagelig og daff liggestilling. Det finnes også dyrere løsninger der man legger liggeunderlaget i selve sitteplaten. Men disse fungerer kun på oppblåsbare liggeunderlag; og da er risikoen for punktering betydelig større siden du lager en "knekk" på liggeunderlaget. En slik kan du heller ikke bruke ved bålet. Men denne fra Magasinet kan du fint bruke ved siden av bålet også. 700 gram er i meste laget. Jeg leter etter noe som veier mindre, som jeg også kan ta med på langtur. Sitteplate er luksus som jeg kun bruker dersom jeg virkelig skal chille på tur.

Ja, brødskive har blitt smurt med både 9" joikesabel samt Forsvarets M1968 Model 1 (AG3 bajonett) Brukte en Ka-Bar USMC til alt fra å åpne hermetikk, smøre brødskiver, kutte salat + skjære opp grilla geit under tjensete i midt-østen på slutten av 80 tallet. Flådde og parterte vel noen rådyr med den her hjemme også helt til det sentimentale ga seg og jeg begynte å bruke noe mer hensiktsmessig 😊

Tinvær og glatt de fleste plasser. Etter en lang periode med frost, kom mildværet. Tinvær, men bare noen få grader over null. Fortsatt sol inne imellom og uten nedbør. Turvær med andre ord. Ulempen er at hardtråkket snø blir til is. Normalt er det vanskelig å bevege seg ute en dag eller to etter et slikt væromslag. Det var is i gårdsrommet og jeg var usikker på om det burde bli tur. Broderen mente det ville være mulig å komme seg på en onsdagstur, selv om det var glatt. En strandtur er alltid en mulighet. Det er naturlig strødd helt i sjøkanten på sandstrendene. Broderen og jeg ble enige om å treffes på Orre – ved Friluftshuset. Og gå en tur langs sjøkanten. Det kunne umulig være så mye is at det hindret tur der. Nede ved Friluftshuset var det blanke isen på asfalten , men det var mulig å gå på utsiden av den vanlige stien. Der var det bare litt snø, som ikke hindret oss. Normalt går bi på «innsiden» av stranden mot Orre-elva, men denne gangen ble det kjappeste vei til stranden og i sjøkanten sørover mot Orre-elva. Elva ligger omtrent 1 1/2 kilometer fra parkeringsplassen, og frem og tilbake blir bare tre kilometer. En alt for kort tur. Det førstestykket ble det derfor nordover i våre egne spor. Nå er Orre og Reve sanden omtrent 3 kilometer, og går over i en ny sandstrand. Det betyr mye for hvor fort vi kommer frem om sanden er hard og grei å gå på eller om den er løs og skoene synker ned i. Denne dagen var det «blandet drops» - enkelte plasser var det helt greit, mens andre plasser var det løs sand. Det viste seg å være bestå gå der folk hadde gått på ski. Det hadde vært så pass med snø at mange hadde funnet frem ski og dratt på stranden. Dette til glede for oss, da det tinte senere under skisporene enn ellers på stranden, og vi kunne gå på hard strand. Onsdagsturen pleier ofte bare å bli 7-8 kilometer og godt under to timer. Denne dagen hadde vi ikke bestemt hvor langt vi skulle gå. Siden været samarbeidet, det var både sol og lite vind, ble det til at vi vandret først til Revtangen, så til Ytre Reve og så omtrent til Reve Havn. Nesten 7 kilometer fra start, men bare omtrent 5 kilometer tilbake til bilen. Vi kunne godt ha fortsatt. Det er helt greit å gå til Hellestø og også videre til Sola og mot Viste/Tungenes. Denne dagen ville det bare bli tilbake til bilene for oss. Nå er det mulig å gå på innsiden av selve stranden, og vi pleier å gå en vei ytterst og så holde innenfor stranden på hjemveien. Denne gangen ble det en tur i sjøkanten også på tilbakeveien, bortsett fra at det ble oppe i dynene på slutten. Det var fortsatt speilblank is i stien da vi kom tilbake, men som vanlig blir vi vant med is og glatte forhold, og da går tingene av seg selv. Vi kom frem og tilbake på omtrent to timer, som er grei fart på flat og slett strand. En flott tur, selv om det trakk litt over på slutten.

Bra tips Tubbs. Tipper forresten at engangskniver er enda lettere. Jeg kan forøvrig slå meg på brystet med at jeg greier å smøre smør på brødskiva med alt fra Fallkniven F1 til 9" Strømeng. Har vel gjort det med Cold Steel Trailmaster også når jeg tenker meg om.

Det enkleste er nok å ringe kommunen. De fleste har servicetorg som hjelper til med å finne ut slike ting som innbyggerne måtte lure på : )

Kaldt og hustrig på fjellet i dag.

