Vinnerliste

Flere podcaster om og/eller med Ousland og nevnte ekspedisjon: Børge Ousland om viljestyrke og overkomme utfordringer www.youtube.com/watch?v=bN0VOmHuVdE 22. ULTRANERD-ALERT: ET DYPDYKK I BØRGES REPKIT (11.2.2020) turogtoys.libsyn.com/22-et-dypdykk-i-brges-repkit 21. NERD-ALERT: UTSTYRSPRAT MED BØRGE (6.2.2020) turogtoys.libsyn.com/21-nerd-alert-utstyrsprat-med-brge 20.STORMEN FRA POLHAVET - HVA SKJEDDE EGENTLIG? (20.1.2020) turogtoys.libsyn.com/stormen-fra-polhavet-hva-skjedde-egentlig 19. BØRGE OUSLAND - EKSKLUSIVT FRA "LANCE" (11.1.2020) turogtoys.libsyn.com/19-brge-ousland-eksklusivt-fra-lance 17. I POLHAVET MED BEKMØRKE, ISDRIFT, RÅKER OG KULDE - BØRGE & MIKE UPDATE (19.11.2019) turogtoys.libsyn.com/17-i-polhavet-med-bekmrke-isdrift-rker-og-kulde-brge-mike-update-0 15. BØRGE OG MIKE i ARKTIS (15.10.2019) turogtoys.libsyn.com/15-brge-og-mike-i-arktis

Endelig har jeg klart å bli ferdig med posten fra andre del av sommerturen jeg hadde med ei padlevenninne. Vi startet i Digermulen og padlet nedover til sørspissen av Stormolla, der vi campet på Haversand. I dagens post våkner vi der, og padler rundt Litlmolla. En fantastisk dag, rett og slett. Lofoten er ikke så verst, hvis man bare holder seg unna de mest belastede plassene. Episoden ligger HER i bloggen nå.

Sommeren 2015 hadde jeg svært dårlig vær i Finnmark, og fisken ville ikke, null fisk i meget gode fiskevann. Jeg hadde kun en Real turmat rasjon pr dag, ettersom jeg kalkulerte med fisk hver dag. Jeg var sulten hvert eneste døgn. Den daglige rasjonen Real turmat smakte gull!! Jeg skar opp posen og slikket hver dråpe innvendig i posen. Real har også ett bra næringsinnhold. Når man er virkelig sulten smaker allt godt! Det vet alle som har vært virkelig SULTNE. Jeg ønsker selvfølgelig konkurrenter velkommen, men takk til Real turmat, som har gjort det mulig for meg å pakke lett ryggsekk i flere tiår på mine turer.

https://www.nortura.no/nyheter/gilde-lanserer-frysetørket-turmat?fbclid=IwAR3WOXchaw3NnsKw8RU2nZpvY4vTynjBm5v6R3k5sWW6v5d19Xfh3Uprlas Det blir spennende å prøve disse, deilig med noen alternativer til Real og de andre aktørene på markedet.

Fin kveld i "furtebua". Nå er primusen renset i syre, byttet deler, polert og lakkert. Slik primuser holder i årevis med litt vedlikehold.

Det var en kald og klar dag. Broderen ville på tur, men med gårdsrommet som en skøytebane, ville han helst ikke opp i høyden. Selv om det har blitt mange turer langs stranden, så var det fortsatt den beste plassen med is og glatte forhold andre plasser. Broderen hadde besluttet at vi skulle til Orrestranden. Det betød en kjøretur på 15 minutter eller der omkring. En kort kjøretur for en kort tur. En tirsdag i begynnelsen av desember er det normalt ikke mange på tur. Denne dagen var det fullt opp av biler parkert lang nordsjøveien. Det er lett å komme ned stil sjøkanten lange stykker nedover mot Orre. Mange som hadde parkert var antakelig ikke spesielt interessert i sand, men bølger. Jærkysten er stedet for surfere, og denne dagen var det bølger og flott vær. Ikke rart at mange tok ut. Det var mange biler på parkeringsplassen ved friluftshuset, og vi kunne se folk både på vei mot stranden og folk som var ferdig med turen. En del av disse hadde nok vær sammen med Bestyrerinnen på en kjapp tur til munningen av Orreelva og tilbake, men innlagt stopp for tøy og bøy. Det er Frivillighet-sentralene i kommunene i nærheten som organiserer turene og det kan være mange deltakere. Hver tirsdag klokka 10.30. Denne dagen bestemte vi oss for å følge i fotsporene til Bestyrerinnen og gjengen. Vi tok mot elvemunningen på innsiden av sandstranden. Det er et landskap av runde sand-dyner som er dekket av gress og lite annet. Greit å gå på, men for det meste er stien slitt ned til sanden. Det gjør det lett å følge med på hvor vi skal gå. Fra elvemunningen er det 3,5 kilometer flat sandstrand til neset innenfor Jæren Rev. Så er det rullestein et lite stykke før det igjen blir sandstrand 1,5 kilometer. Denne dagen var sanden ikke helt samarbeidsvillig. Av og til er det flatt og fint og sanden er hard å gå på. Omtrent som å gå på vei. Denne dagen sank vi litt ned i sanden, og det er nok en del tyngre. Broderen var i utgangspunktet ikke innstilt på en lengre tur, men det gikk greit, og vi var kommet til enden av Revesanden da vi snudde. Nå er det mulig å gå oppe i dynene. Det går flere stier på innsiden av den flare stranden. De første gangene var det litt forvirrende med så mange «muligheter». Det er likevel ganske umulig å gå seg vill. Det er aldri mer enn 100 meter til sjøkanten og mindre til dyrket mark på innsiden. På tilbakeveien gikk vi like under «galgehaugen». Det blir sagt at det var her «spekemennene» hang. Det skal være noen som ble hengt for røveri fra skipsvrak. Sola kom lavt på slutten av turen og vi fikk sol-lyset i øynene. Det gjorde et ikke lettere å se ned i de dype skyggene, men sandstrand gir aldri noen overraskelser. Det her ikke mye som kan gå galt der. Etter 10,5 kilometer var vi tilbake ved bilene. Det hadde tatt oss to timer. En fart på 5 kilometer i timen er ikke så veldig fort.,men i løs sand så følte vi at det tross alt hadde vært en grei treningstur.

