Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 03. des. 2020 i alle områder

  1. Etter å ha slukt alle episodene etter hverandre gikk jeg tur med hunden og faktiskt føltes det ikke like kalt lenger...
    4 poeng
  2. Behagelig fri for sensasjonspreget som preget VG ifm turen... (Røyk selvsagt på alle 3 episodene sammen med årets første juleøl...)
    4 poeng
  3. Så at denne ble lagt ut i dag. Tre episoder fra nordpolekspedisjonen til Børge Ousland og Mike Horn i fjor. https://tv.nrk.no/serie/exit-nordpolen/
    3 poeng
  4. Det var snakk om søndagstur. Bestyrerinnen ville vite hvor jeg hadde tenkt å gå. Jeg hadde ikke tenkt i det hele tatt. Hva med om vi spurte Sigbjørn og Anne Lise, om de har tenkt seg på tur? De ville gjerne på tur. Det kom opp forskjellige forslag til hvor vi skulle ta turen. Vi endte opp med at vi igjen ville forsøke oss på Karten og Brusanuten. En tur vi har tatt noen ganger. På vei mot Bryne, ble Bjødnali nevnt, og Bestyrerinnen gikk inn for dette som turmål. Det ble til at vi kjørte mot Sælandsskogen. Nå er Sigbjørn og Anne Lise med i en turgjeng som går mange forskjellige plasser. I motsetning til meg som gjerne holder meg på kjente og kjære stier. Denne gjengen har selvsagt også forsøkt seg på Bjødnali som turmål, men da med en vri. Sigbjørn foreslo å ta ut i turgjengens fotspor . Siden Bestyrerinnen og jeg ikke hadde gått den turen, men bare de «vanlige» turene fra Parkeringsplassen i Sælandsskogen, så var det ikke vanskelig å godta en liten omlegging av planene. Turen startet i hvert fall som vanlig. Ved veien langs «ånå» og vannet, står det et informasjons-skilt. Her går det en litt utydelig sti oppover mot toppen av Blåfjell. Denne dagen var stien dekket av eikeblader, og temmelig vanskelig å finne. Bare et lite stykke opp i lia ble stien ganske tydelig og lett å se. Lett å finne, men så avgjort ikke lett å følge. Det var både bratt og kronglet. Selvsagt traff vi en gjeng med voksne og unger som ikke hadde problemer er med bakken. Ett stykke oppover gikk stien over et lite myrsøkk. Det jeg trodde var en stein viste seg å være et dypt hull. Jeg sank gjennom torva og var ned i myra til kneet, uten å kjenne bunnen. Jeg ble sorpet til langt opp på buksebeinet. Vi kom til toppen og gikk videre ned mot stien som går mot Urdådalen og Moldtjørn. Vi tok stien mor Sælandsfjellet og rundet den toppen og fortsatte videre mellom Bukkanuten og Sælandsfjellet. Her oppe i høyden var det så vidt antydning til sti noen plasser. Uten god sti, tok det tid å komme ned til veien mellom Sjelset og Bjødnalivannet. Fra stidelet mellom Blåfjell og Sælandsfjellet og til veien, er det ikke mer en vel en og en halv kilometer, men det tok oss opp mot en halv time. Vi fulgte veien nedover og tok mot «Skogen» rundt Engjavannet. Ved «Skogen» var det tid for pause. Som ble kort. Bestyrerinnen likte ikke at høylandsfeet kom for å sjekke oss opp. Fra «Skogen» tilbake gikk vi den vanlige veien rundt Engjavannet og tilbake til veien mellom Bjødnali og Sjelset. Oppe i skaret er det god sikt over Bryne og Jæren – og bakken nedover. Fra Sjelset går turen langs vei til «Kleiva» og så videre langs «ånå» tilbake til Sælandsskogen. Det hadde vært en skikkelig flott tur, mye utenfor vanlig sti ute i terrenget, og med en skikkelig bakke opp til toppen av Blåfjell. Alt i alt ble det en kjekk fjelltur, og det i slutten av november. En flott søndag i god selskap. Alt i alt omtrent 11 kilometer og vi brukte 3 1/2 time. Pausen denne søndagen ble kort.