Et sted mellom 30L og 45L. Årstid, vær og temperatur bestemmer hvor mye bekledning og utstyr du må pakke med deg.

Du kan jo kjøpe Eagle products gassbrenneren til Trangia løst, den koster 299 og den får du også på XXL

God aften. Det er sikkert flere enn meg som synes pakkposen som kommer med telt er noe herk å pakke teltet i uten nøye planlagt bretting etc. Har derfor skamløst kopiert posene til Vango, som er veldig kjekke i bruk. Materiale er en handlepose fra Kiwi til en tier, og spenner etc fra restekassa. God plass til mitt Cloud Up 1, som nå er like raskt å pakke ned som å sette opp :)

Hey hey hey! Du kan ikke ramse opp masse ingredienser og tro at vi som ikke er kokk klarer å sette det sammen til et måltid! 😅Vi trenger liste over nøyaktig hva og hvor mange gram/dl! Og fremgangsmåte! Og en lokkende tittel på maten! Og et bra bilde! Gleder meg til du kommer med nye spennende retter til oss! 😋

Det er ikke så mye den villedende utdannelsen @tubbs, men evnen til å fortsette å lære som er viktig. 🤸‍♂️

Et annet tips til fjellstøvler i lær med membran er Keen Pyrenees: https://www.outnorth.no/keen/men-s-pyrenees?gclid=CjwKCAiAyc2BBhAaEiwA44-wW6N8AT_OJJdfxbIxwUQtYife5MpEYgKdMyWhcKKYW2iv5g20HsrxWRoCeuEQAvD_BwE#Syrup Jeg har brukt disse en del i vinter, og de har etter det jeg erfarer bredere tåboks enn Salomon-skoene nevnt ovenfor, og virker mykere, lettere og har ikke så tykt fôr.

Befriende at personer med så god utdannelse både husker og lærer av andre med betydlig lavere utdannelse @Terka 👍

Delvis avsporing og delvis innafor samme tema. Her i regionen oppleves det som det blir mer av enten parkering forbud eller parkering mot betaling enten man skal ut med kajakk eller gå seg en skitur/fottur i fjellet eller marka. Jeg skjønner at man skal ha betalt for å drifte en parkeringsplass (brøyting etc.) men det begrenser tilgangen til naturen for en del. Ikke alle har råd til å betale for å jevnlig bruke naturen man et gitt tilgang til igjennom allemannsretten. "Telttur fredag til sent søndag? Det blir 400,- takk."

+1 på Salomon Quest 4D Jeg har utgave 2 og 3, enn så lenge er 3dje utgaven glattere enn 2dre (ganske nyinnkjøpt). Lengste dagstur i fjor var 39km og ikke vondt en plass. Se litt i sokkeskuffen din, ikke alle materialer er hva de gir seg ut for å være. Som liner bruker jeg Bridgedale Coolmax liner. De holder føttene tørre, og er nærmest uslitelig. De funker som bare det, så prøv disse. Utenpå der bruker jeg en lav sykkelsokk i syntetisk materiale. Her har jeg prøvd forskjellige, men de jeg kjøpte på Lidl den gang de var i Norge er det ingen som slår.. De ytterste sokkene må ikke føles fluffy/bommullsmyke, men litt "syntetharde". Jeg er også en vandrende varmeovn, men selv etter en lang tur er det knapt fuktig på gulvet når støvlene tas av (med mindre de har tatt inn vann).

Takk for mange hyggelige svar og kreative tips. 😆 Noe medisinsk problem har jeg ikke; det har jeg allerede sjekket. Jeg er nok generelt bare veldig varm. Det har sine fordeler også. Det skal for eksempel mye til før jeg fryser - og jeg har så godt som alltid varme hender. Noe damene liker. 😄 Ser at Altra blir anbefalt titt og ofte. Problemet til @ketilring i tråden @zimwalker lenket til var veldig gjenkjennelig. Men siden skoene ikke er vanntette var jeg ganske skeptisk - helt til jeg så videoen @Vandrefalken postet. Vanntette sokker høres ut som en utrolig døll og rar patent. Men fordelen er at jeg kan ha ganske luftige og åpne sko på tørt terreng og heller ta på meg slike sokker ved behov. Da slipper jeg kanskje å ta med to ulike par sko i sekken - som jeg har gjort hittil. Så; jeg var nettopp på XXL og kjøpet meg et par Altra Olympus 4. https://www.xxl.no/altra-olympus-4-lopesko-herre-hvit/p/1173175_1_style Disse kostet 1 779,- Men siden den rød modellen var på tilbud til 1 250,- Fikk jeg disse også til 1 250,- Fin pris det. Skoene var nokså små i størrelsen. Jeg bruker normalt 44, men endte med å kjøpe 45. Gleder meg til å prøve skoene - så blir neste steg å prosjektet å finne noen vanntette sokker. Takk for mange gode svar. @Hc.b De skoene så ekstremt varme ut. Du skriver at skoene mister Goretex-effekten etter 6-8 år. Er det noen som virkelig har sko så lenge? 😆 Min erfaring er at tursko holder et års tid, maks to - før sålen blir så tynnslitt at de kan brukes som skøyter. Men det kommer naturligvis an på hvor mye man bruker dem. Jeg trodde gummien i såla ofte ble litt "stiv" etter noen år, at gummi er ferskvare. Slik som bildekk som er mange år gamle, disse kan ofte sprekke litt opp fordi de tørker inn. Helt ærlig; nå vet jeg ikke hva jeg snakker om. Hehe.

