Vinnerliste

Før eller senere tar sommersesongen slutt. Også i 2020. For min del regner jeg med at det er slutt på sommerturer, når det ikke er mulig å gå i heia. Det må jo bli slutt en gang på turene til Blåfjellenden. Denne uka ble det ikke noen tur, og værmeldingen fremover er «vinter». Nå har høsten vært velsignet med ganske mye bra turvær. Det har vært mye regn, men også dager med flott høstvær. Jeg har sneket meg til hytta noen ganger, med regn både før jeg starter på turen og etter at jeg har kommet inn, men lite underveis. Med dårlig vær i heia, må det bli turer i lavlandet, og uten spesielt lang kjøring. Vinterturen frem for noen har til nå vært turen rundt Lifjellet i Sandnes. En tur på omtrent en mil (9 kilometer), og med noen (to) gode bakker. Det er langt over 30 år siden jeg første gang gikk denne turen, og det har blitt mange runder opp gjennom årene. En grei tur, men den tar lengre tid nå enn for noen år siden. Med kuling i fjellet, måtte det bli turen rundt Li denne lørdagen. Værmeldingen var ikke helt god. Det skulle komme regn litt ut på dagen. Det ville være en fordel å starte tidlig. Jeg kom meg avgårde rundt tim, og var på Dale etter en halv time. Jeg var ikke alene på Dale, og det startet en kar samtidig med meg. Han skulle antakelig springe samme turen som jeg skulle gå. Noe kjappere..... Det var ellers ikke andre ute å gikk, før jeg kom helt opp til toppen av Lifjellet. Det var ikke en gang spor. Stien rundt Lifjellet er mindre brukt enn mange andre stier i området. I tillegg har jeg og broderen noen «snarveier» Det går en sti nede ved sjøen et stykke utover fjorden. Her er det mindre snø og is om vinteren og lettere å komme fram. Denne stien – under den T-merkede, er bra brukt, og lett å finne. Fra skogkanten opp mot toppen av Lifjellet, går det også en sti direkte mot toppen. Denne stien går mer i le av vind, bare helt øverst er det bare fjellet og lite le. En grei snarvei i dårlig vær. Denne stien er ikke mye brukt nå, og er nesten grodd igjen. Jeg vet hvor stien går, og kan finne den igjen under det visne gresset, men andre vil muligens ha problemer. Det er jo ikke så mye nytt å se etter mange å på samme sti. Kristtorn buskene overtar mer og mer. Det er forskjell på hvor mye bær kristtornbuskene har på høsten. Dette året er det omtrent ikke bær i det hele tatt. Det bestyr – selvsagt – at det vil bli en «streng» vinter med mye snø og is. Det skal bli morsomt å følge med på om dette stemmer.... Yr mente det ville bli regn etter tolv, og skyet før det. Nå var det sol store deler av turen, og de mørke skyene i sør, kom bare sakte innover mot meg. Det ble bedre være enn meldt. Mange andre var også på tur denne lørdagen. Det var mye folk fra toppen og til jeg var nede ved bilene. Og det var flere biler enn det jeg ofte ser en vintersøndag. For egen del var det kjekt å være tilbake på gamle stier, for første gang i vinter.

Hei Lars, Ja jeg er også en av de som har forelsket meg i Winter satsen. Har bestilt denne nå: Bushcraft Essentials Bushbox Ultralight i håp om at det blir noe ala Triangle.... PS ikke legg dette inn på tråden om kvistbrennere - da blir jeg vel utstøtt

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Rart du ikke fikk respons hos Helsport, de er vanligvis veldig behjelpelige. Twin S fantes i flere modeller, og de hadde også en modell kalt Twinspace 2 som ble produsert mellom 1989 og 1992. Men om Twin S2 kom før eller etter Twinspace vet jeg ikke.