    3 poeng
  5. 18650 er meget gode batterier, med god kapasitet i forhold til størrelsen. Jeg er helt gått over til lykter med 18650. Forrsten så består batteriet i en Tesla model 3 av 18650-batterier fra Panasonic. Nærmere bestemt litt over 7000 stk...
    2 poeng
  6. Hei, jeg endte opp med en lavvo fra den norske produsenten nortent, dem kommer i to størrelser, henholdsvis 4 og 6 manns. Vekta er latterlig lav, og jeg har drasset med meg 4-mannsutgaven med ekstra innertelt på flere fjellturer alene. Jeg får plass til hele familien på 5 pluss to bikkjer i 4-mannsutgaven, litt trangt men har fortsatt med sekken inn i lavvoen. Lavvoene kommer med pipehatt så du har mulighet til å sette inn ovn om du skulle ønske. Har satt opp lavvoen alene i kuling, sludd, regn og tordenbyger (litt nervøs i sistnevnte situasjon) uten problem. Lavvoene har også storm-matter så du kan lempe stein eller snø etter behov. Tror det er snakk om ikke mindre enn 20 pluggfester nede på duken og 10 stormbarduner midt på duken, så lavvoen er godt rustet for dritvær. Det absolutt beste med nortent lavvoen er den lave vekta, som gjør at den likegreit blir med på soloturer når jeg ønsker litt mer plass å boltre meg på, samtidig som den gjør en like god jobb til å huse resten av familien. Eneste negative jeg har å si er at lavvoen kommer uten tapede sømmer, så du må til med ei pakke eller to med sil-tec på sømmene for å få lavvoen vanntett, noe jeg smertelig erfarte i den verste regnbyga på fjellet i sommer.. Se forøvrig siste bildet, exped venus 3 til venstre, lavvo i midten med tilhørende stang til høgre.
    2 poeng
  7. Jeg har brukt mine i en vinter. De er store i størrelsen, så jeg gikk ned en størrelse. Meget god sko å gå med og de er varme. Utrolig bra at innerfilten kan tas ut og legges i soveposen om natten.
    1 poeng
  8. Flott fortelling og historie. Ble en helaften gjennom alle 3 episodene. Takk for tipset
    1 poeng
  9. Ikke noe galt med batteriet i seg selv, bare den proprietære løsningen. Om du har flere lykter med 18650 er det kjekt å kunne bruke de samme batteriene på flere lykter. Dette gjelder MANGE produsenter.
    1 poeng
  10. Ble postet litt i diskusjonstråden rundt røverkjøp om Fenix HM65R. Den krysser faktisk av en del bokser: USB C, batteri som kan byttes så det er mulig å ha med ekstra, relativt kraftig (1000 lm beam+400 lm flood) med separat kontroll for for hver (slipper å cycle gjennom settinger). ++ Jeg har ingen erfaringer med den, men har kjøpt en Fenix BC25R i gave til jul, så håper den er en grei sykkellykt. BC25R er en av få sykkellykter som har cutoff av strålen øverst, slik at det er et nærlys som ikke blender motgående trafikk. Skal en ha mer lys er en ekstra separat sterkere lykt å foretrekke, da kan denne skrus av/på for mer lys, og nærlyset alltid være på. Har en eldre "Mikke mus style" Magicshine med nærlys som lyser greit, men å måtte trykke seg gjennom alle lysinnstillingene (inkludert blink) for å veksle mellom nærlys og fjernlys er talentløst.
