Vinnerliste

https://www.nortura.no/nyheter/gilde-lanserer-frysetørket-turmat?fbclid=IwAR3WOXchaw3NnsKw8RU2nZpvY4vTynjBm5v6R3k5sWW6v5d19Xfh3Uprlas Det blir spennende å prøve disse, deilig med noen alternativer til Real og de andre aktørene på markedet.

Ja, det er nå ikke bare Real de skal konkurrere mot. Selv har jeg ikke kjøpt Real på mange år; min favoritt er Adventure Food, og det er sjelden jeg blir lei disse. Det blir spennende med flere merker/retter å velge mellom. Håper det ikke bare blir en 'priskrig' mellom produsentene, men at de heller prøver å forbedre og fornye smakene

Nei, gi deg da. Kaffen er jo bare et påskudd for å fyre opp kvistbrenneren. 😁 ;-)

Fin kveld i "furtebua". Nå er primusen renset i syre, byttet deler, polert og lakkert. Slik primuser holder i årevis med litt vedlikehold.

Jepp Ikke tar det så lang tid, heller. Det er heller gass/bensin som går altfor fort. Rekker jo ikke å komme i orden en gang før det koker. Sånt stress 'a gitt.

Fordelen til Nortura er at de planlegger distribusjon gjennom vanlig dagligvare. Priser de produktene riktig kan nok dette bli en seriøs konkurrent til de etablerte. Nå spiser jeg ikke så mye frystørret på de fleste av mine turer, men når jeg skal handle til tur er det enklere å gjøre det på dagligvarebutikken enn sportsbutikken.

Litt kortere turer på Hardangervidda: Avhengig av hvor du bor og hvor det er lettest for deg å komme til, så er det mange gode startsteder for turer på Hardangervidda. Kikk på kartet og velg deg et sted. De mest klassiske er kanskje Finse og Haugastøl i nord, Haukeliseter i sør og Dyranut midt på (Rv7). Til å begynne med kan det sikkert være lurt å ta noen tur-retur turer, så du slipper å ha press for å gå en gitt distanse hver dag for å rekke hjem. Med litt mer erfaring er det fint å ta rundturer eller turer fra punkt til punkt så en slipper å gå tilbake i samme spor. Turlengden er jo også grei å øke trinnvis fra helg til langhelg til ukestur. Det er også praktisk å følge kvistet løype i starten, selv om du er ute før kvistingen er på plass. Disse løypene er lagt i fornuftige traseer som er greie å gå. Etter hvert som du blir mer erfaren så er det fint å velge sine egne mål i større grad og kanskje gå i områder der de fleste ikke så ofte går. Melrakknutan badet i aftensol. Leirplass ved Geitvatnet like sør for den åpne steinbuen Muran.

Sommeren 2015 hadde jeg svært dårlig vær i Finnmark, og fisken ville ikke, null fisk i meget gode fiskevann. Jeg hadde kun en Real turmat rasjon pr dag, ettersom jeg kalkulerte med fisk hver dag. Jeg var sulten hvert eneste døgn. Den daglige rasjonen Real turmat smakte gull!! Jeg skar opp posen og slikket hver dråpe innvendig i posen. Real har også ett bra næringsinnhold. Når man er virkelig sulten smaker allt godt! Det vet alle som har vært virkelig SULTNE. Jeg ønsker selvfølgelig konkurrenter velkommen, men takk til Real turmat, som har gjort det mulig for meg å pakke lett ryggsekk i flere tiår på mine turer.

Jeg pleier å putte eggnudler oppi. Da blir det både bedre smak og mere energi. Jeg putter de oppi tørre og lar de bløtes sammen med det frysetørrede innholdet. Det må da selvsagt mer vann til. Man kan også la nudlene koke ferdig i vannet man varmer og så slå både vann og nudler oppi posen med frysetørret mat. Dette funker også med hurtigrisen som kommer i små poser som risen skal kokes i. 😉

Det er bra - norsk mat fra norsk leverandør og norske bønder. Det blir utrolig spennende å følge dette videre. Men vil jo si at personlig foretrekkker jeg real fremfor noen av de andre produktene som selges i Norge. Det er ganske stor forskjell på de ulike produktene som Real selger og ungene syns det er super mat på tur.