Det var nu en stund sedan jag gick turen men jag har visst glömt att posta bloggen om den här. Jag gick Norge på langs i fjor sommer från Lindesnes till Nordkapp. Ganska standard rutevalg utenom noen små snarveier over Hardangervidda och Finnmarksvidda. https://per2019npl.com/

Prøv denne: FireDraggon gelebrennstoff Selv bruker jeg det som opptenningsmiddel når jeg er lat og ikke gidder å finne never. Det er bare å ha litt på en kvist, tenne på og stikke kvisten i bålet/kvistbrenneren. På flaska står blant annet: rentbrennende, rask oppkoking, brenner lenge. ;-)

Du kan jo lage: https://dengarden.com/home-improvement/Gel-Fuel Eller så kan du se hva som skjer hvis du rett og slett fyller koppen med bomull og metter dette med rødsprit. Selvsakt blir bomullet svart på toppen, men det holder mange ganger. Laget gel selv for en del år siden funka fint, men det ble alltid igjen litt guffe i bunnen.

Har hatt en 111 og den ble solgt når jeg ble lei av parafinsøl og dårlig lukt. Syns også den var litt klumpete å ta med seg om den skal i sekken. Kjøpte en brukt Whisperlite International for noen år siden, helt suveren med tanke på lite støy, brukervennlighet og det å kunne stue den i sekken. Oppgraderte på blakk fredag til en Whisperlite universal og eneste ankepunktet er dysebytte og bytte av koplingen på slangen når du skal skifte mellom gass og bensin, alt annet lever den opp til forventningene. Med 325 ml brenselsflaske så tar dette lite plass, eller du tar med deg en middels stor gassboks så tar det ikke mye plassen det heller. Vekten MSR med brenselsflaske eller gassboks blir vel omtrent halvparten av en 111, uten at jeg skal påstå bastant da. Har også en MSR xgk 2 fra slutten av nittitallet, den har fungert upåklagelig i mange år, bråker noe jævlig men er omtrent bombesikker, samme opplever jeg på den Whisperlite international og den er vel fra 2006.

Adventure food er helt klart favoritt her også! Der smaker man faktisk forskjell på de forskjellige typene! Billigere er de også

Beskytter i bunn og grunn lakken mtp søl under forvarming etc.

Enig, det er kun 2-3 varianter av Real , som er etanes.

Sant nok, men jeg har både spist Forsvarets RSP og mye Real og jeg må faktisk si at jeg heller tar en boks RSP som er 30 år gammel enn mange av variantene fra Real 🙂

Skal garantert prøve ut disse, de tre på bildet der er jo de samme rettene jeg har som favoritter hos Real, lapskaus, Pasta bolognese og storfegryte. Men har blitt så lei av Real at jeg skal være meeeget sulten for å få i meg en.. sånn sett passer det jo dårlig å ha skapet fullt av de Fikk nesten en ny favoritt da jeg prøvde Real sin Svinekjøtt i sursøt saus, men der tror jeg de må ha mistet hele krydderposen oppi når de lagde maten, for den er alt for sterk etter min smak, så sterk at retten faktisk ikke smaker det den burde og sursøt-smaken må man lete godt etter. Hadde de roet ned på sterkt krydder så hadde den vært knallgod! Gilde-turmaten skal absolutt prøves, i håp om at den blir billigere og smaker bedre!

