Vinnerliste

Da var det vel på tide å rapportere om turen i Femundsmarka 2020. Kan innlede med å si at børgefjell var den opprinnelige planen. Etter å ha ringt turistkontoret og spurte om forholdene i fjellet anbefalte de ikke å dra dit før ut i september. Dette fordi det var så mye issmelting så elveføringene var tilnærmet umulig å krysse. Dermed falt det på plan B - Femundsmarka! Jeg og min vandremakker, kyrre, hadde aldri vært i Femundsmarka før så dette var bare ordentlig stas! Vi var helt blank på ruter, så vi henvendte oss til en dreven kar. Han la opp en helsikes rute som startet på sorken og endte i vauldalen. Turen endte på ca 150km som ble unnagjort på 10 marsjdager. Altså, den var på mange måter for lang. Vi skulle gjerne hatt èn full fridag til for å fiske, men vi fikk sett aldeles mye. Sekke fikk vi ikke veid men sikkert rundt 30 kg må det ha vært. Hadde en stappfull 105 liter. MAt for turen måtte selvølfgelig planlegger godt og vi belaget oss ikke på mye fisk. På menyen var det; Havregrøt med smør, sukker, kanel, og valnøtter til frokost. masse Kaffe. Nøtter sjokolade, knekkebrød til lunsj. Potetmos/ris, gryteposer, linser/tørket kjøtt til middag. Vi likte å blande potetmosposen rett inn i gryten mot slutten av kokingen. Dette for noe lettere spiselig middag. Dage 1: Sorken - Skogtjønna. Vi dro fra sorken med tung oppakning. Solen skinte og livet smilte. Det var dog noe kald nordavind som forfulgte oss hele turen. Dette gikk natuligvis hardt utover bettet men til gjengjeld var det nesten ikke mygg. Vi gikk først ca 8km til skogtjønna. På veien fikk jeg en liten ørret! Der hadde vi en nydelig camp! Ingen fisk her, men pytt! Dag2: Skogtjønna - Volsjøen Deretter tok vi turen mot volsjøen . Vi valgte å gå over djupsjøberget for å slippe vinden som var på vestsiden, men dette var egentlig noe kronglete vei og gjorde at vi brukte en hel del lengre tid. Det regnet også ganske greit i byger. Rundt volsjøen var det relativt humpete så det var litt vansjelig å finne bra teltunderlag, men det gikk selvfølgelig helt greit med såpass fine omgivelser. Dag 3: Volsjøen - Svukuriser/Ristjønna Etter en hyggelig camp med bål tenkte vi å gå til svukuriset, før vi skulle gå siste parti av det velkjente strekket; Elgå - Vonsjøen. På veien fra volsjøen stoppet vi i Elgå. Der kjøpte vi en del ferskvarer vi spiste utenfor butikken. Husker ikke helt, men det var vel noe sånt som 10 skiver med pålegg, sjokolade, boller, cola. Veldig deilig! Strekket til svukuriset var fint, men veldig "gått". Stien var dritbred og jorden nedtråkket. Vi stoppet noen kilometer før svukuriset ved noen vann som heter ristjønnan!. Der var det riktig riktig flott!. Veldig idyllisk. Her ble det et iskaldt bad etterfulgt av en god middag. Dag 4: Svukuriset/Ristjønna - Vonsjøen. Dette skulle bli den hardeste etappen uten tvil. Vi startet med å ikke følge helt med de første 2 kilometerene og endte opp på feil sti som gikk lenger syd mot revlingen istedenfor over fjellet, Stor Svuku. Vi måtte derfor kutte rett nord over myrene. Dårlig start på dagens etappe. Over fjellet blåste det kraftig og det regnet litt. På veg ned fra fjellet støtte vi på en eldre kar som kom med ett tips; Hold dere på hovedstien. Det skulle vi tatt mer seriøst. Da vi kom ned til bunn av dalen hadde vi allerede gått i kanskje 6 timer og var ganske sliten. Stien mot vonsjøen var litt uoversiktlig siden det gikk mange mindre stier på kryss og tvers. På et tidspunkt gikk vi på feil sti noen kilometer. Her ble vi våt, og lav på blodsukker var dette nedtur. Etter at vi endelig kom på rett sti gjorde vi noen dumme valg og endte i steinuren siste 2 kilometerne til vonsjøen. Nå var vi på den 8. vandretimen og var mørk til sinns. Tråkke i våt steinur på slutten av en hard marsjetappe er ikke til å anbefale. Når vi endelig kom til vonsjøen fant vi ikke noe resepktabelt campested, så vi slo opp teltene på det første og beste (elendig), droppet middagen og la oss til å sove. Jeg selv murte i meg noen knekkiser, kjeks, sjokolade og masse vann og kubbet som en blyklump. Dag 5: Hviledag. Etter en satans dag våkner vi til strålende sol og skal ta hviledagen. Vi camper ned, og leiter etter et passende sted for campen. Og gjett om vi fant drømmecampen. Vi endte opp på et nydelig sted og tilbrakte hele dagen på å hvile og fiske. Lite fisk grunnet nordavind - mistet 2 svære rett ved land og skjønte at vi burde ha en håv. Vi tok dermed mygghatten, to pinner i hver ende som avstivning, stein i bunn og det funket som bare juling de neste dagene. Dag 6: Vonsjøen - Storfisktjønnan Strekket her var flott men tungt. Vi valgte å ikke krysse nordvest over haugene da vi var redd for steinuren. Vi tok derfor en god omvei som vi viste var safe. Vi gikk da mot "oasen" og deretter nord til storfisktjønnan. Her fikk vi to store abbor vi stekte! Deilig med noe napp! Den selvlagde håven gjorde susen! Dag 7: Storfisktjønnan - Fautbua Dette stoppet fikk vi anbefalt på det sterkeste. Pitteliten bu, solid bygget for over 100 år siden, med en ovn, et par senger og god stemning. Her fikk vi hvile skikkelig ut. Turen var en av de lengre med ulendt terreng så vi var ganske mørbanket i beina. Kyrre hadde en gammel ankelskade og den reiv skikkelig for han. passasjen over skjebrofjellet var ekstra tøff. Dag 8: Fautbua - Myggsjøen. Vi tenkte vi skulle ta en kort dag. Jeg styrte kartet og tok en dårlig avgjørelse da vi kom til reingjerdet et stykke nord for fautbua. Istedenfor å følge den rett til myggsjøen gikk vi kronglete fremover. Vi måtte mellom to vann vasse i elven da føringen var høy. Dette gjorde dog ingenting. Kyrre hadde ila denne korte turen hatt mindre elver opp til pissen ved to anledninger. Første glapp han på en stein. Den andre bare sank han ned til livet. Jeg dauet av latter. Campen ved myggsjøen var ikke å skryte av. Det var kupert og humpete så vi fant akkurat to flate partier for teltene. Jeg hadde rett før turen kjøpte Helsport Lofoten Camp 3 og hadde behov for stor flate. Vi ankom camp kanskje i 15-16 draget og rett etter vi hadde slått opp teltene begynte det å regne. Da la vi oss bare inn, hvilte og leste bok i 3 timer før vi spiste middag sammen. Det store forteltet mitt var helt nydelig siden han kom med underlag så lagde vi mat og spiste liggende ut i forteltet. Veldig fornøyd. Dag 9 - Myggsjøen - Myggdalen Vi startet dagen med å fiske litt. Da nappet det skikkelig og gjett om det var en svær jævel av en gjedde. Kyrre var fin på det, så han spiste ikke gjedde. Jeg forstod etter den andre megafileten at jeg ikke klarte å spise for mye av fisken, så jeg sparte mye av fisken til hunden i vauldalen. Turen inn i myggdalen ble også særskilt anbefalt. Veldig åpen og vakker med masse småvann. Campen her inne v ar også en av de vakreste på hele turen. Vi var veldig heldig med været også denne dagen. Noen kaldt men ingen mygg! Dag 10 - Myggdalen - Vauldalen Siste dagen skulle bli en av de lengre og tyngre marsjetappene. Det som egentlig var lagt opp til 2 dagers strekk ble til èn siden vi så at styggværet var på vei og vi ville over fjellet før det. Så da var det avgårde kåre tidlig etter en god frokost i teltet. Vinden ville hilse på så den fulgte oss hele dagen. Strekket frem til Gråhøgda var forsåvidt helt fin. Det var kaldt og vinden suste så vi tok ikke for mange pauser. Strekket over gråhøgda var verre. Dårlig sti gjorde det litt vanskelig å komme seg over. Strekket ned til vauldalen følge vi var bare èn stor myr. Vi vasse de siste 3 km i myr. Da vi var kommet frem var vi helt knekt. Vi ble plukket opp av fetteren til kyrre som hadde ølen klar i kjøleskapet! For en tur og jeg gleder meg til neste gang. En lærdom var at vi hadde lagt inn for mange kilometere. 15km i snitt var for meget. vi skulle lagt oss på snitt 10 km slik at vi kunne pauset mer og fisket. Vi fikk dog sette mye av femundsmarka.