    1 poeng
  11. Jeg løper med Nitecore HC60, uten ekstrastroppen over hodet, uten problemer. Jeg ville tenkt over ting som: Lysbilde: Smalt/bredt, jevnt, hotspot, osv. (HC60 har et bredt lysbilde med en hotspot i midten) Plassering av knapp (HC60 er litt dust plassert) Brukergrensesnitt (hvordan man bruker knappen, hvilken styrke lykta starter i, osv). HC60 starter i ultralav. Det er nice. Farge på lyset (grønnskjær, gult, blålig, osv) (HC60 er noe gulaktig, med et hint av grønt i midten. Noe irriterende om vintern). Lading. Innebygd eller ei. Micro usb, usb c eller magnetisk Hvis mulig, velg en med forholdsvis høy CRI (color rendering index). Gjengir farger bedre.
    1 poeng
  12. Tiltenkt bruksområde var å ha lavvoen som basecamp for å peakbagge over flere dager, og det å ha mulighet for å dra med seg disse hendige titanovnene på 1.8 kg om campen blir under tregrensa. Nå viste det seg at komforten ved å sove og bo i en lavvo kontra telt, for min del, ble hevet med såpass mange hakk at jeg helst velger lavvo fremfor telt om turen tillater det, selv på turer med bare én overnatting. Lavvoen er som du skriver, lavere enn tradisjonelle lavvoer, men fortsatt er takhøyden såpass at jeg på 180 står oppreist for å kle på meg. Luftinga i lavvoen er overlegen i forhold til mine andre telt, og ønsker jeg ekstra trekk en varm sommerdag åpner jeg begge inngangene med heldekkende myggnetting. Jeg sover også særdeles bedre i lavvoen enn i telt, da jeg syntes lufta fort blir tett og klam i vanlige telt. Jeg har kjøpt både bunnduk og innertelt som ekstra tilbehør, og med innertelt blir komforten løftet enda noen hakk. Innerteltet er formet som en halvsirkel, slik at halve lavvoen fungerer som et slags fortelt, hvor jeg har plass til sekk, våte klær, kjøkkenkrok og to mellomstore bikkjer. Innerteltet har to åpninger, slik at du fortsatt kan benytte deg av begge inngangene i lavvoen på hver side, her slenger jeg inn sovepose og liggeunderlag, og gjerne det jeg med av elektronikk og skifteklær. Når det kommer til å sette inn ovn i lavvoen, så har jeg foreløpig ikke erfaring med det. Pipegjennomføringa er som du skriver asymmetrisk, og både innertelt og bunnduk er tilpasset for å kunne bruke ovnen. Skal jeg trekke frem det negative med lavvoen, så er det oppsett av lavvoen. Ettersom fotavtrykket er adskillig større enn telt, er du avhengig av en mye større flate, så en bruker mer tid på å finne egnet campsted. Det tar også en del lenger tid å sette opp lavvoen kontra telt, det er tross alt 20 plugger du skal ha ned i jorda, og du kan banne på at du hvertfall treffer på minst én stor stein eller ett berg under plugginga. Det skal også nevnes at dørene på en lavvo er utsatt for regn når du åpner dem, grunnet den skrånede profilen, så om det høljer ned mister en mulighet for å bruke dør med kun myggnetting. Alt i alt er jeg veldig tilfreds med kjøpet, lavvoens bruksområde er så enormt mye større enn dens tyngre slektninger, grunnet lav vekt og lite pakkvolum. Legger ved et stemningsbilde fra foten av Slogen fra sensommeren
    1 poeng
  13. Takk for tipp topp svar 😄Nå har jeg mye å sette meg inn i. Kommer med oppdatering på hvordan planleggingen går fremover 👍
    1 poeng
  14. Jeg ville kanskje valgt de du synes passer best. De tre tommene betyr neppe allverden. Det er ihvertfall bedre med en 27" der bindingen sitter bra enn en 30" der bindingen ikke sitter bra. Tenk også på at du kanskje ønsker å bruke forskjellig fottøy. Hvis du skal ha med deg ski på topptur og bruker truger for å gå opp må du kunne bruke skiskoa i trugene. Fjellstøvlene dine bør også kunne brukes. Jeg liker bedre å bruke fjellstøvler i mine enn skisko. Tøffler i trugene er kanskje ikke særlig aktuelt, men hvis du bare skal bort i nabohytta en kilometer borte for å kvele ei flaske vin med noen venner kan det kanskje være greit å kunne trå i trugene med joggeskoa? På skareføre er forresten et par varme "fjelljoggere" aldeles nydelig å gå på tur i på truger. Hvis hælen kommer bare akkurat oppå hælløfteren (bare en cm eller så innpå hælen) er det fare for at hælen vil glippe av under bruk, særlig hvis bindingen ikke sitter godt. På den annen side er det ikke sikkert du kommer til å bruke hælløftere noe særlig. De kommer til sin rett først og fremst i lange bratte stigninger med nokså hardt underlag, typisk topptur i fjellet på skare/isskare. Når jeg går i skogen bruker jeg for eksempel svært sjelden hælløfterne, selv når jeg går oppover.