Det var faen meg på tide... Real er overpriset søle som i beste fall er nødproviant. Enda mer konkurranse er helt nydelig.

Adressen er lagret. Skal bli spennende å høre om resultatene. Real vs Gilde.

Børge Ousland brukte vel AA Energizer Lithium batterier. Lithium har lengre hyllelevetid og bedre kuldeegenskaper.

Problemet med AA-batterier er at de har lav spenning og dårlig kapasitet, så en kraftig lykt med slike batterier vil lyse i alt for kort tid. Hvis du ikke vil ha oppladbare batterier er Lithium-batterier av typen CR123A det beste valget. De har høyere spenning og mye bedre kapasitet enn AA. Min favorittlykt er Nitecore HC33 https://www.milrab.no/nitecore-hc33-1800lm-hodelykt/cat-p/c/p10812178 Den bruker to CR123-batterier (eller ett oppladbart 18650 hvis du vil det), og gir mer enn nok lys, og et jevnt og fint lysbilde. Det er også en fordel at den ikke har batterikassen bak, så du slipper ledning fra lampehuset til batteriene. Det er et svakt punkt som før eller siden gir trøbbel. CR123-batterier er dyrere enn AA, og litt verre å få tak i. Jeg kjøpte et større antall på ebay til en helt overkommelig pris, de holder seg i flere år.

Noen går på tur for å nå toppen, noen går på tur for å fyre i kvistbrenneren, mens andre går på tur for å drikke kaffe 🤣 jeg skal ikke gå mer innpå hvem av de jeg er *plystre*

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Sant nok, men jeg har både spist Forsvarets RSP og mye Real og jeg må faktisk si at jeg heller tar en boks RSP som er 30 år gammel enn mange av variantene fra Real 🙂

Årevis??? Generasjoner!! Jeg lurer på om ikke modellnavnet 111 indikerer levetiden i antall år... Jeg blir like varm om hjertet hver gang jeg ser et slikt vrak pusset opp og fått kjærlighet. Du har til og med brukt ølboks-trikset som beskyttelse i bunnen 😄

Ja. Er en som viser det i denne videoen, via mobilen, men syntes han roter veldig, så er nok enklere enn det ser ut som her.. men har ikke prøvd selv. Man kan sikkert gjøre det via PCen om man har koblet klokken til der, og bruker Garmins programvare. https://www.youtube.com/watch?v=Zokbts-vSpA

Ikke første gang noen prøver å ta dette markedet men ingen har slått Drytech enda. For noen pr siden var det skikkelig priskrig på real - vi kjøpte real for 18,- pr stk. det var kanskje i 2006 - da fikk vi høre at produksjonsprisen var 25,- pr pakke..

Kunne ikke sagt det bedre selv, samtidig som @whistlerhar et skuddsikkert argument når det kommer til tilgjengeligheten 😃

Mer konkurranse i det markedet der skader ikke. Kanskje vi kan få fornuftige priser på de greiene der nå? Eventuelt bedre kvalitet. Og veldig greit om man kan stikke innom den lokale matbutikken og ta med en pakke når man drar på tur hvis man ønsker å gå for frysetørret. 😉

Jeg er ikke storfan av Real selv, blir uggen i magen av noen av blandingene deres. Dog blir det litt frysetørret turmat på enkelte turer, men jeg synes samtdig at det har blitt såpass dyrt at når man f.eks. er en voksen med 2 barn så begynner det å koste om man skal kjøre Real x 3 pr måltid. Da er det en del billigere å mekke turmat selv når det blir en del slike måltider ila året. Kan bli interresant å se hva slags prisnivå Gilde legger seg på.

Kjempebra. Er luta lei Real-smaken. Tror de må bruke samme grunnoppskrift i nesten alt de lager

Føler meg truffet der, gitt..

