Vinnerliste

Da har du 6 mnd å øvepakke på.. . Du kommer nok til å bli et råskinn på sekkepakking før sommeren. 😜

Jeg har blitt veldig glad i lommekniv som turkniv. Noen ganger i tillegg til en vanlig kniv og noen ganger bare lommekniv. Lommekniver er (eller kan være) lette og kompakte, og de trenger ikke slire, noe som gjør dem enda lettere. Sånn kan jeg med ett lite (eller litt større *kremt*) utvalg av lommekniver komplettere en fastbladskniv der den kommer til kort. Litt typisk er at jeg på skogturer med litt bålbrenning, fisking og matlaging har med en litt solid kniv som brukes til vedklyving og kanskje noe mat hvis det er store stykker, og fisk hvis det blir fangst. Denne oppbevares som regel i sekken. I tillegg har jeg gjerne en liten lommekniv med tynt blad lett tilgjengelig i lommen for småjobber og detaljarbeid som arbeid med fiskeutstyr og finskjæring av mat. Noen ganger er den bedre til å gjøre opp fisk også, kommer litt an på hvilken som er med. Er jeg på jakt, så er det gjerne en liten jaktkniv i beltet i kombinasjon med en større (men lett) lommekniv i sekken. På raske dagsturer uten bål og leirliv blir det gjerne bare lommekniv. Samme med teltturer over tregrensa. Går jeg fra hytte til hytte (som vi av og til gjorde i gamle dager) så er det gjerne ribbet ned til bare en en- eller tolags sveitserkniv. Litt nerde-tendenser er det nok, men det funker for meg NB! uten å starte en diskusjon om lover og regler, men mer som "føre var". Assisterte lommekniver, som din Blur er, har i noen tilfeller blitt ansett av rettsapparatet som "springkniv", som er forbudt etter §9 i Våpenforskriften. Det juridiske grunnlaget for dette er tynt og forhåpentligvis feil, men det er uansett noe en bør være obs på. Det som skjer i skogen, blir gjerne i skogen - så sjansen for at dette blir et reelt problem er uansett forsvinnende liten God tur!

Men snakker vi om lommekniv til tur er det vel vanskelig å komme utenom de franske Laguiole knivene som gjetere har brukt der i over 130 år. Fikk en håndlagd Honore Durand i 50 års gave. Smykke av en kniv og en fryd å bruke 😍

Jeg bruker aldri den skilleduken. Har sovepose i egen vanntett pakkpose, klær i en annen pakkpose, mat i en pose og elektronikk i en osv. Da slipper jeg en stor lapsgaus av turprylar. Og det meste blir beskyttet mot vann.

gimmick for noen kan være veldig praktisk eller helt avgjørende for andre. Behov og prioriteringer kan være veldig forskjellig fra person til person. Det viktigste for meg er at det er enkelt og trygt å bruke kniven slik jeg ønsker å bruke den. Nå for tiden finnes det mye fancy som kanskje egner seg bedre som underholdning og bling enn til praktisk bruk, og noe er definitivt gimmick. Men for min del så kan jeg med "tommelhull" og backlock trygt åpne og lukke en lommenkniv i blinde, både med og uten hansker. I mange tilfeller enklere og tryggere enn jeg får en vanlig kniv ut fra og tilbake i slira, så derfor har jeg stort sett alltid en liten lommekniv selv på turer der jeg har med "vanlig" kniv. For å unngå bekymringsmeldinger og tvangsinnleggelse, så skal jeg la være å legge ut alle knivene med tommelhull, men her er i alle fall de "syrefaste" / helt rustfrie, som stort sett er de som får være med på tur (og en med fast blad, som snek seg med). Sett bort fra det tøysete antallet, så er det lite tøys og gimmick med knivene. Bare funksjonelle brukskniver som aldri kommer til å vinne noen skjønnhetskonkurranse

Ingenting er som kulde og fint vær. 😊 Rusletur etter jobb #1, på vei til jobb #2 for dagen. 😊

Helt enig. Og for å si det litt spøkefullt så er det vel sjelden at "et hull" har vært så økonomisk innbringende som det åpenbart har vært for Spyderco. Mange mange tusen som har valgt å valgt å verdsette den egenskapen ved knivene deres! (meg selv inkludert)