Nei. Jeg sa heller ikke at "å snakke med dem" er helt bortkastet. Jeg sa at å ringe de nevnte uten å ha en klar plan eller et konkret mål på forhånd, det pleier å være nokså bortkastet. (Dette med bakgrunn blant annet i dass-episoden med Statens Veguvesen, og X antall tilsvarende.) Den forskjellen er ikke uvesentlig. Det er tvert imot en av hovedårsakene til hele denne tråden, og det jeg søker hjelp til. Hvis det er vanskelig å forstå for deg, så kan du jo i det minste slutte å vrenge på det jeg skriver og gjøre det enda vanskeligere for andre igjen å få snusen i. På forhånd takk.

Det er nesten som man skulle legge lapp på ruta til sånne der, om at de strøk på parkeringen denne dagen. Parkeringsbot i håndskrevet form liksom. Betalt parkering synes jeg er helt greit, og det er langt å foretrekke framfor at det bare står disse ugjestmilde skiltene overalt. I rimelige former. Hvis man skilter noen plass man KAN parkere, så gjør vel flertallet heller det, tenker jeg. Man står jo ikke i veien for å være i veien, på en måte. Men er det ikke lagt til rette noe sted, så må man jo bare sette bilen fra seg som best man kan.

Har en blå smørekniv i plast til sånt som man trenger smørekniv til. Mulig det er Tupperware. Uansett, den er lett og gjør jobben. Med litt innsats går det sikkert an å skjære seg i fingeren med den.

Kan lege til at det er helst under oppsett i sterk vind jeg ser «nordisk oppsett» (alt festet sammen) som en stor fordel.

https://www.instagram.com/p/CFq8ca3jXYo/ Denne. Håndlaget av Anders Wennevold. Jeg hr forholdsvis store hender og da blir de fleste slike "små" håndlagde kniver i minste laget. Så jeg sendte Anders bilde av hånda som holdt rundt en tommestokk og så fant han emne osv som gjorde at skaftet nok er bittelitt lengre enn de fleste av denne typen, men dermed passer den perfekt i min hånd. Og så er det ikke så dumt at Anders også er et råskinn på lærarbeid slik at slira både passer og sitter perfekt...

Lars Monsen Store

Jeg skulle gå for DSG da jeg vurderte hunderaser. Endte opp med en Norsk Lundehund!:) Det er en gammel ur rase som passer inn i beskrivelsen din -eneste lille haken er at noen Lundehunder kan være noe sta til tider (ur raser er ofte litt sta..) Verdt å kikke på og lese litt om hvertfall:)

Det fungerer stort sett greit, men det er et krav at selgeren på ebay fører sitt VOEC- nummer på tollpapirene. (VOEC = Valued Added Tax on E-Commerce). Hvis ikke dette nummeret er påført risikerer du å betale moms to ganger. Det skjedde meg en gang med en vare fra Japan. Ebay la til moms ved utsjekk som de skal, men jeg ble i tillegg avkrevd moms av transportøren når varen kom, fordi selgeren ikke hadde ført på sitt VOEC-nummer. Etter litt diskusjon fikk jeg det tilbake fra ebay, men med beskjed om at jeg egentlig ikke hadde krav på det siden det var selger som hadde gjort feil.

Den skjeen og posen er identisk med den jeg kjøpte fra Aliexpress. Hvor kjøpte du den?

Målte kjapt på min Monsen kjele på 1600ml. Tok litermål bare ikke vekt. Fylt 300, 600 og 900ml i et litermål og hadde oppi kjele. Da havnet vannet bitrelit under merkene i kjelen, snakker nok 5-10ml eller så. Dog var det et billig litersmål i plast, ikke sikkert det er riktig. Tok et annet jeg hadde i metall , det stemte bedre med monsenkjelen. Så antar at den kjelen jeg har da er nøyaktig nok.