Jeg vet ikke hvor spennende deres synes det er , men jeg merket meg at de begynte episoden i Anaktuvuk Pass , og Helge Ingstad ble også ett tema med hans bok Nunamiut som beskrev hans opphold i Anaktuvik Pass på 40 tallet blant det som han kalte innlandseskimoer . Ingen bruker den betegnelsen lenger , men for oss som har lest boka ble i alle fall jeg bedåret av Ingstad´s fantastiske bilde av en inuitjente som het Alasuk , og som Ingstad kalte sin lille venninne. Her har dere flere bilder av denne jenta , som nå er godt voksen. Her sammen med sitt barnebarn Freida , som også er fotografen selv om hun ikke knipset disse fysisk selv. Det er hennes kamera og det er henne jeg har bildene fra.

Sammen med Bestyrerinnen og Sigbjørn Selvfølgelig er det fortsatt flott, kaldt vintervær på lørdagsmorgen. Snøen dekker – så vidt – markene, og det er folk som går på ski nede på stranden. Vinter – og kaldt. Minus 12-14 grader på natta. Etter en vellykket tur rundt på Høgjæren, var det muligens på tide å utfordre vinternaturen. Litt bakker og sånt ville muligens være greit? Jeg hadde nevnt for broderen at jeg ville forsøke meg på Bjødnali, men han hadde ikke anledning til å bli med. Bestyrerinnen var mer enn villig til å stille opp som turfølge. Hun tok også kontakt med sin bror. Sigbjørn var ikke helt sikker på om det passet, men ga beskjed i det vi var klar til å dra et han gjerne kunne tenke seg en lørdagstur fra Sælandsskogen. Etter å ha vært med Sigbjørn på tur en del år, kom det ikke som en overraskelse at han foreslo å gå over Blåfjell i stede for å ta opp Urdådalen. Nå var det noe med noen poeng eller slikt på en app. Bestyrerinnen var uansett med på å legge turen opp til Blåfjell. Det ville vist gi 120 av disse poengene. Bakken opp mot toppen var denne gangen både lang og bratt. Det var til og med litt is enkelte plasser. Piggskoene klarte brasene greit, og vi hadde ingen problemer med å komme opp. På toppen fikk vi utsikt og vind. Det ble kaldt, og vi brukte ikke lange stunden på å beundre utsikten. Vi møtte en kar og han var tydelig ute på tur for å ta bilder. Stort apparat og lang linse. Det var tydelig tråkket spor, og vi hadde små problemer med å komme ned til Moldtjørn og videre til Bjødnalivannet. Det ble en kjapp stopp på Bjødnali, for litt varm drikke, før vi fortsatte mot Sjelset. Jeg ble ikke overrasket da Sigbjørn forslo å ta ekstrarunden rundt Engjavannet. Det forlenger turen med omtrent 3 kilometer og gjør turen litt lengre enn «lett». Nå går det en del på vei inn mot Skogen, og først etter at vi vinket farvel til høylandsfeet ved Skogen bar det ut i terrenget. Runden rundt Engjavannet er en flott tur. Nå var det så vidt noen spor vi kunne følge, og det gjør det lett å komme fram. Jeg fikk tid til å se meg rundt og til å ta noen bilder. Flotte forhold og flott natur. En lang bakke opp til toppen av veien mot Sjelset, som belønning får en utsikten over Jæren og helt til sjøen. Nede ved gården er det to kilometer til Sælandsskogen. Hele tiden på gårdvei eller over jorder. En enkel og grei avslutning på en flott tur. Som vanlig, når Sigbjørn er med, så ble det en litt lengre tur enn planlagt. Og like vanlig blir turen både kjekk og grei. Det er aldri problem med de turene som er gjennomført, og jeg er alltid takknemlig for nok en tur. Selv om vi ikke traff så mange på tur var det en del biler på parkeringsplassen. Selv med kulde og trekk. Sol og blå himmel gjør at folk tar ut.

Hvis dere vil se flere bilder er det noen flere her fra utflukter med henne rundt om i Brooks Range og Anaktuvuk Pass...

Er i utgangspunkt litt skeptisk til sider som ikke oppgir navn, adresse eller oganisasjonsnummer. Håper de er seriøse og få det på plass snarest.

De har jo informert om at de som hurtigst har satt opp en side for kontakt. Tipper det har større pri å få på plass maskinpark og tekstiler enn å starte it-avdeling 😉

Hardanger i solskinn

Enkleste måten å finne små hull i felt vil trolig være å lytte etter hullet. Og når man nærmer seg bruker man tungen/spytt. Enkleste måten hjemme er såpevann som man sprayer på underlaget. Finner man først hullet er det null problem å reparere ett expedunderlag i felt. Små hull tar man en dråpe lim på, venter 10 min, en dråpe til, venter 10 min, så er hullet permanent reparert. Ingen rubbing nødvendig, ikke finn på å rubbe underlaget! Er det større hull gjør man som i bruksanvisningen. Sy/lim, vent 10 min, ta på mer lim og legg lappen oppå, så kan du sove videre. Begge metodene står i beuksanvisningen, limen som følger med er knallgod. Er det utfordringer å lime i kulden kan du ta brenner inn i innerteltet, så blir det varmt. Teip har jeg sjelden fått til på holde tett på luftlekkasjer i bademadrasser og utsiden av ungenes svømmebasseng. Kun tear-aid har jeg klart å få tett. Thermarest har en litt annerledes feltreparasjon. De har en lapp med en limplump på som skal legges over hullet. Jeg har ikke prøvd, men det fungerer sikkert bra det også.

Kaldt og kjekt. Hva med en tur på Høgjæren? Sist var for over en måned siden, og før det kom snø, som fortsatt ligger som et hvitt teppe over landskapet. Det burde være mulig å gå tur selv om det er snø. Spesielt siden jeg har gått til innkjøp av piggdekk. Icebug sko – med pigger. Og det funker. Det var helt greit å gå med skoene da jeg tok en liten prøvetur langs stranden. Godt og vel en time med nye sko, uten å kjenne noe ubehag. Det var på tide å utfordre snøen – på Høgjæren. Nye sko, is og snø, var ikke den eneste utfordringen denne dagen. Sola skinner og det er blå himmel dag etter dag. Flott vintervær. Det har likevel sneket seg inn en liten hake ved det hele. Vinden, eller mer korrekt trekken, i kombinasjon med mange minusgrader. Selv om det ikke blåser mer enn 5-6 m/sek, så blir det kaldt når temperaturen sniker seg under ti minus. På parkeringsplassen ved Holmavatn var det få biler denne dagen. Det var ikke den masseutflukten jeg er blitt vant med. Bare et fåtall menneskene på tur i det flotte – men kalde, været. Jeg var litt spent på hvordan forholdene egentlig ville være. Det var 10-15 cm snø, men i stien var det hardtråkket spor. Det hadde gått helt greit å komme rundt på vanlige fjellsko, men piggen holdt bedre oppover, og ikke minst, nedover de bratteste bakkene. Selv om vi er i februar, står fortsatt sola lavt. Det er igrunnen bare to valg, enten å få sola med på bildene, eller å godta lange skygger – fra fotografen. Det ble likevel noen bilder etter hvert. Jeg traff tre mennesker mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Ikke mange, og alle godt innpakket. Selv måtte jeg brette ned øreklaffene for å unngå hvite øreflipper... Det var likevel kjekt å gå slik i et kjent landskap, men med snø. Det ble mer en ekspedisjon enn tur. Ikke folk, kaldt som pokker, og snø. Litt utenom det vanlige. Det har hendt at folk har kommet ut av stien og ikke funnet fram, men da med snø i lufta. Jeg gikk og tenkte på det underveis. For et par hundre år siden var dette ødemark. Totalt uten livd, og var folkene uten skikkelig utstyr – som jeg har, var det farlig. For egen del ble jeg overrasket over hvor sent det gikk. Det var liksom langt mellom de vanlige kjente punktene. Bakken, selv om de ikke er lange, gikk ikke helt uten motstand. Jeg ble andpusten... Det ble kaldt på strekket mellom Steinkjerringå og Synesvarden. Her hadde jeg trekken i mot, og det kjentes. Synesvarden og utsikten der i fra, ble bare beundret et lite øyeblikk. Her var det ennå kaldere. Nedover mot Holmavatn og bilen ble det hele så meget bedre- Med trekken i ryggen og sola i ansiktet ble det riktig hyggelig. Siden jeg tok turen utenom Steinkjerringå, ble det nesten ni kilometer, og det på nesten to timer. Likevel ble det, som alltid en skikkelig flott tur.

