Vinnerliste

Her er en fin jeg så på Jula: "Jeg mottok varen for et par dager siden, men har ikke fått sett på den ennå, så jeg gir den 3 stjerner". Hva er det som får folk til å skrive slikt vås?

Når er fem grader, tåke, yr og liten bris, perfekt turvær? Svaret er enkelt. Dette er det beste turværet som kan tenkes i heia, i starten av november. Sol betyr frost og regn er ikke noe bedre. Tåke og fem grader og lite vind, var hva jeg hadde på hjemturen fra Blåfjellenden denne uka. Skikkelig bra vær, selv om det var fuktig og mye sorpe. Det er ingen selvfølge med en tur til Blåfjellenden i november. I fjor gikk siste turen i midten av oktober, men det var litt spesielt. I år har det vært lite frost og bare en dag med skikkelig snø. Den forsvant kjapt. Det blir likevel en del sjekking av YR. Vind og frost kan fort sette stopp for turene inn til hytta. Jeg synes ikke noe om å vandre alene innover i dårlig vær. Denne uka ble det en bonustur, og en tur i bra vær – for årstiden. Det var meldt om lite vind og helst noe sol for fredagen. Det var det motsatte av sol jeg hadde på bilturen mot Hunnedalen. Jeg gjorde meg klar for dårlig vær, og fant fram vinterutrustningen. Vanter og vinterlokk og ekstra lag under Gore-tex`en. Det ble ikke noe av regnet, og det ble i tillegg noen glimt av sola. Skikkelig bra – til å være i november. Likevel stoppet jeg opp li le av den siste bakken opp mot åpne heia og lukket jakken opp til halsen, tok på vantene (som kjapt hadde kommet av i starten av turen.) og klasket lua godt ned på hode. Hetta lot jeg være «nede». Hvorfor jeg gjorde disse «forberedelsene» var jeg ikke helt sikker på. Været var jo ganske bra. Svaret kom da jeg stakk hode over kanten. Vinden oppe i høyden var betydelig sterkere enn bare litt lenge nede. Temperaturen kjentes lavere, det henger ofte sammen med vind, men denne gangen virket det som om temperaturen virkelig sank noen grader. Det ble utrivelig med været i mot, men det varte ikke lenge før det igjen ble «levelig», og greit å være på tur. Det var bare dårlig vær en liten stund, og selvsagt helt øverst, men hva som gjorde at jeg «pakket» meg inn før jeg kom opp, er jeg ikke helt sikker på. Ellers ble det flott nedover mot Blåfjellenden. Vinden løyet og termometeret nede på hytta viste fem grader. Sola YR hadde nevnt forble skult bak skyene, men ut over kvelden forsvant skyene og det ble stjerneklart. Da sank selvsagt temperatur til nesten null – en stund. Om morgenen var det tåke, litt yr, nesten vindstille og termometeret hadde igjen krøpet opp mot femtallet. Fantastisk flotte forhold for en tur over heia mot Hunnedalen – i november. Hvor mye klær er nødvendig å ha på opp bakken mot heia. En stigning, av og til bratt, på omtrent 200 høydemeter. Det er litt over en kilometer til toppen, og det tar meg omtrent en halv time. Jeg er normalt gjennomsvett før toppen, og med mye klær blir det skikkelig vått. Jeg valgte å starte uten jakke – i november, - i heia. Selv med yr som la seg på fleecen, var det tørrere enn å gå med jakke. Det var kjekt å gå med nesten sommerutrustning i november. Selv om jakken måtte på oppe i høyden, ble det en tur der lua lå godt plantet i sekken, og hetta var nede. Av og til blir selv den vanligste turen en opplevelse. Slik var det denne gangen. En virkelig flott heietur i november.

Takk takk folkens... ble en delux combo på direkten her 🔥

I dag gikk turen fra Koppang til Storsjøen i Rendalen. Fantastisk tur i skogen som her i Østerdalen jo er gigantisk. Storsjøen er for øvrig en av de dypeste innsjøene vi har her med 309 meter på det dypeste. Fant noe bjørneskit også.