Jeg kjøpte løst Helle Mandra blad og lagde min egen versjon. Veier vel ca 150-160 gram. Har bare brukt den til spikking og slakting av elg/hjort/rådyr. Til slakting fungerer den meget bra! Får sikkert kløyvd ved med den også, men å skjære brød blir litt klønete pga det korte bladet:-)

Hei! Veldig fornøyd med min Gregory Baltoro 95L Pro på de aller fleste punkter. Men når det kommer til rommet til soveposen så er jeg ikke helt fornøyd. Dette kan være at det faktisk være et tulleproblem fra min side som baserer seg på mangel på erfaring eller at systemet ikke er fult så smart. Jeg tipper det første og strekker meg da ut til dere vandte turfolk! Jeg ergrer meg over at «skilleduken» mellom hovedrommet og rommet hvor soveposen ligger ikke er tett og at duken som skiller av, eller holder soveposen på plass er liten. Slik at alt blir liggende hulter til bulter når jeg pakker så pakker jeg alt inne i sekken, og det første jeg gjør når jeg finner meg en camp er å slå opp telt, kaste ut liggeunderlaget og soveposen slik at dette får lufte seg til kvelden. Og med det så er det absolutt fult kaos i sekken og alt ligger nederst i soveposerommet. Føler jeg bruker unødvendig tid på å pakke om sekken hver dag. Om det spiller noen rolle så er jeg en 3 sesongers turgåer. Hvordan pakker folk sekken sin, er spm mitt? Bruker dere skille duken? Pakker dere heller sekken i 3-4 vanntette pakkposer slik at det ikke er noe problem? Eller akseptere dere kaos? Tar i mot alt av tips! Eller gjerne henvisninger hvor dette har vært tatt opp tidligere, prøvd å søke litt men ikke funnet mye!

Den tåler gnister

Beinkaldt på Tveitakvitingen, 18C og vind 🥶🥶 Bilde tatt med GoPro Hero 7 Black, timelapse.

Alle som har prøvd å få opp en vinkork på tur skjønner at vinåpner er nødvendig 😊 Til det er stjernetrekker ubrukelig.

Hvor mange er dere som normalt skal på tur med teltet? Jeg hsr forløperen til Spitsbergen (Svea) og har brukt det masse vinterstid i Finnmark og er kjempefornøyd. God plass i begge fortelt

Akkurat disse "ankepunktene" har jeg tenkt litt på også. Men ser for eks. Exped har noen med primaloft e.l. isolasjon. Det virker for meg mer fornuftig enn dun egentlig. Etter å ha fryst så sykt mye på tærne i barndom og ungdom er det svært lite som skal til, så på enkelte vinterdager er ikke kartanker inne i tykk ulltøffel og fotpose med dobbelbunn nok til å holde tærne varme.

Sa i andre setning av saket at det var snakk om elver og bekker så regnet med at ferskvann var en selvfølge å forså. Men altså forsvarlige typer lystring i saltvann har jeg ingen ting i mot. Har selv en h14.2 men syntes ikke det er nokk for å se litt må jeg ha max zoom og styrke og da ser jeg bare glimt av fisken før den er borte av syne.

Min erfaring er: 1. Gore-Tex/dermizax etc etc bukse til sommerbruk er helt ufyselig å gå i så fremt det ikke pissregner. Klamt, varmt og ekkelt. 2. De "vanntette" buksene blir bløte etter noen timer i pissregn/sludd okke som, men tørker fort. 3. "Vantette" bukser som jeg mener er lett nok til bruk sommertid er for tynne til skikkelig vinter. Konklusjonen ble hos meg: 1 stk tynn og lett "vanntett" bukse til bruk vår, sommer og høst. 1 stk Tykk og robust BIB vinterbukse med membran. Bomull bukser til vanlig på sommeren. Så har jeg en tykk bomull BIB til vinter også når det er turer som medfører mye bål og tørt og kaldt vær evt. hytteliv. Slipper jeg å bekymre meg for å punktere membran osv. med kvister, glør, sag etc. Skulle jeg hatt en bukse til alt, så lurer jeg på om Bergans sin Hogna 3L jaktbukse ville blitt valgt.