Enig m flere her, kjøp ei dunjakke til bruk utenpå skalljakka. Kjøp ei dunjakke på Fretex for noen skarve hundrelapper og du har ei jakke du kan søle på, brenne bål med og krabbe rundt med, ikke være redd for. . Har du tørt skift innerst, vil ei Fretex dunjakke være bra nok. Se til at den er stor nok og litt romslig utenpå skalljakke.Gjenbruk er også bra med tanke på alle disse stakkars fjærkreene som blir ribbet for dun mens de lever.

Dunjakke under skalljakke er en dårlig kombinasjon. Dunjakken blir lett fuktig av svette fra undertøyet, og klapper sammen. Under skalljakken bruker jeg ullgenser/ulljakke, eller syntetisk isolerte jakker. Og har jeg med dunjakke går den utenpå alt. På lengre turer, hvor ullundertøyet er fuktig, unngår jeg å bruke dunjakken så langt det lar seg gjøre før jeg har fått på meg tørr ullskjorte. Det virker som jo finere dunkvalitet det er i jakken, jo lettere klapper den sammen av fukt.

Hva er vel bedre en de dagene man legger i vei i gråvær med litt sur vind og lett regn, og så - helt uventet - løyer vinden, skydekket sprekker opp og sola titter fram? 😎 I dag gikk jeg rett ut av verandadøra og inn i naturen, og fulgte et av elgtråkkene oppover til et høydedrag i nærheten som heter Jørnåsen - en drøy times gange. Jeg la merke til at skydekket hadde letnet litt, men slo opp duken for sikkerhets skyld. Ti minutter senere lå hele åssiden og badet i sol. Det ble å slappe av i lyngen et par timer, spise lunsj, koke en kjele kaffe, og høre på en episode av podkasten Utestemmer.

Er igrunn merkelig, men alltid når jeg setter opp enten Trangia 27-serien-kjøkkenet, Triangle, Firebox Nano eller bare gassboksen med toppmontert brenner, så er det som regel på den flatest mulig plassen jeg velger å sette det. Trodde det var det som var det normale...?! Har og en ganske finurlig måte å løse problemet med å ha et stødig kjøkken på, jeg tar håndtaket til steikepannen eller hva det nå er i en hånd, løfter litt forsiktig og tar så kokkeleringsverktøyet i den andre hånden, for så å snu, røre eller vende på det som måtte befinne seg i steikepannen. Tro det eller ei, men det funker faktisk meget bra. PS: Jeg klarer også å helle brus fra en 1,5-flaske uten å klemme den flat bill.mrk Forsiktig mann i glasshus.

Nytt lettvektkonsept. Litt tidkrevende å slå opp kanskje, men dog. Lurer på hva bruddstyrken på duken er 🙃 (stilig ovn de drar med seg!)

Det er ikke noe ubalanse ved kjøring, og kantgrepet var fenomenalt med "for høye plater". Det var helst ved sakte gange/stillstand at det noen tendenser til at skiene ville vippe over på siden. Dette var altså med 20mm plater på 55mm brede ski. Jeg tror ikke det vil være noe problem med 10mm på Gamme.

Oppbygningsplatene får bindingen litt opp fra skien, slik at bindingen i noen tilfeller ikke skraper nedi med ytterkantene, f.eks i spor. Du kan også kante mer før bindingen tar nedi, enten ved kjøring eller traversering. Gir litt bedre kraftoverføring ved kanting. For høye plater på smale ski gir litt "platåfølelse", dvs en følelse at de vipper over på siden på hardt flatt underlag (flatt, men ikke slett). Jeg prøvde for morro skyld 20mm på et par Madshus Glittertind (55 midtbredde), det ble for mye på de. Bruker 10mm på Ingstad (62mm) og 20mm på Tind76 (76mm). Opplever ikke noe negative egenskaper med platene.

De skal være identiske ja. Har samme delenummer som hos Cold Skills også; Trangia 788205.

