Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. jan. 2021 i alle områder

  1. 2020... For et krevende år på mange vis, for oss og mange andre. Og det virket som om ting virkelig bare ballet på seg gjennom hele året. Covid eller Corona er vel hovedårsaken til mye problemer i 2020, dette resulterte i at barnehager og skoler ble stengt. Det ble noen krevende måneder med to små jenter på 1 år som akkurat hadde startet opp i barnehage og jeg hadde akkurat startet med oppussing av eneboligen som vi flyttet inn i rett før jul. Samt hjemmeskole for 11 åringen måtte også tas hånd om. Jeg måtte håndtere skiftarbeid med 12 timere natt og dag, og passe på barna våre på dagtid mens konemor var på jobb. Vi tok en high five i døra når hun kom hjem igjen og jeg fikk gjort litt av det mest nødvendige på huset før det var jobb igjen. Etterhvert ble hun, som mange andre, permittert og videre sagt opp og ting ble usikkert og bekymringer meldte seg. Litt senere ble min mor rammet av kreft og døde fort etter hun fikk beskjeden. Dro også på meg en meniskskade i sommer etter et fall og påfølgende vridning. Så det gikk i et bankende kjør med hendelser og ulykke følte vi før det løsnet etterhvert nå til jul. Hvordan ble da turåret for min del? Det å dra på tur er en helt nødvendig del av meg selv som må utøves med jevne mellomrom. Og selv om forrige år var hektisk på alle plan, så ble det heldigvis satt av tid til rekreasjon og turliv både med og uten barn. Legger med en liten bildeoppsummering av turåret 2020 En sen vårløsningen i fjellet fikk vi med oss, her hendende på Skrim Endelig tid for et bål og avslapping mens isen trakk seg tilbake Fjelltur på Fantefjell Fisken beit ikke som vanlig, ikke no avvik der Lufte packraftene i Vestfoldmarka fikk vi tid til, her ved Trollsvann Leir ved samme vann Fornøyd herremann Kveldsstemning Vi pakka bilen og dro til Jotunheimen med store og små sammen med noen venner Hoppende glad på setra Småjentene våre i bæremeisen på tur Både kjente og mindre kjente områder ble besøkt Sjoa bruser hvitt som alltid Barna badet i iskalde Gjende Og de voksne også Tur til Blefjell en sommerdag Slapper av bak en stein etter en drøy mil Enda en tur til Jotunheimen ble det Topptur på flere snødekte fjell over 2000 meter Mektig i heimen Ser oss tilbake mot et krevende år som vi gjorde det beste ut av, ser frem mot et nytt år som blir bedre enn noen gang
    16 poeng
  2. "Noen jobber for å leve og andre lever for å jobbe!" Dette sitatet er så vanvittig riktig! Jeg ser ingen feil å å jobbe hardt i perioder for å opparbeide rykte, jobbe seg opp i stilling osv, men man må bare ikke glemme at man må bruke den "tjente krone" på å skape seg et rom til å drive med det som gjør en glad! Personlig jobber jeg som freelanser og jeg jobber veldig hardt i perioder for å kunne ta tid til å gjøre det man aller helst vil Man trenger jo heller ikke å låne opp til evne, da blir jo jobbjaget et press. Bo mindre og kjør en litt kjipere bil enn det man har råd til Dette er i hvertfall min formel, og den har gjort meg lykkelig med masse tid til å leke i Norges deilige lekegrind.
    5 poeng
  3. @Vandrefalken Dette var et helt strålende tips. Her har jeg å se på noen timer skjønner jeg 👏🏻 Gjorde meg noen erfaringer i dag i forhold til skje, eller rettere sagt sleiv. Du skal være rimelig stor å snasken for å bruke dette som skje 🤣 Men vinkelen på bananformen avgjør veldig hvor buet og dyp skjeen blir. Her må jeg prøve å lete etter forskjellige teknikker så jeg kan finne min egen "måte" Jeg liker veldig godt håndtakene som begynner smalt også går over bred tynn lippe på toppen. Det er ikke helt utenkelig at jeg burde holdt skålen eller bollen til skjeen foran knekken, også bare hatt skaft bak, slik at skaftet begynte i knekken du ser på bildet. Dette hadde nok blitt en langt mer funksjonell og brukenes skje. Så her er det bare å gjøre seg ferdig for så å begynne på et nytt prosjekt.