Mulig jeg har vært uklar, men CR123A er Lithium engangsbatterier som kastes etter bruk. 18650 derimot, er oppladbare.

Har samme erfaringer angående antall kubber/varme. Vi pleier fyre ved å legge to klubber mot hverandre så det dannes en V (opp ned) under klubbene og her legges det bark/kvist/oppfyringsbriketter til det tar god fyr. Legger inn en og en kubbe etter hvert... Ved å konsentrere veden i midten slipper du rødglødende vegger, men de blir likevel varme så hold hender/unger/bikkjer unna. Om i skal sjokktørke noe hender det vi ryker på 3 klubber samtidig. Forbered dere da på å måtte åpne noe for å få inn kjøligere luft. Vi har målt 60 grader i 1 meters høyde inne i lavvoen ved slik fyring. Da er det ikke lengre behov for noen tykke ullgensere... 😱

Litt mer utfyllende info: CR123A er omtrent halvparten så store som et 18650 oppladbart batteri, derfor er det mange lykter som kan bruke begge deler - altså enten ett 18650 eller 2 stk CR123A. Det kan være en fordel, hjemme og på korte turer bruker jeg 18650, men på lengre turer putter jeg i CR123A for å slippe å ha med lader. Det er enklere å ta med noen ekstra CR123A. Men dette gjelder ikke alle lykter - sjekk at den kan bruke begge battertyper før kjøp.

Det kommer helt enkelt an på snøforhold og hva du forventer av forholdene. En del steder er det "nok snø" allerede nå, men ikke nok fast base i bunn til å skikkelig dekke steiner osv godt. Per nå så har det allerede vært gått og kjørt ski i renner på Gaustatoppen (men er ikke i nærheten av nok snø til ski generelt i området enda) Rasletind, Synshorn, områdedt rundt Fagerdalen for korte toppturer. (utgangspunt fra Bygdin fjellhotell) Her har det allerede vært gått turer. Hemsedalsfjellet: Varierende vanskelighetsgrader/bratthet. Avhenger selvsagt at det kommer nok snø, tror ikke det er nok snø her enda. Tyin-Filefjell. Her er det mange fjell/turer å velge mellom ut fra hvor du velger å starte. Har ofte gode forhold tidlig. Lifjell/Blefjell/Vikerfjell, god mulig du finner noe enkle/snille turer her. Vet at det har vært gått litt med randonee (men er mer fjellskiterreng slik jeg ser det) Norefjell, videre opp fra skisenteret, eller ned fra Augunshaug kan gi noen fine nedkjøringer, osv.

Har ikke padla der, men vært mye der til fots (og truget). Tenker at å padle (og bære litt) i Gjerdrums, Kirkeby og Smalgjermenningen og Storøyungen må være genialt. Må være ett av de vakreste områder i Oslo-omegn. (Eller i verden?) Har padla på Børtervanna og Losbyvassdraget i Østmarka. Langen og Våg i Sørmarka er også ganske snasent. Koser meg med kart og har jeg planer for neste sesong. Elvannet-Langvannet-Trehørningen. Tog til Harestua padle til Stryken gå opp til Sandungen. Da kan man ta Hakloa og Bjørnsjøen.. eller over mot Langlia. Tenker også Langvannet-Gørja-Helgern.. eventuelt Kalvsjøen. Store muligheter ved Mylla-Skarvannet-Katnisa-Gjerdingen-Spålen m.m.. Der det er vann...kan det padles😁

Etter en tv-maraton med Ousland var det kjekt å låne øret til Randulf Valle sin Uteliv podcast og episoded: 35 års polarerfaring – med Børge Ousland (19.11.) podcasts.apple.com/no/podcast/35-års-polarerfaring-med-børge-ousland/id1454568929?i=1000499505278 podtail.com/en/podcast/uteliv/35-ars-polarerfaring-med-borge-ousland/