Fyll en thermos med kokende vann på kvelden, og varmeflaske i posen. Blir det kaldt i løpet av natten kan du fylle på nytt vann fra thermosen. Kle deg godt i soveposen, det hjelper. Men ikke press på deg store stive klær som presser flat isolasjonen i soveposen og lager kuldebroer. Det er mye mer behagelig å stå opp om morgenen om man allerede er ikledd en oppvarmet myk bukse og jakke/genser, enn om man må hoppe direkte inn i frosne klær når man går ut av posen.

Helt enig. Kanskje å "sette fyr på tråden", men synes det er intressant hvilken lommekniv du har som favoritt. Jeg har også et "nensomt" utvalg, men min favoritt er en Victorinox Outrider (ser jeg den heter). Har det jeg trenger (særlig saks), og har reparert fjellstøvlene mine med sylen og ståltråd.

Mandag var en kald klar dag, med sol og blå himmel. Uten at jeg var på tur. Tirsdag var en enda kaldere dag, men med noe mer skyer. Vinden var fortsatt fraværende. Tirsdag måtte det bli tur. Selv om det var kaldere enn dagen før. Minus 4 grader er ikke helt temperaturen vi er vant med på mine kanter. Min yngre bror hadde vært på tur på Høgjæren mandag. Det måtte jo la seg gjøre å gå i hans fotspor. Jeg er en engstelig sjel. Spesielt når det gjelder vinterføre. Is og snø er ikke noe for pensjonister med balanse problemer. Det ble sent skikkelig morgen. Fortsatt er det korte dager og sent morgen – og tidlig mørkt. Jeg kom meg ikke avgårde før nærmere 12. Det er sent det. Broderen satset på å pleie helsa. Bestyrerinnen hadde andre planer. Det måtte bli en alene tur. Det er egentlig greit det. Da er det i hvert fall ingen som synes det går for sakte, når jeg tar lange omveier rundt is-svullene. Ikke mange andre er like forsiktig på glatt føre. Det var mange biler på parkeringsplassen ved Holmavatn da jeg kom, og jeg traff en hel del folk som også var på tur. Det var en del is. Enkelte plasser var det tråkket så pass i stien at det hadde blitt glatt der også. Det var selvsagt mulig å gå rundt is-svullene, men det tok tid. Spesielt mellom Holmavatn og Steinkjerringå var det noen partier med is som dekket stien et stykke. Jeg var spent på hvordan det ville være å krysse bekken fra Romavatnet. Her har jeg opplevd å måtte ta noen lange steg noen ganger. Det var helt greit å krysse bekken. Det gamle jungelordtaket om at det ikke er is under rennende vann, holder fortsatt. Ved stidelet mot Steinkjerringå og stien mot Synesvarden gikk jeg på 4 spreke damer. I sin beste alder. Det var ute på samme tur som meg. Og med godt humør. Jeg gikk ut til statuen denne gangen, for å gjøre turen litt lengre. Det ble "solnedgangsbilder", selv om klokka ikke var stort over ett. Det var overskyet et stykke, men stor sett hadde jeg sol. Kulden kjentes ikke - etter at jeg hadde gått meg varm. Det tok litt tid denne dagen. Uten vind, blir det enklere å holde varmen. Jeg var kledd for vinter. Spesielt tykk ullbluse underst, tykk ullskjorte fra Fjellræven og Norrøna vindfleece Ullfingervanter og skikkelig vinterlokk. Jeg ble svett nedover mot Holmavatn, da sola kom skikkelig fram og varmet – litt. Uansett om det var kaldt, litt overskyet inne i mellom, så var det en flott dag å være på tur. Jeg synes det var kjekt å få lov til å se naturen med et tynt lagg rim og is. Det var selvsagt lange skygger og stor kontrast mellom lys og skygge, men likevel mener jeg å ha fått tatt noen bra bilder. Det tok over to timer å komme rundt den vanlige runden, pluss ekstra til Steinkjerringå og tilbake. Mye lengre tid enn vanlig, men på det glatte underlaget synes jeg det var greit. En flott tur på en kjempefin dag.