Hei! Jeg tillater meg å kommentere på denne. Veldig fint å se at det er så mye engasjement rundt dette. Legger ved begge artiklene som stod i Trønderbladet i går hvis noen har interesse av å lese de. Og la meg understreke det jeg sa der; vi skal tilby våre tjenester til alle. Vi tror på samarbeid, og tenker at jo flere som får glede av den unike spesialkompetansen og erfaringen de som har jobbet med dette i over 40år har - jo bedre. Så hos oss er det mulig å få hjelp, uavhengig av hvilket merke som er din favoritt, og hvor teltet eller soveposen er kjøpt. Håper dette er info som kanskje kan bidra til å betrygge hvis noen er urolige, og glede noen som ikke har et slikt tilbud i dag. Foreløpig er bare en landingsside oppe (mer innhold og info kommer snart) men det er mulig å kontakte oss allerede nå hvis du trenger hjelp til noe: via www.utigjen.no eller på mail [email protected] eller telefon 41 42 13 00. Drop-in på Melhus i Helsport sine gamle lokaler er foreløpig mulig bare mandag, tirsdag og torsdag. Så kanskje vi høres eller sees - Jeg har tatt tilbake bygget - vi ser på muligheten for å skape flere arbeidsplasser - Trønderbladet.pdf Helliksen starter på nytt i de gamle Helsport-lokalene - Trønderbladet.pdf

https://tv.nrk.no/serie/monsen-monsen-og-mattis/MUHU16000117/sesong-1/episode-1 De to første episodene av Monsen, Monsen og Mattis er tilgjengelig.