Det var snakk om søndagstur. Bestyrerinnen ville vite hvor jeg hadde tenkt å gå. Jeg hadde ikke tenkt i det hele tatt. Hva med om vi spurte Sigbjørn og Anne Lise, om de har tenkt seg på tur? De ville gjerne på tur. Det kom opp forskjellige forslag til hvor vi skulle ta turen. Vi endte opp med at vi igjen ville forsøke oss på Karten og Brusanuten. En tur vi har tatt noen ganger. På vei mot Bryne, ble Bjødnali nevnt, og Bestyrerinnen gikk inn for dette som turmål. Det ble til at vi kjørte mot Sælandsskogen. Nå er Sigbjørn og Anne Lise med i en turgjeng som går mange forskjellige plasser. I motsetning til meg som gjerne holder meg på kjente og kjære stier. Denne gjengen har selvsagt også forsøkt seg på Bjødnali som turmål, men da med en vri. Sigbjørn foreslo å ta ut i turgjengens fotspor . Siden Bestyrerinnen og jeg ikke hadde gått den turen, men bare de «vanlige» turene fra Parkeringsplassen i Sælandsskogen, så var det ikke vanskelig å godta en liten omlegging av planene. Turen startet i hvert fall som vanlig. Ved veien langs «ånå» og vannet, står det et informasjons-skilt. Her går det en litt utydelig sti oppover mot toppen av Blåfjell. Denne dagen var stien dekket av eikeblader, og temmelig vanskelig å finne. Bare et lite stykke opp i lia ble stien ganske tydelig og lett å se. Lett å finne, men så avgjort ikke lett å følge. Det var både bratt og kronglet. Selvsagt traff vi en gjeng med voksne og unger som ikke hadde problemer er med bakken. Ett stykke oppover gikk stien over et lite myrsøkk. Det jeg trodde var en stein viste seg å være et dypt hull. Jeg sank gjennom torva og var ned i myra til kneet, uten å kjenne bunnen. Jeg ble sorpet til langt opp på buksebeinet. Vi kom til toppen og gikk videre ned mot stien som går mot Urdådalen og Moldtjørn. Vi tok stien mor Sælandsfjellet og rundet den toppen og fortsatte videre mellom Bukkanuten og Sælandsfjellet. Her oppe i høyden var det så vidt antydning til sti noen plasser. Uten god sti, tok det tid å komme ned til veien mellom Sjelset og Bjødnalivannet. Fra stidelet mellom Blåfjell og Sælandsfjellet og til veien, er det ikke mer en vel en og en halv kilometer, men det tok oss opp mot en halv time. Vi fulgte veien nedover og tok mot «Skogen» rundt Engjavannet. Ved «Skogen» var det tid for pause. Som ble kort. Bestyrerinnen likte ikke at høylandsfeet kom for å sjekke oss opp. Fra «Skogen» tilbake gikk vi den vanlige veien rundt Engjavannet og tilbake til veien mellom Bjødnali og Sjelset. Oppe i skaret er det god sikt over Bryne og Jæren – og bakken nedover. Fra Sjelset går turen langs vei til «Kleiva» og så videre langs «ånå» tilbake til Sælandsskogen. Det hadde vært en skikkelig flott tur, mye utenfor vanlig sti ute i terrenget, og med en skikkelig bakke opp til toppen av Blåfjell. Alt i alt ble det en kjekk fjelltur, og det i slutten av november. En flott søndag i god selskap. Alt i alt omtrent 11 kilometer og vi brukte 3 1/2 time. Pausen denne søndagen ble kort.

Tja. Begynn med å lese gjennom alle relevante tråder i vinterforumet her. Og ta noen korte overnattinger i snøen, så har du nok funnet ut av det meste. Husk solbriller/skibriller og evt. solkrem.