    1 poeng
  15. Jeg er fornøyd med mine Atlas truger på 27 tommer. Brukes hovedsaklig på skareføre og på våren.
    1 poeng
  16. Tja skal du bruke båten opp/ned tett krattskog så er det mer relevant med mindre truger enn om du skal spankulere bortover en stor åpen flate. På samme måtte ville jeg ikke dratt en supertanker igjennom alle slags sund innaskjærs. 😜
    1 poeng
  17. Til MSR sine Evo / Revo / Lightening truger kan man kjøpe forlenger, da kan man tilpasse størrelsen litt ut fra gjeldende forhold.
    1 poeng
  18. Kjøpte en MRS Microraft L. Spruttrekk, uten Tzip. Meget fornøyd. Er pyse, og ikke adrenalinsøkende, så holder meg til rolige Marka-vann. 4 turer, på en mnd nå NYYYDELIG😁😁😁
    1 poeng
  19. Visst jeg hadde laget en post om drømmejobber en gang, artig å lese seg gjennom gamle poster. Skjer mye rart på 3 år, man kan f.eks. ende opp på Svalbard vel, her er en drømmejobb til for en som er på jakt etter nye eventyr: https://www.jobbnorge.no/ledige-stillinger/stilling/196936/utmarkskonsulent Fjelloppsyn i Børgefjell
    1 poeng
  20. Tror nok poenget har kommet greit fram nå. Er du proff så er ikke prisforskjellen mellom Enerloop pro og ikea ladda noe å tenke over, for oss dødelige så er ikea ladda veldig god deal, eller value for money som vi sier på norsk.