Hei! Jeg har de siste tre årene brukt en Ortovox Peak 45 til dagsturer, hytteturer og korte overnattingsturer med telt og kunne nesten ikke vært mer fornøyd. Helt super sekk med god bærekomfort, god slitestyrke og rett og slett veldig praktisk i bruk. Den har to stropper på hver side hvor jeg fester alt fra liggeunderlag, telt og saueskinn til ski, skistaver og kamerastativ. Stroppene er for kort til å feste et Bamse-underlag eller et stort reinskinn, men i de tilfellene legger jeg dem bare under lokket da det er justerbart både foran og bak. At lokket er justerbart gjør at det er mulig å bære med seg en del mer enn hva sekkens størrelse skulle tilsi ved behov. Selve sekken har et stort rom med åpning i toppen samt en lang glidelås som gir enkel tilgang til alt innholdet. Sekken er vel i grunn designet for skikjøring, så i front har den en "sikkerhetslomme" hvor det er ment til å være rask tilgang til søkestang og spade. Når jeg ikke er på skitur så bruker jeg lommen til ting jeg vil ha lett tilgjengelig, som hansker, lue, mat osv. Så har den masse andre fine løsninger som feste for isøks, lomme på hoftebeltet, tilrettelagt for drikkesystem, lomme på innsiden og utsiden av lokket osv. Men jeg har på følelsen at de fleste sekker i denne sjangeren dekker mer eller mindre de samme behovene og kanskje ikke er så forskjellig. Osprey har jeg lite erfaring med selv, men det er mange jeg kjenner som er fornøyd med de større sekkene Osprey lager, hovedsakelig pga. antall lommer om bærekomfort. Med en kjapp titt på Kestrel 38 så er nok to lange stropper på siden (ment til bruk og ikke bare kompresjon) og fullt justerbart topplokk de to tingene jeg ville savnet mest. På Kestrel 38 så er tanken at liggeunderlag skal være festet under sekken. Fordelen med den løsningen er at det beskytter sekken når man setter den ned. Ulempen er at underlaget kommer mer i veien hvis man beveger seg i tett vegetasjon eller i bratt terreng (sekken får en tendens til å skubbe deg ut fra fjellet når du klyver nedover). Det er generelt et større problem med større sekker som ikke er designet for den typen bruk. Legg f.eks. merke til at enkelte Klättermusen sekker er smal nede og henger høyt på ryggen nettopp for å unngå dette. Og selvfølgelig, hvis det ikke er så kupert der du ferdes så er det ikke et problem. Jeg liker å ha underlaget enten på siden eller på toppen. Men uansett hvilken sekk du velger, sjekk at stroppene er lange nok, for et reinskinn eller Bamse-underlag er nok hakket større enn hva sekker flest er beregnet for. Og dessverre er mange stropper kun ment til kompresjon, så kanskje de er kort og kanskje de ikke holder mye vekt. Man kan alltids lage egne festeløsninger, men det jeg liker med Ortovox-sekken er at den fungerer til det aller meste slik den er.

Litt sånn som den eneste omtalen av Reinsfjell Trek 3 hos Fjellsport: "Ikke fornøyd Teltet er fint, men jeg så at det var feil telt for meg! Burdet kjøpt Reinsfjell 2 PRO. Dette blir nok liggende på lofte. Bortkastet penger :-(. Synd jeg ikke returnerte dette og la litt mere penger i et dyrere telt. Nå på jakt i bruktmarkedet etter Reinsfjell PRO!" Én stjerne, jadda...

Litt off-topic men likevel i denne sammenheng Nettopp!! Derfor er jeg møkkalei💀☠️ av mange løshunder, nå hvor det ikke er båndtvang. Jeg forsøker å sykle halvseriøst med de 2 huskyer foran til almen trening. Det er de stort sett veldig flinke til, men når Bærumshamsterne (settere) plutselig tuter ut av skogen rett i fleisen på 2-spannet reagerer de jo, så jeg må hoppe av syklen og vinsje dem inn og ofte vente en god stund før eieren dukker opp. Værst i går, fredag, hvor jeg var litt sent ute og hundelufterne tidlig ute fordi fredag. Værst med en kjenning o denne sammenheng med et par blodhundeliknende e- som faktisk er snille hunder-, men eieren fullstendig hensynsløs. De springer ofte opp til 3-500 meter foran, uten for synsvidde (og dermed kontroll). Jeg måtte så stå og holde hunder til eieren kom frem. I velvalgte vendinger bebreidet jeg den store avstand og mangelen på kontroll. De velvalgte vendinger inneholdt nok en god del forbanninger av nordlandske dimensjoner. For i dette tilfelle var det faktisk åpnet lende imellom, så hanlenge kunne se situasjonen. Men ingen forsøk på innkalling eller annen reaksjon overhodet. Om han ville ta dem i bånd, så jeg kunne komme videre? Nei, det var ikke båndtvang! Da det var flere andre løshunder ute, ga jeg opp sykkelturen og gikk en annen plass. Godt forbannet. Uten (visuell) kontroll på hunden kan eieren jo ikke se om det er bar eller voksne som er redd hund eller bar som alene lufter hund, eller om de 2 store hunder tar sig et rådyr eller annet. Uten båndtvang er det vel heller ikke gunstig å jage fx rådyr. De fleste hundeeiere med løse hunder gripe som regel tak i hunden og går til siden, så passasje er mulig. En senere på gåturen slapp dog setteren umiddelbart så den returnerte og skulle snuse bakifra. Det foregikk ikke ustraffet, så eieren fik rask tak i en hylende setter. OK, jeg måtte bare ha det ut. Hundepsykologisk er det ikke så rart: De 2 huskyer er altså en flokk! Naive spaniels og andre hunder som bare kommer byksende på oppfattes som inntrengere og trussel. Så skal de tas - som en ulve flokk fungerer. Nærmer den annen hund sig forsiktig og aller-underdanigst med lav profil går det så mye bedre. Hadde et sådan møte forleden, som ble helt fornuftig. Valper og unghunder blir alltid pent behandlet. Elgen