Har maken og den har det blitt brent noen kubikkmeter med ved i gitt. Som du sier helt suveren i bruk, men stor og tung i frakt. Vurderer en liten og lett titanovn fra f.eks NorTent de gangene det skal fraktes litt lengre sommerstid for å kunne ta med samme luksusen lengre ut på vidda... https://www.instagram.com/p/BxlQjbkIL6f/?igshid=1ttd4hm5h1nm2 https://www.instagram.com/p/BoRMgRmDDpe/?igshid=10ruvuuucsjfs https://www.instagram.com/p/BX48ZWfHQT8/?igshid=16ryvr1uof6l1 https://www.instagram.com/p/BHreL3OAZ3I/?igshid=1cv90xtwt2666

Jeg ville kanskje valgt de du synes passer best. De tre tommene betyr neppe allverden. Det er ihvertfall bedre med en 27" der bindingen sitter bra enn en 30" der bindingen ikke sitter bra. Tenk også på at du kanskje ønsker å bruke forskjellig fottøy. Hvis du skal ha med deg ski på topptur og bruker truger for å gå opp må du kunne bruke skiskoa i trugene. Fjellstøvlene dine bør også kunne brukes. Jeg liker bedre å bruke fjellstøvler i mine enn skisko. Tøffler i trugene er kanskje ikke særlig aktuelt, men hvis du bare skal bort i nabohytta en kilometer borte for å kvele ei flaske vin med noen venner kan det kanskje være greit å kunne trå i trugene med joggeskoa? På skareføre er forresten et par varme "fjelljoggere" aldeles nydelig å gå på tur i på truger. Hvis hælen kommer bare akkurat oppå hælløfteren (bare en cm eller så innpå hælen) er det fare for at hælen vil glippe av under bruk, særlig hvis bindingen ikke sitter godt. På den annen side er det ikke sikkert du kommer til å bruke hælløftere noe særlig. De kommer til sin rett først og fremst i lange bratte stigninger med nokså hardt underlag, typisk topptur i fjellet på skare/isskare. Når jeg går i skogen bruker jeg for eksempel svært sjelden hælløfterne, selv når jeg går oppover.

Saken er avgjort - det ble Bergans Alpinist V5, 130 liter Fortsetter fra innlegg lengre oppe i tråden... Jeg kjøpte for sikkerhets skyld både Alpinist V5 og V6 og tok dem med hjem for å gjøre en direkte sammenliknende "test" i fred og ro. Pakket både Alpinist V5 og Alpinist V6 helt likt med 25 kg (skiver fra treningsbenk fordelt oppe og nede i sekkene). Dermed kunne jeg prøve skikkelig A/B test. Jeg gikk en del frem og tilbake i stua og ikke minst i trapper til lårene ble ømme. Jeg forsøkte å finne forskjell på bærekomfort, men nei. Jeg måtte innrømme for meg selv at jeg ikke ville være i stand til å merke forskjell om det hadde vært blindtest. Dermed ble spørsmålet om hva som jeg likte best for øvrig. V6 veier 650 gram mindre (som utgjør skarve 2,6% med en vekt på 25 kg). Men V5 har geniale lommer som kan settes sammen til dagstursekk. Den har også plass for og leveres med regntrekk noe som gjør at man sparer noen hundrelapper. Dernest fikk jeg V5 billigere enn V6. Det ble egentlig kort prosess - og nå er det V5 som jeg har beholdt. V6 er levert tilbake til butikk. Det trodde jeg ikke for vel uke siden - da regner jeg som sikkert at V6 var sekken jeg skulle ha. Nå er det bare å glede seg til å få prøvd min nye V5 😃

Mitt bidrag til kvistbrenning i går (i regnvær):

Jeg pleier å plassere det innvendig mens det stekes 👍 🤣

Da er kanskje Garmin Tactix Delta også verdt en kikk. Samme software, +/- noen funksjoner. Men etter min mening, et mye renere og penere utseende om man skal bruke klokken til hverdags, eller i finstas for den saks skyld. De blir jo enda finere om man har en stål- eller titanlenke i samme farge som klokken. Holdt på å kjøpe den selv, men klarte ikke forsvare prisen på nesten 10,000,- når den kom ut i fjor. Ble heller en Garmin Instinct Tactical, som jeg har blitt veldig glad i og som jeg faktisk tør å bruke til alt, uten å være redd for den. Men kanskje en vakker dag...