    1 poeng
  21. Generelt så er jeg litt i mot at det skal lages kurs (og på noen områder sertifisering) for allt mulig nå om dagen. Jeg tror at det at det "kurses" også har med seg "må kurses først" faktor som da lager en større bariere en å redusere barieren for å komme i gang. Hvor ble det av den barnlige tilnærmingen prøve-feile-lære? Man trenger ikke mye erfaring for slå opp teltet utenfor inngangsdøra og deretter prøve "litt lenger ute", "litt kaldere temperatur", osv. Bygge kunnskap og erfaring igjennom å prøve selv. Barn gjør dette naturlig. Men i dagens samfunn så skal allt dokumenteres og kvantifiseres, hvor blir det da av friheten og "opplevelsen av det ukjente" som motiverte mange av de første innenfor ulike områder av friluftsliv? Hvor blir det av mentalitet og evne til å løse nye/ukjente utfordringer, uten at det har vært målt opp og ned, og servert igjennom kurs og problemløsninger først. Nok avsporing/raljering fra min side... hva med å kikke litt på hvordan forsvaret har løst dette tidligere. Nærmere bestemt noen av heftene innunder "Veiledning i Vintertjeneste." Hefte 1 : Vinterforhold Hefte 2: Personlig bekledning Hefte 3 : Forpleining Hefte 4 : Forstskader og andre skader Hefte 5 : Forflytning Hefte 6 : Bivuakk Hefte 7 : Feltarbeider og kamuflasje Hefte 8 : Snø, snøskred og redningstjenste
    1 poeng
  22. Det har blitt mange turer langs sjøen de siste dagene. Kjekke turer, men uten spesielt mange lange og bratte bakker. Sol og kulde gir gode forhold – på stranden, mens is og frost gir dårlig underlag i høyden. Lørdag er fast turdag. Det måtte bli en litt lengre tur, og helst med litt høydemeter – opp og ned. Værmeldingen var bra. Kulden skulle gi seg og det ble til og med meldt om litt sol. Jeg har ikke tatt den faste vinterturen mer en en gang denne høsten/vinteren. Det kunne på mange måter passe bra med en ny tur rundt Lifjellet i Sandnes. Nesten to hele dager uten frost burde ha fått all is til å forsvinne. Jeg ble skeptisk til hele prosjektet da jeg så pytter med is innover mot Dale. Hvor mange glatte partier ville det være på rundturen? Det er en spesiell plass hvor det ofte er glatt. I et heng der det er satt opp tau til hjelp. Her renner det fuktighet nedover berget, selv på tørre dager, og det kan være mye is enkelte ganger. Planen var å gå ut til henget, og eventuelt snu, om det var for mye is. Inne i skogen på vei mot Bymarka, var det ikke is i det hele tatt. Ute i henget var de overhode ikke glatt. Det gikk helt greit å ta seg fram. Med godt vær, omtrent tørre forhold og uten is, var det helt greit å gå turen fra Dale til Bymarka og opp til Li senderen. Bakken opp er alltid lang og tung. Den har ikke blitt lettere å ha med å gjøre, men med mange års trening i nettopp denne bakken, er det jo mulig og komme til topps med pulsen under max. En novemberdag – sent i november, med dårlig vær kan jeg være alene på parkeringsplassen på Dale. Det var bra vær denne lørdagen og mange folk - på parkeringsplassen. Det var spor utover til «Sprettraubakken», men videre var det ikke mange andre foran meg i sporte. Og jeg traff ingen i mot før helt opp mot toppen. Det kom tre stykker i mot. Utlendinger på langtur i november. Bra gjort, og jeg håper de også fikk en flott tur. På toppen var det folk, og jeg traff en del nedover mot Revesdal. Opp «den fordømte bakken» var det is. Ikke så mye at det laget problemer, men nok til å minne meg om at det tross alt var vinter. Ved Dalevann luktet det bål, og det var en hel gjeng med voksne og unger. Det sto sennep, ketchup og pølsebrød på en stein, men pølsene var alt spist opp. Jeg spurte.... Nedover mot Dale fikk jeg tid til tenke litt over turen. Det hadde vært en skikkelig flott tur – til å være i slutten av november. Turen gikk helt uten å måtte ta hensyn til glatte og vanskelige partier. Selvsagt tråkket jeg en plass det var glatt, men uten at det ga noen skade. Helt som vanlig, var jeg mer engstelig på forhånd enn jeg strengt tatt trengte å være. Jeg burde lære noe av dette, men neste tur er jeg helt sikkert også skeptisk til underlaget. En flott november-tur.
