Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 21. nov. 2020 i alle områder

  1. Ingen med barn som har svart? 🤪 Med unger på tur blir det liten tid til kos uansett. Eller...kanskje jeg bare liker å være aktiv? Hvis det ikke er opp/ned med camp, er det rydding, organisering, matlaging, finne frem, hjelpe ungene å fiske ja, fiske litt selv før du innser at den fisken stakk i det vi ankom plassen, båling, irettesnakke tiåringen som frydefullt veiver med egenlagede fakler, grille pølser, og imens du selv har langtidsgrillet en fantastisk pølse full av deilig aroma så har ungene rukket å spise fire rå pølser knapt varmet litt på flammene, samt svidd et utall marshmallows, og deretter gir jeg ungene ordre om å finne på noe selv mens jeg ordner og eter et par pølser til, det tar jo minst en halvtime og i løpet av den tiden har ungene kranglet og gjort skoene våte ved vannet, så da er det rett til sengs. Og da er det mørkt og det blåser surt, så å sitte ute og kose seg alene er ikke fristende. Slukke bål, rydde, pusse tenner og binde hunden så ikke han stikker av og spiser bæsjen vår i natt, inn i teltet og lese bok. Lenge Hmm det var kanskje ikke den beste promoteringen av turlivet med barn 🤣 av og til er det sånn - av og til er det helt fantastisk. Men egentid og kos - da må jeg på tur alene.
    8 poeng
  2. Har som oftest samme camp i mange dager, gjerne en hel uke, men likevel nok å gjøre; fyre kvistbrenner til morgenkaffe ol, samle kvist, fiske litt, studere kart og planlegge dagsutflukter, og da er det på tide med kaffe igjen og ny runde med kvistbrenneren. Så justeres det gjerne på telt og tarp, går jo noen dager før man er fornøyd. Så må man fylle på vannposen og henge den opp i treet igjen og da roper jaggu kvistbrenneren og kaffekoppen atter en gang. Så kokes det vann til termosen bare sånn just in case. På et tidspunk må man ha middag så da går det jo minst en time eller mer, og etter den skal det jo ofte slappes av med kaffe og en sjokoladebit og en dæsj baileys. Så litt mer tid med kartet, litt spikking, sondering av matlager, sjekke værmelding om man har dekning, fotografere litt, ta en liten kosetur i kanoen, og så er jo dagen plutselig på hell og det ble ikke dagstur den dagen, jaja det blir nok i morgen. Sånn går nu dagan og etter 14 dager har man ikke litt lyst til å reise hjem. Min sommerferie i et nøtteskall siden 2012.
    6 poeng
  3. Når jeg stopper for dagen , har jeg sjeldent gått mer enn 3-4 timer. Jeg går ikke så lange etapper, så når jeg stopper er det mye igjen av dagen. Når det er stopp skal det jo etableres en leir, telt slåes opp, liggeunderlag og sovepose på plass med hodelykta klar øverst i soveposen. Så skal det lages mat og spises. Finner jeg ved , blir det ett bål. Over tregrensen blir det ikke så ofte bål. Så , mens lyset er godt skal det tas bilder. Mange bilder. Jeg har alltid ett lett fotostativ med. Så fiskes det litt. Og en Kindle , som andre her liker , klarer jeg meg ikke uten. 2000 bøker for vekta av ei. Plutselig er det kveld, og jeg har ikke kjedet meg ett sekund.