Det aller beste ølet er det andre har bært!

883 svar/innlegg her, til nå. 😊

Har hatt storrydding i boden i år og har foreløpig solgt unna følgende denne måneden: Moro når brukt utstyr får nytt liv...

Har som regel med en Leatherman Surge på mine turer i tillegg til Lars Fält-kniven, så til nød fungerer kniven der som backup. Men skulle jeg tatt med en kniv i reserve blir det nok Mora Garberg'en. Den er både mindre og lettere enn Gerber Strongarm, men tilsvarende solid. Merker jeg faktisk har for mange kniver, selv om det ikke er så veldig mange. Alle, bortsett fra to, ligger i skapet med turutstyr uten å bli brukt. Men er fryktelig vanskelig å kvitte seg med de..

Trangia 27-3 UL med spritbrenner koster 399,- på XXL denne uken. Hvis du ikke har Trangia spritbrenner fra før er jo det en mulighet. Alle bør jo ha den i sitt eie ♥️ Jeg bruker trangiabrenneren (i en Firebox Nano) på lufteturer der jeg kun skal koke kaffe. Superdigg på nærturer. På tur bruker jeg gass eller bensin i 27 eller 25 kjelesettet.

Har ikke all verden til tips men gikk sånn ca den ruta motsatt for et par år siden. Starta på Lønsdal/Semska og skulle egentlig gå ned mellom Børvasstindan og ta buss fra Åseli, men fikk tilbud om skyss fra Svartvassætra. Fulgte DNTløypa over fjellene. Lurfjelltinden var en fin avstikker og så er det vel ikke feil å sette av tid til å prøve å fange røya i Bjøllåvatna. 10 dager tror jeg er ålreit, da rekker man å fiske mer enn vi gjorde. @tronn skreiv en godt illustrert avhandling fra turen hvis det er av interesse:

Øvelse gjør mester sies det... to siste skjeene jeg laget. Begynner å bli fornøyd med formen og teknikken begynner å sitte. Ikke lenge til man kan begynne å utforske litt usymmetriske typer. Disse to passer utmerket til suppe, gryterett eller lignende

Husk å putte den brukte fyrstikken tilbake i esken, den vet du virker og kan være god å ha!

Savotta er samme type enkle design, men den er nok eit par hakk meir solid.

Brenner helt sikkert kvister helt fint... Dog så ser det ut som direkte ripoff fra finske Savotta sine Happy, Grumpy og Big Bad stoves: https://finn-savotta.fi/en/products/happy-stove/ https://finn-savotta.fi/en/products/grumpy-stove/ https://finn-savotta.fi/en/products/big-bad-stove/ Dette er ikke spesielt dyre kvistbrennere heller, og man er sikker på at man får grei kvalitet. Jeg har selv en grumpy stove, men har ikke brukt den mer enn 2-3 ganger så langt : )

Om du er som meg og synes at å trekke pulk med litt tyngde på er god trening og at en kilo eller to mer på posen ikke spiller noen rolle og ikke på død og liv må ha dun eller er grovt uvenn med bankkontoen, så har jeg brukt denne en tid nuh. Vet med sikkerhet at det har vært kaldere enn -25 grader inne i teltet under bruk og har aldri hatt på mer enn langt bambull (Tufte) undertøy i posen. Bruker fleecebalaklava når det er på det kaldeste. Brukt utenfor telt ned i -15 ca, men tror det var vindfritt hele natta. Sov i hvertfall som en stein natta gjennom. https://www.magasinet.no/mammut-ajungilak-denali-mti-5-season-200l-sovepose?gclid=Cj0KCQiAx9mABhD0ARIsAEfpavQYcqL38LHwFcYVGdsadoL8I039usVaUyxIUgkzOOC1R1Do3XvBZGsaAi0EEALw_wcB Litt illiustrasjonbilder fra praktisk bruk.

Ny kopp straks ferdig... gjorde litt endringer på håndtaket som jeg ikke er helt sikker på at jeg likte. Også har jeg unngått å pusse koppen, den er bare smidd til fint med kniv. mulig jeg dekorerer den litt til rundt hele, vi får se

Et partre turer har det blitt, med hjemsted i Haugesund, sør for Bergen, for de som ikke vet hvor. Her er siste tur.

Skittfiske.no selger 7 fots Berkley Phazer Pro II i den firedelte utgaven til kampanjepris 599,- Dette er er ei flott stang. Veldig fin aksjon i stanga gjør at du kjenner det godt i stanga selv når småfisken tar i! Kjøp ei åpen haspelsnelle i 1000-størrelse til denne, så er fiskeopplevelsen sikra. En annen stor fordel er at den tar utrolig liten plass på sekken/i transport siden den er i fire deler.

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.