Jeg har et Helsport telt fra 70-tallet med knekte glassfiberstenger... lurer på om de tar imot det 😳

Der opplevde sønnen din den største grunnen til at underquilt er tingen i køye.

Slenger med youtubesnutt med utmerket forklaring på 3 gode knuter for oppsett av tarp. Video Mitt standardoppsett når tarp er eneste bolig. Hvis du bruker presenning kan du ta ett tau under hele greia i stedet for mønebardunene. Jeg synes noen teltplugger gjør oppsettet veldig enkelt. I dårlig vær kan du senke sidene helt ned til bakken. Bruker du tarp som supplement til telt kan du heve hele tarpen og ha den flatere, eventuelt skrått på en side og flatt på en.

Jeg har 2 huskyer, som jeg har har mye moro med å kjøre med foran en spark med Kick-spark ski under. Dette fungerer utmerket, men jeg ville gjerne forsøke mig med noe annet. Jeg er prinsipielt enig i at har man bare 2 hunder, bør man glemme alt om slede for det gir mye frustrasjon, et farlig stort ønske om flere hunder (så'n bare 2 mer?) og i hvert fall gir det masse mosjon i alle motbakker for en selv – men det skal jo være sunt. Men mye moro er det. Likevel har senhøstens og vinterens prosjekt vært bygging av hundeslede. Jeg så noe video fra ulike sprint løp i midt Europa og løp gjennom alpene, hvor mange brukte noen sprint sleder, som så svært manøvre dyktige og svingvillige ut. De hadde ikke meier, men ski som meier. Og jeg hadde jo noen gamle ski stående. Derfor studerte jeg intenst disse RSS, Danler og Idi sleder bygget etter dette konsept. http://www.hundeschlitten.at/index.php/en/ http://www.danler-sleds.com/dogsleds/Schlitten/hornet-xc.php?navid=6 Skiene er boltet til et «tverrstykke» foran således at de kan kantes med håndtaket. Samme som på mange andre sleder som fx. OT. Men de gamle Tua fjellski jeg bruker har noe innsving og får dermed noe «carving effekt» - nok til å kunne korrigere kursen ved å føre håndtaket sideveis. Jeg vurderte å bygge i asketre, men hvor får man tak i helst laminert ask?? Ikke på norske byggemarkeder. Derfor valgte jeg å bygge i aluminium. Jeg utførte en del arbeids skisser og material liste, men bygget også en modell i 1:10 av papp og peisfyrstikker. Modellbygging vil nemlig avsløre om jeg hadde tenkt feil, når man nå ikke akkurat har et konstruksjons 3D program. Figuren ved modellen svarer også omtrent til 1:10, hvis man tenker en liten inuit på 1,60 m. Tverrstykket for i 4 mm aluminiums plate, samlinger i 2 mm alu-plate. Helst ville jeg bruke ovale profiler, men dette kunne jeg kun få fra Tyskland eller Belgia (eller Ali-Baba, men minimum 600 kg!) Jeg trengte 1 profil lengde på 6 m. Men selv 25 mm firkant profil viste sig umulig å få tak i i aluminiums produserende Norge! Grossisten som hadde det på hjemmesiden måtte hardt presset innrømme, at det befant sig i Odense, Danmark. Akkurat der har jeg før handlet en del med konkurrenten, hvilket jeg ikke unnlot å nevne. Jeg skulle uansett på heisa tur til Danmark og har før arbeidet på begge sider av Skagerrak kysten. Så kjent på kysten gikk jeg 300 m fra fergen inn hos skips smeden i Hirtshals. Jeg fremførte mine ønsker og forklarte, at jeg trengte stumper – ikke hele lengder. Han henviste til skrot bunken og pekte på bandsagen og baufilen og mente jeg så gammel nok ut til å kunne bruke disse selv. Hundesleder kjente han ikke noe til, men han kunne gjerne bygge en styrehytte på den. Så klappet han hundene, som var med og vi ble enige om at sådan ble for tung. Kort sakt fikk