Denne sommeren hadde jeg veldig bra med tid så tenkte å ta en 3 ukers tur der oppe. I og med at jeg bare får plass til to uker med mat i sekken så måtte den da inkludere en sirkel så jeg kom meg tilbake til bilen for å fylle på med litt mat underveis. Snømengdene på vidda dette året gjorde at områdene som kunne bli besøkt i begynnelsen av juli var litt begrenset. Hadde tenkt meg en tur opp i jotunheimen etter turen på hardangervidda, men turen jeg hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre med det været som var da jeg hadde tenkt å dra den veien, så jeg endte opp med en ny tur opp på hardangervidda med en annen inngangsport på den andre turen. Blir alltid mye bilder når jeg er på tur, så det er nok et par bilder med her og. Bildene gir nok inntrykk av at jeg hadde bedre vær enn jeg hadde i begynnelsen av turen, men jeg utnytta et hvert øyeblikk som hadde finere lys til å ta litt bilder og da blir det sånn. Inngangsporten på første tur ble tinnhølen da alt lengre vest var dekket med et stort hvitt lag med snø. Bilen ble parkert sånn ca klokka 6 på ettermiddagen etter en kjøretur fra Kristiansand. Så planen var ikke å gå spesielt langt første dagen. Dessuten visste jeg at sør for sandhaug og vest fra der tinnhølen lå det enda litt mye snø, så tenkte som så at jeg den første uka skulle holde meg på de flate områdene mellom Tinnhølen og Sandhaug. Dette er et område jeg stort sett bare har gått forbi siden jeg liker meg bedre i litt mere kuppert terreng, syns rett og slett det bare er finere. Men det er nå endel vann her som kan inneholde fin fisk, så da tenkte jeg at fiske skulle være prioritet nummer en denn første uka. Værmessig så kan jeg vel si at det stort sett var kaldt, mye nedbør med noen små hull med litt finere vær. Etter at jeg passerte Snero begynte jeg å gå østover til ormådet første teltplass var planlagt. Er ikke så mye å rapportere her egentlig. Hadde teltet oppe i et par dager og jeg kan si så mye at jeg ikke hadde et eneste napp de to første dagene. Så kaldt som det var og hvor vinden kom ifra gjorde også at jeg ikke hadde de aller største forhåpningene. Men fikk nå testa endel forskjellige vann og mista endel sluker siden de er ganske så grunne disse vanna . Møtte et par andre karer som hadde med seg kano, de hadde vært ute ei uke å fått en hel fisk på 300g, så bettet var ikke akkurat det beste. Etter de første to dagene bestemte jeg meg for å ta turen litt lengre sørover for å prøve lykken i noen andre vann. Nå ble været litt varmere også, så nå øynet jeg håp om at fiske også skulle kunne bli litt bedre. Og da sola også kom med et par av sine stråler begynte det og bite. Første fisken som beit på sluken var en finn ørret på ca600g, ganske god start syns jeg og fikk da mitt første fiskemåltid denne sommeren. Hadde teltet her et par dager og fisket i flere vann i området. Fiske var veldig bra og jeg fikk to på over kiloen og ganske mange over halvkiloen så jeg var en ganske så fornøyd fjellfisker. Men som alltid blir jeg rastløs etter et par dager og vil besøke flere og nye vann jeg aldri har testa. Videre nå gikk jeg i retning Sandhaug, tenkte å prøve et vann som ligger litt nord for snadhaug litt høyere oppe i terrenget. Denne dagen var været ganske så fint, ganske deilig og slippe å gå i goretex dressen for første gang på denne turen. Fant en veldig fin teltplass med god utsikt og et fint vann få meter fra teltet. Fikk kasta noen kast på kveldinga og fant ganske fort ut at det var fisk her, så bestmte meg for at jeg skulle legge litt innsats i dette vannet dagen etter. Og det gjorde jeg, fisk ble det også, men utifra jeg fikk denne dagen så så det ut til å være litt overbefolka, men det kan jo ha vært at det bare var de små som ville bite denne gangen, vanskelig å si. Jeg tok en tur til en høyde like ved og fikk inn en oppdatert værmld og den sa at det været de neste dagene kom til å bli fylt av mye regn. Morradagen skulle det være oppholds det meste av dagen, men litt utpå ettermiddagen skulle regnet komme og det skulle regne ganske mye de neste tre dagene. Gikk tilbake for å tenke litt på hva jeg skulle gjøre de neste dagene resten av denne kvelden. Valget ble tatt om at jeg skulle gå tilbake til bilen og hente to uker med mat og kanskje rekke tilbake til teltet før regnet kom. Så jeg lot teltet stå tømte sekken og tok turen tilbake til bilen dagen etter og hentet maten, ikke akkurat den morsomste dagen dette, men visste jo at det måtte bli gjort før eller