De går under sålen fremme slik at det blir trangere mellom binding og sko. De er varme og holder skoen tørr. Jeg har alpina Alaska og snøen klistrer seg til dem når det er skikkelig kaldt. Da er det fint med overtrekk som hindrer det.

Pent resultat og sikkert lurt å sette på selvvalgte (selvlagede?) skjefteplater. Har prøveholdt Mândra og konkluderte da at den ikke var bygd for mine hender. Ikke så godt å se fra bilder (din vs Helle sin), men ser ut for meg som at skaftet på din er litt rettere mot enden(?) enn Helle sin ferdiglagde. Har tidligere prøvd andre kniver som har litt kort skaft og dertil en liten innsving mot enden av skaftet, noe som gjør at den ligger dårligere i litt større hender. Tenker da noen ganger at om bare skaftet hadde vært litt rettere i enden ....

440c og tilsvarende varianter er ikke et godt valg til store kniver som man ønsker å hugge eller kløyve med, til det er stålet for sprøtt, men fare for at eggen brister og i verste fall bladet knekker. At Metallurgen uttalte seg om samekniver spesifikt i den tråden jeg linket til på Kammeret er en annen sak, Leser du øvrige innlegg av han der vil du for se at han mener dette generelt om store kniver som er tiltenkt litt røff bruk. Ikke dermed sagt at du eller andre trenger lytte til han eller andres råd og mening om dette. Og har man kjøpt en kniv og liker den, javel, bruk den, men jeg syns det er en grei opplysning han kommer med til folk som vurderer å kjøpe en kniv til litt røft bruk.

Da er isfiske-sesongen i gang igjen. Det ble ei fin røye på Melåa, pluss et par napp. Og ny tur planlegges allerede.

Verdens beste øks - et arvestykke etter oldefar. Bestefar skiftet skaftet og far fikk på mytt øksehode - et flott arvestykke....

Åsnes Finnmark trur eg vil funke som ei god allroundski i ditt terreng. Du kan fint bytte bindingar til 75 mm om du finn brukt med BC, men modellen over erkje så gammal så ikkje sikkert du finn så mykje brukt. Kjekt med kortfell. Alternativ kan vere nokon av Fischer sine eldre modellar fjellski utan stålkant, wax eller crown. Til allroundbruk også over tregrensa ville eg styrt unna dei fleste av dei stålkantfrie jaktmodellane, då dei har ein tendens til å bli trasige på hardt og evt vindherja føre.

Nå har det gått en god stund siden jeg startet dette temaet. Og har tilegnet meg masse erfaring med vintertelting. Jeg var 30 netter ute i 2019. Gikk inn for dette antallet på nyttårsaften. Jeg har aldri frøset! Har til og med våget å fyre med primus i teltet! Sover bedre i telt enn hjemme i senga. Har hund med som soser rundt og som sover i forteltet. Som oftest er det bare hunden og jeg. Jeg liker å ha dyp kuldegrop så jeg kan stå oppreist. Der har jeg liggende et sitteunderlag i reinskinn. Så kan jeg stå der og kle av og på meg. Litt problematisk med hunden som er 60 kg tung og må ha litt plass han også. Men, det går på et vis dette også. Har endelig klart å strupe posen rundt halsen. Bruker varmeflaske (R). Vinterturer er veldig fine turer. Nå har jeg lyst å få noen med på å gå i ROOOOOLIG tempo over en eller annen vidde over noen dager gjerne. Da uten hund. tror jeg da ville hatt nok med å ta vare på meg selv. Problemet er vel at jeg ikke kjenner noen som driver på med dette, og som er veldig dreven i å overleve og å navigere i ruskevær. De jeg kjenner er på samme nivå som meg, og jeg tør ikke gå over dager med meg selv og andre som ikke engang fikser kart og kompass. Brukte jo aldri det da jeg vokste opp i Finnmark. Jeg kan det når jeg prøver med litt veiledning, men i uvær...tja, nei ikke i det hele tatt. Litt flaut i grunnen. Har funnet meg et område der jeg aldri møter på folk...jo, møtte en elghund valp med en jeger på slep. Ellers helt stille. Takk for alle svar. Setter pris på at folk tar seg tid til å besvare på spørsmål som ofte eller av og til, nesten blir banale. Der er en ting som gjenstår av ting jeg skal lære meg. Å fyre med bensin. Har holt meg til gass, men jeg vil fikse bensin siden dette vil brenne uansett. Jeg har alt av utstyr og skal rigge meg til på verandaen og prøve. Jeg har veldig respekt for dette her. Ha en god dag.