    5 poeng
  4. I dag var det på tide å børste støv av verktøyet sitt igjen, fyre i bålpanna å prøve nye kunster. Før jeg finner mitt eget design, er det greit å prøve noen andre sine teknikker på å lage en god skje. jeg fant meg en passe stor og tykk stokk av bjørk. Kløyvde av en rett side før jeg startet på banan formen skjønte ikke helt hvorfor dette skulle være så bra med en gang, men etter å ha fått kuttet den litt ned ser jeg en klar fordel med å ha banan form som utgangspunkt prøvde å tegne inn noe hjelpe streker og en rett linje gjennom senter. Ble langt enklere å finne riktig form på denne måten. Jeg er ikke veldig god på å tegne, men dette gikk greit. Nå gjenstår bare fin arbeidet med kniv igjen før den er ferdig, men det får bli i morgen. Mulig jeg gjør noen små endringer på skaftet da jeg vil prøve å lage til litt mønster på det. til nå har jeg bare brukt øks og blyant.
    3 poeng
  5. Kom to verktøy i posten 👍🏻 det tynne V jernet skal jeg bruke til å skjære mønster og diverse utsmykninger med. det jernet som er buet skal gjøre det lettere og mindre tidkrevende å hule ut kopper og dypere skåler. Går fortsatt å venter på et jern, men mulig jeg skal få dette byttet til noe annet da jeg klarer meg langt på vei med de to her
    2 poeng
  6. Takk! Har allerede planlagt å prøve den i morgen. Virker som et godt alternativ!
    2 poeng
  7. Til de som virkelig ønsker å dette seg inn i det å lage kopper/skje osv i tre, kan jeg anbefale kanalen Zed Outdoor på YouTube. Han har mange videoer hvor han intervjuer og filmer hele prosessen til flere, meget dyktige personer som viser og forklarer hvordan og hvorfor, med typer verktøy osv underveis. Underholdende kan det også være. 😊 Kom på det nå for bildene minnet så veldig om fremgangsmåtene vist der. Lykke til! 😄
    2 poeng
  8. Jeg har vel egentlig ikke en favoritt, det er intensjonen med turen og de utfordringene / oppgavene jeg klarer å forutse som bestemmer hva som blir med. Noen eksempler med de som er med ofte, kan kanskje gi en pekepinn; Spyderco Native 5 Salt. Dette må være Toyota Corollaen blant lommeknivene mine. Jeg liker den i utgangspunktet ikke. Stygg, kantete, ganske kort egg ifht. størrelse og plast som føles som lego. Men den virker. Og den virker så latterlig bra at den finner veien til bukselomma veldig ofte. Mye pga. at den er såpass allsidig og lett, så når jeg ikke helt vet hva turen bringer, så blir det ofte den. Spyderco Dragonfly 2 og Dragonfly 2 Salt. Dette er nok den egentlige favoritten, men den er for liten til at den egner seg til alt. Jeg har hatt vanlig DF2 veldig lenge, og det er nok den mest brukte "tilleggskniven" når jeg vil ha noe i tillegg til en en større fastbladkniv. Spesielt på sommeren når det er shortsføre, så kan denne ligge i lommen med alle sine 34 gram uten at det merkes. Bladet er tynt og egner seg veldig godt til presisjons- og detaljarbeid. Og med ett grep som går delvis inn på bladet, så får jeg veldig godt tak på denne til tross for beskjeden lengde når den er sammenslått. Jeg har egentlig aldri vært misfornøyd med basisversjonen med VG-10, men har allikavel supplert med en Salt versjon for å slippe bekymringer med rust, og delvis fordi jeg har fått øynene opp for serrateringer. Hvis det er mye matlaging på programmet og jeg ikke har- eller evt. har en lite egnet fastbladkniv, så velger jeg gjerne en lommekniv med litt lengre blad. Typiske valg, litt etter omstendighet vil være Spyderco Siren, Pacific Salt, SpydieChef eller Benchmade Bugout. SpydieChef - tru det eller ei, er den jeg liker minst til denne type bruk, men jeg har hatt den lengst av de store og brukt den mye pga. det. Vil nok bli mindre brukt, og kanskje tom. solgt, nå som jeg har mer å velge i. Det var snakk om gimmick i en annen knivtråd her. Swiss army knivene har jeg i mange år virkelig sett på som gimmick, men det er også viktig