    3 poeng
  4. Med Sigbjørn og Anne Lise på fredagstur. Det er ikke alltid tingene går slik de burde. Broderen sitter hjemme med foten i været. Bilen på verksted, og Bestyrerinnen Må gjøre noe hjemme. Antakelig noe jeg burde være med på, men..... De så mørkt ut for tur denne fredagen. Værmeldingen var skikkelig optimistisk hele uka. Det var snakk om sol og stille. Selv om det ble visket om litt lavere temperaturer. Jeg var liksom klar for tur, men hvordan, og ikke minst hvor. Fredag morgen våknet jeg til en overraskelse. Naturen vartet opp med temperatur ned mot null, og på torsdag hadde det snødd og det lå fortsatt hvite flekker i hagen. Nå var det sol fra morgenen av, og jeg ble ikke mindre oppsatt på tur. Værmeldingen for resten av dagen var ikke like bra, men brukbart for tur. Uten bil var alternativet en tur rundt Gruda, Den kjappe turen i nærområdet. Redningen kom i form av en telefon fra Sigbjørn, min svoger, som også liker å gå tur. Sigbjørn, sammen med Anne Lise kunne godt tenke seg følge på fredagsturen. Bestyrerinnen var fortsatt opptatt hjemme, så det vill bare bli oss tre denne gangen. Med snø og muligheter for is, var det ikke lurt med en tur i høyden. Sigbjørn mente vi kunne forsøke oss på Høgjæren, men jeg mente det ville være glatt og vanskelig å komme fram. Alternativet var en tur i sjøkanten. Anne Lise og Sigbjørn har noen ganger gått fra Varhaug Gamle Kirke og til Obrestad havn. En tur på 14 flate og greie kilometer. Jeg pleier å bruke turen fra Hå til Varhaug som vintertur, og denne dagen var det vinter. Vi tok mot Varhaug, og det var en bil utenom oss på parkeringsplassen. Det var ingen spor av andre folk i stien på siden av kirkegården. Forklaringen var antakelig sorpehullet på andre siden av gjerdeklyveren rett etter kirkegården. For å komme fram måtte vi tråkke ut i så søla skvatt. Anne Lise og Sigbjørn hadde på «vannstøvler», og kom greit «gjennom» sorpa. Jeg tråkket ut i med mine fjellsko, og søla sto omtrent til kanten på skoa. Jeg forsøkte selvsagt å ta bilde av vassingen over sorpehavet. Tomt for strøm. Anne Lise reddet dagen. Hun brukte telefonen. Alle bildene er tatt av Anne Lise. I vindstille overskyet vær burde det egentlig være en svært grei tur nordover mot Obrestad. Isen og snøen som lå i stien laget ikke problemer, men det var skikkelig sleipt. Vi måtte gå forsiktig. Det var is på alle gjerdeklyvere, og det er en del på denne turen. Vi tok det med ro over disse. Vi fikk en flott tur med nordsjøen som følge. Det var store bølger selv om det ikke var vind. Ute i sjøen var det blå himmel, men skyene over oss trakk aldri vekk. Vi tok pausen ved havna på Obrestad før vi satte kursen mot sør og bilen. Det blir jo litt gjentakelse av turen mot nord, men denne gangen ble vi overrasket av et rådyr som hoppet over veien og for bortover jordet. Det er første gang jeg ser rådyr her nede ved sjøen. Selv om mye av isen og snøen var smeltet på veien tilbake, så var sorpa fortsatt sleip og gjorde det glatt. Anne Lise «fusket» ved sorpehullet. Hun tok over jordet på innsiden og slapp å vasse mot gjerdeklyveren. Heldigvis var det en pytt ved parkeringsplassen, slik ar jeg fikk vasket støvlene. En helt grei tur i godt selskap.
    2 poeng
  5. Jeg blir nå kald hvis jeg ligger på en god gammeldags luftmadrass, selv innendørs, så jeg holder uansett en knapp på å ha isolasjonen øverst.
    2 poeng
  6. Lufta isolerer når den er i ro. I et slikt oppblåsbar madrass, uten fyll, sirkulerer lufta, og kjøler deg ned.
    2 poeng
  7. Som du ser på andre nettbutikker så koster bamse underlaget i forslaget ditt ordinært 599,- Måten du sjonglerer med tallene på er merkelig. Uansett er det "alltid" tilbud på turutstyr så du vil nok klare å finne en liggeunderlagsløsning som er mye mer hensiktsmessig enn det du anbefaler som klokker inn på 2650 gram. For de som bare er på tur en gang eller to, vil nok det beste og ikke minst billigste være å låne utstyr.