siden uansett da. Rakk nesten tilbake til teltet før regnet kom. Sov en liten time og begynte å tenke på om jeg ville være her de neste dagene mens det skulle regne ganske så mye. Kom fram til at jeg heller ville være et sted som det kanskje kunne friste mer å gå ut å fiske enn der jeg var, så pakket sekken og det kliss blaute teltet. Tok turen til sandhaug og gikk videre sørover langs vann/elvebredden til jeg fant et sted som det frista å sette opp teltet. Her tenkte jeg at det gikk fint å være i noen dager da jeg ville ha mange steder å svinge stanga med nye muligheter. Egentlig ville jeg inn til Reinavatnet og opp i høyden (dimmedalshøydene) men det lå det godt med snø enda og utifra jeg hva jeg hadde hørt lå den enda mye snø og is på vanna der oppe med noen åpne råker. Så tenkte at jeg da fikk utsette reisen sørover noen dager. Det ble som værmeldingen sa, veldig mye regn med noen timer her og der hvor det var oppholds. Fisk ble det mens jeg fisket meg hele veien ned til Bjornesfjorden. Største jeg fikk var på 900g, en litt vintertynn sak, men jeg var fornøyd. Etter tre dager valgte jeg å pakke ned teltet og ta turen inn til Reinavatnet. Her ble det ikke mye fisking, det blåste mye og sludda og regna om hverandre, så ble sittende mye i teltet denne dagen. Dagen etter tok jeg tuen opp i høyden til en avtalt plass hvor jeg skulle møte et par andre fiskeglade karer. Vi hadde bestemt oss for å bli der oppe noen dager å fiske oss igjennom det som er av vann der oppe i håp om å møte en av de store vi har hørt svømmer rundt. Nå skulle det også bli litt sol de neste dagene som gav meg håp om at vi kanskje kunne treffe på litt ordentlig bett om det bare var åpent vann da. De fleste vann var åpne, eller i hvertfall delvis åpne så det gikk ann å slenge en sluk uti og prøve lykken. Fram til nå hadde jeg nesten ikke sett et eneste innsekt bortsett fra mygg den ene dagen jeg var i et myrområdet og det ble vindstille i et par timer. så fluestanga jeg hadde med hadde ikke blitt pakket ut av futuralet sitt i løpet av de to første ukene. Men nå som sola kom litt fram og det ble litt varme midt på dagen kom det et par insekter fram, så den ble med haspelstanga overalt hvor jeg gikk i tilfelle det skulle bli vakende fisk. Første dagen vi hadde her oppe ble det mye fisk på 400-500g på de jeg var med, jeg fikk ingen napp engang. Så jeg valgte å ta en liten tur til en liten kulp jeg vet det alltid er litt bitevillig fisk bare for å få litt selvtillit tilbake. Troa er viktig når en skal ha fisk altså! Jeg fikk et par stykk i størrelsen 200g, men det var fisk og tenkte nå at det måtte bli bedre til andre dagen her oppe. dag nummer to starta strålende, vindstille -2 grader, nylagt is i vikene ved det vannet vi så sov og sol. Det negatvie med kuldegradene er jo at insektslivet ikke akkurat er stort, så det ble en dag hvor det ble fisket ved bunnen. Vi fisket stort sett hele dagen. Denne dagen kunne jeg se at det var sporadisk noen fisk oppe i vannflata og tok noe, men det blåste såpass at fluestanga fikk ligge i rp ved siden av meg. Jeg fikk fikk 5 stk i samme størrelsorden som de andre hadde fått dagen før. På kvelden løyet vinden ned og ørreten gikk etter fjærmyggen, så endelig kunne jeg fiske etter vakende fisk, etter to uker på tur. Fikk et par stk og syns kvelden absolutt hadde vært fin. Dag 3 her oppe starta igjen med kuldegrader, igjen var det vindstille og sol. Dro ut tidlig på morraen med begge stengene, og i et bukt så kunne jeg se at det var en ryddefisk oppe å gulpa i seg den ene flua etter den andre. Så jeg fant fram en flue jeg håpte skulle gjøre jobben. Presenterte flua på vannet og gjemte meg så godt som mulig fram til den hadde drevet inn på snøkanten, reiste meg opp og heiv ut igjen. Sånn holdt jeg på i ca 20 min før den endelig tok. Jeg kjente at det var mere tak i denne enn de jeg hadde fått tidligere på turen. Etter en morsom kamp fikk jeg fisken i håven og vekta stoppa på 1650g. Det var pers for meg på hardangervidda, så jeg bestemte meg for å bare sitte foran teltet og kose meg i finværet denne dagen før vi skulle ta turen ned til sandhaug. Det ble en overnatting på sandhaug og etter å ha fått inn ei ny værmld så bestemte jeg meg for å ta turen til bilen dagen etter siden det var meldt store nedbørsmengder de neste 4 dagene jeg hadde mat til. I retrospekt så var det riktig avgjørelse for kom så mye nedbør der oppe at jeg mest sansynlig bare hadde blitt sittende i teltet det meste av tiden.