Dette er er skrevet for lenge siden ser jeg. Jeg har ikke vært så aktiv, men kan jo nå fortelle hvordan det har gått med hund på telttur. Ankomst leir så tusler han rundt og snuser. Holder seg hele tiden i nærheten. Når bålet er grundig i gang så kommer han og legger seg ved siden av meg på reinskinnet. Og der, der sover han hele kvelden til jeg skal gå til ro. I teltet har jeg rigget det slik at han ligger i forteltet (vil ikke inn i innerteltet - tror han forbinder det med bur, og han hater bur av en eller annen grunn). Der har han reinskinn og vannskål. Så har jeg da alltid åpningen åpen slik at jeg kan sjekke til ham ila natten. Hønemor har jeg hørt at jeg er. Jeg er det. Ligger jeg under gapahuk så legger han seg inntil meg. Han har alltid sitt eget reinskinn eller han bærer kløv og har da egen mat og to saueskinn med til seg selv. Husker så godt sist høst. Det var NYDELIG høstvær. Mildt og stjerneklar kveld. Tror det var første gang jeg dro på tur alene med hunden. Så kom jo mørket. Og gjett hva turkompisen min presterte å gjøre! Han skremte meg, skikkelig. Hvordan? Jo, kun ved å sitte rett opp og ned, samtidig som han nistirrer ut i mørket og jeg ser at han spisser ørene. Leeenge satt han slik. Nå har vi jo vært på flere turer og jeg har lært meg til å leve med at han værer noe der ute i mørket. Elg, rådyr, hare, rev... Det er koselig å ha hunden med. Så slipper jeg å småprate med kun meg selv.

Førsteinntrykk av Lars Monsen Børgefjell Ser at tråden starter for lenge siden, men skriver noen ord allikevel. Jeg fikk min til jul og jeg har ikke hatt anledning til å bruke den ennå - så min tilbakemelding må sees i lys av det. Når det kommer til kniv gjør jeg meg tre tanker. Kniven skal passe til formålet og stålet må holde den kvaliteten som tilsvarer bruksområdet. Så må den ligge godt i hånda. Og til sist må du like den - godfølelsen. For å ta det siste først - Børgefjell treffer meg "villmannen" i meg 🤪. Dette er ikke noen prydkniv, men en arbeidskniv som jeg ikke vil være redd for å bruke. Og det liker jeg. Jeg liker å se den, holde den og kjenne på den solide vekta.... og blir man angrepet av villdyr... Bruksområdet som jeg ser for meg er alt grovarbeid; bål (hugge, ildstål) grovspikke, sløye fisk osv. Setter stor pris på at det er skrape for blodrand - til nå har jeg brukt tommel 🙄. Krok til å løfte av kjeler er kanskje en gimmik, men jeg liker det! Så langt som jeg kan bedømme er materialvalg helt riktig, godt stål (440C) 4 mm tykt, skaft av micarta, slire av kraftig lær. Her finner du ikke noe tandert. Jeg opplever at skaftet har litt stor diameter og er spent på hvordan kniven kommer til å føles i hånda om man jobber med den over tid.. Av de tre forholdene som jeg vurderer formål/kvalitet, passe i hånda og liker så har Børgefjell så langt svært bra på 1 og 3. Hvordan den ligger i hånda ved lengre tids bruk gjenstår å se selv om jeg tror at den er bra der også. Kniven krever nok en litt stor hånd. Jeg tenker å kombinere denne med en mindre kniv f.eks foldekniv som er rask/lett å åpne med en hånd. Så langt har jeg to som jeg er godt fornøyd med, Gerber Fastball (76 g -kjenner ikke at den ligger i lomma) og Kershaw Blur (113 g litt større og med større blad) - begge med god stålkvalitet (S30V)