    1 poeng
  23. Informativ podcast-episode om knivsliping fra bladet Villmarksliv (utgitt 27.11) "Den skarpeste kniven i skuffen. Møt knivsliper Asbjørn Lundsvoll. Knivsliper Asbjørn Lundsvoll forteller om sliping, knivstål, vedlikehold og ulike knivtyper til ulike oppgaver." Du finner podcasten bl.a. hos podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9yc3MuYWNhc3QuY29tL3ZpbGxtYXJrc2xpdg play.acast.com/s/villmarksliv podtail.com/en/podcast/villmarksliv/ podcasts.apple.com/no/podcast/villmarksliv/id1479040795
    1 poeng
  24. Mitt bidrag til kvistbrenning i går (i regnvær):
    1 poeng
  25. Nytt lettvektkonsept. Litt tidkrevende å slå opp kanskje, men dog. Lurer på hva bruddstyrken på duken er 🙃 (stilig ovn de drar med seg!)
    1 poeng
  26. Det har kommet veldig mange gode råd og tips om utstyr. Jeg ser at din egen utstyrsliste er lang som et vondt år, og at det er mange ting du fortsatt mangler. Veldig mye av dette er ting du klarer deg utmerket uten, og som du heller kan supplere med i årene som kommer. Tenk praktisk og realistisk, ikke minst sett ting i perspektiv. Du skal krysse Hardangervidda, ikke Grønland eller Antarktis. Du skal ferdes i et område der det er et godt utbredt nettverk av stikkede løyper, et forholdsvis stort antall åpne hytter og buer, samt relativt store sjanser for å treffe på folk. Dunklær, bedding, dampsperrepose, reservebrenner, InReach, osv er ikke ting man trenger for å ferdes trygt i fjellet. De øker selvfølgelig komforten og marginene noe, men det er likevel ting de fleste av oss har klart oss uten i de aller fleste årene vi har drevet friluftsliv. Eks.: Ønsker du å holde soveposen tørr, så tørker du den litt hver morgen før du bryter leir. Heng den over skiene og la sol og vind trekke fuktighet ut av posen. Det holder i massevis for en ukestur.
    1 poeng
  27. Hei, har en av Toms blikkboks ovner og 2 stk FB nano (titan og stål) som jeg har brukt en del. Og foretrekker uten tvil Toms MKII 😁 rett og slett fordi den er større og har større åpninger for mating. FB nano er lett og kompakt men jeg synes de er for små.
    1 poeng
  28. Morsomt å se at denne utgamle posten kommer til live igjen:D Jeg kan forsøke å svare på noen av spørsmålene. 1. Trening med kanoene. Vi hadde så godt som ingen trening med kano (dog var alle båtvante) Vi hadde en helg trening på flattvann og det var andre gangen siden leirskole jeg satt i en kano. Kanoene våre var helt nye Pakboats som ble sendt direkte fra USA til Yellowknife 2. Våpen. Så lenge du ikke flyr via USA og du får får sjekket inn slik at du slipper å sjekke ut før du er på canadisk jord er det helt greit. Canadiere er vant med at folk kommer dit med våpen for slike turer og håndterer dette fint. Det er imidlertid viktig å følge reglene for pakking av våpen 3. Hvor mye kostet turen. Dette kommer jo også an på hvor mye utstyr du har på forhånd. Har du normalt "hardangerviddautstyr - bekledning" fra før så slipper du den. Hva du vil ta med ut på tundraen kommer veldig an på om du vil kjøre "monsen" eller om du vil ha komfort. Selv har vi ikke spart på noe så jeg har vært på det dyre alternativet. Vi har når vi har vært 6 eller flere regnet ca 50.000 kr per hode, men jeg vil anta at prisen lett blir høyere når det ikke er mange deltagere. Men bushflyprisene er mer en doblet fra 2010 og frem til i dag. Bushflyprisene varierer veldig med hvor langt du skal fly, hvilken type fly dere må ha etc. En Twin Otter t/r i dag koster ca 140.000,-. Er du 3 stk kan du fly en Beaver og du kan halvere Bushflyprisen. Fly t/r norge- yellowknife kr 15.000,- Trenger du mer info så bare ta kontakt. Jeg har erfaringsmateriale fra både 2013, 2017 og 2020 som ikke ble noe av pga corona. 4. Største utfordringer: Jeg vil si at vi var vel forberedt og utstyrsmessig savnet vi ingen ting. Men vi hadde for mange våpen og for mye amo i 2010 og 2013. Det vi ikke hadde gjort god nok forberedelse på var avstemming av forventninger samt jobbe med å være mentalt forberedt på at alle deltagere er forskjellige, med ulike forventninger, damt at man lever i et isolert "samfunn" . Det er viktig å snakke om dette på forhånd. Det er viktig å tenke gjennom, skrive ned alle eventuelle detaljer. I Snowdrift River er fisket langt dårligere enn hva man forventer. 5. Lake Trout, Harr og Gjedde. 6 Vi fant leiren til Ingstad 2013 7. Gitt at corona løsner blir det ny tur 2021