Endelig. Jeg har ikke tort å være den første til å si det. Men ærlig talt: Tisseflaske??? Jeg skjønner ikke konseptet. Stå opp, gå ut og nyt stjernelyset og stillheten, tenk lange tanker, og gå og legg deg igjen.

Jeg omgår hele problemet med å stå opp og gå ut. Det er en del av turlivet. De eneste gangene jeg har brukt tisseflaske er når jeg ikke kan gå ut, for eksempel på orrfuglleik.

Har heller aldri oppleved lekkasje fra 1 liter nalgene, men har derimot opplevd å hatt mer på tanken enn der er plass til i flaska. Da gjelder det å ha både soveposen og teltdøra åpen og være litt mer enn halvveis våken.

1 liter nalgeneflaske funker gull og oppbevares i soveposen natten igjennom. Er du litt i tvil kan du alltids ha den i en liten plastpose i tillegg. Tenk så luksus: våkne opp tissetrengt mens du ligger varm og god i posen. Vipp ut røret og la det stå til, mens du kjenner trykket fra blæra sakte, men sikkert slipper. Rist med varsom hånd, skru igjen korken og sov videre til varmen av ditt eget indre. Fantastisk!!

Har hatt Nalgene 1 liters i så mange år nå og aldri opplevd lekasje så den stoler jeg 100% på som tisseflaske. Jeg har den med stor åpning men det får folk selv avgjøre om de trenger mtp størrelsen på "krana" som skal fylle den opp!

Om du bruker pissekjele i stedet så kan du varme den på primusen... (Ser ingen grunn til å kaste en varmeflaske ut av soveposen....)

Dette er et veldig fint område, så anbefaler dere å ta turen. Om dere ønsker å komme dere fra yksendalsbu til beitostølen på en dag er det også en mulighet å gå ned over Fleinsendin, forbi skorlitjednet, trollhovd og til Garli/ned til beitostølen. Dette blir ca 22km. Stykket fra Fleinsendin og inn på løypenettverket rundt beitostølen er ofte enten scooterkjørt eller kjørt av hundeslede, men dersom ingen av delene kan det være litt krunglete å finne frem. Se skisporet for oppdatering når det nærmer seg.

Synes det er risky å ha det i soveposen. Jeg har ei flaske som er kon med stor lokk. Slik får man ut innholdet selv om det er frossen.

Jeg har den i soveposen til jeg står opp. Har en viss varmeverdi som jeg ofte liker å benytte så lenge det varer,

Reker er et godt alternativ. I tillegg kan fjærmygglarver eller larver plukket fra gamle trær være noe som fungerer. Lykke til👍🏻

Problemet med sånt agn er at det er fort gjort at man spiser det opp selv.

En lim som f.eks Stormsure lønner det seg å legge i fryseren når det er brukt litt av tuben, da størkner ikke resten som er i tuben.

Ja var litt treig der..de slapp vel episodene kl 06.00 i morges på nett, men la merke til at det var dårlig med at noen hadde minnet andre på det her inne, så da anså jeg det som en "plikt" å gjøre det, spesielt i denne tråden, så det ikke ble "enda en" tråd om enmet Har blitt lang ventetid, men er forhåpentligvis verdt det, skal se nå straks. Men skulle ønske det var fler episoder fra en såpass lang tur. 2x39 minutter er jo ikke så mye fra en slik tur, egentlig.

Endelig er sesong 2 i gang! Fint at de legger ut alle episodene fra en tur samtidig! https://tv.nrk.no/serie/monsen-monsen-og-mattis/sesong/2

Jeg og samboer har stor forskjell på rygglengde, men vi har en Osprey Talon 45L som man kan justere selenes plassering i ryggplaten på, men borrelås slik at begge kan bruke den og er komfortabel for begge. Jeg ville sett på, og prøvd i butikk om dere har mulighet til det, på sekker som har denne muligheten.

Start enkelt ; swix - lysegrønn, blå og blå ekstra. (evt polar/kvit om du er i eit veldig kaldt område). Sett deg inn i symbol for ny og gammal snø (gammal snø har "avrunda" former på snøkorn). For varmare temperaturar (der du må over på mjukare voksar) nyttar du fellar, til du har fått litt meir kål på det heile. Legg voks frå omlag kortfellefeste og til bakkant helkloss. Evt forleng smøresona om det trengs. Er du i tvil om festevoks ein dag, tek du på den kaldaste/hardaste heime og tek det mjukare alternativet med i lomma. Det et betre å smøre seg frå kaldt til varmt enn omvendt (voks for kalde tilhøve er hardare). Eit tips til grøn og blå på tur, er å ha ein lighter på lomma som du held så vidt borti voksen før smøring, dersom den har blitt veldig hard i kulda. Det er ABSOLUTT verdt å lære seg å smørje kontra å gå på kortfell heile tida, spesielt gjer dette seg gjeldande på lengre dagsturar/og eller tur over fleire dagar.