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Valget falt på Mountain Equipment Glacier Expedition. Sov i skogen i natt, i hengekøya mi, Hennessy Expedition Asym, på et bamse underlag + eggekartong- underlag + reinskinn. Var nok -1 gjennom natta. Våknet god og varm i halv- ni- tiden i nydelig trollskog badet i tåke og med skimt av sol bak det hele.

Det vil jeg tro at opptil flere her inne har. Firebox er nevnt 34 ganger bare i denne tråden, 100 ganger på forumet. Kjøpte min første (Gen 1) i 2013, kjøpte deluxe komboen jeg også den gangen. Har senere også skaffet Gen 2 både i stål (som du nå kjøpte) og titanium. Erik Normark bruker den også tidvis, har jeg sett.

Bushbox føres bl.a av : www.bikester.no/bushcraft-essentials.html Og: www.tobe.no/collections/buschcraft

Og her www.speidersport.no/search?q=firebox Men bare i stål, ikke titanum. Vet ikke hvorfor de ikke har tatt inn.

Eg har alle 4 Firebox dvs begge to modellar i rustfritt of titan, men kjøpte dei i Firebox sin nettbutikk. Bushbox, bortsett frå den moinste, foldast også saman.

Du får noen varianter her. https://bikeshop.no/search?q=firebox

Takk for ærlig å utfyllende svar

Det tar 34-36 min med tog fra Drammen til Oslo S, og 22 min fra Asker sentrum. Just sayin' 😉

Siden du vurderer Helsport Rago xtrem vil jeg anbefale å sjekke ut Helsport Svalbard også. Her får du en vesentlig bedre sovepose etter min mening, både når det kommer til bruk og spesifikasjoner. Jeg har selv alle posene i Rago serien, Svalbard og og Spitsbergen posene. Vinterstid bruker jeg nesten alltid Svalbard fremfor Rago og Spitsbergen posene, fordi jeg synes den posen funker best med tanke på ytelse. Det mest ekstremet jeg har utsatt soveposen for var high camp på Denali med over -30 i over 5000m høyde. Da synes jeg virkelig den leverte og jeg fikk meg en god natt søvn. Om du har noen prosenter et steder de selger Svalbard får du den nok ned i 7 lapper. Jeg ville derfor sterkt anbefale deg å sjekke ut den soveposen også i totalvurderingen! Western mountaineering blir også nevnt her og det er helt klart noe av det beste når det kommer til soveposer, men skal du ha en av de varmere posene deres blir nok de fort over budsjettet. Jeg har soveposer fra western mountaineering også og jeg synes Svalbard posen til Helsport kan konkurrere godt med disse. Jeg tror uansett du kommer til å ende med en god pose om du legger ned nesten 7k for en sovepose. En liten disclaimer her, jeg er sponset av Helsport, men står heldigvis fritt til å dele mine tanker om gode og dårlige sider ved deres poser. Vil derfor heller ikke prøve å overbevise deg til at du må velge Helsport.

Jeg har versjonen fra 2018(?), som noen skriver om her. Lommene på hoftebeltet er mer i størrelse snacks/mobil/kamera. En halvliter cola tviler jeg på går nedi. En 0.33 pils tror jeg burde gå. Du nå og ha god mobilitet i skulderen for å bruke drikkeflaskelommene i fart. Frontlomma på min er det litt stretch i, med plass til regnbukse, ytterjakke, og litt småtteri. Overraskende volumiøs. Eneste irriterende punktet er at topplokket kan ramle nedover fronten på sekken når den ikke er pakka full, på grunn av hvor på sekken lokket er festa. Men det er ikke et reelt problem. Ikke plass til bamseunderlag i sidestroppene. edit: Muligens Paragon 48 har noen detaljer litt bedre enn Stout 45 (sidelommer, etc). edit 2: Berhans Vengetind og Rondane kan også se interessante ut.