    2 poeng
  8. Sparer også penger og masse kjemikalier som kroppen ikke bør ha 👍
    2 poeng
  9. Igjen vil jeg takke for konstruktive innspill. For de som har lyst å se hvordan det hele endte, så har jeg skrevet noen ord om dette på turbloggen min: https://helgetur.net/2020/11/18/visthus-klemetskardet/
    2 poeng
  10. Fin og stemningsfull den kirkegården ved havet.
    1 poeng
  11. Det forslaget virker bra det om man vil ligge mykt. Men kan du forklare litt nærmere hvorfor bamseunderlaget må være øverst? Og hvorfor kan man ikke bruke madrassen uten bamse oppå? Mange vil sikkert fnyse av vekta, men hvorfor i allverden har folk blitt så overfølsom for litt tyngre ryggsekk? Jeg kan ikke huske at vi hadde dette fokuset på vekt og utstyr når jeg selv var tenåring og i 20-30-årene. Det virker som om man nærmest ikke kan komme seg ut på en liten skogstur hvis ryggsekken skulle komme til å veie over 20 kg. For ikke å snakke om 30 kg, da må man helst ha en sherpa. Det er selvsagt bare tull, med mindre man har ryggproblemer da. Det første oppblåsbare liggeunderlaget kjøpte jeg vel i 2014. Da var jeg over 55 år gammel. Opptil da var det helt standard liggeunderlag som gjaldt om sommeren, de som er smårutete og grønne på den ene sida og hvite på den andre. Om vinteren brukte jeg et bamseunderlag oppå det igjen. Et oppblåsbart liggeunderlag er komfortabelt, men et vanlig liggeunderlag duger det og, spesielt om man velger en plass der bakken er litt myk (men ikke våt). Det hender ofte jeg går for standardløsningen fremdeles. Spesielt hvis man har bål er det fint å kunne sitte/ligge på liggeunderlaget ved bålet. Det har jeg aldri turt å gjøre med det oppblåsbare.
    1 poeng
  12. Kanskje jeg er miljøskadet, men jeg plages med å få sove på mykt underlag, så over overmadrassen på sengen hjemme har jeg et Bamse-underlag. 😄 Men ja, synes det er bra å få frem alternativer for et mer rimelig friluftsliv, om det er alternative produkter, kjøpe brukt, lage selv eller låne. 👍🏻
    1 poeng
  13. Har fortsatt en recon etter barnetiden. Fordeler: De gangene jeg ønsker volum, fortrinnsvis ved glamping (bedre mat, kortere distanser, kona mi ønsker bære mindre vekt og jeg tar tunge ting), er stor sekk gull. Sekken gir sterke positive minner og assosiasjoner. Aldri urolig for skade fra grener eller 'rough handling'. Negativt : Man bærer alltid et kilo mer. Har funnet ut at med alderen har mitt turmønster forandret seg. Fler korte dagsturer med liten sekk, og noen få til DNT hytte der jeg bærer kilo for min kone. Bruker derfor min storsekk eller liten lett sekk, men aldri min gamle 60L.
    1 poeng
  14. Tror jeg heller hadde lagt på 245 kroner og gått for noe slikt:
    1 poeng
  15. Jeg synes de avtagbare siderommene er gull. Den ene er fiskeveske og den andre er kjøkkenskap, og begge tas av i leir. Jeg har aldri opplevd at de har løsnet, men de kan være litt kinkige å få på om sekken er stappet skikkelig full. Men det er i grunn bare et spm om rekkefølge. Hvilken modell i rekken sekken min er, vet jeg dog ikke.