Det er mange artige kvistbrennerhacks rundt omkring:

https://www.ebay.co.uk/itm/2-Packs-Screw-Top-Replacment-Fuel-Bottle-Cap-S9F5/233730271156?hash=item366b68e7b4:g:CjAAAOSwXO5fc~jo Tro om disse passer Optimus flasker, var ivertfall meget hyggelig pris.

Måtte nesten ta med dette også. Fremdeles Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

tenkte å la minte kartanker få en utfordrer og investere i dunsokker e.l. Men i all den tid at butikker stort sett har et lite utvalg, og nettbutikker har et stort utvalg er det umulig å få undersøkt/sett på de varianter som er. Så, til dere som har. Skriv noen ord om hvilke dere har, hvorfor dere kjøpte de framfor noen andre, og hvilke erfaringer dere har. Ville dere gjort samme valg engang til?

Jeg har ikke så mye å dele, men har hatt 1 natt i Breheimen 3 nå i desember. Første telttur siden førstegangstjenesten, så lite å sammenligne med. Teltet var veldig lett å sette opp for 2 amatører, det blåste ganske godt (ene pluggen/bardunen til tarpen løsnet i løpet av natten) og det regnet hele natten. Merket ikke noe til vinden i innerteltet og teltet sto like fint dagen etter selv om bardunene ikke var festet helt slik de burde og kun halvparten av dem ble brukt. Jeg er 196cm, men det var god plass til meg og samboeren, men som uerfaren følte jeg ikke det var veldig mye plass som sikkert er vanlig når folk ikke er vant til telt. Tre av meg hadde nok blitt litt trangt... Tarp-bardunen som løsnet gjorde at mye vann rant rett ned på forteltet (igjen, sløvt arbeid), det hang noen dråper vann fra taket i forteltet da jeg våknet, men det hadde ikke begynt å dryppe enda, så veldig fornøyd med vannsøylen for det var skikkelig ruskevær. Ikke antydning til at vann hadde trukket gjennom ellers på ytterduken når vi tok ned teltet. Tarpen hang kun litt inn over forteltet, så resten av teltet fikk regn hele natten.

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Hardangervidda er et veldig fint turområde, skikkelig høyfjell, samtidig som det er vidde nok til å være fysisk overkommelig. Det kan også være et veldig værutsatt område så tenk godt gjennom en del sikkerhetsaspekter. Tenk litt "hva gjør jeg hvis sånn eller sånn skjer?" Å slå oppå telt i sterk vind er noe helt annet enn å slå det opp i godvær. Prøv deg frem hjemme og gjerne på en forblåst dag. Planlegg hvordan du skal gå frem fra du tar teltet ut av pulken til det står ferdig bardunert og klar til innflytting. Personlig opplever jeg kuppeltelt som litt mer krevende enn tunneltelt i vind. Bli godt kjent med brenneren din. Tenn den mange ganger hjemme før du drar på tur. Tenn den gjerne en gang eller to hver dag de siste ukene før turen. Bli kjent med hvordan den opptrer i det den går tom for drivstoff, skjer det noe med utseendet på flammen? Kan du bytte drivstofflaske og så tenne brenneren uten ny forvarming? Om ikke, hvor lenge må du vente for at brenneren kjøler seg ned før du kan forvarme på nytt? Hvordan er brenneren å tenne når den er iskald, eks rett fra fryseren?

Panorama blir jo sjelden bra på skjerm, men får gjøre et forsøk likevel Årets siste sol .. fra nå og til midt i februar er sola under horisonten hele døgnet.

Min desidert største nær døden opplevelse var da jeg hadde vært på tur i Rondane og kjørte over til Espedal for å møte en kompis der. Vi skulle fortsette innover Gausdal Vestfjell sammen. Siden jeg kom en dag før han så la jeg meg til i telt ved parkeringa. Det var kaldt så jeg fyra opp min Optimus 111. Jeg overså det første varselet.....brenneren brandt med ganske gul flamme. Jeg var ikke mer bevisst på neste faretegn heller, det begynte å svi i øynene. Til alt overmål så tok jeg heller ikke faretegn nr 3 (eller kanskje det ikke var så rart?)....Jeg ble så utrolig trøtt. Selfølgelig sovnet jeg. Det utrolige var at jeg i det hele tatt våknet igjen. Morgenen etter våknet jeg med dundrende hodepine og en kvalme som selv ikke ei gravid dame har opplevd. Jeg konstanterte også at primusen hadde sluknet av seg selv da parafinen tok slutt....og helt sikkert oset no jævelsk en god stund. At jeg kunne dra videre på tur forstår jeg fortsatt ikke, men priser meg lykkelig over at kompisen min ikke kom til en tragedie når han kom fra litt seinere.

Vi er 2 voksne og 3 barn (1, 3 og 5år), og hadde fjllheimen SL 4 camp hjemme sammen med Kaitum 4GT, (+ frisport yaranga 4 light og exped carina 4). Vi endte opp met Kaitum på tross av tyngden for kaitum var overlegen mtp 1) fleksibilitet og lufting. Det var varmt og vindstille når vi prøvde de og fjellheimen ble kokende varmt selv med dør og ventiler åpen. Kaitum med hele myggdører dører og fortelt som kan rulles opp i begge ender var det mye bedre. det er selvfølgelig også deilig med tanke på utsikt og nærhet til naturen på fine dager. 2) det åpenbare at Kaitum er rett i begge ender vs at Fjellheimen skrår til null i fotenden. Kaitum oppøleves som mye mer romslig og vi unngår å komme borti med enden av soveposen. Det er faktisk sånn at vi kan ligge i bredden og dermed få enda bredere "senge bredde" (220cm tror jeg). Jeg er 187cm så den kan gå for veldig mange. Jeg har forresten også kjøpt nallo 4 mesh telt som jeg bruker inni kaitum 4 GT i front mot front med det vanlige innerteltet (i det store forteltet) om vi trenger ekstra plass. Enden av dette mesh teltet stikker litt ut av kaitum forteltet men jeg kan enten "rulle det sammen" eller bruke en tarp for å dekke det som stikker ut. (kan ta bilder om det er interessant for noen.)