I teorien er det ikke en dum tanke, men vær oppmerksom på den er designet til en sele med høyt innfesting punkt. Så personlig ville jeg bruke kropssele, eller kombinerer klatresele md en brystsele. Det er som alt andet en forutsetning at du vet hvordan den virke, i den kontekst du bruker den. Ville nok funnet en erfaren tausolist i klatreklubben, og fått nået opplæring innen du tar den med ut alene.

Første tur rapport i den nye bloggen min er på plass. Håper det faller i smak. Jervfjellet

Kuppeltelt tåler generelt bra med vind, men det må barduneres godt. Men teltstoffer svekkes med alderen, og spesielt hvis det har fått mye sol. Så generelt tåler så gamle telt ikke like mye som nyere telt, men ditt telt ser ikke så mye brukt ut.

Finner ikke mye, men her fra stangoversikten fra 2015:

Er man usikker, så er det helt sikkert at du ikke skal gjøre noe som helst. Oppsøk og tilegn deg kompetanse først. Sikkerhet først, alltid.

Synes det er mange gode svar her allerede. Det handler mye om hvem du ønsker å treffe og hva du ønsker å oppnå, og det finnes ingen fasit på hva som er rett. For meg har det alltid vært naturlig å ha en engelsk tilstedeværelse på nett. Kanskje mest fordi jeg ønsker å gi flere en mulighet til å forstå det jeg vil formidle. Frankrike er et land som er flink til å verne om språket sitt, men for meg som ikke kan fransk så føler jeg meg både mindre velkommen når jeg reiser dit og det er mye fransk på internett jeg gjerne skulle forstått, men som jeg dessverre bare må akseptere at ikke er tilgjengelig for meg. Dette virker å bli bedre med årene, men for meg gir dette en god innsikt i hvordan det er å være på andre siden av problemstillingen. At vi har et språk som engelsk som så mange kan forstå synes jeg er helt fantastisk. Målet med språk er å kommunisere, så velger man et språk som flere forstår så velger man også å inkludere flere. For meg har det å formidle på engelsk gitt meg mye glede, blant annet fordi det er mange i andre land som beundrer norsk natur og setter pris på at jeg formidler på engelsk. Det kan også føre til interessante vennskap. Jeg var på en kjøretur gjennom Russland for et par år siden, og fikk plutselig en melding fra en russisk kar som hadde fulgt meg i åresvis som sa at vi ikke var langt unna der han bodde og inviterte oss på seiltur på Volga. Verden blir plutselig litt mindre når man er åpen for å kommunisere.

Finnes en tråd der blant annet Fiskekongen referer til egne målinger gjort i telt.... Ellers så kan du få det aller meste av info om bensin til primusen her: Jeg har funnet ut at tryggeste vei til komfort i teltet er en jæææævelig varm og tung sovepose: ....så slipper du kosefyre...

Vi snakker nok forskjellige språk du og æ 🧐 "Stritte imot" betyr "gjøre motstand" på mitt språk. Det er omtrent det samme som at kvistene "henger seg opp" i noe. Nå kan selvsagt en kvist alene hverken "stritte" eller "henge seg", så verbet skal selvsagt forstås rent billedlig. Ja, ja — sånn går nu dagan. Har du forresten hørt om ho Anna oppe i Salten som skulle bisette mannen sin, han Andor? Selveste sognepresten kom på besøk til ho Anna og lurte nu på om ho ville at han Andor skulle begraves eller kremeres? Anna tenkte seg om vel og lenge før ho endelig konkluderte med at: Nei, ta nu å kremer han — for sikkerhets skyld! ;-)

Fortsatt landligge her hos meg, men det er fortsatt litt etterslep fra sommer og høst, så det drypper ett og annet i bloggen likevel. Nå har turen innom Guvåghytta og inn Hellfjorden kommet, en flott høsttur i ei ellers tung tid. Da kjennes det ekstra hvor godt turer gjør, egentlig. Bilder og rapport HER i bloggen nå altså.