    1 poeng
  16. Ble en xbox series x på meg denne gangen 🤣
    1 poeng
  17. Ser du har handlet allerede, men jeg kan også bekrefte at Lars Fält er bedre i hånden enn no.10 Begge er fantastisk men Lars fält stikker av med seieren for min del
    1 poeng
  18. Ser du har handlet allerede, men jeg kan også bekrefte at Lars Fält er bedre i hånden enn no.10 Begge er fantastisk men Lars fält stikker av med seieren for min del
    1 poeng
  19. Spikking av figurer, kopper, skjeer og sånt er ikke min greie, men kikkert bruker jeg flittig, mest for å se på fugler, enten det er storlomen som roper ute på villmarkssjøen, blåstrupa som synger fra en fjellbjørkekvist, musvåken som streifer over skogen på jakt etter mat, fiskeørna som stuper etter en fisk i skogstjernet, måltrostene som synger fra en tretopp i skogen eller trelerka som utfører vårspillet sitt fra toppen av ei gran. Dagsetappene kan fort dra seg ut en time eller to, helst når jeg går alene og ingen maser på meg. Også i leiren kan det være interessante ting å følge med på. Kikkerten er alltid med. 😉
    1 poeng
  20. Når det er lange dagsetapper blir det jo sånn. Men man er ikke kjip turkompis allikevel. Man har jo 10+ timer sammen mens man vandrer, padler eller hva man nå gjør. Da deler man jo naturopplevelsen og kan til og med finne på å filosofere litt sammen også, og finne fram nordnorsk glosebok sammen også når takene blir tøffe. 😉
    1 poeng
  21. Betraktninger rundt Bergans Alpinist V5/V6 og også Norrøna Para Ranger. Skriver delvis for å dele det som jeg har funnet ut etter å ha testet i butikk og snakket med Bergans og delvis for å høre om noen har erfaring som er verdt å ta med seg. Jeg har nettopp fått Alpinist V6 130 i hus, men det gjenstår å teste denne ute. V6 kom i 2020 og avløser V5 som Bergans sa kom i 2019, men det er mulig at den er litt eldre? V5 er fortsatt i salg og vil være det en stund til. Det er noen forskjeller på disse. Snakket med en av de som har designet begge sekkene på Bergans og fått følgende info basert på det som jeg var var interessert i. V6 i 130 liter er 700 g lettere enn V5 På V5 er det avtagbare sidelommer som kan kobles sammen som dagstursekk. Dette har de droppet på V6 først og fremst pga vekten. De påstår at bærekomforten er enda litt bedre på V6. Farge Designerne hadde testet V6 med opptil 50 kg i sekken som de opplevde var OK. Men om jeg skjønte det riktig så man 40 kg som et praktisk maksimum. Dette kom opp ettersom jeg hadde spørsmål om ev vurdere rammesekk. I samtale med Bergans om tilpasning til rygg for meg som må på min høyde så er 110 liter konstruert litt annerledes. Begge er oppgitt å passe til rygglengde 43 cm+ men designer mener at 110 liter sannsynligvis vil passe litt bedre til min rygg. Det gjestår å prøve ettersom jeg ikke finner den sekken noe sted... Tidligere var det forskjell på Medium og Large, nå på V6 indikerer dette i hovedsak hhv 110 og 130 liter volum. Men som sagt sannsynligvis bedre passform på 110 liter for en med min lengde. I butikk testet jeg Alpinist V6 130 mot tilsvarende Norrøna Para Ranger på 120 liter. Jeg testet med 32 kg i sekk - pakket begger likt selvsagt med 20 kg nederst og inntil rygg (vektskive) og to poser på 12 kg i øvrig sekk. Følgende betraktninger: Jeg er 172 cm og må ha Alpinist på det korteste - skulle ønske det var litt mer å gå på. Para Ranger hadde kanskje litt mer å gå på. Alpinist satt best på meg. Bedre tilpasning. Det