med ett åpent sinn, og etter å ha drasset med meg blytunge Leatherman varianter i mange år, var det på tide å prøve noe annet. Leatherman er lett for hjernen, men tung for kroppen. Dvs. at hvis jeg stappet en Leatherman i sekken så slipper jeg å tenke så mye på hva jeg egentlig har bruk for, for den har jo alt. Erfaring har vist at jeg har brukt veldig lite av verktøyet og av og til har jeg faktisk trengt noe som min Leatherman ikke hadde. Konklusjonen er at det kan være verdt innsatsen å tenke litt gjennom hva man faktisk kan få bruk for. Oppvåkningen kom for ett par år siden, når jeg prøvde meg på noe som lignet på lettpakking. 5 dagerstur fra hytte til hytte med 35L sekk. Høyfjell og høst. Alt som skulle med måtte vurderes nøye, men jeg var allikavel på nippet til å slenge oppi en Leatherman wave av gammel vane. Tok meg i det, å gravde fram en Victorinox Cadet jeg visste jeg hadde liggende en plass. Både kniv og boksåpner kom til nytte på den turen, og den fungerte mye bedre enn jeg hadde trudd. Så etter det har jeg ofte valgt bare en SAK til lignende turer. Jeg fortsatt ikke så bevandret i denne verdenen så det er vanskelig å kåre en favoritt blant sveitserne. Jeg liker Cadet, men jeg har også skaffet meg en Alox Bantam, som gjør mye av det samme med ett lag mindre. Plastvariantere har vært litt tyngre å bli fortrolig med, men jeg har skaffet meg en Sportsman, som i praksis er en plastvariant av Cadet, med verktøy på begge sider, slik at en får en litt større Cadet med syl, korketrekker, pinsett, "tannpirker" og den bittellille rettsportrekkeren som går i korketrekkeren. Hvis jeg trur jeg kan få bruk for noen av de ekstra funksjonene, så blir den med, men jeg liker Cadet og Bantam bedre. Jeg har også anskaffet en Pioneer X for å teste en med saks, men den ligger nok an til å bli solgt igjen. Økningen i vekt og størrelse forsvares ikke av den marginale forskjellen funksjonalitet. Helt ærlig bruker jeg ikke saks veldig ofte, og spanderer heller noen gram på å ha en liten dedikert (og helt ren) saks i førstehjelpsposen, som er det bruksområdet hvor jeg ser mest nytte av en saks. Det er mange flere av både kniver og bruksområder, men det faller litt utenfor forumets kjerneområde, så jeg trur jeg gir meg der. Dette innlegget er allerede alt for langt Aldri sett eller hørt om din favoritt før, men det så ut som en av de mer fornuftige kombinasjonene av hjelpemidler.
    2 poeng
  9. «Min aller største tabbe var kanskje å ikke jobbe med å få min første hund rolig før start. Den var jo bare en liten søt valp som ville veldig mye på tur. Så lenge den var liten var det jo ikke vanskelig å holde den igjen heller. Vendepunktet i tankegangen min kom da jeg hadde et 4-spann som i hysteriet for å komme av gårde nesten dro med seg en Nissan King Cab via hengerfestet. På grusvei og med håndbrekket på. Da innså jeg at tiden var kommet til å gjøre ting annerledes.» Med håp om å hjelpe andre å unngå de største tabbene, har jeg prøvd å stappe alt jeg har lært gjennom over 20 år i vinterfjellet med grønlandshund, inn mellom to permer. Jeg har prøvd å få med alle de tingene jeg selv hadde trengt å vite da jeg var fersk, og enda litt til. Boken på 185 sider, og delt opp i kapitler om emnene -Din firbente turkammerat; -Utstyr til den tobente; .Hundekjøring; -Å være på tur; -Kløving. Stoffet i teksten er også behørig krydret med turbilder og illustrasjonsbilder. Det føles litt kleint å si sånt selv, men jeg synes at dette har blitt en leservennlig og god håndbok. I håp om at noen av dere her på Fjellforum kan ha nytte og glede av stoffet i boken, så «annonserer» jeg den derfor her inne. For øyeblikket er boken kun tilgjengelig direkte fra forfatteren. Jeg selger den for kr 348,- (pluss porto) og sender den ut i posten. Om du er interessert så send meg gjerne en e-post på [email protected], så finner vi ut av detaljene sammen.