Foldekniv til turkniv Så må jeg kanskje skrive noen ord til eget forsvar ettersom tråden handler om turkniv og en Kershaw Blur kanskje ikke er det første man tenker på 🤷🏼‍♂️ Jeg ser for meg å ha min nyervervede Monsen Børgefjell til alt grovere arbeid. Stor og tung nok til det meste. Foldekniven åpner utrolig kjapt med en hånd så den plasserer jeg hvor det passer når jeg går, fisker, sitter ved bålet osv; i lomma/ brystlomma/ beltet/ slukboksen. Kershawen tror jeg blir bra til alle småting som spikking, kutte snøre osv. Stålet er S30V som visstnok skal bli både kvast og holde godt på eggen. Gleder meg til å gjøre erfaringer! 😊

Hei. Jeg er stadig på tur og bruker mye kniv. Jeg lager også kniver selv og får endel tilbakelemdinger fra brukerne. For min egen del så går jeg alltid på tur med en helt vanlig tollekniv, 75 mm blad. Denne er god til det aller meste. Hvis det er bålsesong så har jeg i tillegg med meg en foldesag. Det optimale ville være å ha en god foldesag og en øks men jeg dropper ofte øksa på grunn av vekta. Tidligere gikk jeg alltid rundt med en stor Strømeng kniv. Denne kan som det sies brukes til det meste, dog kan den ikke etter min mening erstatte en god øks og jeg ble til slutt lei av at den hang å dingla i beltet, tung var den også. Det siste året har jeg laget flere kniver av typen "Hunter" etter en Brusletto modell. Først synes jeg ikke noe om denne kniven men kundene vil ha den fordi den, som de sier, kan brukes til det meste. Skal du skjære brød så trenger du ikke å skjære deg en runde rundt, slik som med 75mm tollekniven. Jeg lager endel samekniver etter en Mikkelsen modell som har total lengde på ca 26 centimeter, alstå 5,5 tommer . Denne kniven er etter min mening ganske optimal som turkniv. Du kan hugge opptenningsved med den, sløye, slakte, skjære biff, brød, ost, brie, smør og alt mulig. Det blir ikke så lett å kløyve ved med den, da må man opp i machete størrelse eller helst øks. Etter min mening blir det å velge kniv "hver si løst" som vintapperen sa, han drakk mens de andre sloss. God tur.

Bare så det er sagt, en øks biter noe hinsides mye bedre enn en stor samekniv. Jeg tror faktisk jeg aldri blir å gå tilbake til storkniv. Fra nå av er det øks og småkniv som gjelder for mitt bruk ❤️

På ingen måte! Gleden av å benytte noe håndlagd kontra Tupperware kan ikke måles i penger 😊

@Kristian J. Vabø Lytt til din indre hipster og kjøp sier nå jeg. Fiskarsen er kjekk å ha i bilen, på hytta, i reserve eller annet. Bra øks men trist design uten snev av sjel (synes jeg).

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Høstdikt - av Bjørn Venstad Hvis du har stått ute ei klar høstnatt og hørt lyden av magnetismen fra månen treffe jorda som et teppe av elektronisk musikk bak de andre lydene fra naturen ... da har du spist fleinsopp

Skal du ha en turkniv som skal følge deg vil jeg råde deg til å kjøpe etter hva som sitter best i hånden og i tillegg har funksjon/bladlengde som passer med ditt bruk fremfor å handle "etter navn". Etter å ha holdt omtrent samtlige kniver fra de tre større produsentene som er tilgjengelig i de fleste butikker falt jeg på denne: http://www.helle.no/products/knives/fjellkniven/ Det fordi jeg ikke trenger spesielt langt blad + at den satt som støpt i hånden. (Og når jeg visste det var den modellen jeg skulle ha så sørget jeg for å lete opp den jeg syntes hadde finest treverk). Det skal sies at jeg ikke er spesielt opptatt av kniv! Men når jeg har gått tom for alle nytteting å handle som jeg trenger til friluftsliv så skal jeg ønske meg/få laget en penkniv på egne spesifikasjoner av denne typen: http://3.bp.blogspot.com/-phGbP2LJY4Q/TutFETAGQmI/AAAAAAAAASg/FdTAY6S2dns/s1600/114C.jpg der jeg både skal velge materialene og få den tilpasset mine forholdsvsi store hender...