    1 poeng
  29. Jeg var i ganske bra form, til og med høyre kne spilte på lag, og jeg gledet meg til turen. Endelig var dagen kommet. Rablet ned en lapp til kona, slik at hun vet hvilket område jeg har tenkt meg til, Noen timer senere. Svinger av riksveien og begynner klatringen mot Kalhovd og Mår. Og endelig ankom jeg Stegaros ved Mårvatn i Telemark. Og i det jeg går ut av bilen slår den skarpe fjelluften mot meg – og gjett om ikke jeg vet hvor jeg er. Men – likevel noe var forandret fra tidligere. Aldri hadde jeg vært i tvil hva som var utgangspunktet for turen. Synken eller Mårbu. Men nå visste jeg intutivt at Synken nok ikke lenger var startpunktet. Likevel, jeg måtte dit og se. Se hvordan stien fulgte Mårshallene. Men bildet lyver. her er det ganske bratt. Akkurat som når vi ser på langrenn, en bakke ser slakk ut, men-- Jo, det var for bratt. Jeg tok et par bilder og returnerte til Stegaros. I valget mellom bratt og slakt valgte jeg for første gang det siste. ---------------------------- Likevel, skriver jeg i dagboken for 5 august. «Sitter rimelig tørt under baldakiner. Ute regner det og det er skikkelig kaldt. Men hva gjør det når jeg straks skal spise et par blingser med skikkelig turmat; Nugatti. Livet er deilig». ------------------- Og i dagboken for 6 august skriver jeg. «Relativ tidlig morgen, og en deilig så dann. Men i går kveld regnet det skikkelig, så jeg krøp i posen, kokte en kopp sukkervann (fant ikke teposene)- og sovnet. Sovnet til musikk fra min lille DAB radio. I dag er det overskyet og smellvarmt - minst 10grader. Man skal ikke være lenge på høyfjellet før dette er bra. Og jeg elsker det. Akkurat nå har jeg spist frokost; Kystenbrød! med jordbærsyltetøy og kaffe til. Lot Nugattien hvile i dag. For Nugattien er også min sjokolade. Deilig å sitte ved bålet i min lille ovn. Og når kaffen er kokt legger jeg på noe grove røtter fra en tørr einer. Da har jeg et effektivt myggbål. For uansett vindretning får jeg den likevel rett inn. Men jeg er immun. Nå skal jeg rive leiren og bevege mitt luksuslegeme til nye vann. Sekken er også blitt lettere, tør ikke nevne vekten. Fisket er elendig, ingen vak. Forresten i dag morges var en klekking på gang, men den var over før jeg kom ned til vannet. Ellers driver jeg med det jeg liker best; kose meg ved bålet» ------- Jo, jeg koser meg som alltid, men vannet jeg campet ved var ikke Reksjaaen, men Kongstjønn, Jeg hadde kun gått et par kilometer før høyre kne sa stopp. . Derfor hvilte jeg en stund, men etter 2 overnattinger på samme plass var det tid å bevege seg videre. Formen kjentes bra, så bra at jeg til og med fablet om vann 1307 langt unna. Men en ting er følelser, noe annet realister. For etter bare 500 meter sa kroppen stopp igjen. Selv om det var tidlig på dagen var det bare å etablere leir på nytt. Og der foran bålet gjorde jeg opp status: «Jeg hadde vært på Hardangervidda for siste gang. ------------------------------ Og tro meg – dette skriver jeg uten noen form for sentimentalitet. Til det har jeg hatt så utrolig mange flotte opplevelser, på min lille plass av Hardangervidda. Og så har jeg alle bildene.. ------------------------ Men, jeg sier ikke farvel til friluftslivet. Heldigvis finnes det vann å dra til i rimelig nærhet av bilvei. . Og så har vi båten.