    1 poeng
  10. Med Sigbjørn og Anne Lise som turledere. Det var en kald morgen på Jæren. Minus 6 hjemme og antakelig ned mot ti kuldegrader i dumpene langs Figgen. (Figgjoelva) og det var nettopp der Sigbjørn hadde tenkt å legge torsdagens tur. Værmeldingen for dagen var enkel: stille, kaldt, sol og blå himmel. Kulden var en av årsakene til at Sigbjørn kunne tenke seg å legge ut på tur i nærområdet. Varmegrader ville bety mye tråkking i myr og søle. Kuldegrader, slik som nå, gir hard bakke og greit å gå. Bortsett fra at det også betyr «ruglede» forhold, noe min skakkjørte ankel ikke setter spesielt pris på. Bestyrerinnen var ikke i tvil om at hun ville være med på turen da Sigbjørn og Anne Lise kom med forslaget. Det ville gi hun anledning til å – igjen – se plasser hun hadde vært - for mange år siden. En del av torsdagens løype var kjent og omtrent kunne sjekkes fra stuevinduet hvor hun vokste opp. I løpet av årene er det kommet opp både hus og trær som skjuler Vasshustjørnet, men det er likevel «nesten» riktig, bare en liten løgn eller to. Turen startet fra Voll og gikk forbi Voll Ysteri og til Vasshus Skule. På andre siden av veien fra skolen går det en gardsvei innover mot Snelleberget. Tidligere var dette utmark, men nåe er det meste dyrket. På vei mot elva gikk vi langs Vasshustjørnet. På en liten høyde ute ved vannkanten var det satt igjen en vogn. For meg virket det noe underlig, men for Bestyrerinnen og Sigbjørn var dette helt greit. Det var en vogn som var plassert ut som sitteplass for å kunne skifte fra sko til skøyter, - selvsagt. Det var vanskelig å få opp varmen denne dagen. Nede ved elva, ikke mer en litt over en meter over havet, var det kaldt. Selv med sol og lite trekk kunne kulden kjennes i ansiktet. Fra der elva renner ut i Grudavannet og videre omtrent til Hellebergshølen og grensen mot Sandnes fulgte vi elva. Bare helt i starten måtte vi litt inn i landet for å finne en liten bru over Stangelandskanalen. Fra der og videre gikk vi over «dyrket mark», selv om det enkelte steder normalt var ganske vått. Denne dagen var det hvitt av rimfrost og hardt. Turen tok oss forbi Svarthøl, Gardhøl, Steinhøl, Krokhøl og mot Asperhøl. Alle disse plassen antakelig gamle fiskeplasser. Rett før Aperhøl gikk vi forbi – ikke over – de gamle «gangsteinene» som gjorde det mulig å komme over elva før brua kom på plass. De var dekket av is, jeg jeg hadde ikke likt å måtte gå over der under slike forhold. Ved Hellebergshølen tok vi opp til hovedveien og krysset over og opp en bakke (i utmark) mot Helleberget. Vi tok opp bakken og rundt Helleberget på nordsiden og opp på toppen. Det var skikkelig god utsikt på toppen, og på en informasjonsplakat nedenfor berget, fant vi ut at det hadde vært en bygdeborg på toppen – for veldig lenge siden. At det også var andre som hadde funnet plassen brukbar, viste de ikke fullt så gamle bunkerene. Vi fortsatte rundt berget til selve helleren. Den lå fint plassert mot sør og en flott plass for en pause. Helleren har vært utgravd, og det har bodd folk der for 6-8000 år siden. Fra Helleberget gikk vi mot nord og Kuberget. Over dette, endte vi ut i et lite skogholt, og fra der var det gårdsvei og vei tilbake til utgangspunktet ved Vasshus skule. Det ble en skikkelig kjekk tur, i et flott vær. Det var adskillig mindre kaldt opp i høyden og med sola i mot, ble det faktisk litt varmt. For Bestyrerinnen hadde dette vært en av de kjekkeste turene på lenge. Hun fikk sett steder hun ikke hadde besøkt på mange år, og turen brakte henne også på plasser hun aldri hadde vært, selv om det egentlig er i «nærområdet». Vi brukte omtrent tre og en halv time på turen, som var 13-14 kilometer. En god økt på en flott torsdag. Det er bare å takke Sigbjørn og Anne Lise som drar oss med på slike kjekke turer.
    1 poeng
  11. Takk for flotte bilder! Fjoråret var krevende. Utenom en god del turer innover fra Maridalen i Oslo, fikk jeg til to teltturer fra Finse. Mye snø i fjellet i fjor: Kom over en herlig teltplass:
    1 poeng
  12. Det finnes grader av alt, og det finnes grenser på hva man skal og bør tolerere, men ett «rotete og møkkete hus» er subjektivt. Turutstyr i gangen, skiutstur slengt inn på gulvet i garasjen siden man kom sent hjem fra fjellet, samt gress og barnåler på badet etter tørk av utstyr må man tåle om man skal ut å ha det gøy. Og bilen som var nyvasket forrige uke ser ut som den har vert til skogs 😕 Sånn er det søndags kveld, og mandag, etter en turhelg. Det er mer enn nok av de som kunne fått gjort mye mer kjekke ting, om man firte litt på kravene hjemme. Ungene bryr seg ikke allverden om huset er strøkent, og bilen er blank, de bryr seg mer om foreldre som har tid til å gjøre kjekke ting. Men som sagt, det finnes selvfølgelig grader av dette, man må ha en viss standard hjemme, og det kan absolutt blir for rotete og skittent såklart! Det finnes nok av sånne eksempler 🤢
    1 poeng
  13. Livet er en eneste stor prioritering. Synd at mange må stå på kanten av stupet/døden nær opplevelse, for å forstå det. Det handler ikke om å slutte å arbeide, men prioritere all fritid, ta kontrollen til å fylle ens eget liv med det man ønsker.