Ja, det er nå ikke bare Real de skal konkurrere mot. Selv har jeg ikke kjøpt Real på mange år; min favoritt er Adventure Food, og det er sjelden jeg blir lei disse. Det blir spennende med flere merker/retter å velge mellom. Håper det ikke bare blir en 'priskrig' mellom produsentene, men at de heller prøver å forbedre og fornye smakene

Jeg synes ikke de er for stive. Jeg har ikke hatt noen problemer med skoene på mine skiturer. Så egentlig for meg i starten at de bare skulle brukes på overnattingsturer, men de er blidt mine faste skisko.

Børge Ousland brukte vel AA Energizer Lithium batterier. Lithium har lengre hyllelevetid og bedre kuldeegenskaper.

Problemet med AA-batterier er at de har lav spenning og dårlig kapasitet, så en kraftig lykt med slike batterier vil lyse i alt for kort tid. Hvis du ikke vil ha oppladbare batterier er Lithium-batterier av typen CR123A det beste valget. De har høyere spenning og mye bedre kapasitet enn AA. Min favorittlykt er Nitecore HC33 https://www.milrab.no/nitecore-hc33-1800lm-hodelykt/cat-p/c/p10812178 Den bruker to CR123-batterier (eller ett oppladbart 18650 hvis du vil det), og gir mer enn nok lys, og et jevnt og fint lysbilde. Det er også en fordel at den ikke har batterikassen bak, så du slipper ledning fra lampehuset til batteriene. Det er et svakt punkt som før eller siden gir trøbbel. CR123-batterier er dyrere enn AA, og litt verre å få tak i. Jeg kjøpte et større antall på ebay til en helt overkommelig pris, de holder seg i flere år.

Det kommer helt enkelt an på snøforhold og hva du forventer av forholdene. En del steder er det "nok snø" allerede nå, men ikke nok fast base i bunn til å skikkelig dekke steiner osv godt. Per nå så har det allerede vært gått og kjørt ski i renner på Gaustatoppen (men er ikke i nærheten av nok snø til ski generelt i området enda) Rasletind, Synshorn, områdedt rundt Fagerdalen for korte toppturer. (utgangspunt fra Bygdin fjellhotell) Her har det allerede vært gått turer. Hemsedalsfjellet: Varierende vanskelighetsgrader/bratthet. Avhenger selvsagt at det kommer nok snø, tror ikke det er nok snø her enda. Tyin-Filefjell. Her er det mange fjell/turer å velge mellom ut fra hvor du velger å starte. Har ofte gode forhold tidlig. Lifjell/Blefjell/Vikerfjell, god mulig du finner noe enkle/snille turer her. Vet at det har vært gått litt med randonee (men er mer fjellskiterreng slik jeg ser det) Norefjell, videre opp fra skisenteret, eller ned fra Augunshaug kan gi noen fine nedkjøringer, osv.

Etter en tv-maraton med Ousland var det kjekt å låne øret til Randulf Valle sin Uteliv podcast og episoded: 35 års polarerfaring – med Børge Ousland (19.11.) podcasts.apple.com/no/podcast/35-års-polarerfaring-med-børge-ousland/id1454568929?i=1000499505278 podtail.com/en/podcast/uteliv/35-ars-polarerfaring-med-borge-ousland/

Tror Tesla har gått over til 21700.

Ikke noe galt med batteriet i seg selv, bare den proprietære løsningen. Om du har flere lykter med 18650 er det kjekt å kunne bruke de samme batteriene på flere lykter. Dette gjelder MANGE produsenter.

kommer ann på turen og lengde,men må innrømme att drytech blir ofte med på tur,spesielt på vinter turer da jeg syns det er viktig og få i seg varm mat og næring. på sommer turer som er bare par dager så kan man lage god mat som "taco" lefser osv og polar brød osv,egetlig det man spiser hjemm så syns det er veldig enkelt på sommeren. De er en del salt (hverfall tidligere) i drytech så bør være litt forsiktig til de minste barna.

Spørs jo veldig på turen og årstiden. Hvis vi går hele dagen, baserer vi oss på snackspose og kort stopp med påfyll hver time, og noen ganger en lengre lunchstopp i tillegg. Hvis vi er ved leir eller på et turmål, blir det gjerne et mer ordentlig måltid. Typisk servering er pannebrød og/eller suppe. Grøt fungerer også. På kortere turer kan vi ha med egg (omelett/eggerøre/speilegg), pannekakemiks, brød/polarbrød/knekkebrød og frukt. På vinterturer med pulk pleier jeg å ha klare to termoser med supper: en matsuppe og en søtsuppe (fruktsuppe, blåbærsuppe, nypesuppe). Disse spise/drikker vi av ved hver pause.