jeg alt aluminium hos ham for ca 800 kr. ca. 7 m 25 mm firkant-rør, et stort 4 mm- og 2 mm platestykke. Hirtshals havn er fin for min type power-shopping for overfor smeden ligger trålbinderen, hvor en kan kjøpe alle mulige typer tau og liner, der i blant hulflettet (rakettline) i super kvalitet til ingen penge. Jeg har ikke lenger noe ordentlig verksted, så alt er tilvirket med alminnelig verktøy. Tyngst var nokk utskjæringen av forstykket med vinkelsliper med tynn skjæreskive og stikksag for kurver. Bukkingen av det var ganske spennende, for med alu har du bare 1 sjanse! Men med oppspenning med skruetvinger på et stødig utebord og en meget stor skruevinge som vektstang ble dette faktisk en meget smuk kurvatur. Ellers er alt poppnaglet eller boltet sammen. Hvor der skal være sideveis bevegelse til kantingen av skiene ligger der 2 små karrosseri skiver mellom profilene. Bøylen foran er utført av svart tykkvegget PEH vannrør og handtaket det samme. Det er tilmed polstret med neopren fra et barnevogns handtak jeg rappet fra en container og regntrekket uten på neoprenen kommer også derfra - et ganske perfekt handtak, som er såpass fleksibelt at det ikke hindrer sideveis bevegelsen. Det vannrette tverrhandtak er utført i tre for ikke å få kalde hender. Laminert asketre = skaftet fra en ishockeykølle. Fottrinnene er utført i 10mm nylon (ja, de er mig med nylon skjærefjøl som heveplate -også under skibindinger!) med et gummibelegg av en strimmel gammel piggdekke til terrengsykkel skrudd på! Dette står man fjellstøtt på! Samtidig med at det har litt krumming, så man står mykt og snø og is dyttes av. Dette kan også brukes på andre typer meier! Bremsematten er den samme jeg bruker på sparken: en halv antispinn matte fra Biltema, dvs du får 4 stk ultralette bremsematter for 149 kr. De bremser veldig bra, nokk til 2 hunder. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Vinterbil/Snokjetting/Antispinnmatte-2-stk-2000019018/ Jeg har også fremstillet en bøyle med piggbremse, men den er alt for kraftig. Holdt på å gå på hode ut over sleden første gang jeg aktiverte den. Jeg trenger den ikke med bare 2 hunder. Det var så mye 4 mm plate til rest, at jeg kunne konstruere et lett snøanker. Prototypen var ikke bra, men nr. 2 holder bra. Sleden var ferdig, som kjørbart «skjelett» til julen og fikk så noen enkelte justeringer. Senere ble sete – lasteplan utført av gjorde av gamle sikkerhetsbelter fra bil, som jeg hadde liggende til annet formål. Det er ekstremt komfortabelt å ha sådan en liggestol med på lenger tur til pauser. Klamme jakker kan tørke på handtaket som kleshenger og gi litt le. Så kan en sitte med termosen og «snacke« sig selv og hundene, som syns dette er veldig trivelig. Jeg har forsøkt en «langtur» med telt, sovepose, mat mm. i en duffelbag foran. Det ble mye dytting oppover, fin overnatting ved Versjøen mellom Ål og Hemsedal og en formidabel kontrollerbar nedkjøring på Torposiden. Så sleden har altså også tålt noe belasting, men endrer styre egenskaper, når den blir fortung. Jeg er selv fornøyd med prosjektet som vel har kostet en ca. 1500 kr. i alt, bl.a. fordi verkstedsnissen gjemte en porsjon nagler og bolter. Til gjengjeld hadde jeg en del andre saker bl.a skiene i forveien. Men det går an å finne brukbare ski på loppemarked. Det er mulig, at sleden ser svært hjemmebygget ut, men den fungerer bra for mig. Den er dog ikke egnet til dyp snø, men krever helst et scooterspor eller løype. Elgen