    1 poeng
  14. Det er ikke alle som har et valg mitt beste tips må vel være: ikke få barn og i hvert fall -ikke- med en som ikke er delaktig når skilsmisse er et faktum! Spontane helgeturer er ikke så lett lenger hvis jeg ikke vil komme hjem til et rotete og møkkete hus søndag kveld. Og å halvere jobbtid er ikke et alternativ når to barn skal forsørges På tross av det får jeg ofte høre- så flink du er til å komme deg ut! Skulle ønske jeg var mer som deg! Det sier meg bare gudbedre så lite folk kommer seg ut.... Så - legg dere på kne og hyl ut deres takksigelser til den/de/det dere tror på, for at dere får lov til å tilbringe så mye tid ute som dere gjør 😊 Det gjør jeg og forresten. Tross alt så bor jeg ikke i USA eller Gjerdrum, har mat på bordet, god trygg jobb og tak over hodet. Mer enn mange i verden kan si 💕
    1 poeng
  15. Helt enig. En hvilke som helst pose gjør samme jobben 👍 Ja, absolutt. Mens jeg skriver dette ligger jeg med ull, annabuksen, luffer og dunjakken på i soveposen, og det skal ikke av i natt. Det er gjort mer vitenskapelige tester på dette, og det vil alltid lønne seg å kle på seg mer TØRRE klær i soveposen. Man skal bruke veldig store/stive klær for at det ikke skal svare seg.
    1 poeng
  16. Jeg har en Strømeng 5 tommer jeg bruker dersom jeg skal klyve ved og øksen ikke skal være med. Jeg synes denne har bra størrelse, jeg ville ikke hatt noe større i beltet da jeg tror den fort vil oppleves i veien pga størrelsen. Har også brukt mye Hunterkniver til samme formål, men har blitt redd for å knekke disse nå etter at jeg banket av Bladet på to Øyokniver på rappen i samme ærend.
    1 poeng
  17. Hei. Jeg bor i Alta og har gått turen du snakker om via fjellstuene. Det er scootrertrafikk, spesielt nært Alta og Karasjok. Midt på vidda er det mindre scootere, men noe er det der også. Turen er en lavterskel , flat tur med harde løyper og bra komfort om man velger å bo på hyttene underveis. Plages man av scooterstøy bør man gå en annen rute, men for min del er ikke litt scooterlyd noe sjenerende.
    1 poeng
  18. Mine keb bukser og min fjellraven anorak, bliver impregneret med nikwax cottonproof i vaskemaskine, det fungere fint. Man kan så altid k9mme ekstra voks på udsatte steder hvis man føler det er nødvendigt.
    1 poeng
  19. Bruk Nikwax Cotton Proof, fås bl.a. på xxl: "Nikwax Cottonproof spesialimpregnering for bomull som gjør plagget vannavstøtende og vedlikeholder pusteegenskapene." Den brukes i vaskemaskinen (eller håndvask). Jeg liker ikke Greenland wax, synes plagget blir for tett og stivt. Og hvis du er uheldig kan du få skjolder i stoffet.
    1 poeng
  20. Meget rimelig, lettvektig og solid, EKA Cordblade W9 gjør susen for meg Denne tåler batonering som bare rakkeren for splitting av ved, men kommer nok litt til kort for å "rydde leirplass". Sliren er også temmelig praktisk. Enkelt å klipse på på bukselommen eller beltet.
    1 poeng
  21. Denne saken er nå løst. De hadde plukket feil - ski fra to forskjellige par/serienummer. Nå er alt i skjønneste orden.
    1 poeng
  22. Vi satser på 2021 leverer!! Jeg har vært alt for slapp med turlivet i 2020 så satser på å gi mer gass dette året. Sender gode tanker til deg og din famille💪 Ps. Veldig fine bilder som alltid.
    1 poeng
  23. Downmat er vel vesentlig bedre egnet for vinterbruk med tanke på isoleringsevne. Om du klarer å ligge på den uten å falle ut så er det et åpenbart valg i mine øyne. Du kan jo i værste fall ta med begge og legge downmat over synmaten
    1 poeng
  24. Kan jo se at det fremstår litt noob, men med 3 gubber med vinterutrustning i ett 3-mannstelt, så er det ikke så mange plasser å koste rimet. Litt spesielt tilfelle det der, men jeg ser dette stadig vekk nesten uansett temperatur så vil rim / kondens havne på soveposen, spesielt i fotenden, så syntetisk ytterst vil i mange tilfeller gjøre teltlivet litt lettere.
    1 poeng
  25. Du leser paragrafen feil, men konklusjonen er allikavel riktig Paragrafens første ledd lister opp gjenstander som spesifikt er forbudt (deriblant springkniv) og avslutter med en sekkedefinisjon; "eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål OG som fremstår som voldsprodukter", som skal fange opp andre typer uønskede gjenstander de ikke har tenkt på, eller som enda ikke er tilgjengelig. Poenget er at uansett om din kniv juridisk sett kan anses som springkniv eller ikke, så er den ikke er farligere eller skumlere enn andre kniver, så at så lenge du bruker den i skogen, fjellet og andre aktverdige og lite provoserende aktiviteter, så vil ingen stille spørsmål ved om den kniven tilfeldigvis skulle inneholde ei lita fjær, og du får holde på med ditt i fred og ro.