Dersom jeg skal sitte stille holder det ikke med dunjakke som mellomlag. Da bruker jeg mye heller en tjukk dunjakke og ikke skalljakke i det hele tatt. Det trenger ikke være mange minusgrader før en dunjakke som får plass under skalljakken blir for kald.

Xxl har Mountain Hardwear Ghost Whisper i grå til latterlige billige 1600kr for den utgåtte modellen i str L og XL. Har den I svart å er super Happy med den. Funker like gull på byen da jakken rett å slett er fin i tilegg til å varme godt. Den pakkes også latterlig lett sammen til ei pute, bare å bruke buffen som putevar å ha den i sovepose f.eks. gjort det når jeg har brukt jakken på sommerstid å når det blir kjøligere om kvelden. Er faktisk en 4 sesongs jakke for de som bruker den som en mellomlagsjakke som det jo er om vinteren, vår høst holder det med tynn genser,flecce jakke under ned til et par minus. Så varm er den faktisk og til 1600kr er det nesten løp å kjøp da de har fastpris på outnorth og fjellsport til 3390kr! Sjekk ut noen vids på YouTube også så ser du den får skryt over hele linja😉

Mitt stalltips er at du kommer til å bli så fornøyd med denne at du vil ha en "bærbar" en også. så da blir det nok titanium på deg også skal du se . Regner ellers med du har konsumert noen Firebox videoer og fulgt tråden her så du vet at kan bruke den med Trangia sprit- og gassbrenner også.

Fikk pakke med posten i dag gitt 🔥 Reagerte litt på vekten og hvor liten pakken var. Stod liksom ikke helt i stil 🤣 Denne imponerte meg veldig... skal bli spennende å få tatt den skikkelig i bruk å se om den kan slå bena under Hobo Stoven min. Den er naturligvis veldig mye lettere, men funksjonalitet foran vekt for meg i denne omgang

Tror jeg har lest igjennom halve tråden samt googlet utallige timer, men blir rett og slett ikke klok. Håper selvsagt at folk muligens har tips Hittil har jeg kikket og likt mange av knivene til Helle, noen få fra brusletto samt blitt litt forelsket i marttiini sine carbonstålkniver. Jeg søker en allroundkniv. Vil bli brukt 50% til å åpne pølsepakker, 30% kutte tau samt 20% kutte fiskesene. Tenker igrunn en passe nett kniv jeg må ha muligheten til å ha i slire/beltet. Hvilken produsent har det beste stålet og best holdbarhet på skaft og slire? Blit noe forelsket i casstrøm sine kniver, men disse blir ørlite over budgett. Er det virkelig så bra?

Jeg har kniven på bildet, og bruker snoren til det "borgern" har svart, men jeg bruker den og til å klipse inn på karabinkroken til dangleren, så den fungerer som en liten sikkerhet tilfelle kniven skulle finne på å skli ut av slira eller hekte seg fast i noe når man går i tett skog. Samme med tennstålet.

Jeg må si at jeg er veldig positivt overrasket over mora knivene altså! De ser ikke like bra ut som Casstrøm eller andre kniver, men hjelpe meg for noen allroundere som sitter forbausende godt i hånden. ved første øyekast kan de se litt kjip og plastikk ut, men når du tar de i bruk merker man fort hvor behagelig disse knivene er! Å for ikke å snakke om prisen. Det er umulig å ikke anbefale disse lenge før mye annet jeg har! Pga totalpakken du får! Nei jeg er rett og slett litt forbauset å ler litt av meg selv 😂 kansbol blir min go to kniv når jeg skal i skogen å lage mat eller på mine mange motorsykkelturer! Fantastisk matkniv og grei nok allrounder. Selv om jeg ikke vil brukt den til for mye kløyving!