Hei, Har lurt litt på hvilke løsninger som fins for å holde ting på plass og fant flere tråder på forumet her! Jeg fant ei tynn sponplate og tenkte først å bruke neodymmagneter for å holde brenner på plass. De viste seg å ha liten effekt på støttebena til Novaen. I frustrasjon skrudde jeg ned tre skruer (kappet de på undersiden, filet de ned og la litt tape over så den ikke skraper opp sekk osv). Tok et par lag alu-tape under brenneren, og litt elektrikertape rundt skruene så brenneren ikke skraper opp aluen ved av/på-montering. Flaska forsøkte jeg først å feste med borrelås, men følte den ble for ustabilt, så jeg byttet til dual-lock. Da sitter flaska godt fast og kan enkelt snus i forhold til ON/OFF. Plata kan sikkert smales inn noe, men med kun håndsag tilgjengelig får dette vente. Forsøkte å ha plate under vitale deler slik at jeg kanskje oppdager evt. lekkasje lettere. Kjekt at pumpe og regulering kommer på samme side, og at ting ikke stikker så mye utenfor plata.

Jeg var i ganske bra form, til og med høyre kne spilte på lag, og jeg gledet meg til turen. Endelig var dagen kommet. Rablet ned en lapp til kona, slik at hun vet hvilket område jeg har tenkt meg til, Noen timer senere. Svinger av riksveien og begynner klatringen mot Kalhovd og Mår. Og endelig ankom jeg Stegaros ved Mårvatn i Telemark. Og i det jeg går ut av bilen slår den skarpe fjelluften mot meg – og gjett om ikke jeg vet hvor jeg er. Men – likevel noe var forandret fra tidligere. Aldri hadde jeg vært i tvil hva som var utgangspunktet for turen. Synken eller Mårbu. Men nå visste jeg intutivt at Synken nok ikke lenger var startpunktet. Likevel, jeg måtte dit og se. Se hvordan stien fulgte Mårshallene. Men bildet lyver. her er det ganske bratt. Akkurat som når vi ser på langrenn, en bakke ser slakk ut, men-- Jo, det var for bratt. Jeg tok et par bilder og returnerte til Stegaros. I valget mellom bratt og slakt valgte jeg for første gang det siste. ---------------------------- Likevel, skriver jeg i dagboken for 5 august. «Sitter rimelig tørt under baldakiner. Ute regner det og det er skikkelig kaldt. Men hva gjør det når jeg straks skal spise et par blingser med skikkelig turmat; Nugatti. Livet er deilig». ------------------- Og i dagboken for 6 august skriver jeg. «Relativ tidlig morgen, og en deilig så dann. Men i går kveld regnet det skikkelig, så jeg krøp i posen, kokte en kopp sukkervann (fant ikke teposene)- og sovnet. Sovnet til musikk fra min lille DAB radio. I dag er det overskyet og smellvarmt - minst 10grader. Man skal ikke være lenge på høyfjellet før dette er bra. Og jeg elsker det. Akkurat nå har jeg spist frokost; Kystenbrød! med jordbærsyltetøy og kaffe til. Lot Nugattien hvile i dag. For Nugattien er også min sjokolade. Deilig å sitte ved bålet i min lille ovn. Og når kaffen er kokt legger jeg på noe grove røtter fra en tørr einer. Da har jeg et effektivt myggbål. For uansett vindretning får jeg den likevel rett inn. Men jeg er immun. Nå skal jeg rive leiren og bevege mitt luksuslegeme til nye vann. Sekken er også blitt lettere, tør ikke nevne vekten. Fisket er elendig, ingen vak. Forresten i dag morges var en klekking på gang, men den var over før jeg kom ned til vannet. Ellers driver jeg med det jeg liker best; kose meg ved bålet» ------- Jo, jeg koser meg som alltid, men vannet jeg campet ved var ikke Reksjaaen, men Kongstjønn, Jeg hadde kun gått et par kilometer før høyre kne sa stopp. . Derfor hvilte jeg en stund, men etter 2 overnattinger på samme plass var det tid å bevege seg videre. Formen kjentes bra, så bra at jeg til og med fablet om vann 1307 langt unna. Men en ting er følelser, noe annet realister. For etter bare 500 meter sa kroppen stopp igjen. Selv om det var tidlig på dagen var det bare å etablere leir på nytt. Og der foran bålet gjorde jeg opp status: «Jeg hadde vært på Hardangervidda for siste gang. ------------------------------ Og tro meg – dette skriver jeg uten noen form for sentimentalitet. Til det har jeg hatt så utrolig mange flotte opplevelser, på min lille plass av Hardangervidda. Og så har jeg alle bildene.. ------------------------ Men, jeg sier ikke farvel til friluftslivet. Heldigvis finnes det vann å dra til i rimelig nærhet av bilvei. . Og så har vi båten.