Her var det jammen mye å lese å lære, artig å høre andres erfaringer og kompetanse! Siden jeg er flaska opp på utallige turer både av fatter,n som sverget til gassbrenner, og forsvaret i tidligere tider som utelukkende sverget til 111 i bråk og stilleutgave, er det artig å få belyst pros & cons. I voksen alder er jeg fortsatt i operativ tjeneste i forsvaret og en ivrig tur/villmann privat (Når det gies permisjon fra Dragen ). Sivilt synes jeg det er veldig lettvint med gass i den varme årstiden, til matlaging, Sverger da til Stormkjøkken med Trangia gassbrenner, eller crux, en på småturer. I minusgrader har jeg brukt 111 Stillbrenner både på 4Tmiljøbensin og parafin, synes det er veldig greit med bensin må jeg si. Jeg har før brukt Trangias fuelbrenner (Nova) i stormkjøkkenet om vinteren og fyrer også den på bensin, tumlete med 2 fueltyper. En annen negativ effekt av parafin er hvis/når en får dette på hender og det ender som "krydder" på mat, det gjør ting med magen som ikke er ønskelig i felt. Funksjonmessig er de likestilt etter mitt syn, med riktig stell og bruk gjør både gass, parafin og bensin nytten, poenget er jo å få varmen og laget mat. En ting jeg er opptatt av er støy. Avdelingen jeg er i for tiden benytter Primus Omnifuel, glimrende og driftsikker sak på alle områder, bortsett fra STØY. På det området er den for j......., er jo ikke mulig å føre en normal samtale. I forsvarssammenheng er det beint ut ubrukelig med et "Jetfly" i OP,en. Optimus Nova er noe bedre, men også masete i teltet. Er derfor veldig glad i stillebrenneren til Optimus, for en smukk, behagelig sak. Driver om dagen og konverterer stillebrenner`n med slange og flaske for bruk i Stormkjøkkenet, fyrt på bensin blir det det ideelle konseptet for midt bruk. Kan også tilføye tilslutt at eneste tilfelle av teltbrann jeg har vært involvert i noen gang er med Trangia spritbrenner, det gikk nesten galt. Det enkle er noen ganger det verste. Gledelig tur

Fortsetter "tabbeskolen", jeg: Som troll ut av en eske havnet jeg i en kritisk situasjon en vakker junidag i 1993 i Romsdalen - i min grønne og uerfarne ungdom. Etter avbrutt toppforsøk på Store Vengetind, småløp jeg og en kamerat nedover snørennene mot Vengedalen. Det går som kjent raskere å returnere på snø enn i steinura. Vi skled og løp, og lo og frydet oss i junisola. Etter hvert ble snørennene mindre fyldige, i takt med at vi kom ned "til sommeren." Kameraten min stoppet, og syntes vi skulle velge ura videre, for faren for råtten snø økte. Jeg kjente at snøen i renna fortsatt var hard og fast, men så at det midt i renna var noe mørkere parti, hvor mikroskopisk rusk og rask hadde samlet seg - et tegn jeg visste jeg burde ta på alvor. Likevel gikk jeg forsiktig her, og småtrampet, for å sjekke fastheten på snøen. Den var utmerket! Så ga snøen etter - jeg prøvde å hoppe til side, men var alt på vei ned i et hull, traff såpeglatt og bratt sva under isen, og skled et par meter til , ned under isen. Alle forsøk på å klyve opp igjen var håpløse; såpeglatt sva og en bekk med iskaldt vann i ansiktet. Lite albuerom mellom fjellet under meg og isen over meg, var det også. Jeg klarte ikke kommunisere med kameraten min. Jeg ble lynraskt kald, og skjønte det hastet med å komme seg ut av fella. Jeg ante lys et godt stykke lenger nede - der renna slutta. Jeg tenkte ikke, handlet kun; og akte meg videre nedover under isen, og et par punkter var det bare med nød og neppe jeg slapp igjennom. Hadde jeg vært den som hadde båret sekken (vi hadde byttet på), hadde jeg kilt meg fast her! Til slutt kom jeg ut i nedkant av renna, for den tok slutt like før et stup på 3-4m. Heldigvis lå den ikke utfor kanten, så jeg slapp greit fra det hele. Kameraten min sto ved hullet i renna 15m lenger oppe og ropte ned i det, og skjønte null og niks da han hørte at jeg opprømt ropte på ham fra enden av renna. Resultat: Kun skrubbsår på armene. Fikk varmen raskt i gjen i sola, da jeg tok av meg det våte tøyet. Lærdom: For alltid skeptisk til smale snørenner om våren; unngår mørke partier i snøen; og unngår helst å gå på snørenna der jeg antar vannet renner under isen. Bruker staver i fjellet også om sommeren, og sonderer snørenner og snøflekker langt bedre da. I ettertid tenker jeg at dersom passasjen under isen hadde vært noe smalere, hadde jeg omkommet under denne renna, for det var umulig å komme seg opp det såpeglatte svaet, med isvann sprutende i ansiktet. Kameraten min kunne jo intet gjøre, og det ville gått minst en time før han kunne skaffet assistanse, antakelig langt mer tid...(før mobilens tid) Legger ved to bilder fra denne turen.