    1 poeng
  30. Lykke til videre Tom. Jeg er usikker selv da kreftsykdommen er tilbake for fullt. Prøver nå ut den siste av tre mulige behandlinger før jeg blir vurdert for immunterapi. Men ny sovepose, ryggsekk og telt har jeg kjøpt. Det er sant at shopping hjelper mot mange plager. Har sekken stående her i stua for å booste kampmoralen.. Så får jeg se.
    1 poeng
  31. Har biltema sitt tennstål. Har aldri hatt problemer med dette og det gnistrer fint.
    1 poeng
  32. En liten forklaring anngående "Firesteel": Det finnes mange forskjellige legeringer, men i hovedsak er det to hovedgrupper. Begge ser utseende messig helt like ut. De med høy andel av Ferro (Jern) og de med høyere andel Magnesium. Ofte kalt Ferrorod og Mischmetal rod. Mischmetal betyr egentlig kun blandingsmetall noe begge brannstålene er, men har blitt en betegnelse på brannstål med høyere andel magnesium. Dere har sikkert sett at "gnistregnet" er litt forskjellig på brennstålene, og det er en grunn til dette. Så hva er egentlig forskjellen i teori og praksis? Ferro rod (typisk Light my fire o.l) - Består av Serium, ferro og magnesium, men en høyere andel Jern en mischmetal stengene. - Ferro rod stengene vi derfor gi MER og VARMERE gnister. - Gnistregnet er kortvarig, og gnistene brenner opp nesten like raskt som de kommer - Krever godt forarbeid av det som skal tennes. - Lengre levetid på stanga, da mindre andel av den skrapes bort hver gang Michmetal rod - Serium, ferro og magnesium, men mindre jern og mer magnesium. - Skaper STØRRE gnister som brenner LENGER (Magnesium som brenner) - Gnistene brenner såpass lenge at det ikke kreves like stort forarbeid av det som skal antennes. - Er enfordel hvis du skal tenne overflater som er litt fuktige - Blir oppbrukt fortere ettersom man skraper av en større andel av stanga hver gang Hva hver og en av oss velger er individuelt. Skal jeg ha stanga til å antenne rødsprit eller gassbrenner er en ferro rod med i sekken. Skal jeg benytte den til å lage bål syns jeg en mischmetal stang er det beste. Begge stengene kan man kjøpe i løsvekt uten håndtak på nett. Husk å kjøp med ferdig borret hull hvis du skal ha en tråd i den, da det gnister noe inni H.... å borre i disse. Det finnes forskjellige betegnelser på de forskjellige typene, men navnene jeg har nevt er ofte brukt.
    1 poeng
  33. Ser at helsporten din er litt over metern høyere enn min, så forstår godt at nortent sin lavvo fremstår som telt for deg 😂 Med fare for å spore av, så var vi en gjeng som dro med oss en lavvo fra tentipi på kajakktur. Endte opp på en av disse holmene ved Harøy i storm. Vinden var så sterk at den presset regnet gjennom duken av kanvas, og vi kunne like greit sovet utenfor lavvoen som inni. Jeg skiftet til tørt tøy inne i lavvoen, men som du ser av bildet kunne jeg spart meg for det 🙃
    0 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.