    1 poeng
  26. Her som vi ikke har annet enn bjørk er vi sjelden plaget med gnister fra bålet så du er inne på noe der....
    1 poeng
  27. Jeg har også denne. Veldig fornøyd. Har også endt opp med å kjøpe et ekstra batteri som er litt lettere. Det er til løping i skogen på høsten da jeg syntes original batteriet blir litt tungt. Kan da også ha et batteri i backup når jeg sykler lange turer og er redd for å gå tom for strøm. I tillegg har jeg kjøpt en adapter til batteriene som gjør at de kan brukes som powerbank. Da utvides bruksområdet og backup batteri på fjelltur kan brukes til flere ting. Petter 😎
    1 poeng
  28. på baltoro sekken så bruker jeg ikke den skilleveggen. bruker pakkposer som de andre nevner og syns ikke det blir noe rot av det. sekken kan uansett åpnes på foran slik at en få adgang til alt innholdet. så har ikke tenkt noe spesielt på det egentlig. Min andre storsekk som er norrøna synckroflex har et såpass stort skillerom at jeg får plass til akkurat sovepose, liggeunderlag og tøy, Så på akkurat denne sekken så bruker jeg skilleveggen siden den passer fint til hva jeg har med av utstyr, alt pakkes selfølgelig også her i pakkposer. teltet legger jeg da øverst i sekken,
    1 poeng
  29. Vil tro at formen er relativt likt orginalen siden jeg har pusset treverket «flush» med tangen på kniven (har ikke sett orginalen «live»). Har kanskje lagt ryggen på den litt flatere.. Kjøpte plater og pinner, skaft emnet var noe jeg fikk av en knivmaker for 15 år siden. Fant ut at det var på tide å lage noe av det:-) Ville ha en liten og lett jakt-kniv til reinsfjellet. Var litt skeptisk til en så liten kniv, men med det brede og kraftige knivbladet gjør den ganske allsidig. Må bytte litt grep ut i fra hva du skal gjøre. Tre fingre på skaftet og lillefingeren bakpå eller tre fingre på skaftet og pekefingeren på toppen av bladet så har du full kontroll på vomming og flåing. Har dog ikke verdens største never, men det fungerer for meg:-)
    1 poeng
  30. Takk for enda flere tips! Veldig kjekt. Jeg er fremdeles litt spent, men om jeg forstår dere riktig kan det funke å sove ute i 10 minus med en god tresesongspose? Det stresser meg jo litt at comfort temp på soveposen sier -1 og yr nå sier -9😬
    1 poeng
  31. Fyll en thermos med kokende vann på kvelden, og varmeflaske i posen. Blir det kaldt i løpet av natten kan du fylle på nytt vann fra thermosen. Kle deg godt i soveposen, det hjelper. Men ikke press på deg store stive klær som presser flat isolasjonen i soveposen og lager kuldebroer. Det er mye mer behagelig å stå opp om morgenen om man allerede er ikledd en oppvarmet myk bukse og jakke/genser, enn om man må hoppe direkte inn i frosne klær når man går ut av posen.
    1 poeng
  32. Mandag var en kald klar dag, med sol og blå himmel. Uten at jeg var på tur. Tirsdag var en enda kaldere dag, men med noe mer skyer. Vinden var fortsatt fraværende. Tirsdag måtte det bli tur. Selv om det var kaldere enn dagen før. Minus 4 grader er ikke helt temperaturen vi er vant med på mine kanter. Min yngre bror hadde vært på tur på Høgjæren mandag. Det måtte jo la seg gjøre å gå i hans fotspor. Jeg er en engstelig sjel. Spesielt når det gjelder vinterføre. Is og snø er ikke noe for pensjonister med balanse problemer. Det ble sent skikkelig morgen. Fortsatt er det korte dager og sent morgen – og tidlig mørkt. Jeg kom meg ikke avgårde før nærmere 12. Det er sent det. Broderen satset på å pleie helsa. Bestyrerinnen hadde andre planer. Det måtte bli en alene tur. Det er egentlig greit det. Da er det i hvert fall ingen som synes det går for sakte, når jeg tar lange omveier rundt is-svullene. Ikke mange andre er like forsiktig på glatt føre. Det var mange biler på parkeringsplassen ved Holmavatn da jeg kom, og jeg traff en hel del folk som også var på tur. Det var en del is. Enkelte plasser var det tråkket så pass i stien at det hadde blitt glatt der også. Det var selvsagt mulig å gå rundt is-svullene, men det tok tid. Spesielt mellom Holmavatn og Steinkjerringå var det noen partier med is som dekket stien et stykke. Jeg var spent på hvordan det ville være å krysse bekken fra Romavatnet. Her har jeg opplevd å måtte ta noen lange steg noen ganger. Det var helt greit å krysse bekken. Det gamle jungelordtaket om at det ikke er is under rennende vann, holder fortsatt. Ved stidelet mot Steinkjerringå og stien mot Synesvarden gikk jeg på 4 spreke damer. I sin beste alder. Det var ute på samme tur som meg. Og med godt humør. Jeg gikk ut til statuen