som jeg merket meg spesielt er at Alpinisten virket lettere - jeg sank liksom litt dypere på stegene med Recon på ryggen. Merkelig. Testet en gang til med Alpinist - tenkte at jeg kanskje var sliten, men merket det samme andre gang den var på ryggen - har mer spenst i beina med Alpinist. Jeg klatret opp på stol for å se om jeg merket noen fordel med Para Ranger som har hoftebelte som svinger. Men merket ikke noen forskjell. Men det trenger ikke å si noe ettersom jeg tross alt ikke gikk oppover som man naturlig vil gjøre på tur. På slett mark opplevde jeg ikke forskjell. Recon er litt tyngre, ca 350 gram. Denne har avtagbare sidelommer som blir dagstursekk om man vil. Begge har avtagbar topp. Usikker på Para Ranger, men på Alpinist kan toppen brukes som rumpetaske - det er integrert belte i toppen til dette. Ingen av sekkene er vanntette. Men alt dette er før jeg har testet sekken ute på tur og ettersom jeg har kjøpt sekken på XXL er det åpent kjøp og jeg har mulighet til å gjøre om min beslutning. Om du har erfaringer som du kan dele som kan gjøre meg mer sikker ev usikker på mitt valg (Alpinist V6, 130 liter) så mottas det med takk PS: Jeg kan også nevne at jeg testet Osprey Xenith 105 i annen butikk. Den fikk jeg aldri til å passe min rygg - særlig ille over skuldrene (kanskje sammenheng med at jeg er ganske bred). Dessuten ble den "løs" på ryggen med mye vekt. Danset frem og tilbake når jeg gav litt fart i en trapp. -og ja, vi jobbet med å så den så tett til ryggen som mulig. Xenith er definitivt ikke sekken for meg selv om den er rimeligere. Dette er mitt første innlegg på fjellforum..
    1 poeng
  22. Julegave til meg selv. Casstrøm Lars Falt https://www.widforss.no/casstrom-lars-falt-kniven-k720-masurscandi
    1 poeng
  23. Sist lå vi på ryggen og tittet på stjerner, stjerneskudd og satellitter. Filosoferte, løste verdensproblemer og lot praten gå om løst og fast. Sist jeg var alene lyttet jeg på skogens stillhet, lot tankene flyte og foret bålet. Jeg kan aldri huske å ha kjedet meg på tur, enten jeg er sammen med noen eller alene. For meg er det viktig å bare være der i nuet og gjøre det som faller meg inn der og da, ikke planlegge på forhånd hva jeg skal skje. Og skjer det ingen ting er det fint det også. ;-)
    1 poeng
  24. Tuuusen takk. Det var rette sorten
    1 poeng
  25. Har hatt. Osprey Jib til begge mine barn, og vært fornøyd med dem. Konstruksjon ligner på dem for voksne, men grad av spinkelhet i materialet. Dette er null problem : barn bærer mindre vekt, og går ikke like langt som voksne. Jobben er lett å justere. Eneste nedsida har vært at barnen vokste ur den Kjøpe da en mindre voksenstørrelse Osprey som vart god nokk. Denne var god nokk gjennom voksefasen. For turglede kan de være lurt at barnet bærer volum, men ikke så mye vekt. Skaffet selv en skikkelig storsekk slik at jeg bar mye tungt når barna skulle lære seg elske friluftsliv
    1 poeng
  26. Hei Jeg sliter litt med å velge mellom Casstrøm Lars Falt og Casstrøm no10. Har noen her erfaring med begge? Er det noe særlig forskjell? Hvilken av de sitter best i handa?
    1 poeng
  27. Kjøpte et til junior for et par år siden. Har en litt annen konstruksjon enn de andre Exped-underlagene, der kamrene er litt mer adskilt. Kvaliteten virker ellers å være lik, og vekten er OK, så jeg vil absolutt anta at det er et sikkert kjøp. Ser long-wide-utgaven også ligger ute til en meget fornuftig penge.