Du kan jo evt hekle en selv

Hei Fredrik! Jeg har hatt Hilleberg Staika i ti år nå og selv om jeg har brukt det ihjel så holder det fortsatt stand og jeg bruker det fortsatt. Har brukt teltet i alle slags forhold både i Norge og i utlandet. I Afrika hadde jeg alt fra 45 grader og steikende sol til regnstorm i Namibia (ekstrem-nedbør av en annen verden). Ellers har jeg brukt teltet i det meste av norske forhold, som høststormer på vestlandet, høyfjellsturer på vinterstid i tillegg til alt av enkle turer i finvær. Det jeg liker med Staika-teltet er at jeg kan stole på det 100%. Når jeg bodde på vestlandet pleide jeg å dra ut på tur med teltet når det var meldt storm for å "oppleve været". Som fotograf har jeg også en (u)vane for å sette teltet på de mest fotogeniske plassene som sjeldent er de mest værbeskyttede, og med Staika-teltet er dette aldri et problem. Nå har jeg ikke prøvd Allak-teltet, så jeg kan ikke gi deg en god sammenligning basert på erfaring, men som flere over her påpeker så er den største forskjellen at Staika er designet som Black label-telt, mens Allak er Red label. I tillegg til forskjellen i tykkelsen på duken (Kerlon 1800 vs Kerlon 1200 på Allak) og stengene (10mm vs 9mm på Allak), så blir de mest åpenbare forskjellene formen på teltet (der Staika er mer kuppel) og designet av dørene, der dørene på Staika vender i motsatt retning av hverandre. I praksis kan dette ha både liten og stor betydning, alt etter værforhold osv, men dette er noe jeg har satt stor pris på. Ofte snur vinden seg i løpet av natten, og det å da kunne ha le i andre enden og benytte denne uten å få snø og regn inn i teltet er etter min mening en stor fordel. Jeg liker at jeg også kan se begge veier, uten å stikke hodet ut av teltet. Fint for å følge med på været, se etter dyr man hører utenfor eller rett og slett se solnedgangen på ene siden og soloppgangen på den andre. Staika passer nok kanskje best der teltet står litt utsatt til, eller på en flate eller høyde der en vil ha le/utsikt i alle retninger, mens Allak har kanskje en fordel om en har "ryggen" til noe mindre interessant (f.eks. en bergvegg, et skogholt eller rett og slett andre teltere og bebyggelse) og den fine utsikten andre veien. Da har man (eller begge to) utsikt i samme retning, og hindrer evt. innsyn fra "baksiden". Eksempelbildene på Hilleberg-siden viser også litt av dette. Ut over det virker døråpningene større på Allak, slik Arve nevner. Det kan være en fordel i fint vær og ulempe i dårligere vær. Uansett tenker jeg ikke at det er så ekstremt store forskjeller på disse teltene, og du tråkker nok ikke feil uansett hva du velger. Men det jeg kan si er at dersom vekt ikke er et problem så tviler jeg på at du ville blitt skuffet med Staika-teltet. Jeg er nok blitt mer kresen på vekt de siste årene, så Staika-teltet blir nå for det meste brukt på turer med pulk (evt. kajakk, bilturer og korte ryggsekkturer). Mitt neste telt blir nok et Hilleberg Rogen for lette sommerturer hvor fruen er med. Hilleberg Enan blir brukt på sommerstid når jeg er alene, men jeg merker at jeg ikke kan være like fleksibel på valg av leirplass som med Staika-teltet. Her er forøvrig en annen tråd som sammenligner Staika med Allak 3: https://www.fjellforum.no/topic/48812-hilleberg-allak-3-hilleberg-staika/ Legger ved noen stemningsbilder.

Får balansere med en fordel tunell; Uansett hvor piss været er kommer du inn og ut uten å få en dråpe vann inn i innerteltet, uten å måtte krabbe eller ta av noe klær utafor teltet.

Første tips er å sjekke om det er lovlig å fiske med oter i sjøen..

Den var vanntett inntil jeg skrudde lokket halvveis av...