denne gangen, for å gjøre turen litt lengre. Det ble "solnedgangsbilder", selv om klokka ikke var stort over ett. Det var overskyet et stykke, men stor sett hadde jeg sol. Kulden kjentes ikke - etter at jeg hadde gått meg varm. Det tok litt tid denne dagen. Uten vind, blir det enklere å holde varmen. Jeg var kledd for vinter. Spesielt tykk ullbluse underst, tykk ullskjorte fra Fjellræven og Norrøna vindfleece Ullfingervanter og skikkelig vinterlokk. Jeg ble svett nedover mot Holmavatn, da sola kom skikkelig fram og varmet – litt. Uansett om det var kaldt, litt overskyet inne i mellom, så var det en flott dag å være på tur. Jeg synes det var kjekt å få lov til å se naturen med et tynt lagg rim og is. Det var selvsagt lange skygger og stor kontrast mellom lys og skygge, men likevel mener jeg å ha fått tatt noen bra bilder. Det tok over to timer å komme rundt den vanlige runden, pluss ekstra til Steinkjerringå og tilbake. Mye lengre tid enn vanlig, men på det glatte underlaget synes jeg det var greit. En flott tur på en kjempefin dag.
    1 poeng
  33. Jeg har standarddrag med demping, og har prøvd å bruke ekstra strikkløkke for mer demping for å se hvordan det funket. For meg ble det for lang slakk mellom draget og selen, noe som gjorde det ubehagelig når det gikk nedover, da det ble mer rykk når pulken tok meg igjen. Da ville jeg faktisk heller foretrekke å ha et uten demping. Hvis jeg har litt vekt i pulken makser den hele tiden ut dempingen uansett. -Og i tillegg har du draget til Liv Arnesen. Det er jo veldig kult da..
    1 poeng
  34. Flott vær og flott tur. Lørdag er turdag. Det er opplest og vedtatt. Med vinter, frost og harde forhold pleier det å bety en tur fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirke – og retur. Den vanlige turen når frostrøyken ligger som et teppe over landskapet. Det må bli omtrent 30 år siden første gang jeg gikk denne turen. De fleste årene ble det en eller et par turer før jul, og mange flere etter jul. På vårparten var jeg som regel litt lei av å gå nettopp fra Hå til Varhaug – og retur samme vei. Det betydde også at jeg var god til å gå lange flate turer. Det gikk både fort og greit å gå denne spesielle turen på nesten to mil. Bakker derimot, var ikke like samarbeidsvillige. Det ble ofte en litt tung tid tidlig på våren når turene skulle gå til en aller annen topp. Med mer fritid, har det blitt flere dager på tur, og på grunn av korona, blir det nå omtrent tur hver dag. Ikke så lange turer, men på 7-8 kilometer og fra litt over en time til litt over to timer. De korteste blir ikke med i bloggen. På lørdagsmorgen var det minus et par grader hjemme. Steinhardt i bakken, og flott vær med sol og blå himmel. Det beste var at det omtrent ikke var vind. Så vidt en liten trekk fra nordøst. Jeg kom meg ikke avgårde før godt over 11. Det er liksom tidlig morgen til midt på dagen i starten av januar. Det merkes også godt på sola, som ikke kommer veldig høyt på himmelen selv klokka 12. Solbriller og lue med skygge er greit å ha med. Siste gang jeg alene tok turen fram og tilbake, var tidlig i mars – før korona. Nå var det igjen på tide. Jeg så fram til å gå en litt lengre tur, men det kunne jo tungt mot slutten. Det var andre på tur denne flotte dagen. Mange andre. Det var en del biler på parkeringsplassen da jeg kom og jeg kunne se folk på vei mot Obrestad fyr. Det var familier med unger. Jeg tok de igjen ganske kjapt. Det var egentlig dagen for å ta det med ro. Det flotte været var med på å gjøre turen skikkelig bra. Når sola i tillegg varmet i ansiktet og trekken kom bakfra, ble det en tur nedover mot Hå, som jeg virkelig syntes var kjekk. Jeg ble i skikkelig godt humør i det flotte været. Det ble noen timer med den gode tur-følelsen. Det er jo aldri så mange som går hele turen frem og tilbake, men denne dagen var det nok folk som tok kortere turer. På Varhaug gamle kirkegård var min vanlige benk opptatt. Det ble en liten pause for å drikke saft denne gangen. I trappa inn til kirken. Sola forsvant bak noen skyer, og jeg fikk trekken mot meg på tilbaketuren. Likevel gikk det greit. Adskillig bedre enn jeg hadde trodd. Halvveis tilbake mot prestegården gikk jeg på kjentfolk. Det ble en hyggelig prat, og en grei liten pause før jeg fortsatte nordover. Sola var omtrent i horisonten da jeg passerte fyret på Obrestad. Litt sen start gjorde at det nesten ble kveld før jeg var ferdig. Selv med stopp hadde jeg ikke brukt spesielt lang tid på turen nordover. Alle turene langs stranden har gitt utslag.