    1 poeng
  28. Vær oppmerksom på at dette ikke er et Wide-underlag. Jeg foretrekker det til måten jeg sover og overnatter ute på...
    1 poeng
  29. Hva er vel bedre en de dagene man legger i vei i gråvær med litt sur vind og lett regn, og så - helt uventet - løyer vinden, skydekket sprekker opp og sola titter fram? 😎 I dag gikk jeg rett ut av verandadøra og inn i naturen, og fulgte et av elgtråkkene oppover til et høydedrag i nærheten som heter Jørnåsen - en drøy times gange. Jeg la merke til at skydekket hadde letnet litt, men slo opp duken for sikkerhets skyld. Ti minutter senere lå hele åssiden og badet i sol. Det ble å slappe av i lyngen et par timer, spise lunsj, koke en kjele kaffe, og høre på en episode av podkasten Utestemmer.
    1 poeng
  30. Det blir ikke så mye turer for tiden, men jeg har fortsatt en del etterslep på bloggen så det kommer litt der likevel. Nylig blogget jeg første dagen av sommerturen med Wenche, etappen fra Digermulen til Haversand på Store Molla i Lofoten. Fantastisk flott dag på havet, med overskyet vær var det også passelig temperatur. HER i bloggen nå.
    1 poeng
  31. I sommer tok jeg en tur tilbake til vannet i Finnmark hvor jeg i 2014 landa min hittil største fjellørret.
    1 poeng
  32. Den bør du se, de imponerte faktisk. Både med kart og innsatsen de la ned.
    1 poeng
  33. Søndagsturen min er kommet i bloggen HER nå. Etter mye padling sammen med andre og øving på ditt og datt, var det skikkelig befriende med en dagstur på flere mil helt alene. Eget tempo, egen rute, bare meg sjøl. Observasjon av fugl jeg ikke har sett før var også et supert pluss! Fin tur.
    1 poeng
  34. Tester ut packraftens lastekapasitet på overnattingstur i Sveio, Vestland.
    1 poeng
  35. Det var ingen klager på det, men hun bar ikke veldig tungt heller. Vesentlig kraftigere enn Deuter Fox 30, mye spinklere enn min Recon. Mer sammenlignbart er vel min Gregory 55l Zulu. Det beltet er noe kraftigere/stivere enn Wanderer, men det ser ut til å ha samme utforming.
    1 poeng
  36. Vi har hatt Deuter fox i 30 og 40l, og vært godt fornøyd med dem. 13-åringen nærmer seg nå 170cm, og det var klart behov for ny sekk. Prøvde noen voksensekker, men hoftebelte ble for store. Endte opp med en Gregory wanderer 70l. Rygglengden er stillbar og sekken komprimeres veldig bra til mindre volumer. Den skal holde opp mot 20kg, men det tror jeg uansett ikke står på planen. Vi har vært et par uker på tur med den i sommer, og erfaringen så langt er god.
    1 poeng
  37. Vi har en slik i 30 liter. Jeg har ikke noe å utsette på den, utover at 30 liter er ganske lite. Så jeg ville gått for 40.
    1 poeng
  38. Har ikke personlig erfaring med den, men har hørt mye fordelaktig om, og fått anbefalt, Deuter Fox(30/40L). Har klådd på sekken og, og den virker lovende. Kommer nok til å gå for en slik når 10-åringen skal ha ny sekk.
    1 poeng
  39. Osprey Eja 48 er en voksen-sekk men i størrelse smal så kan den muligens passe. Kjøpte herreversjonen til sønnen min og den passet bra. Veldig lett og god sekk å bære som ventilerer godt på ryggen. https://braasport.no/produkter/utstyr/ryggsekker/eja-48-tursekk-dame/18764/moonglade-grey
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.