Kan anbefale en tube med skinkeost. Bare å trøkke ut en kontinuerlig ostelarve i nebbet på bikkja, og den er veldig lett å ta med seg:)

Jeg har lite erfaring med hjemmelaget urteolje, men ville vært forsiktig med å ta det med på turer der jeg ikke til enhver tid kan garantere at olja vil være nedkjølt og null vann befinner seg inni oljeflaska, ettersom de oksygenfrie forholdene i olje-urte-blandinga ellers er ideelle for botulismebakterier. Dersom man bruker grundig tørka urter er kanskje ikke sannsynligheten enorm, men det oppveies av at konsekvensene er desto større dersom man befinner seg langt utpå vidda når man spiser noe man ikke tåler. "Several cases of botulism have been associated with home-prepared vegetables and herbs stored in oil. These products also should be made fresh, with leftovers refrigerated for use within 3 days, or frozen for longer storage. Vegetables have a high water activity level which further encourages the growth of C. botulinum bacteria in an anaerobic environment. Even when dried, there is still the potential for risk, unless the vegetable has been acidified to a pH of 4.6 or lower." https://extension.colostate.edu/docs/pubs/foodnut/09340.pdf https://www.foodprotection.org/files/food-protection-trends/Jun-11-Nummer.pdf

Jeg pleier ikke å bry meg så mye om sånt, men jeg skyter fra hofta her: Har du prøvet å tørke av duken med for eksempel et kjøkkenhåndkle eller lignende som suger vann godt før du åpner døra?

Da har jeg lagt inn bestilling på en Viper-Flex skytestokk. Skjønt, det blir vel mer et stativ når jeg har bestilt med ekstra ben slik at den kan stå slik som dette... Veier ikke mer enn 1,375 kg med ekstrabenet og 1,1 kg uten, så tror det skal gå greit å dra med seg. Har også bestilt Go-Lo ledd slik at man kan bruke den sittende og knestående ved å redusere lengden på beina. Det finnes også i en utgave i karbon, men når man kun sparer 50 gram på vekten, så er det etter min mening langt i fra å kunne forsvare prisforskjellen. Karbon er kanskje ikke så kaldt å holde i som aluminium, men er det så kaldt at det har noe å si så bruker man gjerne hansker uansett...

Har en Gregory Stout 45 som dagstur/hytte/handletur/etc-sekk. Justerbart topplokk, sidestropper, inngang i bunn, stopper i bunn, vanlige vannflaskelomer på sidne, lommer på hoftebeltet og stretchlomme på fronten. Har det meste som helårssekk (tur, fiske, fjellski, topptur,...) jeg så etter. Syntes Lundhags Gneik også ser interessant ut.

Tur til Grønkampen i Rendalen med utsikt til Rondane og Sølen. Nydelig vær, men mye vind.

Jeg bruker tre typer nylonbolig; - Helsport SL 1-2 Ringstind. -Helsport Fjellheimen SL 2 camp. -Tarp Helsport SL. Fram til jeg var 20 år hadde jeg ikke engang telt, lå under en tung fæl presenning jeg hadde funnet på søppeldynga. Denne presenningen hadde jeg med både i skog og fjellområder. Bar den med til alle årstider. Når jeg sitter og ser bilder fra de første tiårene jeg drev friluftsliv, kan man begyne å lure på hvordan man egentlig klarte seg. Makan til utstyrsverden vi lever i nå, er helt utrolig. Jeg har selv blitt hekta på dette utstyrsjaget nå, men jeg reflekterer litt over hva jeg klarte meg med tidligere år og det utstyret jeg da brukte. Nærmest helt utrolig!

Prøv å gjøre passering av andre hunder så positive som mulig. Ikke gi hunden full dagsrasjon med hundemat, slik at hunden alltid er litt sugen på mat. Ha en pose i lomma med oppskjærte små små pølsebiter, kalkunpølse eller annet svært godt. Når du møter andre hunder rasler du med posen og gir den godbit, når du får fokus/ oppmerksomhet fra hunden. Ros hunden med lys stemme. Etterhvert kobler hunden andre møter med hund, som en positiv greie, fordi det vanker godbiter. Avtal gjerne slike passeringer med noen du kjenner, tren og tren. Habituering er trolig løsningen. Dette er ett alternativ av flere.

Ble Øyo Geilo og Rondane på gutta :)

Sol på vintertur? Nå skjønner jeg ikke..... Her må jeg nok få en forklaring... 😉 Ellers går nok vinterturene mye som før i Finnmark, men håper på en lengre tur i år. F.eks ned Stabbursdalen fra Sennalandet eller en lengre rundtur. Det blir ellers mye basecampturer...

Ja, funker som bare det. Ved sammenhengende bruk i en uke, merket jeg ikke forskjell på første og siste natt🙂