    1 poeng
  35. Dæven, de koppene der likte jeg utførelsen på 👏🏻 Fantastisk hygge å bare sitte ute med bålpanne, litt spikking og sine egne tanker 😊 tipper de koppene er ferdig tørka 👏🏻 15 år er ganske lenge. Holdt på litt i ungdommen selv, men alt annet tok opp tiden! Nå har jeg funnet tilbake til de små gledene, kanskje vi kan takke covid for dette? jeg begynner å nærme meg ferdig med koppen, siden jeg skal prøve å lage litt mønster på den velger jeg å pusse den litt med sandpapir før jeg setter den inn i olje.
    1 poeng
  36. Nå er jeg en av de som er "heldig" når det gjelder turlivet. Bor alene, og jobber turnus (ikke offshore). Men har ofte flere døgn fri, av og til en uke. Men på tross av det har dørstokkmila av og til overtaket. Men jeg slår et slag for en ryddig og systematisk turbod/skap/yttergang. Det gjør at det går kjapt å pakke til en tur, om muligheten/lysten skulle melde seg. Et lite lager med egnet turmat er også praktisk. Av og til overnatter jeg like ved bilen, og da er det bare å pakke i ikea poser. Slike turer kan godt gjennomføres midt i uka også, så drar man direkte på jobb. Ganske så perfekt start på dagen synes jeg. Min erfaring er at desto mindre organisering som kreves, desto enklere er det å komme seg på tur. Og det er kun en selv som definerer hva som er tur.
    1 poeng
  37. Det var nu en stund sedan jag gick turen men jag har visst glömt att posta bloggen om den här. Jag gick Norge på langs i fjor sommer från Lindesnes till Nordkapp. Ganska standard rutevalg utenom noen små snarveier over Hardangervidda och Finnmarksvidda. https://per2019npl.com/
    1 poeng
  38. Allid kjekt å teste litt. Og når vi snakker om det, se fra 6;15 til ca 6:30 ut i videoen her,noen som kjenner seg igjen? : youtu.be/8c3Kn37m4dM?t=373 utdypende kommentar for den som trenger det, se fra ca 4:52: youtu.be/8c3Kn37m4dM?t=296 (må si jeg følte meg litt truffet her ja) 😄
    1 poeng
  39. Hei! Jeg skal på langtur og tenker å fiske litt underveis for både underholdning og litt ekstra mat. Hvordan er det da best å behandle fisken rett etter jeg har fanget den? Jeg vil gjøre det enkelt, lett (vekt) og så bør det iallefall holde ut dagen, gjerne dagen etter også. Har blitt anbefalt en zip-lock pose med mel, salt og pepper til å bare rulle en sløyd ørret i. Men hvor lenge holder fisken da? Er det best å sløye den med en gang etter jeg har tatt den? Kan jeg holde på en stund så jeg eventuelt får flere fiske før jeg setter i gang? Ser det kan være lurt å oppbevare fisken i en myr, men det er ikke sikkert det er en mulighet ettersom jeg skal gå hver dag. Kanskje veldig nybegynner spørsmål her, men det er nettopp det jeg er
    1 poeng
  40. Nekter å la denne tråden dø! Alt for gøy med kjekke verkstedsprosjekter. Hiver like så godt opp ferdig plate, MkIV: Har laget en del forskjellige (til forskjellige brennere), men endelig kommet fram til en jeg er fornøyd med til Omnilite'n: [gallery][/gallery] 2mm plexiglass (lett!) kuttet til "minimal størrelse" og avrundet, aluminiumstape for (enormt bra) varmerefleksjon, strips som feste i stedet for skruer, liten firkant borrelås limt til plata og borrelåsteip rundt flaska. List for å hindre oppskraping av andre ting og for å hindre plata i å gli på glatt underlag. Siste bildet er av plata jeg olla med i posten ovenfor, hvor jeg brukte oppskåren gummislage til kantebånd. Den gummien viste seg å være veldig lite bestandig mot parafinsøl og påfølgende flammer Foreløpig, amatørmessig testing viser bedre resultater for "billista" på den nye plata til Omniliten.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.